orgasme

Orgasme kjennetegnes av følelsen av intens nytelse, midlertidig endring av bevissthet, en brå økning i pust, puls og blodtrykk, rødme og rytmiske muskelsammentrekninger rundt kjønnsorganene.

Det er vanlig å beskrive orgasme som én av fasene i en syklus bestående av fire faser:

1. opphisselsesfasen
2. platåfasen
3. orgasmefasen
4. avslapningsfasen

I opphisselsesfasen stiger lystfølelsen. Kjønnsorganene fylles med blod. Penis og klitoris blir erigerte. Skjeden blir fuktig. Pre-ejakulasjonsvæske («precum») fukter urinrøret i penis.

I platåfasen stiger lystfølelsen enda mer og opprettholdes.

I orgasmefasen når den seksuelle opplevelsen et klimaks med frigjøring av spenning i en intens lystfølelse.

Avslapningsfasen er preget av avslappet tilfredshet og ro. Under avslapningsfasen kan ikke en ny orgasme finne sted.

Etter en sædutløsning går penis tilbake til uerigert tilstand. Mange opplever økt sensitivitet av penishodet. Ereksjon av klitoris vil også forsvinne etter en orgasme, og mange opplever økt sensitivitet av klitoris.

Etter en orgasme kan det ta tid før en ny kan komme. Noen studier viser at varigheten på intervallet mellom to mulige orgasmer er noe kortere hos kvinner enn hos menn, at kvinners avslapningsfase generelt er kortere. Dette forklarer at noen flere kvinner enn menn kan oppleve flere orgasmer etter hverandre.

Denne modellen kalles seksuell responssyklus. Den fremlegger et lineært og standardisert bilde av sex, der orgasmen beskriver høydepunktet og avslutning av sex. Den benyttes for å beskrive kroppslige responser under sex og orgasme. Modellen tar ikke høyde for variasjon i hvordan mennesker ønsker å ha sex, individuelle veier til orgasme, sex uten orgasme eller sex som ikke avsluttes med orgasme.

Fra penis kommer ofte en sædutløsning i forbindelse med orgasme, men ejakulasjon og orgasme er to forskjellige kroppslige reflekser som ikke nødvendigvis opptrer samtidig. Det er ikke unormalt for menn å ha orgasme uten utløsning eller utløsning uten orgasme.

Ejakulasjon fra vulva (squirting, sprutorgasme) er sjeldnere, men forekommer hos noen. Ved ejakulasjon fra vulva renner eller spruter væske ufrivillig fra urinblæra og omkringliggende kjertler. Ejakulasjonen kan forekomme både før, under og etter orgasme.

Fysiologien i en orgasme er relativ lik uavhengig av kjønn. Det er stor variasjon mellom individer og perioder av livet på hvordan en orgasme oppleves, hva som skal til for å ha en orgasme og hvor ofte en kan ha orgasme. Enkelte forskjeller kan observeres mellom ulike kjønn og kjønnsorganer.

Under opphisselse og seksuell aktivitet er det parasympatiske nervesystemet dominerende. Når seksuelle stimuli når en terskel, frigjør det sympatiske nervesystemet impulser som starter en orgasme. Deler av hjernen som styrer bevissthet, personlighet og impulskontroll viser da mindre aktivitet. En orgasme kan dermed midlertidig gi opplevelsen av endret bevissthet og medføre ufrivillige kroppsreaksjoner som stønn, rop, bevegelser og midlertidig opphold av pust.

Områder i hjernen som styrer belønning og følelser viser økt aktivitet under en orgasme. Hjernen frigjør flere nevrotransmittorer som oksytocin, dopamin, serotonin og endorfiner som gir en følelse av nytelse, velvære, belønning og tilknytning. Dette kan vedvare i minutter til timer etter orgasmen.

Hjernen sender signaler som fører til ufrivillige, koordinerte og rytmiske muskelsammentrekninger i bekkenet, blant annet rundt skjeden, roten av penis, livmor og endetarmsåpningen. Antall og varighet kan variere, men ofte kommer det mellom 3 og 12 sammentrekninger med i underkant av ett sekunds intervall.

I et sexpositivt samfunn kan man si at seksuell nytelse er en verdi i seg selv. For å oppleve god seksualitet, er det viktig å kunne slappe av, ha overskudd, føle seg trygg, og være åpen for seksuelle responser. God kunnskap om egen kropp, egne behov og grenser, og evner til å kommunisere dette, er sentralt for en sunn og positiv seksualitet. Dette er kvaliteter som bidrar til god psykisk og fysisk helse, som også er positive målsettinger i et samfunn.

En evolusjonsmessig funksjon med orgasmen kan være å motivere mennesker til å ha sex og knytte seg til hverandre. Et ønske om å være nær hverandre kan knytte folk tettere sammen og øke sannsynligheten for overlevelse for menneskegrupper.

Det er diskutert om kvinnens orgasme øker sannsynligheten for befruktning, men det finnes ikke sikre resultater fra denne forskningen.

Orgasmegapet er et begrep som brukes for å beskrive det at menn får orgasme langt oftere enn kvinner i heteroseksuelle relasjoner.

Kvinner som har sex med menn opplever sjeldnest orgasme under sex, mens kvinner som har sex med andre kvinner opplever hyppigst orgasme. Menn opplever omtrent like ofte orgasme under sex, uavhengig av om de har sex med kvinner eller menn.

Orgasmegapet kan ha mange årsaker. Trolig ligger mye av forklaringen i et overdrevent fokus på reproduksjon og penetrerende vaginalsex, og en langvarig kulturell ignorering av klitoris og kvinners nytelse. Få kvinner opplever orgasme med mindre klitoris stimuleres.

Undersøkelser har vist at mange kvinner som ikke får orgasme under sex med en partner, får orgasme under onani. Historisk har dette blitt forklart med at det er noe galt med kvinnene, heller enn hva slags sex de har.

Orgasme har fått svært mye oppmerksomhet sammenlignet med andre seksuelle aktiviteter og opplevelser, både i porno, underholdning, psykologi og forskning. Uttrykk som «klimaks» og «moneyshot» har presentert orgasme som det eksplosive høydepunktet ved sex, og forskningen har beskrevet orgasme som noe som bør være til stede under sex.

Orgasme omtales ofte som noe man får eller gir, og «skylden» for manglende orgasme har både blitt lagt på personen som ikke opplever orgasme, og personen vedkommende har sex med. I kombinasjon med fokuset på sex som penetrasjon, kan mange oppleve press over å gi partner orgasme ved vaginal penetrering, eller oppleve skam over å ikke ha orgasme ved vaginal penetrering.

En av de vanligste årsakene til både fravær av orgasme og for rask utløsning, er frykt for at partneren ikke får orgasme, eller frykt for tidlig utløsning. Denne prestasjonsangsten mange opplever kan henge sammen med det overdrevne fokuset orgasmen har fått. Skam over å ikke leve opp til forventninger om partners eller egen orgasme kan også bidra negativt til orgasmen.

Etterlikning av orgasme («fake orgasme») er en metode enkelte bruker eller har brukt for å unngå skam over mangel på orgasme. Mangel på kommunikasjon om nytelse, behov og orgasmens tilstedeværelse vil ikke hjelpe med manglende orgasme.

Orgasmeproblemer er ganske vanlig, og mange henvendelser til helsevesenet dreier seg om dette. Både vansker med å få orgasme, og utfordringer med for hyppig eller for rask orgasme rapporteres av pasienter.

Kvinners orgasmeproblemer er ofte manglende orgasme. Noen ganger kan forklaringen være at de ikke har kjennskap til at de færreste får orgasme ved vaginal penetrerende sex. Andre forklaringer kan være ulike smertetilstander, negative seksuelle erfaringer eller stress. Redusering av skam rundt onani og nytelse vil i mange tilfeller kunne hjelpe.

For menn er rask utløsning et vanligere problem. Orgasme kommer oftest samtidig med utløsningen, men ikke alltid. Mange opplever prestasjonsangst, enten i form av frykt for å få utløsning for fort, eller frykt for å ikke kunne tilfredsstille partneren. Dette forverrer orgasmeproblemene.

Noen personer er plaget med at for lite stimuli fører til orgasme, eller opplever sensasjonen av at kjønnsorganet er tilnærmet konstant opphisset uten å selv ønske det. Enkelte opplever også smerter i forbindelse med orgasme og/eller ejakulasjon.

Kroppen må vanligvis være avslappet for å ha en orgasme. Stress, frykt og skam gjør dette mer utfordrende, og er vanlige årsaker til fraværet av orgasme. For mange kan tilrettelegging for trygg, avslappende og lystbetont sex gjøre orgasme mer sannsynlig. Sex som fokuserer på nytelse fremfor orgasme, kan også fjerne press og redusere prestasjonsangst.

Distraksjoner og avbrytelser kan flytte oppmerksomhet fra kroppslig nytelse til andre tanker og inntrykk. Å redusere distraksjoner som ubehagelig temperatur eller varslinger fra mobilen, kan gjøre tilstedeværelse i kroppen enklere.

God kommunikasjon mellom de som har sex er også viktig. Det kan for eksempel være å fortelle en partner om hvordan man får orgasme alene ved onani. Dette kan gi økt trygghet, fremme nytelse og gjøre orgasme mer sannsynlig.

Noen kan oppleve hodepine, tristhet, nedstemthet eller irritasjon etter en orgasme. Dette kalles postorgasmisk dysfori.

Mange med orgasmerelaterte plager vil oppleve stor bedring ved samtaler med fastlege, helsesykepleier, autorisert klinisk sexolog eller spesialist i sexologisk rådgivning.

Det har vært mye diskusjon om hva som kan fremkalle orgasme, spesielt om kvinners orgasme. Grunnleggeren av psykoanalysen, Sigmund Freud, mente ulike typer orgasme var assosiert med variasjon i psykologisk modenhetsgrad. Han uttalte tidlig på 1900-tallet at orgasme etter stimulering av klitoris var et tegn på umodenhet, mens vaginalorgasme ga uttrykk for moden psykologisk utvikling og sunn seksualitet. Personer som ikke opplevde orgasme ved vaginal penetrering ble beskrevet med umoden psykologisk utvikling eller gitt diagnoser som frigiditet.

Orgasme er en av fasene i den seksuelle responssyklusen som på 1960-tallet ble beskrevet av de amerikanske seksualforskerne William Howell Masters (1915–2001) og Virginia E. Johnson (1925–2013). De studerte psykologiske og fysiologiske aspekter ved sex som det tidligere fantes svært lite forskning om. De undersøkte personer mens de hadde sex eller onanerte i et laboratorium. Masters og Johnson beskrev også at kvinner fikk orgasme sjeldnere enn menn under sex, men ignorerte kunnskapen om at de samme kvinnene opplevde orgasme under onanering.

Den amerikansk-tyske seksualforskeren Shere Hite (1942–2020) fant på 1970-tallet i en stor undersøkelse av amerikanske kvinner, at bare 30 prosent av kvinnene fikk orgasme ved vaginal stimulering, mens resten foretrakk stimulering av klitoris.

Marie Bonaparte (1882–1962), prinsesse av Danmark og Hellas, studerte sammenhengen mellom plassering av klitoris og vaginalorgasme på begynnelsen av 1900-tallet. Hun var tilhenger av Sigmund Freud og ønsket å hjelpe seg selv og andre til vaginalorgasme. Hun ble operert med å flytte sin klitoris nærmere skjedeinngangen med formål om å fremme orgasme, men resultatet var ikke vellykket.

Forskere har i årenes løp hatt ulike teorier om hva slags stimulering som utløser orgasme hos kvinner. Det har vært lansert teorier om orgasme utløst ved stimulering av livmortappen, og av områder i indre deler av skjeden (Halbans fascie), men også stimulering av andre deler av kroppen, og av fantasier og drømmer.

Mer moderne forskning viser ingen forskjell i fysiologien bak en orgasme etter stimulering av klitoris og orgasme ved vaginal penetrering. Trolig blir klitoris også stimulert gjennom skjedeveggen ved vaginalt penetrerende sex.

• seksualitet
• sex
• G-punkt