Verktøylinje
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Lov om Statens Bankinvesteringsfond
- § 1. Formål
- § 2. Investeringsfondets kapital
- § 3. Organisasjon og ledelse
- § 4. Forvaltning av Investeringsfondets midler, Kongens instruksjonsmyndighet m.v.
- § 5. Investeringsfondets virksomhet
- § 6. Årsregnskap og årsberetning.
- § 7. Revisjon.
- § 8. Forholdet til forvaltningslovens bestemmelser m.v.
- § 9. Avvikling, omdanning
- § 10. Utfyllende regler
- V. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Lov om Statens Bankinvesteringsfond.
Loven er opphevet av lov 16 juni 2006 nr. 35. – Se lov 15 mars 1991 nr. 2 om Statens Banksikringsfond.
§ 1.Formål
Statens Bankinvesteringsfond (Investeringsfondet) har til formål å bidra med ansvarlig kapital til norske banker med utgangspunkt i forretningsmessige vurderinger. Erverv som nevnt i § 5 første ledd bokstavene d og e, kan i særlige tilfelle gjennomføres uten at forretningsmessige vurderinger legges til grunn for ervervet.
§ 2.Investeringsfondets kapital
Investeringsfondets kapital bevilges av Stortinget. Fondet tilhører staten. Kongen1 fastsetter den årlige avkastningen av kapitalen som betales til staten.
§ 3.Organisasjon og ledelse
Investeringsfondet er et eget rettssubjekt. Statens ansvar for Investeringsfondet er begrenset til den kapital fondet har til enhver tid.
Investeringsfondet ledes av et styre med fem medlemmer. Kongen oppnevner medlemmene og utpeker styrets leder og nestleder for en periode av tre år. Det er adgang til gjenoppnevning.
Kongen1 fastsetter vedtekter for Investeringsfondet.
§ 4.Forvaltning av Investeringsfondets midler, Kongens instruksjonsmyndighet m.v.
Styret forestår forvaltningen av Investeringsfondets midler. Før styret treffer vedtak av særlig viktighet skal saken skriftlig forelegges departementet.
Kongen1 kan i særlige tilfelle instruere styret i enkeltsaker. Styret skal ha adgang til å uttale seg før Kongen treffer slikt vedtak. Stortinget skal underrettes om innholdet av Kongens vedtak.
§ 5.Investeringsfondets virksomhet
Investeringsfondets midler kan anvendes på følgende måte:
Investeringsfondet kan ikke ta opp lån eller stille garanti for andres forpliktelser. Investeringsfondet kan likevel stille garanti i forbindelse med norske bankers emisjon av aksjer, grunnfondsbevis2 og ansvarlig lånekapital. Tilsvarende gjelder ved emisjon foretatt av selskap som nevnt i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-2 annet ledd nr. 2 som eier bank. Investeringsfondet kan påta seg slike forpliktelser som er nødvendig i forbindelse med ledelse og administrasjon av fondets virksomhet.
§ 6.Årsregnskap og årsberetning.
Investeringsfondet skal hvert år utarbeide årsregnskap og årsberetning som innen utgangen av mars måned sendes departementet og danner grunnlag for informasjon fra departementet til Stortinget. Meddelelse fra departementet til Stortinget om virksomheten i Statens Bankinvesteringsfond skal finne sted minst en gang hver stortingsperiode, og oftere dersom særlige grunner tilsier det.
Bestemmelsene i regnskapsloven1 gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 7.Revisjon.
Investeringsfondets regnskap revideres av Riksrevisjonen.1
§ 8.Forholdet til forvaltningslovens bestemmelser m.v.
Forvaltningsloven,1 tjenestemannsloven2 og tjenestetvistloven3 gjelder ikke for Investeringsfondet.
Forvaltningslovens regler om inhabilitet og taushetsplikt gjelder likevel for Investeringsfondets tillitsvalgte og eventuelle ansatte. Taushetsplikt gjelder ikke overfor departementet, Kredittilsynet4 og Norges Bank.5
§ 9.Avvikling, omdanning
Kongen kan beslutte at Investeringsfondet skal avvikles eller omdannes. Hele eller deler av Investeringsfondets kapital kan i tilfelle tilbakeføres til statskassen. Stortinget skal godkjenne slik beslutning.
🔗Del paragraf§ 10.Utfyllende regler
Kongen1 kan i forskrift2 fastsette nærmere regler for Investeringsfondet, dets virksomhet og administrasjon. Styret skal ha adgang til å uttale seg om slike forskrifter.
V. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft fra den tid Kongen1 bestemmer.
Det er adgang til å sette i kraft forskjellige deler av loven til forskjellig tid.
Departementet kan gi nærmere overgangsregler.