Hyperpolarisering er en midlertidig endring av en celles membranpotensial, slik at det blir mer negativt. Alle celler i kroppen har et elektrisk potensial over sine membraner, der innsiden generelt har et negativt potensial relativt til utsiden. Hyperpolarisering er det motsatte av depolarisering.
Hyperpolarisering oppstår når kationer (positivt ladede ioner som Na+ eller K+) strømmer ut av cellen, eller anioner (negativt ladede ioner som Cl-) strømmer inn i cellen. Dette forsterker den opprinnelige polariseringen av membranen. Slike strømmer går gjennom ionekanaler i membranen, og disse ionekanalene være åpne eller lukket avhengig av tilstedeværelsen av forskjellige typer signal-molekyler (nevrotransmittere) eller av membranpotensialet.
I nerveceller er endringer av membranpotensialet viktig for cellenes funksjon: Når membranpotensialet når en terskelverdi (som er noe mindre negativt enn cellens hvilepotensial) settes et aksjonspotensial i gang. Mens depolarisering flytter membranpotensialet nærmere denne terskelverdien, flytter hyperpolarisering membranpotensialet lenger unna terskelverdien.
En viktig årsak til hyperpolarisering er inhibitorisk synaptisk input fra andre nerveceller.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.