Lov i henhold til konvensjonen mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11 mai 1929

DatoLOV-1931-06-12-1
DepartementEnergidepartementet
Sist endretLOV-2017-06-21-101 fra 01.01.2018
Ikrafttredelse05.01.1932
Rettet01.01.2024 (ansvarlig departement)
KorttittelVassdragslov i h.t. konvensjon Norge/Sverige

Konvensjonen er inntatt i «Overenskomster med fremmede stater» for 1932 side 108. – Jf. lover 14 des 1917 nr. 17 og 24 nov 2000 nr. 82.

Kort om loven

Sist endret 04.11.2023

Vassdragslov i h.t. konvensjon Norge/Sverige er en norsk lov som knytter seg til en konvensjon mellom Norge og Sverige fra 11. mai 1929.

Konvensjonen dreier seg om tiltak i et vassdrag i et av landene som påvirker vassdrag i det andre landet. Et eksempel er Trysil-vassdraget, som flyter fra Femunden gjennom Trysil inn i Sverige. Her kan bygging av vannkraftverk påvirke vannstand og vanngjennomstrømming i nabolandet.

Formålet med loven er å foreta de endringer i norsk lovgivning som er nødvendige for at denne konvensjonen skal få de virkninger i norsk intern rett som konvensjonen forutsetter. Dette er en konsekvens av prinsippet om dualisme: For at folkerettslige forpliktelser og rettigheter som Norge avtaler med en annen stat skal være bindende internt i Norge, må de gjennomføres ved lovendring.

Les mer i Store norske leksikon.

Kapitteloversikt:

Første kapitel. Lovens omfang.

§ 1.

1. Denne lov omfatter i den utstrekning som de efterfølgende bestemmelser fastsetter anlegg, arbeide eller annen foranstaltning i vassdrag i Norge eller Sverige som er av den beskaffenhet at derved voldes merkbar forandring i vassdrag innen det annet rike med hensyn til dybde, leie, retning, vannstand eller vannmengde eller forårsaker hinder for fiskens gang til skade for fisket innen dette rike.
2. Denne lov omfatter også ferdsel og fløtning i vassdrag som danner grense mellem rikene, eller som for øvrig faller innenfor begge rikers område, eller som har avløp til sådanne vassdrag.
3. Med vassdrag forståes i denne lov også innsjøer og andre vannsamlinger. Anlegg, arbeide eller foranstaltning som omhandles i pkt. 1 kalles i denne lov foretagende.

Annet kapitel. Om foretagender som iverksettes i Norge.

§ 2.

1. Under iakttagelse av bestemmelsene i konvensjonen av 11 mai 1929 og i denne lov er et foretagende undergitt den til enhver tid gjeldende norske vassdragslovgivning.
2. Til iverksettelse av sådant foretagende som i denne lovs § 6 pkt. 1 omhandlet utkreves dog alltid tillatelse av Kongen, dersom foretagendet efter vassdragslovgivningens almindelige regler skulde kunne iverksettes uten tillatelse.

§ 3.

Tillatelse til et foretagende kan meddeles uten hensyn til hvorvidt det vannfall eller den faste eiendom eller den ferdsels- eller den fløtningsinteresse for hvis regning foretagendet aktes iverksatt hører hjemme i Norge eller Sverige.

0Endret ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).

§ 4.

1. Ved avgjørelsen av hvorvidt et foretagende kan iverksettes skal der tas hensyn til dets virkninger både i Norge og i Sverige. Som fordel ved foretagendet anses dog i almindelighet bare fordel for det vannfall eller den faste eiendom eller den ferdsels- eller den fløtningsinteresse for hvis regning foretagendet aktes iverksatt.
2. Også ved avgjørelsen av hvorvidt et foretagende kan iverksettes uten særlig hjemmel, tas hensyn til dets virkninger i Sverige.

§ 5.

Såfremt foretagendet aktes iverksatt for regning av vannfall eller annen fast eiendom beliggende i Sverige, kommer bestemmelsene i konvensjonen av 11 mai 1929 art. 8 om avgifter og fond til anvendelse.

§ 6.

1. Tillatelse til et foretagende kan ikke meddeles uten at Sverige overensstemmende med art. 12 i konvensjonen mellem Norge og Sverige av 11 mai 1929 har gitt sitt samtykke, hvis foretagendet kan antas å medføre ulempe av nogen betydning innen Sverige for et vassdrags benyttelse til ferdsel eller fløtning eller å forårsake hinder for fiskens gang til skade for fisket innen Sverige, eller hvis foretagendet kan antas der å fremkalle betydelige forstyrrelser i vannforholdene innenfor et større område.
2. Sverige kan til sitt samtykke knytte vilkår som angår foretagendets planleggelse og forebyggelse eller minskning av skade og ulempe for almene interesser samt angående sikkerhetsstillelse for opfyllelsen av de vilkår som fastsettes for samtykke og for de forpliktelser som for øvrig kan følge av foretagendet innen Sverige.

§ 7.

1. Med søknad om tillatelse til et foretagende skal foruten de oplysninger m.v. som for øvrig er påbudt i norsk vassdragslovgivning også følge de oplysninger m.v. som er fornødne for bedømmelse av foretagendets virkninger i Sverige.
2. Hvis det vannfall eller den faste eiendom eller den ferdsels- eller den fløtningsinteresse for hvis regning foretagendet aktes iverksatt hører hjemme i Sverige, skal søknaden være fulgt av uttalelse fra vedkommende svenske myndighet om at der fra svensk side intet er å innvende mot at søknaden optas til behandling. Denne bestemmelse får ikke anvendelse hvis det er den svenske stat som er ansøker.
3. Når søknad er innkommet til vedkommende departement, skal et eksemplar av søknaden med bilag ledsaget av de nødvendige oplysninger om søknadens behandling her i riket sendes til vedkommende svenske myndighet.

§ 8.(Opphevet)

0Endret ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169), opphevet ved lov 21 juni 2017 nr. 101 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2034).

§ 9.

1. Tillatelse til et foretagende skal inneholde både de vilkår som fastsettes av vedkommende myndighet i Norge og de vilkår som Sverige i henhold til konvensjonen av 11 mai 1929 art. 13 måtte ha stillet for sitt samtykke. Tillatelsen skal tillike inneholde forbehold om at den ikke gjelder i Sverige før ansøkeren hos vedkommende svenske myndighet har innhentet sådan bevidnelse som omhandlet i denne paragrafs pkt. 3.
2. Når endelig beslutning er fattet, skal avskrift av denne sendes vedkommende svenske myndighet, samtidig med at beslutningen tilstilles ansøkeren.
3. Når der er meddelt tillatelse til et foretagende, skal ansøkeren innen 180 dager efter at tillatelsen er blitt endelig innhente bevidnelse hos vedkommende svenske myndighet om at tillatelsen er utferdiget på den måte som er foreskrevet i konvensjonen av 11 mai 1929. Begjæres ikke sådan bevidnelse innen den nevnte tid, kan foretagendet ikke fremmes uten ny tillatelse.

§ 10.

Avgift til staten som bidrag til omkostningene ved behandling av en søknad om tillatelse til et foretagende kan av Kongen efter omstendighetene nedsettes under hvad ellers måtte være bestemt.

Tredje kapitel. Om foretagender som iverksettes i Sverige.

§ 11.

Når et foretagende iverksettes i Sverige, kan Kongen under iakttagelse av bestemmelsene i konvensjonen av 11 mai 1929 og i denne lov for vannfall, annen fast eiendom eller ferdsels- eller fløtningsinteresse hjemmehørende i Norge gjøre gjeldende de forpliktelser og de rettigheter som efter norsk vassdragslovgivning vilde gjelde for disse om anlegget, arbeidet eller foranstaltningen skulde iverksettes i Norge. Herunder skal alene tas hensyn til foretagendets virkninger her i riket og til interesser innen dette.

§ 12.

Søknad om tillatelse til å iverksette et foretagende i Sverige for regning av vannfall, annen fast eiendom eller ferdsels- eller fløtningsinteresse hjemmehørende i Norge skal, forsåvidt ikke den norske stat er ansøker, være fulgt av vedkommende norske departements uttalelse om at der fra norsk side intet er å innvende mot at søknaden optas til behandling. Søknaden skal videre foruten av de oplysninger m.v. som kreves efter svensk lov også være fulgt av de oplysninger m.v. som norsk lov foreskriver ved innsendelse av søknad om anlegg, arbeide eller foranstaltning av lignende art i Norge.

§ 13.

1. Når vedkommende svenske myndighet overensstemmende med konvensjonen av 11 mai 1929 art. 14 pkt. 3 har sendt en søknad til vedkommende norske myndighet, skal søknaden undergis samme forberedende behandling som efter norsk vassdragslovgivning vilde gjelde om anlegget, arbeidet eller foranstaltningen skulde iverksettes i Norge.
2. Vedkommende departement skal dessuten på den måte det finner tjenlig underrette de interesserte om søknadens behandling i Sverige og i den anledning innhente de nødvendige oplysninger herom fra vedkommende svenske myndighet.

§ 14.

1. Spørsmål om der efter konvensjonen av 11 mai 1929 art. 12 trenges norsk samtykke til et foretagende som iverksettes i Sverige og om hvorvidt samtykke skal meddeles og om vilkårene herfor avgjøres av Kongen. Er samtykke nødvendig skal spørsmålet avgjøres overensstemmende med de grunnsetninger som for anlegg, arbeide eller foranstaltning av lignende art gjelder efter norsk vassdragslovgivning, dog med iakttagelse av bestemmelsene i §§ 3 og 4 i denne lov.
2. Norge kan til sitt samtykke knytte vilkår som angår foretagendets planleggelse og forebyggelse eller minskning av skade og ulempe for almene interesser samt angående sikkerhetsstillelse for opfyllelsen av de vilkår som fastsettes for samtykke og for de forpliktelser som for øvrig kan følge av foretagendet innen riket.

§ 15.

1. Når der i Sverige er meddelt tillatelse til et foretagende, skal ansøkeren innen 180 dager efter at tillatelsen er blitt endelig innhente bevidnelse hos vedkommende norske departement om at tillatelsen er utferdiget på den måte som er foreskrevet i konvensjonen av 11 mai 1929. Begjæres ikke sådan bevidnelse innen den nevnte tid, er den gitte tillatelse uten gyldighet i forhold til norske interesser.
2. Hvis det vannfall eller den faste eiendom eller den ferdsels- eller den fløtningsinteresse for hvis regning tillatelse til foretagendet er meddelt hører hjemme i Norge, kan bevidnelse ikke gis før der er fattet beslutning om hvad der efter konvensjonen av 11 mai 1929 art. 3 pkt. 2 vil bli pålagt ansøkeren.
3. Når sådan bevidnelse foreligger, plikter enhver mot erstatning å avstå den nødvendige grunn samt tåle de eiendomsbyrder og den skade eller ulempe som voldes ved foretagendet, alt overensstemmende med hvad der efter norsk vassdragslovgivning gjelder for anlegg, arbeide eller foranstaltning av lignende art som iverksettes i Norge.

§ 16.

Vedkommende departement kan bestemme at en tillatelse til å iverksette et foretagende samt de bestemmelser som måtte være truffet av Kongen i medhold av § 11 i denne lov skal tingleses som heftelse på de vannfall eller eiendommer for hvilke tillatelsen eller bestemmelsene kan medføre forpliktelser.

Fjerde kapitel. Ferdsel og fløtning.

§ 17.

Med hensyn til åpning, bibehold eller benyttelse av vassdrag som i § 1 pkt. 2 nevnt til ferdsel eller fløtning skal svenske innvånere nyte samme rettigheter og være underkastet samme forpliktelser i Norge som norske innvånere.

§ 18.

1. Svensk innvåner som fløter i Norge og ikke representeres gjennem en norsk fløtningsforening plikter å ha en fullmektig bosatt her i riket som på hans vegne svarer for domstolene og andre myndigheter og mottar meddelelser i sivile tvister og andre anliggender som vedrører fløtningen. Før fløting finner sted, må fullmektigen være anmeldt til og godkjent av tingretten i det distrikt hvor fløtingen skal påbegynnes. Skjer ikke slik anmeldelse, kan tingretten etter begjæring av en interessert oppnevne slik fullmektig med bindende virkning for den svenske fløtende. Tingretten skal bekjentgjøre fullmektigens navn og adresse på den måte den finner tjenlig.
2. Kongen kan foreskrive at svensk innvåner skal stille sikkerhet for de forpliktelser som påligger ham som fløtende og måten hvorpå dette skal skje.
0Endret ved lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Femte kapitel. Forskjellige bestemmelser om foretagender som iverksettes i Norge eller i Sverige.

§ 19.

Vedkommende norske myndighet plikter å meddele vedkommende svenske myndighet de oplysninger om et foretagendes virkninger i Norge som trenges ved behandling av søknad om tillatelse til foretagendet.

§ 20.

Kongen kan bestemme at søknad om et foretagende skal behandles av en kommisjon efter konvensjonen av 11 mai 1929 art. 17.

§ 21.

Blir der overensstemmende med konvensjonen av 11 mai 1929 art. 17 nedsatt en kommisjon, foregår behandlingen av vedkommende søknad overensstemmende med konvensjonens art. 18 og 19.

§ 22.

1. Hvad norsk vassdragslovgivning inneholder om rett eller plikt til å delta i et anlegg, arbeide eller foranstaltning kan ikke påberopes til fordel for eller imot vannfall eller annen fast eiendom eller interesse i Sverige. Overenskomst som treffes mellem interessenter fra begge riker om å gå sammen om et foretagende er dog gyldig, såfremt den godkjennes av Kongen og av vedkommende svenske myndighet.
2. Såfremt der foreligger sådan overenskomst som nevnt i pkt. 1, kan innen Norge fordeles bare den del av omkostningene ved foretagendet som ifølge overenskomsten faller på vannfall eller annen fast eiendom eller interesse her i riket.
3. Det innbyrdes forhold mellem interessenter her i riket om rett eller plikt til å delta i et foretagende som iverksettes i Sverige avgjøres under iakttagelse av bestemmelsene i punkt 2 i denne paragraf efter samme regel som efter norsk vassdragslovgivning vilde gjelde om anlegget, arbeidet eller foranstaltningen skulde iverksettes i Norge.

§ 23.

1. Hvad angår erstatning for skade og ulempe som følge av et foretagende gjelder loven i det rike hvor skaden eller ulempen opstår. Med hensyn til foranstaltning for å forebygge eller minske skade eller ulempe gjelder loven i det rike hvor foranstaltningen skal iverksettes.
2. Der kan ikke pålegges plikt til fra vannfall i et av rikene å levere kraft som erstatning for skade eller ulempe eller for øvrig for å tilgodese interesser i det annet rike.

§ 24.

1. Hvad angår tilsyn med et foretagende og vedlikehold av dette gjelder loven i det rike hvor foretagendet er iverksatt, dog skal for foranstaltninger innen det annet rike for å forebygge eller minske skade eller ulempe loven innen dette rike gjelde. Begge rikers innvånere skal ha samme rett til å vareta sine interesser.
2. Hvad angår erstatning for skade og ulempe som følge av manglende vedlikehold gjelder loven i det rike hvor skaden eller ulempen opstår.
3. Hvad angår vannslipningen skal det som i denne paragraf er bestemt om vedlikehold få tilsvarende anvendelse.

§ 25.

1. Med hensyn til nedleggelse av et foretagende gjelder loven i det rike hvor foretagendet er iverksatt. Begge rikers innvånere skal ha samme rett til å vareta sine interesser. Bestemmelsene i konvensjonen av 11 mai 1929 art. 15 og 16 får herunder tilsvarende anvendelse.
2. Hvad angår erstatning for skade og ulempe som følge av et foretagendes nedleggelse får bestemmelsene i § 23 pkt. 1 i denne lov tilsvarende anvendelse.

§ 26.

Hvad angår undersøkelsesarbeider til forberedelse av et foretagende skal svenske innvånere nyte samme rettigheter og være underkastet samme forpliktelser innen Norge som norske innvånere.

§ 27.

Den som har tillatelse til et foretagende og som ikke har bopel her i riket kan av vedkommende departement pålegges å opnevne en av dette godkjent fullmektig som skal være bosatt innen riket og som på hans vegne svarer for domstolene og andre myndigheter og mottar meddelelser i sivile tvister og andre anliggender som vedrører foretagendet. Fullmektigens navn og adresse skal anmeldes til vedkommende departement. Iakttas ikke innen fastsatt frist hvad således er foreskrevet, kan departementet opnevne fullmektig. Departementet skal bekjentgjøre fullmektigens navn og adresse i Norsk lysingsblad.

0Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 28.

1. Rettskraftig dom eller rettskraftig kjennelse i Sverige angående et foretagende eller angående ferdsel eller fløtning som omfattes av denne lov skal, såfremt dommen eller kjennelsen kan fullbyrdes i Sverige og angår annet enn straff, kunne kreves umiddelbart fullbyrdet her i riket.
2. Hadde den forpliktede ikke statsborgerskap eller bopel i Sverige, kan fullbyrdelse ikke kreves med mindre han har avgitt møte under rettssaken eller stevning til denne i rett tid er lovlig forkynt enten for ham personlig eller for fullmektig opnevnt i henhold til bestemmelsene i § 18 eller § 27 i denne lov.
3. Bestemmelsene i pkt. 1 om dom eller kjennelse får tilsvarende anvendelse på annen beslutning eller krav i Sverige som efter svensk lov kan fullbyrdes eller inndrives på samme måte som rettskraftig dom.
4. Begjæring om fullbyrdelse må være avsendt av den svenske Utrikesdepartementets rättsavdelning eller av vedkommende lensstyrelse til vedkommende norske departement. Begjæringen skal være ledsaget av bevidnelse fra den avsendende myndighet om at dommen, kjennelsen, beslutningen eller kravet opfyller de ovenfor fastsatte vilkår for fullbyrdelse. Departementet sender begjæringen til tingretten.
5. Fullbyrdelsen iverksettes efter gjeldende lov. Den fortrinnsrett som i norsk lov måtte være tilsagt inndrivelse av avgifter og fond skal dog ikke kunne påberopes. De beløp som innkommer sendes til den myndighet som har begjært fullbyrdelsen.
6. Erstatning for saksomkostninger som er pålagt den forpliktede i anledning av avgjørelsen kan inndrives efter reglene i denne paragraf.
0Endret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

§ 29.

Er et foretagende iverksatt uten tillatelse, skal hvad angår dets lovlighet begge rikers innvånere ha samme rett til å ivareta sine interesser.

§ 30.

Hvad der i denne lov er fastsatt om rettigheter og forpliktelser for svenske innvånere skal også gjelde for det svenske rike og dets kommuner samt der hjemmehørende selskaper, foreninger og stiftelser. Med kommuner forståes også landsting.

§ 31.

Skal der efter norsk vassdragslovgivning påbegynnes eller gjennomføres noget innen en bestemt tidsfrist efter at tillatelse til et foretagende er meddelt, skal fristen regnes fra det tidspunkt da der er utferdiget bevidnelse som omhandles i § 9 og § 15 for foretagender som iverksettes henholdsvis i Norge og i Sverige.

§ 32.

Omfatter et foretagende overføring av vann fra et nedbørområde til et annet, kan Kongen eller vedkommende svenske myndighet forlange at spørsmålet i medhold av konvensjonen av 11 mai 1929 art. 2 skal gjøres til gjenstand for særskilte forhandlinger mellem rikene hvorunder disse ikke er bundet av bestemmelsene i konvensjonen. I så fall gjelder heller ikke denne lov. Dog kan Kongen for Norges vedkommende tillegge de av lovens bestemmelser som dertil finnes egnet gyldighet.

Sjette kapitel. Ikrafttreden.

§ 33.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.​1 Fra samme tid opheves lov om vassdragenes benyttelse m.v. av 1 juli 1887 § 76 og lov om vassdragsreguleringer av 14 desember 1917 § 24, forsåvidt angår vassdrag som danner grense mot Sverige. For anlegg, arbeide eller foranstaltning som er utført eller påbegynt, før konvensjonen av 11 mai 1929 trer i kraft, eller iverksettes efter denne med hjemmel i tidligere meddelt tillatelse, skal eldre bestemmelser fremdeles gjelde. Bestemmelsene i nærværende lovs §§ 24 og 25 kommer dog til anvendelse også på sådanne foretagender.

1Fra 5 jan 1932 iflg. res. 5 jan 1932.