Kommentarer til forskrift om regulering av utslipp fra vask og impregnering av oppdrettsnøter

Til § 2 Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder for utslipp fra vask, rengjøring og impregnering av hele eller deler av oppdrettsnøter, ved:

Unntatt fra forskriften er rengjøring av nøter på oppdrettslokaliteten, jf. definisjon i § 2 med kommentarer. Selv om utslippene fra slik rengjøring kan tilføres sedimentene, vil de være relativt begrensede i forhold til utslipp gjennom utlekking mens noten står i sjøen. Myndighetene ønsker gjennom å tillate rengjøring på oppdrettslokaliteten å legge til rette for overgang til teknologi med redusert eller ingen bruk av miljøskadelige kjemikalier og å unngå at unødig store mengder med skjell og annen begroing følger noten når den eventuelt skal rengjøres, vaskes eller reimpregneres utenfor oppdrettslokaliteten. Rengjøring på oppdrettslokaliteten er ikke til hinder for etterfølgende vask og reimpregnering på oppdrettslokaliteten, men utslipp fra vask og reimpregnering vil da være omfattet av forskriften.

Forskriften regulerer alle forurensende utslipp til vann, bl.a. utslipp av impregneringsmidler, vaskemidler, desinfeksjonsmidler, begroingsrester/organisk materiale.

Forskriften fritar ikke fra andre krav gitt av forurensningsmyndighetene etter forurensningsloven, produktkontrolloven og tilhørende forskrifter (f.eks. internkontrollforskriften) eller krav satt av andre myndigheter, som f.eks. kommunale myndigheter, veterinær- og fiskerimyndigheter.

Til § 3 Definisjoner

Definisjonen på miljøskadelige kjemikalier tilsvarer definisjonen i § 3 i forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. De aktuelle stoffene kan, hver for seg eller samlet, ha miljøskadelige effekter ved utslipp til vann som følge av lav nedbrytbarhet, potensiale for bioakkumulering, høy akutt eller kronisk giftighet mv. Kobberforbindelser, f.eks. i form av Cu​²⁺ og Cu₂ O samt diuron og dichlofluanid er blant de kjemikalier som er miljøskadelige. Det arbeides kontinuerlig med oppdatering av kriteriene for miljøfare og klassifiseringen av kjemikalier. Virksomheten må derfor holde seg oppdatert på hvilke kjemikalier som til enhver tid er relevante i forbindelse med forbudet i § 3 i forskriften.

Rengjøring av not på oppdrettslokaliteten innebærer grovrengjøring i forbindelse med at noten tas vekk fra merdanlegget, eller rengjøring uten at noten fjernes fra selve merdanlegget og at noten blir stående/settes ut i sjøen igjen uten å påføres impregnering. Eksempler på dette er rengjøring av not i sjøen eller rengjøring/tørking på gangbru mellom merdene, bruk av miljøtrommel el. Dersom det benyttes impregneringsmidler uten miljøskadelige kjemikalier og noten i utgangspunktet ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier, vil noten uansett kunne rengjøres, vaskes og reimpregneres på oppdrettslokaliteten så framt dette ikke bryter med § 5 i forskriften.

Til § 4 Forbud mot utslipp av miljøskadelige kjemikalier

Første ledd

Forskriften fastsetter et forbud mot utslipp av miljøskadelige kjemikalier innenfor forskriftens virkeområde, dvs. fra:

Forbudet mot utslipp av miljøskadelige kjemikalier innebærer også at begroingsrester som er blandet med, eller inneholder, miljøskadelige kjemikalier ikke kan slippes ut i miljøet, verken direkte eller indirekte. Dette innebærer at det ikke tillatt å vaske, rengjøre eller på annen måte fjerne begroing fra oppdrettsnøter som er impregnert med miljøskadelige kjemikalier, med mindre det kan dokumenteres at dette ikke tilfører miljøskadelige kjemikalier til miljøet. Rengjøring av nøter på oppdrettslokaliteten er likevel tillatt, jf. § 2 og § 3.

Andre ledd

Blant annet kobber finnes naturlig i svært små mengder i vann. Forbudet mot utslipp av miljøskadelige kjemikalier omfatter ikke stoffer i de mengder som naturlig forekommer i vann som tas inn i vaske- eller renseprosesser (inntaksvann). For å kunne beregne de reelle utslippene (dvs. dokumentere at forbudet i første ledd overholdes), må det foreligge analyser av de relevante kjemikaliene og vannmengdene.

Til § 5 Krav til utslipp av begroingsrester som ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier

Denne paragrafen gjelder utslipp av begroingsrester som ikke er blandet med, eller ikke inneholder, miljøskadelige kjemikalier. I praksis gjelder dette dersom nøtene ikke er impregnert eller dersom det benyttes impregneringsmidler og vaske-/desinfeksjonsmidler som ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier.

Slike begroingsrester kan slippes ut i sjøen, forutsatt at forurensningen blir ubetydelig. Det betyr at man må unngå utslipp i strandsonen, til poller eller til terskelfjorder med liten resipientkapasitet og ellers unngå at utslippet skaper brukerkonflikter. Hvis dette ikke lar seg gjøre, må utslippet renses og begroingsrestene behandles som avfall.

Ved vask/rengjøring av nøter på oppdrettslokaliteten vil begroingsrestene synke til bunns på stedet, og utslippene vil virke sammen med de øvrige utslipp fra oppdrettsanlegget (fôrspill, ekskrementer, osv.). Disse utslippene, som består av organisk materiale, må vurderes av fylkesmannen i forbindelse med søknad om tillatelse etter forurensningsloven for oppdrettsanlegg.

Til § 6 Dokumentasjonsplikt

Første ledd

Bedriften plikter å dokumentere at bestemmelsene i § 4 overholdes, herunder dokumentere kobbermengder i utslippene. Dersom virksomheten medfører utslipp, må det tas representative prøver av vannet, jf. kommentarene til § 4 andre ledd. Forskrift av 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) gjelder dersom virksomheten har ansatte. Internkontrollforskriften stiller ytterlige krav til dokumentasjon, bl.a. plikter virksomheten å ha oversikt over annet relevant regelverk og fastsette rutiner for hvordan dette overholdes.

Andre ledd

Dokumentasjonen skal oppbevares hos virksomheten og være tilgjengelig for myndighetene ved forespørsel.

Til § 12 Ikrafttredelse

Andre ledd

Virksomheter som er etablert og i drift før 1. januar 2003 skal innen 1. juli 2005 oppfylle forskriftens krav. Overgangsperioden er satt for at virksomhetene skal få tid til å planlegge og iverksette nødvendige tiltak.