hjernehinner

Den harde hjernehinnen, også kalt senehinnen, er en solid bindevevshinne som ligger an mot hodeskallens innside og henger fast til denne, spesielt hos barn. Festet er noe løsere hos voksne og eldre.

Den harde hjernehinnen består av to sammenhengende lag: et ytre periostalt lag mot skallebeinets innside (som mangler beinhinne) og et meningealt lag mot selve hjerneoverflaten.

De to lagene deler seg der den harde hjernehinnen danner venekanaler (duravener), for eksempel rundt sinus sagittalis superior.

Lagene deler seg også ved åpningen i bunnen av hodeskallen (foramen magnum): det meningeale laget omgir ryggmargen, mens det periostale laget legger seg på innsiden av den beinete virvelkanalen og blir til dennes beinhinne. At de to lagene er adskilt gjør det mulig å bevege ryggen uten at noen av dem strekkes. Det rommet som på den måten oppstår mellom de to lagene blir kalt epiduralrommet.

Flere steder danner den harde hjernehinnen folder, som deler hodeskallen inn i forskjellige avdelinger:

• En fold (falx cerebri) som går mellom venstre og høyre halvdel (hemisfære) av storhjernen, helt ned til hjernebjelken (corpus callosum).
• En teltaktig hinne (tentorium cerebelli) som skiller storhjernen fra lillehjernen.
• En liten, trekantet hinne (falx cerebelli) som skiller de to halvdelene av lillehjernen fra hverandre. På undersiden går den over i bakhodehullets harde hjernehinne.

Spindelvevshinnen (arachnoidea), den midterste hjernehinnen, er rik på blodårer. Den består av to deler: en tynn, ytre hinne og en del som består av løse bindevevsdrag. Disse forbinder den ytre delen med den bløte hjernehinne (pia mater), som ligger under spindelvevshinnen. Via noen få bindevevsdrag er den også forbundet med den harde hjernehinne.

Spindelvevshinnen danner en bro mellom hjerneoverflatens store og små fordypninger. Derfor ligger det væskefylte hulrom (cisternae) på forskjellige steder under denne hinnen.

Den bløte hjernehinnen, også kalt årehinnen, er svært tynn og rik på blodårer. Den ligger helt inntil hjernen og følger alle foldene på hjerneoverflaten, også de dypeste. Den inneholder de blodårene som fører næring til hjernen.

Vi bruker også betegnelsen ekstraduralt eller epiduralt rom ikke bare om ryggmargskanalens epidurale rom, men også om den sprekklignende kontaktflaten mellom den harde hjernehinnen og hodeskallen. En blødning her blir derfor et epiduralt hematom.

Det subdurale rom ligger under den harde hjernehinnen og over spindelvevshinnen. Hvis blodårer skades eller brister her, oppstår det et subduralt hematom.

Subaraknoidalrommet finnes mellom spindelvevshinnen og den bløte hjernehinnen (pia mater). Subaraknoidalrommet inneholder cerebrospinalvæske. En blødning som oppstår her kalles subaraknoidalblødning.

De forskjellige rommene står i forbindelse med hverandre og med de fire hjerneventriklene gjennom små åpninger i taket i fjerde hjerneventrikkel. Hvis en av disse forbindelsene blokkeres, vil det hopes opp cerebrospinalvæske i hjerneventriklene. Det vil da oppstå et forhøyet trykk inne i hodeskallen (intrakranielt trykk). En slik blokkering kan være medfødt og fører da til hydrocephalus ('vannhode').