Verktøylinje
Lov om oppehalding av pris- og rasjoneringsføresegnene o.a
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Lov om pris- og rasjoneringsføresegnene.
-
Kapitel 1. Kva lova gjeld. Definisjonar. (§§ 1 - 3)
- § 1.
- § 2.
- § 3.
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Lov om oppehalding av pris- og rasjoneringsføresegnene o.a.
Opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 64 (i kraft 1 jan 1994 iflg. res. 12 nov 1993 nr. 1022). Jfr. tidlegare lover 14 mai 1917 nr. 5 § 8, 27 feb 1948.
Kapitel 1. Kva lova gjeld. Definisjonar.
§ 1.
Reglane i denne lova gjeld
§ 2.1
Med prisføresegner er i denne lova meint dei føresegnene som det i lov om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold2 eller i [midlertidig] lov om regulering av leie for husrom m.v.3 er sett straff for å bryta.
Med prissak er meint ei sak om straff eller inndraging etter føresegnene som er nemnde i fyrste leden.
§ 3.1
Med rasjonerings- og forsyningsføresegner er i denne lova meint dei føresegnene som det i lov om forsynings- og beredskapstiltak2 er sett straff for å bryta.
Med rasjonerings- og forsyningssak er meint ei sak om straff eller inndraging etter føresegnene som er nemnde i fyrste leden.
Kapitel 2. Kontrollen.1
§ 4.1
Statens pristilsyn2 under leiing av Prisdirektoratet3 og direktoratet sjølv på eiga hand skal kontrollera at prisføresegnene4 vert haldne. Dei kommunale prisnemndene skal og vera med i kontrollen under leiing av Statens pristilsyn, om Kongen ikkje fastset noko anna.
Kongen gjev nøgnare føresegner om kontrollarbeidet.
§ 5.(Opphevd)
§ 6.1
Under leiing av Prisdirektoratet2 skal Statens pristilsyn3 kontrollera at rasjonerings- og forsyningsføresegnene vert haldne. Pristilsynet skal samarbeida med dei kommunale forsyningsnemndene og fylkesforsyningsnemndene om denne kontrollen.
Kongen gjev nøgnare føresegner om kontrollarbeidet.
§ 7.1
Alle pliktar2 å gjeva styremakt som er nemnd i §§ 4 og 6, første punktum, dei opplysningar ho krev til å greia gjeremåla sine etter denne lova. Opplysningane kan styremakta krevja å få skriftleg eller munnleg og innan den fristen ho set. Gjeld meldinga løynhalden teknisk driftsgreie eller framgangsmåte, kan kvar og ein krevja at han får gjeva opplysningane berre til sjefen for Prisdirektoratet eller til ein som denne særskilt nemner opp til meldingsmottakar.
§ 8.1
Styremakt som er nemnd i §§ 4 og 6 første punktum, kan krevja å få granska forretningsbøker, forretningspapir, møtebøker og andre bøker og dokument. Trengst det kan styremakta krevja at politiet kverrset dei nemnde ting. Likeins kan styremakta krevja å få synfara føretak og andre faste eigedomar2 og sjå over varer og annan lausøyre.
§ 9.
Dersom nokon med vilje eller av aktløyse let vera å gjeva opplysningar som nemnt i § 7 eller gjev usanne eller uheile opplysningar eller let vera å retta seg etter påbod om gransking eller synfaring som nemnt i § 8, vert han straffa med bot1 eller med fengsel i opptil 3 månader dersom gjerninga ikkje går inn under strengare straffebod. For medverking er det same straff.
§ 10.1
Kongen kan fastsetja at tenestemenn i stat eller kommune skal samarbeida med styremakt som er nemnd i § 4 i samsvar med føresegner som Kongen gjev. Det kan fastsetjast at visse tenestemenn skal ha plikt til å melda av til kontrollmaktene når dei i arbeidet sitt får kjennskap til eller skilleg grunn til å tru at nokon har broti ei pris-, rasjonerings- eller forsyningsføresegn.2
§ 11.1
Lovsett teiingsskyldnad tek ikkje styremakt som har med likning og skattlegging, fri frå plikt til å gjeva opplysning etter § 7 til styremakt som er nemnd i §§ 4 og 6 første punktum. Heller ikkje skal slik teiingsskyldnad vera til hinder for at bøker, dokument o.a. vert granska etter § 8 første punktum. Det som her er sagt, gjeld tilsvarande for styremakt som greider med offentleg kontroll av næringsverksemd, innførsle- og utførslekontroll og omframme forsyningstiltak.
§ 12.(Opphevd)
Kapitel 3. Domstolar og rettargang.
§ 13.(Opphevd)
§ 14.1
Krav om at ulovleg pris skal betalast attende, kan takast med i sak2 og førelegg3 etter denne lova, dersom kravet har grunnlag i den gjerninga som var opphavet til saka (førelegget). Reglane i §§ 426, 427, 428 første leden første punktum og 431-435 i straffeprosesslova gjeld på tilsvarande måte. Det som der er sagt om den krenkte, gjeld her kravshavaren.
Både påtalemakta, kravshavaren og den kravet er vend mot kan anka, krevja ny førehaving og oppatt-taking etter reglane i denne lova. Vert avgjerda då brigda, kan retten likeins brigda tilsvarande den inndragingssumen som er fastsett i domen eller førelegget, jfr. § 56 fjorde leden i lov om kontroll og regulering av prisar, utbytte og konkurranseforhold,4 endå om det ikkje er sett fram særskilt krav om at inndragingsavgjerda skal prøvast.
§ 15.1
Sak som går inn under denne lova2 kan verta avgjort med førelegg frå politiet.3
Den vanlege fristen for anke i sak etter lova er fire veker.
§ 16.(Opphevd)
§ 17.(Opphevd)
§ 18.(Opphevd)
§ 19.(Opphevd)
§ 20.1
Av dom, orskurd og førelegg skal det straks sendast avskrift til distriktskontoret for Statens pristilsyn.2
– – –
🔗Del paragrafKapitel 4. Mellombels føresegner (til 31 des 1949).
Kapitel 5. Ymse føresegner.
§ 26.(Opphevd)
§ 27.(Opphevd)
§ 28.
Denne lova tek til å gjelda frå den dag Kongen fastset.1 – – –
Lova gjeld ikkje for Svalbard utan Kongen fastset det.