Versj. 38
Denne versjonen ble publisert av Synøve Kamøy 26. februar 2020. Artikkelen endret 706 tegn fra forrige versjon.

Koronavirus er etter rhinovirus den vanligste årsaken til forkjølelse, og kan stå for opptil én tredjedel av alle tilfeller. Viruset er et RNA-virus, det vil si at det har RNA som arvestoff, og ikke DNA. Koronavirus overføres via dråper som slynges ut i luften gjennom for eksempel hosting – såkalt dråpesmitte. Noen smådråper kan fort tørke inn til dråpekjerner, og er derved luftsmitte; dette krever andre smitteverntiltak enn ved dråpesmitte.

Visse arter av koronavirus kan også gi opphav til mer alvorlige luftveisinfeksjoner, som for eksempel sars og mers.

Koronavirus har fått navnet sitt etter utseendet, slik det fremstilles via et elektronmikroskop. Viruset har en membran med små, utstikkende pigger som kan minne om det ytterste laget av Solens atmosfære, korona.

I desember 2019 ble det påvist en ny type koronavirus, kalt SARS-CoV-2 (tidligere 2019-nCoV, 2019 novel coronavirus). Sykdommen viruset gir, kalles covid-19. Det finnes hverken antiviral behandling eller vaksine mot 2019-nCoV.

Viruset ser ut til først og fremst å ramme luftveiene, og kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med dødelig utgang. Blant annet fordi det ofte er de sykeste som testes for viruset er det vanskelig å gi et pålitelig anslag om dødelighet. Ingen barn har dødd av virusinfeksjonen og det er særlig menn over 60 med tilleggssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer som utvikler et alvorlig forløp.

De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg på et marked som selger levende dyr i byen Wuhan i Kina. Infeksjonen ble derfor først oppfattet som en zoonose, det vil si at den smitter fra dyr til mennesker. Senere tilfeller har oppstått hos personer som ikke har hatt kontakt med dyr, og det ser dermed ut til at viruset også kan smitte fra person til person. Viruset smitter antagelig gjennom berøring mellom syke og friske, og ved at man utsettes for små dråper fra hosting eller spytting (dråpesmitte), men har også potensiale til å smitte ved luftsmitte.

På bakgrunn av virusets raske spredning erklærte Verdens Helseorganisasjon – WHO krisetilstand i januar 2020.