Koronavirus er etter rhinovirus den vanligste årsaken til forkjølelse, og kan stå for opptil én tredjedel av alle tilfeller. Viruset er et RNA-virus, det vil si at det har RNA som arvestoff, og ikke DNA. Koronavirus overføres via dråper som slynges ut i luften gjennom for eksempel hosting – såkalt dråpesmitte. Noen smådråper kan fort tørke inn til dråpekjerner og er derved luftsmitte; dette krever andre smitteverntiltak enn ved dråpesmitte.
Visse arter av koronavirus kan også gi opphav til alvorlige luftveisinfeksjoner, som for eksempel sars og mers.
Koronavirus har fått navnet sitt etter utseende slik det fremstilles via et elektronmikroskop. Viruset har en membran med små, utstikkende pigger som kan minne om det ytterste laget av Solens atmosfære, korona.
2019-nCoV
I desember i 2019 ble det påvist en ny type koronavirus, kalt 2019-nCoV (2019 novel coronavirus). Dette viruset ser ut til først og fremst å ramme luftveiene og kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med dødelig utgang.
De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg i et marked som selger levende dyr i byen Wuhan, Kina. Infeksjonen ble derfor først oppfattet som en zoonose, det vil si at den smitter fra dyr til mennesker. Senere tilfeller har oppstått hos personer som ikke har hatt kontakt med dyr, og det ser dermed ut til viruset også kan smitte fra person til person. Viruset smitter antagelig gjennom berøring mellom syke og friske, og ved at man utsettes for små dråper fra hosting eller spytting (dråpesmitte), men har også potensiale til å smitte ved luftsmitte.
Det finnes hverken antiviral behandling eller vaksine mot 2019-nCoV.