➦ English version

Europeisk konvensjon om fjernsyn over landegrensene – ETS nr. 132

Ident05-05-1989 nr 1 Multilateral
Tittel (norsk)Europeisk konvensjon om fjernsyn over landegrensene – ETS nr. 132
Tittel (originalspråk)European convention on transfrontier television
Avtalens undertegningsdato05-05-1989
Avtalens undertegningsstedStrasbourg
Avtalens ikrafttredelsesdato01-05-1993
Undertegningsdato Norge05-05-1989
Ikrafttredelsesdato Norge01-11-1993
DepositarEuroparådet
http://conventions.coe.int
Fullmakt til undertegning05-05-1989 kronprinsreg.res.
StortingetSt.prp.nr.61 (1992–1993)
Innst.S.nr.189 (1992–1993)
Stortingsvedtak 14. juni 1993
Ratifikasjon, godkjennelse, godtakelse09-07-1993 kgl.res.
Dato for dep av rat.dok el.likn30-07-1993
PublisertOverenskomster 1993 s 934
Endret/tilleggEndringsprotokoll av TRA-1998-10-01-1
MerknadNorge tok følgende reservasjon ved ratifikasjon:
"Norges regjering forbeholder seg i samsvar med artikkel 32 nr. 1 bokstav a) rett til å begrense kringkasting av programtjenester med reklameinnslag for alkoholholdige drikker som ikke er i samsvar med norsk lovgivning."
For oppdatert liste over partsforhold se internett-adressen ovenfor.
ParterPart: Norge
Undertegningsdato: 05-05-1989
Ratifisert/tiltrådt/godkjent etc.: 30-07-1993
Ikrafttredelsesdato: 01-11-1993
Fratredelsesdato:
Merknad:
 
Kapitteloversikt:

Forord

Europarådets medlemsland og de øvrige land som er parter i Den europeiske kulturkonvensjon, som har underskrevet denne konvensjon og

som anser at Europarådets mål er å oppnå større enhet blant sine medlemmer for å sikre og virkeliggjøre de idealer og prinsipper som er deres felles arv;

som anser at hvert enkelt menneskes verdighet og likeverd utgjør grunnleggende elementer i disse prinsipper;

som anser at ytrings- og informasjonsfriheten, slik den er utformet i artikkel 10 i Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, utgjør et av de vesentligste prinsipper i et demokratisk samfunn og et av de grunnleggende vilkår for dets fremgang og for utviklingen av det enkelte menneske;

som på ny bekrefter sin støtte til prinsippet om fri strøm av informasjon og ideer og kringkasternes uavhengighet, som er helt grunnleggende for deres kringkastingspolitikk;

som bekrefter kringkastingens betydning for utviklingen av kultur og fri menningsdanning under forhold som sikrer mangfold og like muligheter for alle demokratiske grupperinger og politiske partier;

som er overbeviste om at den fortsatte utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologien bør fremme retten til å uttrykke, søke, motta og spre informasjon og ideer, uansett kilde og uten hensyn til landegrenser;

som ønsker å gi publikum et stadig mer omfattende programtilbud og derved forsterke den europeiske arv og utvikle partenes audiovisuelle produksjon, og har besluttet å nå dette kulturelle mål ved å øke produksjonen og utbredelsen av programmer av høy kvalitet og derved imøtekomme publikums forventninger på det politiske, undervisningsmessige og kulturelle område;

som erkjenner behovet for å videreføre de vide og generelle rammebetingelser for regulering;

som tar hensyn til resolusjon nr. 2 og Erklæringen fra den første europeiske ministerkonferanse om massemedia-politikk;

som ønsker å videreføre de prinsipper som er utformet i Europarådets nåværende anbefalinger om prinsippene for fjernsynsreklame, om likestilling mellom kvinner og menn i media, om bruken av satellittkapasitet for fjernsyn og radio og om satsing på audiovisuell produksjon i Europa,

er blitt enige om følgende:

Kapittel I
Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1 Formål og hensikt

Denne konvensjon gjelder programtilbud som utgjør kringkastingssendinger. Hensikten er å legge forholdene til rette mellom Partene for sending og videresending over landegrensene av programtilbud for fjernsyn.

Artikkel 2 Definisjoner

For denne konvensjons formål betyr

a.«Sending»; den opprinnelige utsending av programtilbud i fjernsyn via jordbunden sender, kabel, satellitt av ethvert slag, kodet eller ukodet, for mottak av allmenheten. Begrepet omfatter ikke individuelle kommunikasjonstjenester.
b.«Videresending»; mottak og samtidig sending, uansett hvilke tekniske middel som benyttes, av fullstendige og uendrede programtilbud eller viktige deler av slike tilbud som sendes av kringkastere for mottak av allmenheten.
c.«Kringkaster»; den fysiske eller juridiske person som setter sammen programtilbud i fjernsyn for mottak av allmenheten og sender dem, eller får en tredje Part til å sende dem, fullstendig og uendret.
d.«Programtilbud»; alle bestanddeler i en tjeneste sendt av en kringkaster etter definisjonen i forrige paragraf.
e.«Europeiske audiovisuelle produkter»; åndsverk, hvor produksjonen eller samproduksjonen kontrolleres av europeiske fysiske eller juridiske personer.
f.«Reklame»; enhver offentlig kunngjøring for å stimulere salg, kjøp eller utleie av et produkt eller en tjeneste, for å fremme en sak eller en idé, eller for å skape en annen effekt som annonsøren ønsker, og som annonsøren har fått tildelt sendetid for mot betaling eller annen form for godtgjøring.
g.«Sponsing»; deltakelse av en fysisk eller juridisk person som normalt ikke deltar i kringkastingsvirksomhet eller i produksjon av audiovisuelle verk, i direkte eller indirekte finansiering av et program med det mål å fremme personens navn, firmaets navn, varemerke eller profilering.

Artikkel 3 Virkefelt

Denne konvensjon skal omfatte alle programtilbud som sendes eller videresendes av virksomheter eller med tekniske midler innenfor en Parts jurisdiksjon, enten via kabel, jordbunden sender eller satellitt, og som kan mottas direkte eller indirekte av allmennheten hos en eller flere Parter.

Artikkel 4 Frihet til mottak og til videresending

Partene skal sikre ytrings- og informasjonsfrihet i samsvar med artikkel 10 i Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, og skal på sine territorier garantere frihet til å motta og ikke hindre videresending av programtilbud som er i samsvar med denne konvensjons bestemmelser.

Artikkel 5 De sendende Parters plikter

1. Hver sendende Part skal på egnet måte og gjennom kompetente organer, sikre at alle programtilbud som sendes av virksomheter eller med tekniske midler innenfor dens jurisdiksjon, i henhold til angivelsen i Artikkel 3, er i samsvar med denne konvensjons bestemmelser.
2. For denne konvensjons formål skal den sendende Part være
a.Når det gjelder jordbundne sendinger, den Part hvor den opprinnelige sending finner sted;
b.Når det gjelder satellittsendinger:
i.Den Part hvor oppsendingsstasjonen til satellitten befinner seg;
ii.Den Part som tillater bruk av frekvensen eller satellittkapasiteten når oppsendingsstasjonen er plassert i en stat som ikke er Part i denne konvensjon;
iii.Den Part hvor kringkasteren har sitt hovedsete når ansvar ikke kan fastslås etter leddene i og ii.
3. Når programtilbud sendt fra Stater som ikke er Parter i denne konvensjon blir videresendt av virksomheter eller med tekniske midler innenfor en Parts jurisdiksjon, i henhold til angivelsen i Artikkel 3, skal denne Part, som fungerer som sendende Part, på egnet måte og gjennom kompetente organer sikre at denne konvensjon overholdes.

Artikkel 6 Regler om informasjon

1. Kringkasterens ansvar skal klart og fullgodt spesifiseres i den autorisasjon som utstedes av, eller den kontrakt som inngås med hver Parts kompetente myndighet, eller gjennom andre rettslige tiltak.
2. Informasjon om kringkasteren skal på forespørsel gjøres tilgjengelig av den sendende Parts kompetente myndighet. Slik informasjon skal, som et minimum, omfatte kringkasterens navn eller betegnelse, sete og status, navnet på den juridiske representant, sammensetningen av kapitalen, arten, finansieringen av det programtilbud kringkasteren tilbyr eller har til hensikt å tilby og finansieringens art, formål og beskaffenhet.

Kapittel II
Programspørsmål

Artikkel 7 Kringkasterens ansvar

1. Alle deler av programtilbud, skal, når det gjelder presentasjon og innhold, vise respekt for menneskeverdet og enkeltmenneskets grunnleggende rettigheter.

De skal fremfor alt ikke

a.være usømmelige og i særdeleshet ikke inneholde pornografi,
b.på utilbørlig vis forherlige vold eller kunne anspore til rasehat.
2. Alle deler av programtilbud som kan bidra til å svekke den fysiske, mentale eller moralske utvikling hos barn og unge skal ikke settes opp når det på grunn av sendetiden eller mottakstiden er sannsynlig at barn og unge ser dem.
3. Kringkasteren skal sikre at nyheter fremstiller fakta og hendinger på en saklig måte, og fremmer fri meningsdanning.

Artikkel 8 Tilsvarsrett

1. Hver sendende Part skal sikre at alle fysiske eller juridiske personer, uavhengig av nasjonalitet eller bosted, skal ha muligheten for å utøve tilsvarsrett, eller kan nytte andre lignende rettsmidler eller administrativ klageadgang i forhold til program som sendes eller videresendes av virksomheter eller med tekniske midler innenfor dens jurisdiksjon i henhold til angivelsen i artikkel 3. I særdeleshet skal hver sendende Part sikre at tilsvarsretten tidsmessig og på annen måte kan utøves effektivt. Den effektive utøvelse av denne rettighet, eller av andre lignende rettsmidler eller administrativ klageadgang, skal sikres både når det gjelder klagefrist og fremgangsmåte.
2. For dette formål skal navnet på den kringkaster som er ansvarlig for programtilbudet identifiseres i dette med jevne mellomrom og på hensiktsmessig måte.

Artikkel 9 Publikums tilgang til viktige begivenheter

Hver Part skal vurdere rettslige virkemidler for å unngå at publikums rett til informasjon svekkes ved at en kringkaster, i henhold til angivelsen i artikkel 3, utøver enerettigheter til sending eller videresending av en begivenhet av stor offentlig interesse, og som medfører at en stor del av publikum i en eller flere Parter fratas muligheten til å følge begivenheten på fjernsyn.

Artikkel 10 Kulturelle mål

1. Hver sendende Part skal, når det lar seg gjøre og på egnet vis forsikre seg om at kringkasterne setter av den største del av sendetiden, med unntak for den tid som benyttes til nyheter, sportsbegivenheter, konkurranser, reklame og tekstfjernsyn, til europeiske verk. Denne del bør, på bakgrunn av kringkasternes ansvar i forhold til seerne når det gjelder informasjon, utdanning, kultur og underholdning oppnås gradvis på grunnlag av passende kriterier.
2. Ved uenighet mellom en mottakende Part og en sendende Part om anvendelsen av foregående paragraf, kan man etter anmodning fra en av Partene, bringe saken inn for Den faste komite som vil gi en rådgivende uttalelse om saken. Slik uenighet kan ikke behandles etter den voldgiftsprosedyre som er fastsatt i i artikkel 26.
3. Partene forplikter seg til i fellesskap å forsøke å finne de mest hensiktsmessige virkemidler og prosedyrer for å støtte, uten forskjellsbehandling mellom kringkasterne, aktiviteten og utviklingen innen europeisk produksjon, særlig i land med lav audiovisuell produksjonskapasitet eller begrenset språkområde.
4. I den ånd av samarbeid og gjensidig assistanse denne konvensjon bygger på, skal Partene søke å unngå at programtilbud som sendes eller videresendes av virksomheter eller med tekniske midler innenfor deres jurisdiksjon, i henhold til angivelsen i artikkel 3, setter pressens mangfold eller kinoindustriens utvikling i fare. Intet kinematografisk verk skal følgelig sendes i slike tilbud, med mindre annet er avtalt mellom dets rettighetshavere og kringkasteren, før det er gått to år fra verket først ble vist på kino. Når det gjelder kinematografiske verk som er samprodusert med kringkasteren, skal denne periode være ett år.

Kapittel III
Reklame

Artikkel 11 Generelle normer

1. All reklame skal være saklig og redelig.
2. Reklame skal ikke være villedende og skal ikke være til skade for forbrukernes interesser.
3. Reklame som er rettet mot eller som benytter barn skal unngå innslag som kan skade deres interesser, og skal ta i betraktning deres særlige mottakelighet.
4. Anonnsøren skal ikke ha noen redaksjonell innflytelse på programinnhold.

Artikkel 12 Varighet

1. Mengden av reklame skal ikke overstige 15 % av daglig sendetid. Denne prosentsats kan likevel økes til 20 slik at den inkluderer reklameformer som f.eks. direkte tilbud til publikum om salg, kjøp eller utleie av produkter eller om tjenesteyting, forutsatt at omfanget av rene reklameinnslag ikke utgjør mer enn 15 %.
2. Mengden av reklameinnslag i en gitt periode på en time skal ikke overstige 20 %.
3. Reklameformer som f.eks. direkte tilbud til publikum om salg, kjøp eller utleie av produkter eller om tjenesteyting, skal ikke utgjøre mer enn én time pr. dag.

Artikkel 13 Form og presentasjon

1. Reklameinnslag skal klart kunne identifiseres som sådanne, og skal være merkbart adskilt fra de øvrige deler av programtjenesten ved hjelp av optiske eller akustiske virkemidler. I prinsippet skal de sendes i blokker.
2. Reklameinnslag beregnet på underbevisstheten skal ikke være tillatt.
3. Snikreklame skal ikke være tillatt, i særdeleshet når det gjelder presentasjon av produkter eller tjenester i programmer med reklame som hensikt.
4. Reklameinnslag skal ikke visuelt eller muntlig vise personer som regelmessig presenterer nyheter og aktualitetsprogram.

Artikkel 14 Plassering av reklameinnslag

1. Reklameinnslagene skal plasseres mellom program. Forutsatt at vilkårene i paragrafene 2 – 5 i denne artikkel er oppfylt, kan reklameinnslag også plasseres i program på en slik måte at programmets integritet og verdi og rettighetshaverens rettigheter ikke skades.
2. I program som består av selvstendige enheter, eller i sportsprogram og liknende strukturerte begivenheter og forestillinger som inneholder pauser, skal reklameinnslag bare plasseres mellom enhetene eller i pausene.
3. Sending av audiovisuelle verk som spillefilm og film produsert for fjernsyn (unntatt serier, lette underholdningsprogram og dokumentarprogram) kan, forutsatt at de har en varighet på mer enn 45 minutter, avbrytes én gang i hver hele periode på 45 minutter. Ett ytterligere avbrudd er tillatt hvis varigheten er minst 20 minutter lenger enn to eller flere hele perioder på 45 minutter.
4. Når andre program enn de som omfattes av paragraf 2 avbrytes av reklameinnslag, bør det gå en periode på minst 20 minutter mellom hvert reklameavbrudd i programmet.
5. Reklameinnslag skal ikke plasseres i kringkasting av gudstjenester. Nyheter og aktualitetsprogram, dokumentarprogram, religiøse program og barneprogram skal, når de har en varighet på mindre enn 30 minutter, ikke avbrytes av reklameinnslag. Hvis de varer i 30 minutter eller mer, skal de forangående paragrafer gjelde.

Artikkel 15 Reklame for spesielle produkt

1. Reklameinnslag for tobakksprodukt skal ikke være tillatt.
2. Reklameinnslag for alkoholholdige drikkevarer skal være i samsvar med de følgende regler:
a.De skal ikke være særskilt rettet mot mindreårige, og ingen som er forbundet med alkoholkonsum i reklameinnslag må gi inntrykk av å være mindreårig.
b.De skal ikke forbinde alkoholkonsum med fysiske prestasjoner eller bilkjøring.
c.De skal ikke hevde at alkohol har terapeutiske egenskaper eller at det er en stimulus, et beroligende middel eller et middel for å løse personlige problemer.
d.De skal ikke oppmuntre til overdrevent alkoholkonsum eller fremstille avhold eller moderat konsum på en negativ måte.
e.De skal ikke legge utilbørlig vekt på alkoholinnholdet i drikkevarene.
3. Reklame for medisiner og medisinsk behandling som bare er tilgjengelige på resept i den sendende Part skal ikke være tillatt.
4. Reklame for all annen medisin og medisinsk behandling skal klart kunne identifiseres som sådan, være sannferdig og kunne kontrolleres, og skal oppfylle kravet om å verne individet mot skade.

Artikkel 16 Reklame rettet særskilt mot en enkelt Part

1. Med sikte på å unngå konkurransevridninger og å unngå å bringe en Parts fjernsynsstruktur i fare, skal reklameinnslag som særskilt og noenlunde regelmessig rettes mot seere i en enkelt annen Part enn den sendende Part, ikke omgå reklamereglene for fjernsyn i den mottakende Part.
2. Bestemmelsene i foregående paragraf skal ikke komme til anvendelse når
a.gjeldende regler diskriminerer mellom reklameinnslag sendt av virksomheter eller med tekniske midler innenfor vedkommende Parts jurisdiksjon og reklameinnslag sendt av virksomheter eller med tekniske midler innenfor en annen Parts jurisdiksjon, eller,
b.partene det gjelder har inngått tosidige eller flersidige avtaler på området.

Kapittel IV
Sponsing

Artikkel 17 Generelle standarder

1. Når et program eller en programserie helt eller delvis er sponset, skal det/den klart identifiseres som sådan på en passende måte ved begynnelsen og/eller slutten av programmet.
2. Innhold i og sendetiden av sponsede program kan ikke i noe tilfelle påvirkes av sponsoren på en slik måte at kringkasterens programansvar og redaksjonelle uavhengighet påvirkes.
3. Sponsede programmer skal ikke oppfordre til salg, kjøp eller utleie av sponsors eller en tredje Parts produkter eller tjenester, i særdeleshet gjennom spesielle salgsfremmende henvisninger til disse produkter eller tjenester i slike program.

Artikkel 18 Forbudt sponsing

1. Program kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere eller selge produkter eller tilby tjenester det er forbudt å reklamere for i medhold av artikkel 15.
2. Sponsing av nyhets- og aktualitetsprogram skal ikke være tillatt.

Kapittel V
Gjensidig assistanse

Artikkel 19 Samarbeid mellom Partene

1. Partene forplikter seg til å yte hverandre gjensidig assistanse for å gjennomføre denne konvensjonen.
2. For det formålet skal:
a.Hver kontraherende Part utpeke én eller flere myndigheter, hvis navn og adresse skal meddeles generalsekretæren i Europarådet ved deponering av ratifikasjons-, godtakings-, samtykke- eller tiltredelsesdokument.
b.Hver kontraherende Part som har utpekt mer enn en myndighet, spesifisere i meddelelsen under bokstav a hver myndighets kompetanse.
3. En myndighet utpekt av en Part skal.:
a.Fremskaffe den informasjon som er fastsatt i artikkel 6, paragraf 2 i denne konvensjon.
b.På forespørsel fra en myndighet utpekt av en annen Part, fremskaffe informasjon om nasjonal lovgivning og praksis på de områder som dekkes av denne konvensjon.
c.Samarbeide med myndigheter utpekt av andre Parter når dette kan være nyttig, og særlig når dette kan forbedre effektiviteten for de tiltak som tas for å gjennomføre denne konvensjon.
d.Vurdere enhver vanskelighet som oppstår når det gjelder anvendelsen av denne konvensjon som bringes til dens kunnskap av en myndighet utpekt av en annen Part.

Kapittel VI
Den faste komité

Artikkel 20 Den faste komité

1. For denne konvensjons formål skal det etableres en fast komité.
2. Hver Part kan være representert i Den faste komité med en eller flere delegater. Hver delegasjon skal ha én stemme. Innen sitt kompetansefelt skal Det europeiske økonomiske fellesskap utøve sin rett til å stemme med et antall stemmer som er likt med det antall av dets medlemsstater som er Parter i denne konvensjon, men Det europeiske økonomiske fellesskap skal ikke benytte sin rett til å stemme i tilfeller hvor de berørte medlemsstatene benytter sin stemmerett, og omvendt.
3. Enhver stat det er vist til i artikkel 29, paragraf 1, som ikke er Part i denne konvensjon, kan være representert i Den faste komité som observatør.
4. Den faste komité kan søke råd fra eksperter for å utføre sine oppgaver. Den kan på eget initiativ eller etter anmodning fra det aktuelle organ, invitere enhver internasjonal eller nasjonal, statlig eller ikke-statlig organ som er teknisk kvalifisert innen områder dekket av denne konvensjon, til å la seg representere av en observatør på et møte eller deler av et av sine møter. Beslutningen om å invitere slike eksperter eller organer skal fattes med et flertall på tre firedeler av medlemmene i Den faste komité.
5. Den faste komité skal sammenkalles av generalsekretæren i Europarådet. Dens første møte skal holdes innen seks måneder etter at konvensjonen er trådt i kraft. Den skal deretter møte når en tredel av Partene eller Ministerkomiteen i Europarådet anmoder om det, eller etter initiativ fra generalsekretæren i Europarådet i samsvar med bestemmelsene i artikkel 23, paragraf 2, eller etter anmodning fra en eller flere Parter i samsvar med bestemmelsene i artikkel 21, bokstav c, og 25, paragraf 2.
6. Et flertall av Partene skal utgjøre det beslutningsdyktige flertall for å holde møter i Den faste komité.
7. Med forbehold for bestemmelsene i paragraf 4 og artikkel 23, paragraf 3, skal beslutningene i Den faste komité tas med et flertall på tre firedeler av de medlemmer som er til stede.
8. Med forbehold for bestemmelsene i denne konvensjon, skal Den faste komité selv utferdige sin egen forretningsorden.

Artikkel 21 Den faste komites oppgaver

Den faste komité skal ha ansvaret for å følge gjennomføringen av denne konvensjon. Den kan

a.fremlegge anbefalinger til Partene om gjennomføring av konvensjonen.
b.foreslå nødvendige endringer i konvensjonen og vurdere de endringer som foreslås i samsvar med bestemmelsene i artikkel 23.
c.etter anmodning fra en eller flere Parter vurdere spørsmål vedrørende fortolkning av konvensjonen.
d.bestrebe seg på å komme frem til en minnelig ordning i enhver vanskelighet som henvises til den i samsvar med bestemmelsene i artikkel 25.
e.fremlegge anbefalinger til Ministerkomiteen når det gjelder å invitere andre stater andre enn dem det er vist til i artikkel 29, paragraf 1, til å tiltre denne konvensjon.

Artikkel 22 Rapporter fra Den faste komité

Den faste komité skal etter hvert møte fremlegge for Partene og Ministerkomiteen en rapport om diskusjonene og eventuelle beslutninger som er fattet.

Kapittel VII
Endringer

Artikkel 23 Endringer

1. Enhver Part kan foreslå endringer i denne konvensjon.
2. Ethvert forslag om endring skal meddeles til generalsekretæren i Europarådet som skal formidle det til medlemslandene i Europarådet, til de øvrige stater som er Parter i Den europeiske kulturkonvensjon, til Det europeiske økonomiske fellesskap og til enhver ikke-medlemsstat som har tiltrådt, eller som er blitt invitert til å tiltre denne konvensjon i samsvar med bestemmelsene i artikkel 30. Generalsekretæren i Europarådet skal tidligst to måneder etter at forslaget om endring er oversendt, sammenkalle et møte i Den faste komité.
3. Den faste komité skal vurdere enhver endring som er foreslått og skal forelegge tekster som er vedtatt med et flertall på tre firedeler av medlemmene i Den faste komité for Ministerkomiteen til godkjenning. Etter godkjenning skal teksten oversendes Partene til godtaking.
4. Endringer skal tre i kraft på den trettiende dag etter at alle Parter har informert generalsekretæren om at de har godtatt dem.

Kapittel VIII
Angivelige brudd på denne konvensjon

Artikkel 24 Angivelige brudd på denne konvensjon

1. Når en Part mener å ha påvist et brudd på denne konvensjon, skal det angivelige brudd meddeles til den sendende Part, og de to Parter skal søke å løse vanskeligheten på grunnlag av bestemmelsene i artiklene 19, 25 og 26.
2. Hvis det angivelige brudd er av opplagt alvorlig og graverende karakter, slik at det gir opphav til store problemer av offentlig interesse, og berører artiklene 7, paragraf 1 eller 2, 12, 13, paragraf 1, første setning, 14 eller 15, paragrafene 1 eller 3, og hvis det vedvarer to uker etter at det er meddelt, kan den mottakende Part midlertidig avbryte videresendingen av den programtjeneste det gjelder.
3. I alle andre tilfeller av angivelige brudd, med unntak for tilfellene antatt i artikkel 4, kan den mottakende Part avbryte videresendingen av den omtvistede programtjeneste åtte måneder etter meddelelsen, hvis det angivelige brudd fortsatt vedvarer.
4. Midlertidig avbrytelse av videresending skal ikke være tillatt når det gjelder angivelige brudd på artiklene 7, paragraf 3, 8, 9 eller 10.

Kapittel IX
Tvisteløsninger

Artikkel 25 Mekling

1. I fall det oppstår vanskeligheter når det gjelder anvendelsen av denne konvensjon, skal Partene det gjelder søke å finne en minnelig ordning.
2. Med mindre en av Partene det gjelder har innvendinger, kan Den faste komite vurdere spørsmålet ved å stille seg til disposisjon for de berørte Parter med sikte på å finne en tilfredsstillende løsning så raskt som mulig, og når det er hensiktsmessig, utforme en rådgivende uttalelse om saken.
3. Hver berørt Part forplikter seg uten opphold til å bistå Den faste komité med all informasjon og alt utstyr som er nødvendig for at den kan utføre sine funksjoner i henhold til foregående paragraf.

Artikkel 26 Voldgift

1. Hvis de berørte Parter ikke kan løse konflikten i samsvar med bestemmelsene i artikkel 25, kan de i felles forståelse bringe den inn for voldgift. Voldgiftsprosedyrene er inntatt i tillegg til denne konvensjon. Dersom slik avtale ikke er kommet i stand innen seks måneder etter den første anmodning om å åpne meklingsprosessen, kan konflikten bringes inn for voldgift etter anmodning fra en av Partene.
2. Enhver Part kan når som helst erklære at den anerkjenner anvendelsen av voldgiftsprosedyrene fastsatt i tillegget til denne konvensjon som bindende, uten videre og uten særskilt avtale med en annen Part, når denne aksepterer den samme forpliktelse.

Kapittel X
Andre internasjonale avtaler og Partenes nasjonale lovgivning

Artikkel 27 Andre internasjonale avtaler eller ordninger

1. I sine gjensidige forbindelser skal parter som medlemmer av Det europeiske økonomiske fellesskap anvende fellesskapsregler, og skal derfor ikke anvende regler som følger av denne konvensjon unntatt når det ikke eksisterer noen fellesskapsregel som regulerer det aktuelle tema.
2. Intet i denne konvensjon skal hindre Partene i å inngå internasjonale avtaler som utfyller eller viderefører dens bestemmelser eller utvider dens virkefelt.
3. I tilfeller av bilaterale avtaler, skal denne konvensjon ikke endre Partenes rettigheter og plikter som følger av slike avtaler, og som ikke hindrer andre Parter i å nyte godt av sine rettigheter eller å oppfylle sine plikter i henhold til konvensjonen.

Artikkel 28 Forholdet mellom konvensjonen og Partenes nasjonale lovgivning

Intet i denne konvensjon skal hindre Partene i å anvende strengere eller mer detaljerte regler enn dem som følger av denne konvensjon for programtjenester sendt av virksomheter eller med tekniske midler innenfor deres jurisdiksjon i henhold til angivelsen i artikkel 3.

Kapittel XI
Sluttbestemmelser

Artikkel 29 Undertegning og ikrafttreden

1. Denne konvensjon skal være åpen for undertegning for Europarådets medlemsstater og de øvrige Parter i Den europeiske kulturkonvensjon og for Det europeiske økonomiske fellesskap. Undertegning skjer med forbehold om ratifikasjon, godkjennelse eller samtykke. Ratifikasjonsdokument, godkjenningsdokument og samtykkedokument skal deponeres hos generalsekretæren i Europarådet.
2. Denne konvensjon skal tre i kraft på den første dag i den måned som følger utløpet av en periode på tre måneder etter den dato sju land, hvorav minst fem medlemsstater i Europarådet, har uttrykt sitt samtykke til å være bundet av konvensjonen i samsvar med bestemmelsene i foregående paragraf.
3. En stat kan, ved undertegning eller på en hvilken som helst annen senere dato før denne konvensjon trer i kraft for denne stat, erklære at den skal anvende konvensjonen midlertidig.
4. For stater omtalt i paragraf 1 eller Det europeiske økonomiske fellesskap, som senere uttrykker sitt samtykke til å være bundet av den, skal konvensjonen tre i kraft på den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen for deponering av ratifikasjonsdokument, godkjenningsdokument eller dokument som viser samtykke.

Artikkel 30 Tiltredelse av ikke-medlemslands

1. Etter denne konvensjon er trådt i kraft, kan Ministerkomiteen i Europarådet etter konsultasjoner med de kontraherende stater invitere andre stater til å tiltre denne konvensjon ved en beslutning tatt med det flertall som er bestemt i artikkel 20.d i Europarådets statutter, og ved enstemmighet blant representantene for de kontraherende stater som har rett til å sitte i Den faste komité.
2. Når det gjelder tiltredende stater, skal denne konvensjon tre i kraft på den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter deponering av tiltredelsesdokumentet hos Europarådets generalsekretær.

Artikkel 31 Geografisk gyldighetsområde

1. Enhver stat kan, ved undertegning eller ved deponering av ratifikasjonsdokument, godkjenningsdokument, tiltredelsesdokument eller samtykkedokument angi det område eller de områder denne konvensjon skal gjelde for.
2. Enhver stat kan på ethvert senere tidspunkt, ved en erklæring rettet til Europarådets generalsekretær, utvide denne konvensjons anvendelse til et hvilket som helst område spesifisert i erklæringen. Når det gjelder slikt område, skal konvensjonen tre i kraft på den første dag i den måned som følger utløpet av en periode på tre måneder etter at generalsekretæren har mottatt slik erklæring.
3. Enhver erklæring foretatt i samsvar med de to foregående paragrafer kan, når det gjelder ethvert område spesifisert i slik erklæring, trekkes tilbake ved underretning rettet til generalsekretæren. Tilbaketrekkelsen får virkning på den første dag i den måned som følger utløpet av en periode på seks måneder etter den dato generalsekretæren har mottatt slik underretning.

Artikkel 32 Reservasjoner

1. Ved undertegning eller ved deponering av ratifikasjonsdokument, godkjenningsdokument, samtykkedokument eller tiltredelsesdokument, kan
a.enhver stat erklære at den forbeholder seg retten til å begrense videresendingen på sitt territorium av programtjenester som inneholder reklameinnslag for alkoholholdige drikkevarer i samsvar med reglene foreskrevet i artikkel 15, paragraf 2 i denne konvensjon, bare i den utstrekning disse ikke er i samsvar med den nasjonale lovgivning.
b.Storbritannia kan erklære at det forbeholder seg retten til ikke å oppfylle forpliktelsen som følger av artikkel 15, paragraf 1 om å forby reklameinnslag for tobakksprodukt, når det gjelder reklameinnslag for sigarer og pipetobakk kringkastet av Independent Broadcasting Authority via jordbundne sendere på sitt territorium.

Ingen andre reservasjoner kan foretas.

2. En reservasjon foretatt i samsvar med foregående paragraf kan ikke være gjenstand for protest.
3. Enhver kontraherende stat som har foretatt en reservasjon i samsvar med paragraf 1 kan helt eller delvis trekke den tilbake ved underretning rettet til Europarådets generalsekretær. Tilbaketrekkingen skal tre i kraft på den dato generalsekretæren har mottat slik underretning.
4. En Part som har foretatt en reservasjon med hensyn til en bestemmelse i denne konvensjon kan ikke kreve at bestemmelsen anvendes for en annen Part. Parten kan imidlertid kreve, hvis reservasjonen er delvis eller betinget, at den aktuelle bestemmelsen anvendes i den utstrekning Parten selv har akseptert den.

Artikkel 33 Oppsigelse

1. Enhver Part kan på et hvilket som helst tidspunkt si opp denne konvensjon ved en underretning rettet til Europarådets generalsekretær.
2. Slik oppsigelse får virkning på den første dag i den måned som følger utløpet av en periode på seks måneder etter at generalsekretæren har mottatt underretningen.

Artikkel 34 Kunngjøringer

Europarådets generalsekretær skal gi melding til Rådets medlemsland, de øvrige stater som er Parter i den Europeiske kulturkonvensjon, Det europeiske økonomiske fellesskap og enhver stat som har tiltrådt eller er blitt invitert til å tiltre denne konvensjon om:

a.Enhver undertegning.
b.Deponering av ratifikasjonsdokument, godkjenningsdokument, samtykkedokument eller tiltredelsesdokument.
c.Enhver dato denne konvensjon trer i kraft i samsvar med bestemmelsene i artiklene 29, 30 og 31.
d.Enhver rapport utarbeidet i samsvar med bestemmelsene i artikkel 22.
e.Enhver annen handling, erklæring, underretning eller meddelelse som gjelder denne konvensjon. 

Til bevitnelse herav har de undertegnede, med behørig fullmakt hertil, undertegnet denne konvensjon.

Utferdiget i Strasbourg, den 5. mai 1989, på engelsk og fransk, idet begge tekster har samme gyldighet, i ett enkelt eksemplar som skal deponeres i Europarådets arkiver. Europarådets generalsekretær skal oversende bekreftede kopier til samtlige medlemsland i Europarådet, til de øvrige land som er Parter i Den europeiske kulturkonvensjon, til Det europeiske økonomiske fellesskap og til enhver annen stat som er innbudt til å tiltre denne konvensjon.

Tillegg
Voldgift

1. En anmodning om voldgift skal meddeles Europarådets generalsekretær. Den skal inneholde navnet på den annen Part i tvisten og redegjøre for hva tvisten gjelder. Generalsekretæren skal meddele disse opplysninger videre til samtlige Parter til konvensjonen.
2. Ved en tvist mellom to Parter hvor den ene er medlem av Det europeiske økonomiske fellesskap og hvor sistnevnte selv er Part, skal anmodningen om voldgift rettes både til medlemsstaten og til Fellesskapet, som innen en måned etter å ha mottatt anmodingen, sammen skal meddele generalsekretæren om det er medlemsstaten eller Fellesskapet, eller begge i forening, som skal være Part i tvisten. Foreligger ikke slik meddelelse innen nevnte tidsfrist, skal medlemsstaten og Fellesskapet anses for å være en og samme Part i tvisten når det gjelder anvendelsen av de bestemmelser som regulerer voldgiftsdomstolens opprettelse og saksbehandlingsregler. Det samme skal gjelde når medlemsstaten og Fellesskapet fremstiller seg som en og samme Part i tvisten. I tilfeller som omhandles i denne paragraf, skal den tidsfrist på en måned som fremgår av paragraf 4, første setning, nedenfor forlenges til to måneder.
3. Voldgiftsdomstolen skal bestå av tre medlemmer; hver av Partene i tvisten oppnevner en voldgiftsdommer, og de to således oppnevnte voldgiftsdommere utpeker i fellesskap den tredje voldgiftsdommer som skal være voldgiftsdomstolens formann. Sistnevnte skal ikke være statsborger i noen av Partene i tvisten, og skal heller ikke ha sin faste bopel på territoriet til noen av Partene; han eller hun skal heller ikke være ansatt hos noen av dem eller hatt befatning med saken i noen annen egenskap.
4. Hvis en av Partene ikke har oppnevnt en voldgiftsdommer innen en måned etter meddelelsen fra Europarådets generalsekretær om anmodningen om voldgift, skal han etter forespørsel fra den annen Part oppnevnes av presidenten i Den europeiske menneskerettighetsdomstol innen et tidsrom på ytterligere en måned. Hvis presidenten i denne domstol ikke er i stand til å gjøre tjeneste eller er statsborger i en av Partene i tvisten, skal oppnevnelsen foretas av domstolens visepresident eller av den av dommerne som har lengst ansiennitet og som kan gjøre tjeneste og som ikke er statsborger i noen av Partene i tvisten. Den samme fremgangsmåte følges hvis formannen i voldgiftsdomstolen ikke er utpekt innen et tidsrom på en måned etter at den annen voldgiftsdommer er oppnevnt.
5. Bestemmelsene i paragrafene 3 og 4 får anvendelse for å fylle eventuelle ubesatte stillinger.
6. To eller flere Parter som er enige om at de har felles interesser, oppnevner en voldgiftsdommer i fellesskap.
7. Partene i tvisten og Den faste komité skal sørge for det utstyr som er nødvendig for at voldgiftsdomstolen kan behandle saken effektivt.
8. Voldgiftsdomstolen fastsetter sine egne saksbehandlingsregler. Dens avgjørelser treffes med flertall blant domstolens medlemmer og er endelige og bindende.
9. Voldgiftsdomstolens avgjørelse skal meddeles Europarådets generalsekretær som skal sende den til samtlige Parter til konvensjonen.
10. Den enkelte Part i tvisten betaler utgiftene til den voldgiftsdommer den selv har oppnevnt; disse Parter deler likt utgiftene til den andre voldgiftsdommer, så vel som andre utgifter som er påløpt under voldgiftsbehandlingen.