søvnapné – Store medisinske leksikon

Søvnapné. Figuren viser målte forandringer under en apnéperiode. EEG er måling av hjerneaktivitet. En ti sekunder lang periode uten luftstrømning slutter med en brå oppvåkning og kraftige pustebevegelser. Også under apnéperioden er det muskelkontraksjoner, men de fører ikke til luftstrømning fordi de øvre luftveiene er lukket. Den manglende luftstrømningen fører til et stort fall i blodets oksygenmetning, som er målt kontinuerlig i øreflippen. Oksygenmetningen faller et par sekunder etter apnéperiodens slutt. Tidsforsinkelsen skyldes den tiden det tar for blodet å strømme fra lungene til det ytre øre. Pasienter med søvnapné har minst fem slike perioder med avbrutt luftstrømning hver time.

Søvnapné

Av Anne Langdalen, KF/Store medisinske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Søvnapné er gjentatte episoder med helt eller delvis opphør av pusting under søvn. Disse episodene varer vanligvis fra 10 til 60 sekunder. De kan påvises ved måling av luftstrømmen til lungene via nese og munn, der man finner at luftstrømmen stanser eller synker betraktelig.

Faktaboks

Også kjent som: snorkesyke

Man deler vanligvis søvnapné inn i to hovedkategorier: obstruktiv søvnapné og sentral søvnapné. Obstruktiv søvnapné er vanligst, og det er anslått at mellom 10 og 20 prosent av befolkningen i Norge har denne tilstanden.

Beskrivelse

En reduksjon av luftstrømmen på over 90 prosent som varer i minst 10 sekunder, defineres som en apné (pustestopp). En mer beskjeden reduksjon av luftstrømmen, kombinert med fall i oksygenmetning i blodet eller forstyrrelse av søvnen, betegnes som en hypopné.

Antallet apnéer og hypopnéer per time kalles apné-hypopné-indeks (AHI). En AHI over 30 regnes som alvorlig søvapné, over 15 som moderat søvnapné og over 5 som mild søvnapné.

Årsaker og risikofaktorer

Obstruktiv søvnapné

Ved obstruktiv søvnapné ser man periodisk sammenfall av de øvre luftveiene, som helt eller delvis hindrer luftstrømmen til lungene. Pasienten forsøker da å trekke pusten, uten å lykkes. Etter gjentatte forsøk på å trekke pusten åpnes luftveien igjen og pustestoppen opphører. Samtidig skjer det en forstyrrelse av søvnkvaliteten. Kjente risikofaktorer for obstruktiv søvnapné er høy alder, overvekt og anatomiske forhold, som liten hake og store mandler. Menn er mer disponert for denne tilstanden enn kvinner.

Sentral søvnapné

Andre personer kan ha pustestopp under søvn fordi pustesenteret i sentralnervesystemet ikke sender ut signaler som stimulerer pustemuskulaturen til å arbeide. Hos disse pasientene vil man ikke se tegn til pustebevegelser så lenge apnéperioden varer. Kjente risikofaktorer for denne tilstanden er hjertesvikt, gjennomgått hjerneslag, bruk av opiater og opphold i stor høyde, der oksygentrykket er lavere.

Symptomer og tegn

Pasienter med obstruktiv søvnapné snorker ofte. På grunn av avbrutt søvn med mange oppvåkninger er pasientene ofte søvnige på dagtid og har en tendens til å sovne i situasjoner der dette ikke er planlagt. Mange klager også over morgenhodepine, konsentrasjonsvansker og generelt økt tretthet.

Søvnapné er også forbundet med utvikling av høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom. Alkohol og enkelte legemidler (blant annet opiater og beroligende midler) kan forlenge apnéperiodene og dermed forverre symptomene.

Diagnose

Pasienter med søvnapné oppsøker ofte lege på grunn av tretthet og økt søvnbehov på dagtid eller fordi en partner forteller om høylytt snorking eller pustestopp.

Diagnosen stilles ved at man registrerer pustebevegelser, luftstrøm gjennom munn/nese og blodets oksygeninnhold i løpet av en natt. Det kan gjøres hjemme eller på en søvnklinikk. Hvis man påviser flere enn fem apnéer og/eller hypopnér i timen, anser man at pasienten lider av søvnapné. Undersøkelsen kan også fastslå hvor alvorlig sykdommen er, og hvorvidt det dreier seg om obstruktiv eller sentral søvnapné.

Behandling

Vektnedgang kan bidra til å redusere graden av søvnapné hos de som er overvektige. Det samme gjelder reduksjon i bruk av alkohol og enkelte legemidler. Endring av sovestilling, fra ryggleie til sideleie, kan også ha en positiv effekt.

Pasienter med moderat og alvorlig søvnapné, kombinert med plagsomme symptomer (AHI over 15), behandles vanligvis ved at pasienten sover med en nesemaske som er koblet til en CPAP-maskin som genererer et kontinuerlig overtrykk. Dette bidrar til å holde luftveiene åpne under søvn.

I enkelte tilfeller kan tannleger med spesialkompetanse tilpasse en skinne som trekker underkjeven fram og dermed hindrer sammenfall av luftveiene. Dette er mest aktuelt for pasienter som ikke tolererer bruk av CPAP.

Svært mange pasienter opplever bedre søvnkvalitet, at de er mer våkne og har mer energi på dagtid etter oppstart av behandling. Mange vil også erfare at det er lettere å gå ned i vekt hvis søvnapnéen behandles effektivt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Lungemedisin

Ole Henning Skjønsberg

Professor i lungemedisin, Universitetet i Oslo