Barsel er de første seks ukene etter fødselen. I denne perioden kalles kvinnen ofte en barselkvinne.

Faktaboks

Etymologi

opprinnelig barnsøl, 'ølgilde ved en barnefødsel'

Også kjent som

barseltiden, puerperiet

I barseltiden skjer det en rekke forandringer, særlig anatomiske og fysiologiske endringer i kjønnsorganene. Disse endres omtrent tilbake til den tilstanden kvinnen var i før hun ble gravid, med unntak av de forandringene som følger ammingen.

Barsel har en lang kulturhistorie. Se barsel – kulturhistorie.

Normale kroppslige endringer

Livmor, etterrier og renselse

Rett etter fødselen er livmoren så stor at den når omtrent til navlen. Den veier da om lag 1000 gram. I løpet av dagene og ukene i etterkant minker livmoren gradvis og ender opp like stor som før svangerskapet, rundt 100 gram. Reduksjonen skyldes først og fremst at hver muskelcelle blir mindre, ikke så mye at antall celler avtar.

Etter fødselen trekker livmoren seg fortsatt kraftig sammen, noe som kalles etterrier. Etterrier kan være svært plagsomme. Det er gjerne verre for den som har født før, enn det var etter første fødsel. Etterriene blir kraftigere mens barnet suger av brystet, fordi det da frigjøres oxytocin fra hypofysen, som både får melken til å strømme ut og livmoren til å trekke seg sammen. Etterriene gir seg etter noen dager, men at livmoren trekker seg sammen under amming, kan kjennes lenge.

Etter fødselen er det en blødning fra livmoren som kalles renselse. Til å begynne med er den som en kraftig menstruasjon. Det avtar gradvis og skifter farge fra rødt til mer brunlig og til slutt en hvitlig utflod. Når den er over, etter 4–6 uker, har det dannet seg ny slimhinne i livmoren og det stedet morkaken satt er ikke lenger synlig.

Blodvolum og væskebalanse

Det skjer svært mange fysiologiske forandringer i svangerskapet. I tiden etter fødselen går de tilbake. I løpet av svangerskapet øker blodvolumet omtrent 50 prosent. Mengden væske i vevene øker også betydelig under svangerskapet, gjennomsnittlig 7,5 liter (dette er variabelt).

Umiddelbart etter fødselen øker volumet av blod som sirkulerer i blodårene. Det skyldes at livmoren har trukket seg kraftig sammen, og det betyr at det er betydelig mindre blod som går til den.

Væsken fra vevene skal skilles ut. Denne væsken skilles først ut til blodårene. De første 2–3 døgnene etter fødselen øker blodvolumet 15–30 prosent. Det fører til en betydelig belastning på hjertet, som får en økning på en tredel av den mengden blod det må pumpe per minutt (minuttvolum). Minuttvolumet øker 35 prosent. Så øker urinproduksjonen, og hele væskeoverskuddet skilles ut i løpet av et par dager. Minuttvolumet avtar, men er lenge høyere enn hva det var før svangerskapet, og selv etter ett år er det ikke helt tilbake til start.

Den store urinproduksjonen gjør at blæren fylles raskt. Blæren kan være slapp etter fødselen, og sammen med etterrier og smerter rundt skjedeåpningen, kan det hende at kvinnen ikke kjenner vannlatingstrang så godt, og at blæren blir svært full. En viktig oppgave for jordmoren den første tiden etter fødselen er å se til at kvinnen får tømt blæren.

I svangerskapet øker hjertets slagvolum, det vil si den mengden blod hjertet pumper i hvert slag, fra rundt 80 ml til rundt 90 ml i første svangerskap, mens forandringene er større i senere svangerskap. Dette er de samme forandringene som skjer hos utøvere av utholdenhetsidretter. Etter fødselen går dette tilbake, men ikke helt til utgangspunktet – i hvert fall ikke innen ett år, som er så langt som forskere har fulgt kvinner for å måle dette.

Melkeproduksjon

Kolostrum er den første melka som kommer.
Nyfødt
Av /Shutterstock.

Omkring ett døgn etter fødselen begynner melkesekresjonen. Noen dager senere er brystene gjerne svært hovne og melkesprengte. Det går tilbake 5–7 dager etter fødselen. Det kan komme en temperaturstigning når melken begynner å dannes, uten at det er tegn på infeksjon.

Komplikasjoner

I tillegg til de normale, fysiologiske forandringene, kan det oppstå uønskede hendelser som barselfeber, blodpropp og endring i stemningsleie.

Barselfeber

Feber i løpet av barselperioden kalles barselfeber. Noe forhøyet kroppstemperatur kan være normalt de første to dagene etter en fødsel.

Barselfeber skyldes oftest en bakterieinfeksjon som kan oppstå i for eksempel livmoren, brystene eller urinveiene. Dette behandles vanligvis med antibiotika.

Blodpropp

I svangerskapet er risikoen for blodpropp (dyp venetrombose) 4–5 ganger vanligere enn hos ikke-gravide. Hyppigheten er omtrent 1 per 1000 svangerskap. De første seks ukene etter fødselen er risikoen enda litt høyere.

Stemningsleie

Lett og forbigående nedtrykt stemningsleie etter en fødsel er veldig vanlig. Dette kalles ofte barseltårerbaby blues»), og går vanligvis over i løpet av få dager.

Omtrent 10 prosent av alle fødende kvinner får fødselsdepresjon. Dette kan også ramme fedre eller partneren til den som har født barnet. Fødselspsykose er en akutt alvorlig sinnslidelse som kan oppstå i løpet av noen dager etter fødselen.

Sykehusopphold

Liggetiden på sykehus har endret seg mye gjennom de senere årene, og er generelt blitt kortere og kortere. Noen føder helt ukomplisert, føler seg i god form og vil gjerne reise hjem etter noen timer. Andre trenger et lengre opphold for å komme seg etter fødselen og å få hjelp med amming og stell av barnet. Ideelt sett bør sykehusoppholdet tilpasses den enkeltes behov. Alle barn undersøkes av lege etter fødselen, se nyfødtscreening.

Sex i barselperioden

Tradisjonelt har det vært sagt at man skal vente i seks uker før man har samleie. Så lenge det er renselse, er livmoren mer åpen for bakterier, og det er lurt å ikke putte noe inn i skjeden, det være seg tamponger, fingre eller penis. Underlivet kan være sårt og vondt etter rifter og sting.

Det er forskjell på om det fysisk ikke er noe i veien for å ha sex, og å ha lyst på sex. Det er vanlig at kvinner har lite lyst på sex den første tiden etter fødselen. Dette er imidlertid svært individuelt.

Prolaktin, som er hormonet som stimulerer melkeproduksjon, fører også til undertrykking av østrogenproduksjon i eggstokkene. Det gjør at skjedeveggene kan bli tørre. Glidekrem kan hjelpe.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg