laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse forekommer hos cirka 70 prosent av den voksne befolkningen i verden. I Asia har rundt 90 prosent av den voksne befolkningen laktoseintoleranse. I Europa og spesielt Nord-Europa er tilstanden mindre vanlig. I Norge regner man med at 2–3 prosent av den voksne befolkningen har laktoseintoleranse.

Laktoseintoleranse oppstår som regel etter sped- og småbarnsalder. Dette er fordi små barn som regel ammes med morsmelk som inneholder laktose. Etter denne alderen kan laktoseintoleranse oppstå i alle aldre. Man rammes like hyppig uavhengig av kjønn.

Laktose er et sukkermolekyl som er bygget opp av to enheter: glukose og galaktose. Når man spiser eller drikker laktoseholdige matvarer, vil laktose følge fordøyelsessystemet til tynntarmen. I tynntarmen finnes det et enzym som heter laktase. Dette enzymet sitter ytterst på tarmtottene i tynntarmen. Laktase deler opp laktose til glukose og galaktose. På denne måten kan glukose og galaktose passere fra tynntarmen og over i blodbanen sammen med andre næringsstoffer.

Hos mange mennesker og andre pattedyr blir enzymet laktase helt eller delvis borte etter småbarnsalder. Laktose blir derfor i mindre grad spaltet til glukose og galaktose. Ufordøyd laktose går videre til tykktarmen.

I tykktarmen finnes det mange bakterier som bryter ned laktose i en fermenteringsprosess. Fra laktose dannes det nye stoffer: karbondioksid, hydrogengass og korte fettsyrer. Gassene som dannes kan gi luftsmerter. Ufordøyd laktose har også en osmotisk effekt som kan gi løs avføring. At laktose har en osmotisk effekt vil si at den trekker til seg vann.

Årsaken til laktoseintoleranse er genetisk. Det finnes et gen som fungerer som utgangspunktet for å lage enzymet laktase. Hos mennesker skrus dette genet helt eller delvis av i løpet av barndommen. Det lages dermed lite eller ingenting av enzymet laktase. Tynntarmen klarer dermed ikke å bryte ned laktose tilstrekkelig fordi det mangler enzymet laktase. Mennesker som ikke har laktoseintoleranse har en genetisk mutasjon som gjør at laktaseaktiviteten opprettholdes også i voksen alder.

Symptomer på laktoseintoleranse kan være oppblåsthet i magen, luftsmerter, diaré og kvalme. Diaré kan medføre tap av næringsstoffer gjennom avføringen. Dersom man har diaré over lengre tid kan dette føre til underernæring.

Ved mistanke om laktoseintoleranse kan dette utredes hos fastlegen. En gentest kan undersøke om man er genetisk disponert for laktoseintoleranse.

Tilstanden påvises med en blodprøve eller pusteprøve. Ved blodprøven undersøker man blodsukkeret etter man har drukket en drikk med laktose. Blodprøver tas totalt fem ganger: før man har inntatt drikken og deretter 30, 60, 90 og 120 minutter etter inntak.

Ved en laktosepusteprøve måles redusert laktoseopptak ved at man inntar laktoseholdig drikke og deretter puster i en pose som senere analyseres.

Behandlingen av laktoseintoleranse baserer seg på å begrense inntaket av laktose i kostholdet. De fleste som har laktoseintoleranse, tåler å innta cirka 6 til 12 gram laktose til ett måltid (1,2 til 2,4 desiliter melk) eller cirka 24 gram (4,8 desiliter melk) fordelt utover dagen uten at de opplever symptomer.

Toleranse for laktose varierer fra person til person. Det er derfor anbefalt at den enkelte prøver seg fram til hvor mye laktose man kan innta før det oppstår symptomer.

For å begrense inntaket av laktose i kostholdet kan man benytte laktosereduserte eller laktosefrie produkter. Dette finnes blant annet som melk, yoghurt, fløte, rømme og iskrem. Faste oster som gulost og kremost tolereres som regel godt. Dette er fordi faste oster inneholder svært lite laktose. Syrnede melkeprodukter inneholder også mindre laktose og kan gi mindre symptomer hos laktoseintolerante. Eksempler på syrende melkeprodukter er yoghurt og kefirmelk. På den andre siden bør laktoseintolerante unngå brunost og prim da disse inneholder mye laktose.

På apoteket finnes det «laktasetabletter» som inneholder enzymet laktase. Disse kan hjelpe til å fordøye laktose i tynntarmen og dermed redusere ubehagelig symptomer ved inntak av laktose. Tablettene kan brukes i tilfeller der man ønsker å spise mat som inneholder laktose, utover sitt toleransenivå.

Melk og meieriprodukter er en viktig kilde til flere næringsstoffer som kalsium og jod. Personer med laktoseintoleranse bør ikke unngå melkeprodukter, men bør benytte produkter med lavt laktoseinnhold. Dette gjelder spesielt barn i vekst som er avhengig av kalsium for å styrke skjelettet.

De første menneskene var laktoseintolerante. På denne tiden laget kroppen kun enzymet laktase i spedbarnsalderen når man fikk morsmelk. Siden voksne mennesker ikke drakk morsmelk og menneskene heller ikke hadde husdyr, hadde de ikke behov for enzymet. Dermed ble genet som fungerer som utgangspunkt for laktase skrudd av etter spedbarnsalder.

For rundt 10 000 år siden begynte mennesker i spesielt Nord-Europa og Sentral-Afrika å ha tilgang til melk fra husdyr. Her oppstod det en tilfeldig variasjon (mutasjon) i laktase-genet som medførte at dette ikke ble skrudd av, men forble aktivt hos voksne mennesker. Disse menneskene produserte dermed laktase og kunne tåle melken fra husdyrene. Siden denne genvarianten var fordelaktig, ble den raskt spredd til nyere generasjoner. Det var spesielt områdene som var avhengig av melk som næring som videreførte genvarianten. I Nord-Europa er det fortsatt en lav andel som har laktoseintoleranse.

• laktose
• allergi
• fordøyelsen
• tarmbakterier
• melk