§ 1.(Opphevet ved lov 12 juni 1987 nr. 67.)

§ 2.

(Opphevet ved lov 19 nov. 1982 nr. 66 (se dens § 8-2).)

§§ 3-6.(Opphevet ved lov 12 juni 1987. nr. 67.)^​1

§ 7.^​1

Klage over helse- og sosialstyrets^​2 vedtak avgjøres av fylkesmannen, etter at fylkeslegen har avgitt uttalelse.

Vedtak om tvangsinnlegging på sjukehus eller annen tvungen isolering kan bringes inn for retten etter reglene i lov av 13. august 1915 om rettergangsmåten for tvistemål kap. 33. Ved melding om vedtaket skal den vedtaket er retta mot eller den som handler på hans vegne, gjøres kjent med at vedtaket kan bringes inn for retten. Når vedkommende krever rettslig behandling skal han få veiledning og hjelp.

§§ 8-13.

(Opphevet ved lov 19 nov 1982 nr. 66 (se dens § 8-2).)

§ 14.^​1

Naar nogen Huusbonde eller Huusfader inden sin Kreds bemærker, at en Sygdom udbreder sig til Flere og derhos viser sig at være af en ondartet Beskaffenhed, har han derom at gjøre Anmeldelse^​2 til kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege^​3 [eller til nogen af dennes Medlemmer,]^​4 eller til nogen ved Politiet eller Fattigvæsenet ansat Embeds- eller Bestillingsmand, fra hvem Meddelelse derom skeer til kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege, eller, saafremt derved vilde forvoldes et altfor stort Tab af Tid, til en nærmere boende Læge. Den Læge, der saaledes modtager Anmeldelsen, har snarest muligt at undersøge Forholdet, meddele de fornødne foreløbige Forskrifter og, forsaavidt han ikke er kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege, desangaaende at afgive Meddelelse til denne. Er Districtets Embedslæge ikke selv kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege, erholder han fra denne Indberetning om det Indtrufne og Foranstaltede.

§ 15.^​1

Ved en farlig epidemisk eller smittsom sykdoms utbrudd eller nærmelse har helse- og sosialstyret på ethvert sted å anordne og foranstalte hva sykdommens beskaffenhet påkrever. For så vidt der til iverksettelse herav kreves pengemidler, har helse- og sosialstyret derom snarest mulig å gjøre innstilling til fylkesmannen, i Oslo til vedkommende kommunale myndighet. Omkostningene ved desslige foranstaltninger, med unntagelse av skyssgodtgjørelse til vedkommende leger samt til embets- og bestillingsmenn, hvilken fremdeles som hittil utredes av statskassen, faller fylkeskommunen, i Oslo denne særskilte kommune, til last. Dog skal utgifter ved medisinsk behandling og pleie i helseinstitusjon dekkes etter lov om folketrygd^​2 § 2-2. Kongen kan etter omstendighetene overføre de med overordentlig legehjelp forbundne omkostninger helt eller til dels på statskassen. Omkostninger, der flyter av foranstaltninger, som en kommune mot fylkesmannens vilje måtte beslutte, faller alene denne kommune til last. Kostgodtgjørelse til de offentlige leger dekkes av staten.

Er tiltak som et helse- og sosialstyre setter i verk under forhold som nevnt i første ledd etter helsedirektørens skjønn ikke tilstrekkelig kan helsedirektøren pålegge helse- og sosialstyret å vedta ytterligere forholdsregler. Oppstår risiko for at farlig epidemisk eller smittsom sykdom kan spre seg over flere kommuner, kan helsedirektøren fastsette hvilke tiltak helse- og sosialstyrene i kommunene må iverksette. Om nødvendig kan slike tiltak fastsettes for alle landets helse- og sosialstyrer eller for helse- og sosialstyrene i ett eller flere fylker.

Helsedirektøren kan også pålegge kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege å følge visse nærmere bestemte faglige retningslinjer i sitt arbeide for å bekjempe slik sykdom som er nevnt i første ledd.

Helsedirektøren kan – for hele riket eller for visse deler av det – forby avholdelse av stevner, forestillinger, utstillinger og andre arrangementer som samler et større antall personer, når dette antas nødvendig for å hindre at sykdom som nevnt i første ledd sprer seg over flere kommuner.

Den fullmakt helsedirektøren har etter paragrafen her kan delegeres til fylkeslegen. Vedtak helsedirektøren eller fylkeslegen har fattet etter denne paragraf, kan ikke påklages.

§ 16.^​1

Helse- og sosialstyret er under saadanne Omstendigheder berettiget til at inddele Districtet i Afdelinger, og for enhver af disse at beskikke en eller flere Opsynsmænd, der have at udføre det dem givne Hverv efter en af helse- og sosialstyret udfærdiget Forskrift.

§ 17.

Griber ondartet Sygdom videre om sig, kan overordentlig Lægehjælp for de angrebne Steder antages, hvorom Indberetning strax bør skee til Medicinalbestyrelsen. Ligeledes kunne midlertidige Sygehuse oprettes, angaaende hvis Virksomhed stadige Indberetninger bør skee til Medicinalbestyrelsen efter sammes nærmere Bestemmelse.

§ 18.(Opphevet ved lov 23 okt 1959.)

§ 19.

Enhver civil Embedslæge er forpligtet til, om det forlanges, mod en i Mangel af mindelig Overeenskomst af Medicinalbestyrelsen fastsat Godtgjørelse at overtage Lægetilsynet ved et midlertidigt Sygehuus, der findes inden hans District.

§ 20.^​1

Under mer utbredte ondartede epidemiske og smittsomme sykdommer skal enhver læge, som har derav angrepne personer under behandling, derom gjøre innberetning til vedkommende helse- og sosialstyre og til annen offentlig institusjon etter departementets nærmere forskrifter.^​2 [Helse- og sosialstyrets ordfører]^​3 avgir videre innberetning i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter.

Etter forskrifter gitt av departementet^​2 kan mottatte opplysninger uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gis videre når dette ansees nødvendig for å hindre utbredelse av sykdom som er gjenstand for det offentliges særlige forsorg.

§ 21.^​1

Personer med farlige sjukdommer som kan smitte, skal være forplikta til når helse- og sosialstyret krever det, å la seg behandle på sjukehus såframt de ikke uten opphold kan skaffe seg slik pleie i heimen eller en annen privat bustad at legen finner det forsvarlig.

§ 22.(Opphevet ved lov 22 mars 1957 nr. 3.)

§ 23.

Læger have paa Reiser, foranledigede ved de heromhandlede Sygdomme, den sedvanlige Godtgjørelse for Skyds og Diet, uden at det desformedelst er dem formeent at modtage Honorar af de under Reisen behandlede Syge, som dertil have Evne.

§ 24.^​1

I Henseende til Gangklæder, Sengklæder og deslige, der have været benyttede af Personer, som have lidt eller ere døde af nogen epidemisk og smitsom Sygdom, ligesom ogsaa i Henseende til Værelser eller Rum, hvori saadanne Personer have henligget, bestemmer helse- og sosialstyret, hvorvidt og i saa Fald hvorledes hine Gjenstande skulle renses, forinden de benyttes til andet Brug.

§ 25.^​1

Ligeledes skulle Begravelser under herskende Epidemier indrettes overensstemmende med helse- og sosialstyrets Forskrifter paa saadan Maade, at ingen Anledning derved gives til Sygdommens Udbredelse. Saaledes bør Sørgestuer og Liigfølge forbydes, Begravelsen foregaae, saasnart Vished for Døden haves, og Ligene lægges i indvendig tjærede Kister, der nedsænkes om muligt fire Alen^​2 under Jorden.^​3

§ 26.^​1

De Forskrifter, som i Kraft af denne Lov gives af Communebestyrelser med kongelig^​2 Approbation eller af helse- og sosialstyrer, skulle paa behørig Maade kundgjøres i vedkommende By eller District, [og blive Overtrædelser deraf saavelsom af den i § 14 indeholdte Bestemmelse at straffe med Bøder samt i Mangel af disses Vedtagelse efter Forelæggelse at paatale ved Politirett].^​3

§ 27.(Opphevet ved lov 17 juni 1909.)

§ 28.

Denne Lov træder i Kraft den 1ste Januar næste Aar, – – –