Lovens formål er å sikre en effektiv omsetning og forsyning av korn,1 mel og kraftfôr ut fra de mål og retningslinjer som til enhver tid er fastsatt av Stortinget.
Med korn menes i denne lov hvete, rug, bygg og havre samt ethvert formalingsprodukt derav. Som korn regnes også blandinger av disse vareslag og blandinger som har ett eller flere av disse vareslagene som en vesentlig bestanddel.
Dersom ikke annet er bestemt omfatter denne lov også kraftfôr og råvarer som kan anvendes til kraftfôr.
I tvilstilfelle avgjør departementet1 om et vareslag eller en vare skal regnes som korn, mel eller kraftfôr i forhold til lovens bestemmelser.
Loven omfatter innførsel, utførsel og omsetning av korn, mel og kraftfôr her i riket.
Etter avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan lovens virkeområde utvides. Etter slik avtale kan lovens virkeområde også innskrenkes for et begrenset felt.
Med de begrensninger som følger av internasjonale forpliktelser, kan departementet1 – innenfor rammen av de prinsipielle retningslinjer som Stortinget måtte ha fastsatt – treffe bestemmelser om omsetning og bruk av kraftfôr med sikte på å avpasse husdyrproduksjonen etter behovet eller å regulere kraftfôrforbruket etter andre samfunnsmessige hensyn. I det øyemed kan departementet1 bl.a. treffe bestemmelser om prisutjevningsbeløp for kraftfôr eller råvarer som kan anvendes til kraftfôr.
For utførsel av korn, mel og kraftfôr kreves tillatelse gitt av Statens Kornforretning.1 Før slik utførselstillatelse gis, kan Statens Kornforretning kreve fremlagt dokumentasjon for at varen vil bli utført i samsvar med vilkårene for tillatelsen. Det kan kreves avgift for utstedelse av utførselstillatelse.
Korn som har vært omsatt i riket med offentlige tilskudd må ikke føres ut av riket. Dersom slikt korn likevel utføres av riket, kan tilskuddet kreves tilbakebetalt.
Når det er nødvendig for å sikre stabile priser på, og stabil forsyning av korn, mel og kraftfôr her i riket, kan Kongen bestemme at det skal oppkreves en avgift ved utførsel av disse varene.
Kongen utpeker en offentlig myndighet2 som kan utføre kontroll med utførsel av varene. Vedkommende myndighet kan kreve fremlagt utførselstillatelsen og dokumentasjon for at varene utføres i samsvar med tillatelsen. Slik dokumentasjon kan kreves framlagt også etter at varene er ført ut av landet.
Første og fjerde ledd gjelder tilsvarende ved innførsel av korn, mel og kraftfôr her til riket.
Den som plikter å fremlegge dokumentasjon som nevnt i første, fjerde eller femte ledd, kan nektes å utføre eller innføre korn, mel eller kraftfôr inntil dokumentasjon er fremlagt.
Den som utfører eller innfører korn, mel og kraftfôr uten tillatelse, eller i strid med vilkår for tillatelse, kan nektes ny tillatelse for utførsel eller innførsel av korn, mel og kraftfôr.
Produsenter, importører og eksportører plikter3 å gi de opplysninger som trengs for å kunne fastslå hvilken sammensetning varene har, og skal om nødvendig stille prøver av varene til rådighet uten vederlag.
Kongen4 fastsetter nærmere regler om
1.
innførsels- og utførselstillatelser,
2.
kontroll med innførsel og utførsel av varene,
3.
plikten til å fremlegge tillatelse og til å gi opplysninger og nødvendig dokumentasjon,
Med bøter1 eller fengsel2 inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene gitt i eller i medhold av dette kapitlet. Forsøk straffes likt med fullbyrdet forseelse. Medvirkning straffes på samme måte.
På samme måte straffes den som forsettlig eller uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger eller dokumentasjon.
Kapitel II. Om organisasjonen av statens kornforretning.1
1
Se lov 23 feb 1951 nr. 5 § 7.
§ 9.
Statens Kornforretning ledes av et styre og en administrerende direktør.
Styret består av 7 medlemmer. Kongen oppnevner styrets formann, varaformann og de øvrige styremedlemmer med personlige varamedlemmer, hvorav 2 medlemmer med personlige varamedlemmer etter innstilling fra de ansatte i Statens Kornforretning. De medlemmer som er oppnevnt av Kongen, skal gjøre tjeneste i 3 år. Administrerende direktør deltar i styrets møter uten stemmerett.
Et oppnevnt styremedlem blir stående i sin stilling inntil nyt medlem er lovlig oppnevnt, enda om tjenestetiden er utløpet.
Kongen kan fjerne et styremedlem før utløpet av tjenestetiden. Spørsmålet om han har krav på godtgjørelse for den gjenstående tid, avgjøres etter alminnelige kontraktregler.
Administrerende direktør ansettes av Kongen etter innstilling fra styret med 6 måneders gjensidig oppsigelse. Hans lønn fastsettes av Kongen.1 Blir han oppsagt, kan det bestemmes at han straks skal fratre. Hvorvidt han da har krav på godtgjørelse for resten av tjenestetiden, avgjøres etter alminnelige kontraktregler. Under lengere fravær konstituerer departementet2 etter innstilling fra styret en stedfortreder for administrerende direktør.
Vedkommende departement2 fastsetter godtgjørelse for styrets medlemmer.
0
Endret ved lover 19 juni 1931 nr. 16, 9 juni 1939 nr. 13, 23 feb 1951 nr. 6, 21 juli 1967 nr. 4, 21 des 1979 nr. 78, 8 juni 1984 nr. 69.
Det påhviler styret1 å forvalte forretningen i samsvar med denne lov og etter de vedtak som treffes av Stortinget, Kongen og departementet.2
Styret fører tilsyn med at administrerende direktør utfører sine gjøremål på den for forretningen beste måte. Det utferdiger instruks for administrerende direktør, og kan også treffe bestemmelser i saker som hører under ham.
Styret, eller den som gir fullmakt, ansetter forretningens personale og fastsetter deres lønn og arbeidsvilkår. Hverken administrerende direktør eller det øvrige personale går inn under lov om offentlig tjenestemenn av 15. februar 1918.
Styret treffer sine vedtak i møte, som holdes så ofte som ledelsen og kontrollen av forretningens anliggender tilsier det. Møte sammenkalles av formannen. Krever administrerende direktør eller medlem av styret at styret skal innkalles, skal formannen uten opphold etterkomme kravet. Møtet ledes av formannen eventuelt av varaformannen. Er ingen av dem til stede, velger styret møteleder.
Styret er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Styret treffer sine beslutninger med flertall blant de møtende. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget. Er det stemmelikhet ved valg av møteleder, treffes avgjørelsen ved loddtrekning.
Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noen sak som han måtte ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.
Over forhandlingene skal det føres protokoll, som for hvert møte skal underskrives av samtlige tilstedeværende medlemmer. Er et medlem uenig i den avgjørelsen som er truffet, skal hans standpunkt framgå av protokollen. Utskrift av protokollen sendes departementet.
0
Tilføyd ved lov 21 juli 1967 nr. 4, endret ved lov 21 des 1979 nr. 78.
Administrerende direktør har den daglige ledelse av Statens Kornforretning. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter forretningens forhold er av usedvanlig art eller viktighet, og som det er tid og anledning til å forelegge for styret.
Administrerende direktør representerer Statens Kornforretning utad i alle forhold og tegner forretningens firma.
Rettshandel som administrerende direktør i forhold til foretagendet var uberettiget til å avgi, er ikke bindende for foretagendet, dersom den annen part visste eller burde ha innsett at administrerende direktør handlet uberettiget.1
Administrerende direktør må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noen sak som han måtte ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.
Administrerende direktør skal sørge for at den virksomhet som er tillagt Kornforretningen, drives på en effektiv og forretningsmessig måte. Han forbereder og forelegger for styret de saker som skal behandles av dette og har ansvaret for at styrets vedtak blir gjennomført.
Statens Kornforretning sender til departementet1 kvartalsvise regnskapsrapporter, årsregnskap og svar på antegnelser fra Riksrevisjonen. Til departementet sendes også melding om virksomheten for første halvdel av året og for hele året.
Etter innstilling fra Statens Kornforretning legges årlig fram for Stortinget drifts- og investeringsbudsjett for kommende år. Sammen med budsjettet legges fram forslag til disponering av driftsoverskuddet. Videre tas opp forslag om langvarige kreditter eller særlige utlånsordninger som ikke dekkes av lånefond som Kornforretningen forvalter. Det redegjøres videre for det lånebehov Statens Kornforretning vil få i løpet av året og tas opp eventuelle forslag om endring av Kornforretningens fullmakt til å ta opp lån for statens regning. I samband med budsjettet redegjøres også for beredskapslagring av korn- og melvarer.
Statens Kornforretning kjøper norsk korn i henhold til § 17.
Statens Kornforretning skal forøvrig utføre forvaltningsoppgaver for myndighetene for å nå næringspolitiske mål og sikre landets forsyning og beredskap av korn, mel og kraftfôr.
Varene holdes som regel til salgs til samme priser for alle kjøpere.
Statens Kornforretning skal kjøpe alt norskavlet korn som blir tilbudt den dersom kornet tilfredsstiller de kvalitetskrav som til enhver tid gjelder. Kornforretningen fastsetter regler for gradering av kornets kvalitet.
Kornet betales med utgangspunkt i basispriser fastsatt av Stortinget. Avhengig av kvalitet fastsetter Kornforretningen tillegg eller trekk i basispris.
Basisprisen er lik for alle produsenter og gjelder for norskavlet korn levert alle anlegg som Kornforretningen eier eller har driftsavtale med. For transport til disse anlegg ytes godtgjørelse etter nærmere regler fastsatt av Kornforretningen.
0
Endret ved lover 9 juni 1939 nr. 13, 21 juli 1967 nr. 4, 8 jan 1988 nr. 2.
Statens Kornforretning skal sørge for slike lagre av kornvarer og kraftfôr som beredskapshensynet tilsier. Stortinget gir nærmere retningslinjer for beredskapslagringen.
0
Endret ved lover 21 juli 1967 nr. 4, 23 des 1994 nr. 78 (i kraft 1 jan 1995).
De bestemmelser som i dette kapitel er gitt angående kornforretningens virksomhet med hensyn til oppkjøpsplikt og oppkjøpspriser, salg og salgspriser m.v gir ikke nogen et rettskrav som kan gjøres gjeldende ved domstolene.
Den som mener sig forurettet, kan klage til departementet1 som avgjør saken med endelig virkning. Gjelder det tvist om kvalitetsbestemmelse og prisfradrag for innkjøpt norsk korn (§ 17), går dog klagen til en fast ankenevnd som opnevnes av Kongen2 og som med endelig virkning avgjør tvisten. Kongen2 bestemmer om der skal være en eller flere sådanne nevnder, og utferdiger nærmere regler om ankefrist, om nevndens eller nevndenes sammensetning, virkeområde og arbeidsordning m. v.
Lov om landets kornforsyning.
Loven er opphevet fra 1 juli 2000 av ny kornforvaltningslov 21 jan 2000 nr. 7. Jfr. tidligere lov 25 juni 1926 nr. 7.
Kapitel I. Innledende bestemmelser
§ 1.
Lovens formål er å sikre en effektiv omsetning og forsyning av korn,1 mel og kraftfôr ut fra de mål og retningslinjer som til enhver tid er fastsatt av Stortinget.
§ 2.
Med korn menes i denne lov hvete, rug, bygg og havre samt ethvert formalingsprodukt derav. Som korn regnes også blandinger av disse vareslag og blandinger som har ett eller flere av disse vareslagene som en vesentlig bestanddel.
Dersom ikke annet er bestemt omfatter denne lov også kraftfôr og råvarer som kan anvendes til kraftfôr.
I tvilstilfelle avgjør departementet1 om et vareslag eller en vare skal regnes som korn, mel eller kraftfôr i forhold til lovens bestemmelser.
§ 3.
Loven omfatter innførsel, utførsel og omsetning av korn, mel og kraftfôr her i riket.
Etter avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan lovens virkeområde utvides. Etter slik avtale kan lovens virkeområde også innskrenkes for et begrenset felt.
§ 4.
Med de begrensninger som følger av internasjonale forpliktelser, kan departementet1 – innenfor rammen av de prinsipielle retningslinjer som Stortinget måtte ha fastsatt – treffe bestemmelser om omsetning og bruk av kraftfôr med sikte på å avpasse husdyrproduksjonen etter behovet eller å regulere kraftfôrforbruket etter andre samfunnsmessige hensyn. I det øyemed kan departementet1 bl.a. treffe bestemmelser om prisutjevningsbeløp for kraftfôr eller råvarer som kan anvendes til kraftfôr.
Kapitel I a. Utførsel og innførsel. Straff
§ 5.
For utførsel av korn, mel og kraftfôr kreves tillatelse gitt av Statens Kornforretning.1 Før slik utførselstillatelse gis, kan Statens Kornforretning kreve fremlagt dokumentasjon for at varen vil bli utført i samsvar med vilkårene for tillatelsen. Det kan kreves avgift for utstedelse av utførselstillatelse.
Korn som har vært omsatt i riket med offentlige tilskudd må ikke føres ut av riket. Dersom slikt korn likevel utføres av riket, kan tilskuddet kreves tilbakebetalt.
Når det er nødvendig for å sikre stabile priser på, og stabil forsyning av korn, mel og kraftfôr her i riket, kan Kongen bestemme at det skal oppkreves en avgift ved utførsel av disse varene.
Kongen utpeker en offentlig myndighet2 som kan utføre kontroll med utførsel av varene. Vedkommende myndighet kan kreve fremlagt utførselstillatelsen og dokumentasjon for at varene utføres i samsvar med tillatelsen. Slik dokumentasjon kan kreves framlagt også etter at varene er ført ut av landet.
Første og fjerde ledd gjelder tilsvarende ved innførsel av korn, mel og kraftfôr her til riket.
Den som plikter å fremlegge dokumentasjon som nevnt i første, fjerde eller femte ledd, kan nektes å utføre eller innføre korn, mel eller kraftfôr inntil dokumentasjon er fremlagt.
Den som utfører eller innfører korn, mel og kraftfôr uten tillatelse, eller i strid med vilkår for tillatelse, kan nektes ny tillatelse for utførsel eller innførsel av korn, mel og kraftfôr.
Produsenter, importører og eksportører plikter3 å gi de opplysninger som trengs for å kunne fastslå hvilken sammensetning varene har, og skal om nødvendig stille prøver av varene til rådighet uten vederlag.
Kongen4 fastsetter nærmere regler om
§ 6.
Med bøter1 eller fengsel2 inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene gitt i eller i medhold av dette kapitlet. Forsøk straffes likt med fullbyrdet forseelse. Medvirkning straffes på samme måte.
På samme måte straffes den som forsettlig eller uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger eller dokumentasjon.
§ 7.
(Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 78 (i kraft 1 jan 1995).)
🔗Del paragraf§ 8.
(Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 78 (i kraft 1 jan 1995).)
🔗Del paragrafKapitel II. Om organisasjonen av statens kornforretning.1
§ 9.
Statens Kornforretning ledes av et styre og en administrerende direktør.
Styret består av 7 medlemmer. Kongen oppnevner styrets formann, varaformann og de øvrige styremedlemmer med personlige varamedlemmer, hvorav 2 medlemmer med personlige varamedlemmer etter innstilling fra de ansatte i Statens Kornforretning. De medlemmer som er oppnevnt av Kongen, skal gjøre tjeneste i 3 år. Administrerende direktør deltar i styrets møter uten stemmerett.
Et oppnevnt styremedlem blir stående i sin stilling inntil nyt medlem er lovlig oppnevnt, enda om tjenestetiden er utløpet.
Kongen kan fjerne et styremedlem før utløpet av tjenestetiden. Spørsmålet om han har krav på godtgjørelse for den gjenstående tid, avgjøres etter alminnelige kontraktregler.
Administrerende direktør ansettes av Kongen etter innstilling fra styret med 6 måneders gjensidig oppsigelse. Hans lønn fastsettes av Kongen.1 Blir han oppsagt, kan det bestemmes at han straks skal fratre. Hvorvidt han da har krav på godtgjørelse for resten av tjenestetiden, avgjøres etter alminnelige kontraktregler. Under lengere fravær konstituerer departementet2 etter innstilling fra styret en stedfortreder for administrerende direktør.
Vedkommende departement2 fastsetter godtgjørelse for styrets medlemmer.
§ 9 A.
Det påhviler styret1 å forvalte forretningen i samsvar med denne lov og etter de vedtak som treffes av Stortinget, Kongen og departementet.2
Styret fører tilsyn med at administrerende direktør utfører sine gjøremål på den for forretningen beste måte. Det utferdiger instruks for administrerende direktør, og kan også treffe bestemmelser i saker som hører under ham.
Styret, eller den som gir fullmakt, ansetter forretningens personale og fastsetter deres lønn og arbeidsvilkår. Hverken administrerende direktør eller det øvrige personale går inn under lov om offentlig tjenestemenn av 15. februar 1918.
Styret treffer sine vedtak i møte, som holdes så ofte som ledelsen og kontrollen av forretningens anliggender tilsier det. Møte sammenkalles av formannen. Krever administrerende direktør eller medlem av styret at styret skal innkalles, skal formannen uten opphold etterkomme kravet. Møtet ledes av formannen eventuelt av varaformannen. Er ingen av dem til stede, velger styret møteleder.
Styret er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Styret treffer sine beslutninger med flertall blant de møtende. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget. Er det stemmelikhet ved valg av møteleder, treffes avgjørelsen ved loddtrekning.
Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noen sak som han måtte ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.
Over forhandlingene skal det føres protokoll, som for hvert møte skal underskrives av samtlige tilstedeværende medlemmer. Er et medlem uenig i den avgjørelsen som er truffet, skal hans standpunkt framgå av protokollen. Utskrift av protokollen sendes departementet.
§ 10.
Administrerende direktør har den daglige ledelse av Statens Kornforretning. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter forretningens forhold er av usedvanlig art eller viktighet, og som det er tid og anledning til å forelegge for styret.
Administrerende direktør representerer Statens Kornforretning utad i alle forhold og tegner forretningens firma.
Rettshandel som administrerende direktør i forhold til foretagendet var uberettiget til å avgi, er ikke bindende for foretagendet, dersom den annen part visste eller burde ha innsett at administrerende direktør handlet uberettiget.1
Administrerende direktør må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noen sak som han måtte ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.
Administrerende direktør skal sørge for at den virksomhet som er tillagt Kornforretningen, drives på en effektiv og forretningsmessig måte. Han forbereder og forelegger for styret de saker som skal behandles av dette og har ansvaret for at styrets vedtak blir gjennomført.
§ 11.(Opphevet ved lov 8 juni 1984 nr. 69.)
🔗Del paragraf§ 12.
Statens Kornforretning sender til departementet1 kvartalsvise regnskapsrapporter, årsregnskap og svar på antegnelser fra Riksrevisjonen. Til departementet sendes også melding om virksomheten for første halvdel av året og for hele året.
Etter innstilling fra Statens Kornforretning legges årlig fram for Stortinget drifts- og investeringsbudsjett for kommende år. Sammen med budsjettet legges fram forslag til disponering av driftsoverskuddet. Videre tas opp forslag om langvarige kreditter eller særlige utlånsordninger som ikke dekkes av lånefond som Kornforretningen forvalter. Det redegjøres videre for det lånebehov Statens Kornforretning vil få i løpet av året og tas opp eventuelle forslag om endring av Kornforretningens fullmakt til å ta opp lån for statens regning. I samband med budsjettet redegjøres også for beredskapslagring av korn- og melvarer.
Kapitel III. Kornforretningens virksomhet.
§ 13.
Statens Kornforretning kjøper norsk korn i henhold til § 17.
Statens Kornforretning skal forøvrig utføre forvaltningsoppgaver for myndighetene for å nå næringspolitiske mål og sikre landets forsyning og beredskap av korn, mel og kraftfôr.
Varene holdes som regel til salgs til samme priser for alle kjøpere.
§ 14.
(Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 78 (i kraft 1 jan 1995).)
🔗Del paragraf§ 15.
Kornforretningen holder til salgs såkorn i den utstrekning det anses påkrevet.
§ 16.
(Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 78 (i kraft 1 jan 1995).)
🔗Del paragraf§ 17.
Statens Kornforretning skal kjøpe alt norskavlet korn som blir tilbudt den dersom kornet tilfredsstiller de kvalitetskrav som til enhver tid gjelder. Kornforretningen fastsetter regler for gradering av kornets kvalitet.
Kornet betales med utgangspunkt i basispriser fastsatt av Stortinget. Avhengig av kvalitet fastsetter Kornforretningen tillegg eller trekk i basispris.
Basisprisen er lik for alle produsenter og gjelder for norskavlet korn levert alle anlegg som Kornforretningen eier eller har driftsavtale med. For transport til disse anlegg ytes godtgjørelse etter nærmere regler fastsatt av Kornforretningen.
§ 18.
Statens Kornforretning skal sørge for slike lagre av kornvarer og kraftfôr som beredskapshensynet tilsier. Stortinget gir nærmere retningslinjer for beredskapslagringen.
§ 19.
De bestemmelser som i dette kapitel er gitt angående kornforretningens virksomhet med hensyn til oppkjøpsplikt og oppkjøpspriser, salg og salgspriser m.v gir ikke nogen et rettskrav som kan gjøres gjeldende ved domstolene.
Den som mener sig forurettet, kan klage til departementet1 som avgjør saken med endelig virkning. Gjelder det tvist om kvalitetsbestemmelse og prisfradrag for innkjøpt norsk korn (§ 17), går dog klagen til en fast ankenevnd som opnevnes av Kongen2 og som med endelig virkning avgjør tvisten. Kongen2 bestemmer om der skal være en eller flere sådanne nevnder, og utferdiger nærmere regler om ankefrist, om nevndens eller nevndenes sammensetning, virkeområde og arbeidsordning m. v.
Kapitel IV. Ikrafttredelse m. v.
§ 20.
Kongen eller den han bemyndiger,1 fastsetter alle nærmere regler til gjennemføring av denne lov.
§ 21.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
Fra den tid denne lov trer i kraft, opheves – – –