under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1069/2009, (EF) nr. 1107/2009, (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 652/2014, (EU) 2016/429 og (EU) 2016/2031, rådsforordning (EF) nr. 1/2005 og (EF) nr. 1099/2009 samt rådsdirektiv 98/58/EF, 1999/74/EF, 2007/43/EF, 2008/119/EF og 2008/120/EF og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/23/EF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsvedtak 92/438/EØF (forordningen om offentlig kontroll)¹, særlig artikkel 18 nr. 8, og

ut fra følgende betraktninger:

I forordning (EU) 2017/625 fastsettes regler for offentlig kontroll og andre offentlige tiltak som vedkommende myndigheter i medlemsstatene gjennomfører for å verifisere at Unionens regelverk overholdes, blant annet på området næringsmiddeltrygghet i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon. Særlig fastsetter forordningen offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. Dessuten opphever den europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004² med virkning fra 14 .desember 2019. Nevnte forordning inneholder i dag særlige regler for offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum, herunder krav til ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av kontrollen.

2.	Reglene fastsatt i denne forordning bør sikre at kravene opprettholdes for å sikre verifisering av at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak overholder reglene for trygg håndtering av produkter av animalsk opprinnelse, særlig bestemmelsene i

-	rådsdirektiv 96/23/EF³ om kontrolltiltak som skal iverksettes med hensyn til visse stoffer og deres restmengder,

-	europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001⁴ om kontroll av overførbar spongiform encefalopati,

-	rådsdirektiv 2002/99/EF⁵ om dyrehelseregler for produkter av animalsk opprinnelse,

-	europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002⁶ om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket,

-	europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF⁷ om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer,

-	kommisjonsvedtak 2003/467/EF⁸ om kontroll av tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose,

-	europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003⁹ om bekjempelse av salmonella,

-	europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004¹⁰ om næringsmiddelhygiene,

-	europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004¹¹ om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,

-	rådsforordning (EF) nr. 1/2005¹² om vern av dyr under transport og tilknyttet virksomhet,

-	kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005¹³ om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler,

-	kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006¹⁴ og (EF) nr. 124/2009¹⁵ om grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler,

-	rådsdirektiv 2007/43/EF¹⁶ om vern av kyllinger,

-	europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009¹⁷ om hygieneregler for animalske biprodukter,

-	rådsforordning (EF) nr. 1099/2009¹⁸ om vern av dyr på tidspunktet for avliving,

-	europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/63/EU¹⁹ om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål,

-	Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 636/2014²⁰ om handel med uflådd viltlevende storvilt,

-	Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/1375²¹ om offentlig kontroll av trikiner og

-	europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2016/429²² om dyrehelseregler.

De praktiske ordningene for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse bør vurderes der et minstenivå for offentlig kontroll er nødvendig for å håndtere kjente ensartede farer og risikoer som kan være forbundet med produkter av animalsk opprinnelse, og de bør omfatte alle sider som er av betydning for å verne menneskers helse, og når det er relevant, dyrs helse og velferd. Ordningene bør baseres på de nyeste relevante opplysninger som er tilgjengelige, og vitenskapelig dokumentasjon i uttalelser fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA).

Den 31. august 2011 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (svin)²³. Det ble tatt hensyn til anbefalingene i denne uttalelsen i kravene til inspeksjon av svinekjøtt som er fastsatt i forordning (EF) nr. 854/2004, og anbefalingene bør videreføres i kravene som fastsettes i denne forordning.

Den 23. mai 2012 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (fjørfe)²⁴. I denne uttalelsen pekes det på Campylobacter spp. og Salmonella spp. som de viktigste farene som bør omfattes av inspeksjon av fjørfekjøtt ved hjelp av et integrert system for å sikre næringsmiddeltrygghet, som kan oppnås gjennom bedre opplysninger om næringsmiddelkjeden og risikobasert innsats.

Den 6. juni 2013 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (storfe)²⁵. I denne uttalelsen pekes det på Salmonella spp. og sykdomsframkallende verocytotoksinproduserende Escherichia coli (E. Coli)) som de mest relevante farene ved inspeksjon av storfekjøtt. Det anbefales å utelate palpering og innsnitt ved kontroll post mortem av dyr som slaktes på vanlig måte, ettersom det kan redusere spredning og krysskontaminering med biologiske farer med høy prioritet. Palpering og innsnitt ved kontroll post morten som er nødvendig for å undersøke forekomsten av tuberkulose og cysticerkose av Taenia saginata (bendelorm), bør imidlertid videreføres.

Den 6. juni 2013 vedtok EFSA også en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt fra sauer og geiter²⁶. I denne uttalelsen pekes det på sykdomsframkallende verocytotoksinproduserende E. coli som den meste relevante faren ved inspeksjon av kjøtt fra sauer og geiter. Det anbefales også så langt det er mulig å utelate palpering og innsnitt ved kontroll post mortem av sauer og geiter som slaktes på vanlig måte. Palpering og innsnitt for å overvåke tuberkulose og fasciolose bør imidlertid videreføres for eldre dyr av hensyn til overvåkingen av dyrs og menneskers helse.

Den 6. juni 2013 vedtok EFSA også en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (enhovede dyr)²⁷. I denne uttalelsen anbefales bare visuell undersøkelse av enhovede dyr, som kan ha en betydelig positiv virkning på den mikrobiologiske statusen for kjøtt fra skrotter av enhovede dyr. Det vurderes som usannsynlig at denne inspeksjonen vil kunne påvirke den samlede overvåkingen av dyresykdommer.

Den 6. juni 2013 vedtok EFSA også en vitenskapelig uttalelse om inspeksjon av kjøtt fra oppdrettsvilt. I denne uttalelsen anbefales det å utelate palpering og innsnitt med mindre det avdekkes anomalier, samtidig som det understrekes at slik utelatelse kan få følger for den samlede overvåkingen av tuberkulose.

10.

Det bør tas hensyn til anbefalingene i disse uttalelsene fra EFSA når det fastsettes ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. De mulige virkningene på handelen med tredjestater bør også tas i betraktning. Samtidig bør det sikres en smidig overgang fra de gjeldende krav fastsatt i forordning (EF) nr. 854/2004.

11.

Disse praktiske ordningene bør få anvendelse på offentlig kontroll av produkter med animalsk opprinnelse fastsatt i artikkel 18 i forordning (EU) 2017/625 og i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/624²⁸. Disse praktiske ordningene for gjennomføringen av offentlig kontroll bør være ensartede og lette anvendelsen av kravene til et minstenivå for offentlig kontroll, idet det tas hensyn til små foretaks størrelse som fastsatt i artikkel 16 i forordning (EU) 2017/625, ved å bruke en terskelverdi på en måte som ikke medfører forskjellsbehandling.

12.

Ettersom slakteriers og viltbehandlingsanleggs struktur varierer mellom medlemsstatene, bør en terskelverdi være basert på antall dyr som slaktes eller behandles, eller på dokumentasjon på at terskelverdien utgjør en begrenset, fast prosentdel av kjøttet som bringes i omsetning. I artikkel 17 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1099/2009 defineres dyreenheter og fastsettes omregningstall for å angi antallet dyr av en bestemt art i slike dyreenheter. Disse bestemmelsene bør brukes til å fastsette terskelverdier og så langt det er mulig harmonisere unntak fra visse krav på grunnlag av slakteriets størrelse.

13.

Særlige krav til vedkommende myndigheters revisjon bør også opprettholdes for å sikre ensartet praktisk verifisering av at Unionens krav til produkter av animalsk opprinnelse er overholdt. Revisjon er særlig viktig for verifisering av allmenne og særlige hygienekrav og anvendelse av framgangsmåter på grunnlag av risikoanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP).

14.	Verifisering av at kravene til identifikasjonsmerking i avsnitt I i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004 som i dag er fastsatt i forordning (EF) nr. 854/2004, er oppfylt, bør opprettholdes for at dyrene skal kunne spores.

15.

Kontroll ante mortem og post mortem er avgjørende for å verifisere at kravene til menneskers og dyrs helse og til dyrevelferd er oppfylt. For å sikre minst samme nivå av vern av menneskers og dyrs helse og dyrevelferd som fastsatt i forordning (EF) nr. 854/2004 og rettferdig handel på et åpent marked, er det nødvendig å fastsette ensartede praktiske krav til slik kontroll, herunder i tilfeller der offentlig kontroll gjennomføres under den offentlige veterinærens ansvar. Når det gjelder offentlig kontroll av ferskt kjøtt, bør denne kontrollen utfylles med egnet dokumentkontroll, kontroll av sikker sluttbehandling av spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001 og andre animalske biprodukter samt laboratorieundersøkelser dersom det er relevant.

16.

Det er viktig å avdekke tilfeller der det er mistanke om eller er påvist manglende overholdelse, der vedkommende myndigheter skal treffe tiltak med hensyn til visse produkter av animalsk opprinnelse. Manglende overholdelse av god hygienepraksis bør også føre til korrigerende tiltak fra vedkommende myndigheter.

17.

Stempelmerket som er definert i artikkel 3 nr. 51 i forordning (EU) 2017/625, omfatter kjøtt av visse arter og bekrefter at kjøttet er egnet til konsum. Tekniske krav til stempelmerket og praktiske ordninger for anvendelsen av merket bør fastsettes på en bestemt og ensartet måte for å angi om kjøttet er egnet til konsum og for å hindre handelsforstyrrelse.

18.

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005²⁹ fastsettes blant annet gjennomføringstiltak for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til forordning (EF) nr. 854/2004 med hensyn til anerkjente analysemetoder for marine biotoksiner i levende muslinger, analysemetoder for rå melk og varmebehandlet melk, offentlig kontroll av fiskerivarer og inspeksjon av kjøtt. Alle gjennomføringstiltak for organiseringen av offentlig kontroll bør slås sammen i denne forordningen og omfatte gjennomføringstiltakene fra forordning (EF) nr. 2074/2005. De bør utgå fra forordning (EF) nr. 2074/2005.

19.	De gjeldende vilkårene for klassifisering og overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger har vist seg å være effektive og sikre et høyt nivå av forbrukervern. De bør derfor opprettholdes.

20.	En referansemetode for analyse av E. coli i levende muslinger, som i dag er fastsatt i forordning (EF) nr. 854/2004, bør opprettholdes.

21.

Grenseverdiene for marine biotoksiner er fastsatt i forordning (EF) nr. 853/2004. Særlig fastsettes det i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til nevnte forordning at levende muslinger ikke skal inneholde marine biotoksiner i samlede mengder (målt i hele kroppen eller i enhver del som spises for seg) som overstiger grenseverdiene fastsatt i nevnte kapittel.

22.	Det bør fastsettes særlige krav til gjennomføringen av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for slik offentlig kontroll av rå melk og melkeprodukter for å sikre et høyt nivå av forbrukervern og rettferdig konkurranse mellom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak.

23.

Det bør fastsettes særlige krav til gjennomføringen av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for slik offentlig kontroll av fiskerivarer for å sikre et høyt nivå av forbrukervern og rettferdig konkurranse mellom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak. Denne kontrollen bør omfatte minst regelmessig kontroll av hygieneforholdene ved landing og første salg, regelmessig inspeksjon av fartøyer og virksomheter, herunder fiskeauksjonshaller og engrosmarkeder, og kontroll av lagrings- og transportforhold. Det bør også fastsettes særlige krav til kontroll av fartøyer.

24.

Denne kontrollen bør også omfatte praktiske ordninger for organoleptiske undersøkelser, ferskhetsindikatorer, kontroll av histamin, restmengder og forurensende stoffer samt mikrobiologiske undersøkelser. Det bør legges særlig vekt på kontroll av parasitter og på giftige fiskerivarer. Fiskerivarer som ikke oppfyller disse hygienekravene, bør erklæres uegnet til konsum.

25.	Det bør også fastsettes særlige krav om offentlig kontroll av fiskerivarer som er fanget av fartøyer som fører en medlemsstats flagg, og som innføres til Unionen etter å ha blitt omlastet i en tredjestat med eller uten lagring.

26.

Det er økende interesse for produksjon og omsetning av krypdyrkjøtt. For å sikre at krypdyrkjøttet er trygt, er det relevant å innføre særlig offentlig kontroll ved slakting i tillegg til de gjeldende hygienereglene som er fastsatt i forordning (EF) nr. 852/2004, og kontrollen av trikiner som er fastsatt i gjennomføringsforordning (EU) 2015/1375.

27.	Forordning (EF) nr. 2074/2005 bør derfor endres.

28.	Ettersom forordning (EU) 2017/625 opphever forordning (EU) nr. 854/2004 med virkning fra 14. desember 2019, bør denne forordning også få anvendelse fra nevnte dato.

29.	Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr.

1	EUT L 95 av 7.4.2017, s. 1.
2	Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206).
3	Rådsdirektiv 96/23/EF av 29. april 1996 om kontrolltiltak som skal iverksettes med hensyn til visse stoffer og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter, og om oppheving av direktiv 85/358/EØF og 86/469/EØF samt vedtak 89/187/EØF og 91/664/EØF (EFT L 125 av 23.5.1996, s. 10).
4	Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati (EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1).
5	Rådsdirektiv 2002/99/EF av 16. desember 2002 om fastsettelse av dyrehelseregler for produksjon, bearbeiding, distribusjon og innførsel av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (EFT L 18 av 23.1.2003, s. 11).
6	Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).
7	Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer, om endring av rådsvedtak 90/424/EØF og om oppheving av rådsdirektiv 92/117/EØF (EUT L 325 av 12.12.2003, s. 31).
8	Kommisjonsvedtak 2003/467/EF av 23. juni 2003 om fastsetjing av status for storfebuskapar i visse medlemsstatar eller regionar i medlemsstatar som offisielt frie for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose (EUT L 156 av 25.6.2003, s. 74).
9	Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om bekjempelse av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler (EUT L 325 av 12.12.2003, s. 1).
10	Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1).
11	Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55).
12	Rådsforordning (EF) nr. 1/2005 av 22. desember 2004 om vern av dyr under transport og tilknyttet virksomhet, og om endring av direktiv 64/432/EØF og 93/119/EF og forordning (EF) nr. 1255/97 (EUT L 3 av 5.1.2005, s. 1).
13	Kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1).
14	Kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 av 19. desember 2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler (EUT L 364 av 20.12.2006, s. 5).
15	Kommisjonsforordning (EF) nr. 124/2009 av 10. februar 2009 om fastsettelse av grenseverdier for forekomst av koksidiostatika eller histomonostatika i næringsmidler som følge av uunngåelig overføring av disse stoffene til fôr til dyr utenfor målgruppen (EUT L 40 av 11.2.2009, s. 7).
16	Rådsdirektiv 2007/43/EF av 28. juni 2007 om fastsettelse av minsteregler for vern av slaktekyllinger (EUT L 182 av 12.7.2007, s. 19).
17	Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).
18	Rådsforordning (EF) nr. 1099/2009 av 24. september 2009 om vern av dyr på tidspunktet for avliving (EUT L 303 av 18.11.2009, s. 1).
19	Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/63/EU av 22. september 2010 om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål (EUT L 276 av 20.10.2010, s. 33).
20	Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 636/2014 av 13. juni 2014 om en sertifikatmodell for handel med uflådd viltlevende storvilt (EUT L 175 av 14.6.2014, s. 16).
21	Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 2015/1375 av 10. august 2015 om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt (EUT L 212 av 11.8.2015, s. 7).
22	Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseregelverket») (EUT L 84 av 31.3.2016, s. 1).
23	EFSA Journal 2011;9(10):2351.
24	EFSA Journal 2012;10(6):2741.
25	EFSA Journal 2013;11(6):3266.
26	EFSA Journal 2013;11(6):3265.
27	EFSA Journal 2013;11(6):3263.
28	Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/624 av 8. februar 2019 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av kjøttproduksjon og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 (EUT L 131 av 17.5.2019, s. 1).
29	Kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 av 5. desember 2005 om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 27).

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Avdeling I
Formål, virkeområde og definisjoner

Artikkel 1 Formål og virkeområde

Ved denne forordning fastsettes ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll og offentlige tiltak i forbindelse med produksjon av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre denne offentlige kontrollen og disse offentlige tiltakene og samtidig ta hensyn til kravene i artikkel 18 nr. 2, 3 og 5 i forordning (EU) 2017/625 og delegert forordning (EU) 2019/624.

De særlige reglene omfatter følgende:

a.	Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av alle produkter av animalsk opprinnelse når det gjelder revisjon og identifikasjonsmerking.

b.	Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av ferskt kjøtt, herunder særlige krav til revisjon og særlige oppgaver som gjelder kontroll av ferskt kjøtt.

c.	Tiltak som skal treffes dersom ferskt kjøtt ikke oppfyller Unionens krav til vern av menneskers og dyrs helse og dyrevelferd.

d.	Tekniske krav og praktiske ordninger som gjelder helsestempelet nevnt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 853/2004.

e.	Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av melk, råmelk, melkeprodukter og råmelkbaserte produkter.

f.	Vilkår for klassifisering og overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger, herunder beslutninger som må treffes etter overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder.

g.	Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av fiskerivarer.

Artikkel 2 Definisjoner

I denne forordning menes med

1.	«ferskt kjøtt» ferskt kjøtt som definert i nr. 1.10 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

2.	«råmelk» råmelk som definert i avsnitt IX nr. 1 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,

3.	«melkeprodukter» melkeprodukter som definert i nr. 7.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

4.	«råmelkbaserte produkter» råmelkbaserte produkter som definert i avsnitt IX nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,

5.	«produksjonsområde» et produksjonsområde som definert i nr. 2.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

6.	«gjenutleggingsområde» et gjenutleggingsområde som definert i nr. 2.6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

7.	«muslinger» muslinger som definert i nr. 2.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

8.	«fiskerivarer» fiskerivarer som definert i nr. 3.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

9.	«virksomhet» en virksomhet som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i forordning (EF) nr. 852/2004,

10.	«driftsansvarlig for næringsmiddelforetak» en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som definert i artikkel 3 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002³⁰,

11.	«mikrobiologisk kriterium» et mikrobiologisk kriterium som definert i artikkel 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 2073/2005,

12.	«slakteri» et slakteri som definert i nr. 1.16 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

13.	«sporbarhet» sporbarhet som definert i artikkel 3 nr. 15 i forordning (EF) nr. 178/2002,

14.	«spesifisert risikomateriale» spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001,

15.	«forurensning» forurensning som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav f) i forordning (EF) nr. 852/2004,

16.	«opprinnelsesenhet» en opprinnelsesenhet som definert i artikkel 2 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2019/624,

17.	«primærproduksjon» primærproduksjon som definert i artikkel 3 nr. 17 i forordning (EF) nr. 178/2002,

18.	«tamme hov- og klovdyr» tamme hov- og klovdyr som definert i nr. 1.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

19.	«viltbehandlingsanlegg» et viltbehandlingsanlegg som definert i nr. 1.18 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

20.	«viltlevende storvilt» viltlevende storvilt som definert i nr. 1.8 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

21.	«flokk» en flokk som definert i artikkel 2 nr. 3 bokstav b) i forordning (EF) nr. 2160/2003,

22.	«haredyr» haredyr som definert i nr. 1.4 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

23.	«skrott» en skrott som definert i nr. 9.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

24.	«slakteavfall» slakteavfall som definert i nr. 1.11 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

25.	«slakteri med lav kapasitet» et slakteri med lav kapasitet som definert i artikkel 2 nr. 17 i delegert forordning (EU) 2019/624,

26.	«viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet» et viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som definert i artikkel 2 nr. 18 i delegert forordning (EU) 2019/624,

27.	«dyreenhet» en dyreenhet som definert i artikkel 17 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1099/2009,

28.	«viltlevende småvilt» viltlevende småvilt som definert i nr. 1.7 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

29.	«fjørfe» fjørfe som definert i nr. 1.3 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

30.	«nedskjæringsanlegg» et nedskjæringsanlegg som definert i nr. 1.17 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

31.	«indre organer» indre organer som definert i nr. 1.12 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

32.	«kjøtt» kjøtt som definert i nr. 1.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

33.	«oppdrettsvilt» oppdrettsvilt som definert i nr. 1.6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

34.	«viltlevende vilt» viltlevende vilt som definert i nr. 1.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

35.	«driftsenhet for melkeproduksjon» en driftsenhet for melkeproduksjon som definert i nr. 4.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

36.	«rå melk» rå melk som definert i nr. 4.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

37.	«rensesentral» en rensesentral som definert i nr. 2.8 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

38.	«marine biotoksiner» marine biotoksiner som definert i nr. 2.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

39.	«ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon» ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon som definert i artikkel 3 nr. 16 i forordning (EF) nr. 178/2002,

40.	«ekspedisjonssentral» en ekspedisjonssentral som definert i nr. 2.7 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

41.	«bringe i omsetning» bringe i omsetning som definert i artikkel 3 nr. 8 i forordning (EF) nr. 178/2002,

42.	«fabrikkskip» et fabrikkskip som definert i nr. 3.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

43.	«frysefartøy» et frysefartøy som definert i nr. 3.3 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

44.	«krypdyr» krypdyr som definert i artikkel 2 nr. 15 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/625³¹,

45.	«krypdyrkjøtt» krypdyrkjøtt som definert i artikkel 2 nr. 16 i delegert forordning (EU) 2019/625,

46.	«ferske fiskerivarer» ferske fiskerivarer som definert i nr. 3.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

47.	«bearbeidede fiskerivarer» bearbeidede fiskerivarer som definert i nr. 3.6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

48.	«foredlede fiskerivarer» foredlede fiskerivarer som definert i nr. 7.4 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004.

30	Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).
31	Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/625 av 4. mars 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2017/625 med hensyn til krav ved innførsel til Unionen av forsendelser av visse dyr og varer beregnet på konsum (EUT L 131 av 17.5.2019, s. 18).

Avdeling II
Særlige krav til gjennomføringen av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse

Kapittel I
Særlige krav til vedkommende myndigheters revisjon i virksomheter som håndterer produkter av animalsk opprinnelse

Artikkel 3 Krav som omfattes av revisjon

1. Ved revisjon av god hygienepraksis i virksomheter skal vedkommende myndigheter verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer produkter av animalsk opprinnelse, kontinuerlig og korrekt følger framgangsmåtene minst på følgende punkter:

a.	Utforming og vedlikehold av lokaler og utstyr.

b.	Hygiene før, under og etter produksjon.

c.	Personlig hygiene.

d.	Opplæring i hygiene og arbeidsrutiner.

e.	Skadedyrbekjempelse.

f.	Vannkvalitet.

g.	Kontroll av temperatur.

h.	Kontroll av dyr eller næringsmidler som kommer inn til og går ut fra virksomheten, samt all medfølgende dokumentasjon.

2. Ved revisjon av framgangsmåter på grunnlag av risikoanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP), som fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004, skal vedkommende myndigheter verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer produkter av animalsk opprinnelse, følger disse framgangsmåtene kontinuerlig og korrekt.

3. Særlig skal det fastslås om framgangsmåtene så langt som mulig garanterer at produkter av animalsk opprinnelse

a.	er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2073/2005 når det gjelder mikrobiologiske kriterier,

b.	er i samsvar med Unionens regelverk for

-	overvåking av restmengder av kjemiske stoffer, i samsvar med rådsdirektiv 96/23/EF og kommisjonsvedtak 97/747/EF³²,

-	øvre grenseverdier for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer, i samsvar med kommisjonsforordning (EU) nr. 37/2010³³ og Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/470³⁴,

-	forbudte og ikke-tillatte stoffer, i samsvar med kommisjonsforordning (EU) nr. 37/2010, rådsdirektiv 96/22/EF³⁵ og kommisjonsvedtak 2005/34/EF³⁶,

-	forurensende stoffer, i samsvar med forordning (EF) nr. 1881/2006 og (EF) nr. 124/2009 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler,

-	rester av pesticider, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005³⁷,

c.	ikke inneholder fysiske farer som for eksempel fremmedlegemer.

4. Dersom en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak bruker framgangsmåter som er angitt i retningslinjene for anvendelsen av HACCP-baserte prinsipper, i samsvar med artikkel 5 nr. 5 i forordning (EF) nr. 852/2004, skal revisjonen omfatte riktig bruk av disse retningslinjene.

5. Når revisjonsoppgavene utføres, skal vedkommende myndigheter særlig

fastslå om personalet og personalets aktiviteter i virksomheten i alle ledd i produksjonsprosessen oppfyller kravene til hygienepraksis og HACCP som er fastsatt i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2073/2005, artikkel 4 og 5 i forordning (EF) nr. 852/2004 og artikkel 3 nr. 1 i forordning (EF) nr. 853/2004; for å utfylle revisjonen kan vedkommende myndigheter kontrollere gjennomføringen av arbeidet for å forsikre seg om at personalet har tilstrekkelige ferdigheter,

b.	verifisere relevante journaler hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket,

c.	ta prøver til laboratorieanalyse når det er nødvendig,

d.	dokumentere de elementene som det er tatt hensyn til, og resultatene av revisjonen.

32	Kommisjonsvedtak 97/747/EF av 27. oktober 1997 om fastsettelse av omfang og hyppighet av prøvetakingen omhandlet i rådsdirektiv 96/23/EF med sikte på overvåking av visse stoffer og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter (EFT L 303 av 6.11.1997, s. 12).
33	Kommisjonsforordning (EU) nr. 37/2010 av 22. desember 2009 om farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 15 av 20.1.2010, s. 1).
34	Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/470 av 21. mars 2018 om nærmere regler for den øvre grenseverdien for restmengder som skal tas i betraktning ved kontroll av næringsmidler fra dyr som er blitt behandlet i EU i henhold til artikkel 11 i direktiv 2001/82/EF (EUT L 79 av 22.3.2018, s. 16).
35	Rådsdirektiv 96/22/EF av 29. april 1996 om forbud mot bruk av visse stoffer med hormonell eller tyreostatisk virkning samt beta-agonister innenfor husdyrhold og om oppheving av direktiv 81/602/EØF, 88/146/EØF og 88/299/EØF (EFT L 125 av 23.5.1996, s. 3).
36	Kommisjonsvedtak 2005/34/EF av 11. januar 2005 om fastsettelse av harmoniserte standarder for analyse av visse restmengder i produkter av animalsk opprinnelse importert fra tredjestater (EUT L 16 av 20.1.2005, s. 61).
37	Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005/EF av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av pesticider i eller på næringsmidler og fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF (EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1).

Artikkel 4 Art og hyppighet av revisjon

1. Arten og hyppigheten av revisjonsoppgavene for den enkelte virksomhet skal stå i forhold til anslått risiko. For dette formål skal vedkommende myndigheter regelmessig vurdere

a.	helserisikoen for mennesker og, når det er relevant, helserisikoen for dyr,

b.	når det gjelder slakterier, sider ved dyrs velferd,

c.	den typen foredling som utføres, og den mengden som foredles,

d.	opplysninger om hvorvidt den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har overholdt næringsmiddelregelverket tidligere.

2. Dersom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i næringsmiddelkjeden treffer ytterligere tiltak for å garantere næringsmiddeltrygghet ved å ta i bruk integrerte systemer, egne kontrollsystemer eller sertifisering fra en uavhengig tredjemanns side, eller andre midler, og dersom disse tiltakene er dokumentert, og dyrene som omfattes av disse ordningene, tydelig kan identifiseres, kan vedkommende myndigheter ta hensyn til disse tiltakene når de utfører revisjon for å gjennomgå god hygienepraksis og de HACCP-baserte framgangsmåtene.

Kapittel II
Særlige krav til identifikasjonsmerking

Artikkel 5

Det skal verifiseres at kravene i forordning (EF) nr. 853/2004 vedrørende anvendelse av identifikasjonsmerker, er oppfylt i alle virksomheter som er godkjent i samsvar med nevnte forordning, i tillegg skal det verifiseres at andre krav om sporbarhet er oppfylt i samsvar med artikkel 18 i forordning (EF) nr. 178/2002.

Kapittel III
Vitenskapelig og teknologisk utvikling

Artikkel 6

Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og andre medlemsstater om den vitenskapelige og teknologiske utviklingen, som nevnt i artikkel 16 nr. 2 bokstav b) i forordning (EU) 2017/625, med sikte på vurdering og ytterligere tiltak dersom det er relevant.

Avdeling III
Særlige krav til gjennomføring av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av ferskt kjøtt

Kapittel I
Revisjon

Artikkel 7 Tilleggskrav til revisjon i virksomheter som håndterer fersk kjøtt

1. I tillegg til kravene til revisjon som er fastsatt i artikkel 3 og 4, skal vedkommende myndigheter når de utfører revisjon i virksomheter som håndterer ferskt kjøtt, verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak alltid følger sine egne framgangsmåter for innsamling, transport, lagring og håndtering av ferskt kjøtt og bruk eller sluttbehandling av animalske biprodukter, herunder spesifisert risikomateriale, som de har ansvar for.

2. Ved revisjon i slakterier skal vedkommende myndigheter verifisere vurderingen av opplysningene om næringsmiddelkjeden, i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004.

3. Ved revisjon av HACCP-baserte framgangsmåter skal vedkommende myndigheter kontrollere at det er tatt behørig hensyn til framgangsmåtene som er fastsatt i avsnitt II i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004, og at de driftsansvarlige for næringsmiddelforetak så langt det er mulig følger framgangsmåter som garanterer at ferskt kjøtt

a.	ikke har patologiske anomalier eller endringer,

ikke har

i.	fekal forurensning eller

ii.	annen forurensning som anses å utgjøre en uakseptabel risiko for menneskers helse,

c.	oppfyller de mikrobiologiske kriteriene i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2073/2005,

d.	ikke inneholder spesifisert risikomateriale, i samsvar med kravene i forordning (EF) nr. 999/2001.

Kapittel II
Offentlig kontroll av ferskt kjøtt

Artikkel 8 Revisjonsresultatenes relevans

Ved offentlig kontroll i samsvar med dette kapittel skal den offentlige veterinæren ta hensyn til resultatene av revisjon som er utført i samsvar med kapittel I. Dersom det er relevant, skal den offentlige veterinæren målrette den offentlige kontrollen mot mangler som er avdekket ved tidligere revisjon.

Avsnitt 1
Dokumentkontroll

Artikkel 9 Vedkommende myndigheters forpliktelser med hensyn til dokumentkontroll

1. Vedkommende myndigheter skal underrette den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er opprinnelsesenhet, om hvilke elementer av opplysningene om næringsmiddelkjeden som minst skal gis til den driftsansvarlige for slakteriet, i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004.

2. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre den nødvendige dokumentkontrollen for å verifisere at

a.	opplysningene om næringsmiddelkjeden utveksles konsekvent og effektivt mellom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som oppdrettet eller holdt dyrene før avsendelse, og den driftsansvarlige for slakteriet,

b.	opplysningene om næringsmiddelkjeden er gyldige og pålitelige,

c.	relevante opplysninger om nødvendig meldes tilbake til opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 39 nr. 5.

3. Dersom dyrene sendes til slakting i en annen medlemsstat, skal vedkommende myndigheter på opprinnelsesenheten og på slaktestedet samarbeide for å sikre at opplysningene om næringsmiddelkjeden fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er opprinnelsesenhet, er lett tilgjengelige for den driftsansvarlige for slakteriet som mottar dem.

Artikkel 10 Den offentlig veterinærens forpliktelser med hensyn til dokumentkontroll

1. Den offentlige veterinæren skal verifisere resultatene av kontrollen og vurderingene av opplysningene om næringsmiddelkjeden som den driftsansvarlige for slakteriet har gitt i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004. Den offentlige veterinæren skal ta hensyn til disse kontrollene og vurderingene ved kontroll ante mortem og post mortem, sammen med andre relevante opplysninger i journalene fra dyrenes opprinnelsesenhet.

2. Ved kontroll ante mortem og post mortem skal den offentlige veterinæren ta hensyn til offisielle sertifikater som er fastsatt ►M3 i samsvar med artikkel 31 i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235³⁸ ◄M3, og eventuelle erklæringer fra veterinærer som gjennomfører offentlig kontroll eller annen kontroll på primærproduksjonsnivå.

3. Ved nødslakting av tamme hov- og klovdyr utenfor slakteriet skal den offentlige veterinæren ved slakteriet undersøke sertifikatene som er fastsatt ►M3 i samsvar med artikkel 32 i gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235 ◄M3 og utstedt av den offentlige veterinæren som gjennomførte kontroll ante mortem i samsvar med avsnitt I kapittel VI nr. 6 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, og andre relevante opplysninger fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.

4. Når det gjelder viltlevende storvilt, skal den offentlige veterinæren ved viltbehandlingsanlegget undersøke og ta hensyn til erklæringen som følger dyrekroppen og er utstedt av en utdannet person i samsvar med avsnitt IV kapittel II nr. 4 bokstav a) i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004.

►M3

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235 av 16. desember 2020 om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 og (EU) 2017/625 med hensyn til maler for helsesertifikater, maler for offisielle sertifikater og maler for kombinerte helsesertifikater / offisielle sertifikater til bruk ved innførsel til Unionen og forflytning i Unionen av forsendelser av visse kategorier av dyr og varer samt offisiell utstedelse av slike sertifikater, og om oppheving av forordning (EF) nr. 599/2004, gjennomføringsforordning (EU) nr. 636/2014 og (EU) 2019/628, direktiv 98/68/EF og vedtak 2000/572/EF, 2003/779/EF og 2007/240/EF (EUT L 442 av 30.12.2020, s. 1). ◄M3

Avsnitt 2
Kontroll ante mortem

Artikkel 11 Krav til kontroll ante mortem på slakteriet

1. Alle dyr skal gjennomgå kontroll ante mortem før slakting. Kontrollen kan imidlertid begrenses til et representativt utvalg av fugler fra hver flokk og et representativt utvalg av haredyr fra hver opprinnelsesenhet for haredyr.

2. Kontroll ante mortem skal finne sted senest 24 timer etter dyrenes ankomst til slakteriet og mindre enn 24 timer før slakting. Den offentlige veterinæren kan når som helst kreve ytterligere kontroll ante mortem.

3. Kontroll ante mortem skal fastslå om det aktuelle dyret som blir undersøkt, viser noe tegn på

a.	at dyrets helse og velferd er brakt i fare,

b.	forhold, anomalier eller sykdom som gjør det ferske kjøttet uegnet til konsum, eller som kan ha negativ virkning på dyrehelsen, idet det særlig fokuseres på å påvise zoonoser og sykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429,

c.	bruk av forbudte eller ikke-tillatte stoffer, misbruk av veterinærpreparater eller forekomst av restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer.

4. Kontroll ante mortem skal omfatte verifisering av at de driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har oppfylt sine forpliktelser til å sikre at dyrenes hud, skinn eller pels er rengjort, slik at det ikke er noen uakseptabel risiko for forurensning av det ferske kjøttet under slakting.

5. Den offentlige veterinæren skal foreta en klinisk undersøkelse av alle dyr som den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller en offentlig kontrolltekniker har satt til side for at de skal gjennomgå en grundigere kontroll ante mortem.

6. Dersom kontrollen ante mortem gjennomføres på opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 5 i delegert forordning (EU) 2019/624, skal den offentlige veterinæren ved slakteriet gjennomføre kontroll ante mortem bare når, og i den grad, det er fastsatt.

Avsnitt 3
Kontroll post mortem

Artikkel 12 Krav til kontroll post mortem

1. Med forbehold for unntaket som er nevnt i avsnitt IV kapittel II nr. 4 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, skal skrotter og tilhørende slakteavfall gjennomgå kontroll post mortem

a.	umiddelbart etter slakting eller

b.	snarest mulig etter ankomst til viltbehandlingsanlegget.

2. Vedkommende myndigheter kan kreve at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket sørger for særlige tekniske innretninger og tilstrekkelig plass til å kontrollere slakteavfallet.

3. Vedkommende myndigheter skal

a.	kontrollere alle utvendige overflater, herunder i kroppshuler på skrotter, samt slakteavfall,

b.	særlig fokusere på å påvise zoonoser og dyresykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429.

4. Hastigheten på slaktelinjen og antallet kontrollpersonale som er til stede, skal være slik at det kan foretas korrekt undersøkelse.

Artikkel 13 Unntak med hensyn til tidspunktet for kontroll post mortem

1. Som unntak fra artikkel 12 nr. 1 kan vedkommende myndigheter dersom verken den offentlige veterinæren eller den offentlige kontrollteknikeren er til stede i viltbehandlingsanlegget eller på slakteriet under slaktingen og slaktebehandlingen, tillate at kontrollen post mortem utsettes med høyst 24 timer etter slakting eller ankomst til viltbehandlingsanlegget, forutsatt at

a.	de berørte dyrene slaktes i et slakteri med lav kapasitet eller behandles i et viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som slakter eller behandler

i.	færre enn 1 000 dyreenheter per år eller

ii.	færre enn 150 000 fjørfe, haredyr og viltlevende småvilt per år,

b.	det finnes tilstrekkelige innretninger i virksomheten til å lagre ferskt kjøtt og slakteavfall, slik at det kan undersøkes,

c.	kontrollen post mortem foretas av den offentlige veterinæren.

2. Vedkommende myndigheter kan øke terskelverdiene som er fastsatt i nr. 1 bokstav a) i) og ii), dersom de sikrer at unntaket anvendes på de minste slakteriene og viltbehandlingsanleggene som faller inn under definisjonen av slakteri med lav kapasitet eller viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet, og forutsatt at den samlede årlige produksjonen for disse virksomhetene ikke overstiger 5 % av den samlede mengden ferskt kjøtt som produseres i en medlemsstat

a.	for de berørte artene,

b.	for alle tamme hov- og klovdyr under ett,

c.	for alt fjørfe under etter eller

d.	for alle fugler og haredyr under ett.

I slike tilfeller skal vedkommende myndigheter melde fra om dette unntaket og dokumentasjonen som underbygger det, etter framgangsmåten fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/1535³⁹.

3. Med hensyn til nr. 1 bokstav a) i) skal omregningstallene som er fastsatt i artikkel 17 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1099/2009, brukes. Når det gjelder sauer og geiter og små dyr av Cervidae-familien (<100 kg levende vekt), skal imidlertid et omregningstall på 0,05 dyreenheter brukes, og når det gjelder annet storvilt, skal et omregningstall på 0,2 dyreenheter brukes.

39	Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/1535 av 9. september 2015 om en informasjonsprosedyre for tekniske forskrifter og regler for informasjonssamfunnstjenester (EUT L 241 av 17.9.2015, s. 1).

Artikkel 14 Krav om ytterligere undersøkelser ved kontroll post mortem

1. Ytterligere undersøkelser, for eksempel palpering av og innsnitt i deler av skrotten og slakteavfallet, og laboratorieundersøkelser skal foretas dersom det er nødvendig for å

a.	stille en endelig diagnose av en mistenkt fare eller

b.	påvise forekomst av

i.	en dyresykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429,

ii.	restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer som nevnt i direktiv 96/23/EF og vedtak 97/747/EF, særlig

-	restmengder av kjemiske stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010 og (EF) nr. 396/2005,

-	forurensende stoffer utover de øvre grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1881/2006 og (EF) nr. 124/2009, eller

-	restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i samsvar med forordning (EU) nr. 37/2010 eller direktiv 96/22/EF,

iii.	manglende oppfyllelse av de mikrobiologiske kriteriene som er nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 2073/2005, eller mulig forekomst av andre mikrobiologiske farer som kan gjøre det ferske kjøttet uegnet til konsum,

iv.	andre faktorer som kan gjøre det påkrevd å erklære det ferske kjøttet uegnet til konsum eller innføre restriksjoner på bruken av det.

2. Ved kontrollen post mortem skal det tas forholdsregler for å sikre at ferskt kjøtt ved for eksempel palpering, nedskjæring eller innsnitt forurenses minst mulig.

Artikkel 15 Krav til kontroll post mortem av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder, tamsvin eldre enn fem uker og viltlevende storvilt

1. Kravene i denne artikkel får anvendelse i tillegg til kravene i artikkel 12 og 14.

2. Den offentlige veterinæren skal kreve at skrotter av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder og tamsvin eldre enn fem uker skal deles i halve skrotter langs virvelsøylen og gjennomgå kontroll post mortem.

3. Dersom det er nødvendig for kontrollen post mortem, kan den offentlige veterinæren kreve at hoder eller skrotter deles på langs. For å ta hensyn til særlige spisevaner, den teknologiske utvikling eller særlige helsemessige forhold, kan den offentlige veterinæren imidlertid tillate at skrotter av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder og tamsvin eldre enn fem uker, gjennomgår kontroll post mortem uten å deles i to.

4. I slakterier med lav kapasitet eller viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som behandler færre enn 1 000 dyreenheter per år, kan den offentlige veterinæren av helsemessige årsaker tillate at voksne enhovede husdyr, voksent storfe og voksent viltlevende storvilt nedskjæres til kvarte skrotter før kontroll post mortem.

Artikkel 16 Tilleggskrav til kontroll post mortem ved nødslakting

Ved nødslakting skal skrotten gjennomgå kontroll post mortem så snart som mulig i samsvar med artikkel 12, 13, 14 og 15 før den erklæres egnet til konsum.

Artikkel 17 Praktiske ordninger for kontroll post mortem av tamdyr av storfe, tamsauer og tamgeiter, enhovede husdyr og tamsvin

Dersom kontrollen post mortem gjennomføres av en offentlig veterinær, under den offentlige veterinærens tilsyn eller, dersom det foreligger tilstrekkelige garantier, under den offentlige veterinærens ansvar i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 i delegert forordning (EU) 2019/624, skal vedkommende myndigheter sikre at de praktiske ordningene som er fastsatt i artikkel 18-24 nedenfor overholdes for tamdyr av storfe, tamsauer og tamgeiter, enhovede husdyr og tamsvin i tillegg til kravene fastsatt i artikkel 12, 14 og 15.

Artikkel 18 Ungt storfe

1. Skrotter og slakteavfall av følgende storfe skal gjennomgå kontroll post mortem som fastsatt i nr. 2:

a.	Dyr yngre enn åtte måneder.

b.	Dyr yngre enn 20 måneder dersom de i hele sitt liv er oppdrettet uten tilgang til beitemark i en medlemsstat eller en region i en medlemsstat som er offisielt fri for tuberkulose, i samsvar med artikkel 1 i vedtak 2003/467/EF.

2. Kontrollen post mortem skal omfatte minst en visuell undersøkelse av følgende:

Hodet og svelget. Medlemsstatene kan imidlertid for å sikre overvåkingen av status som offisielt fri for tuberkulose, sammen med palpering og undersøkelse av de retrofaryngeale lymfeknutene (Lnn. retropharyngiales), beslutte å foreta ytterligere undersøkelser. Undersøkelse av munnen og svelgporten.

b.	Lungene, luftrøret og spiserøret. Palpering av lungene. Palpering og undersøkelse av de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales).

c.	Hjertesekken og hjertet.

d.	Mellomgulvet.

e.	Leveren og leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).

f.	Mage-tarm-kanalen, mesenteriet og magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).

Milten.

Nyrene.

i.	Brysthinnen og bukhinnen.

j.	Navleregionen og leddene hos unge dyr.

3. ►M2 Framgangsmåter for kontroll post mortem skal gjennomføres i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624 ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slakteavfallet dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers ellers dyrs helse eller for dyrevelferden i samsvar med artikkel 24: ◄M2

a.	Innsnitt i de retrofaryngeale lymfeknutene (Lnn. retropharyngiales). Palpering av tungen.

Innsnitt i de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifurcationes, eparteriales og mediastinales). Luftrøret og hovedbronkiene åpnes på langs. Det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene. Disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.

c.	Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen.

d.	Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.

e.	Palpering av milten.

f.	Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).

g.	Palpering av navleregionen og leddene. Det skal gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.

Artikkel 19 Annet storfe

1. Skrotter og slakteavfall av annet storfe enn dem som er nevnt i artikkel 18 nr. 1, skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:

Visuell undersøkelse av hodet og svelget. Innsnitt i og undersøkelse av de retrofaryngeale lymfeknutene (Lnn. retropharyngiales). Undersøkelse av de ytre tyggemusklene der det skal gjøres to innsnitt parallelt med mandibelen, og de indre tyggemusklene (indre vingemuskler) der det skal gjøres innsnitt langs ett plan. Tungen skal løsnes slik at det kan foretas en detaljert visuell undersøkelse av munnen og svelget.

b.	Undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret. Visuell undersøkelse og palpering av lungene. Innsnitt i og undersøkelse av de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales).

c.	Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet, idet det legges et lengdesnitt slik at hjertekamrene åpnes og skilleveggen gjennomskjæres.

d.	Visuell undersøkelse av mellomgulvet.

e.	Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).

f.	Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet, magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales). Palpering av magens og mesenteriets lymfeknuter.

g.	Visuell undersøkelse av milten.

h.	Visuell undersøkelse av nyrene.

i.	Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.

j.	Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert).

k.	Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter (Lnn. supramammarii).

2. ►M2 Framgangsmåter for kontroll post mortem skal gjennomføres i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624 ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slakteavfallet dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers ellers dyrs helse eller for dyrevelferden i samsvar med artikkel 24: ◄M2

a.	Innsnitt i og undersøkelse av de mandibulære og parotideale lymfeknutene (Lnn. mandibulares og parotidei). Palpering av tungen og svelgporten.

b.	►M2 ◄M2 Luftrøret og hovedbronkiene åpnes på langs. Det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene. Disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.

c.	Palpering av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales). Innsnitt på leverens bakside og ved basis av lobus caudatus for å undersøke gallegangene.

d.	Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.

e.	Palpering av milten.

f.	Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).

g.	Palpering av og innsnitt i juret og jurets lymfeknuter (Lnn. supramammarii)) hos kuer. Hver halvdel av juret skal åpnes ved et langt og dypt innsnitt inn til melkesisternene (sinus lactiferes), og det skal foretas innsnitt i jurets lymfeknuter, med mindre juret ikke er beregnet på konsum.

Artikkel 20 Unge tamsauer og tamgeiter uten frambrutte blivende fortenner

1. Skrotter og slakteavfall av sauer som ikke har frambrutte blivende fortenner eller er yngre enn tolv måneder, og geiter som er yngre enn seks måneder, skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:

a.	Visuell undersøkelse av hodet, herunder svelget, munnen, tungen og de parotideale og retrofaryngeale lymfeknutene. Disse undersøkelsene er ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.

b.	Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales).

c.	Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.

d.	Visuell undersøkelse av mellomgulvet.

e.	Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).

f.	Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).

g.	Visuell undersøkelse av milten.

h.	Visuell undersøkelse av nyrene.

i.	Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.

j.	Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene.

a.	Palpering av svelget, munnen, tungen og de de parotideale lymfeknutene. Med mindre annet er fastsatt i dyrehelsereglene er disse undersøkelsene ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.

b.	Palpering av lungene. Innsnitt i lungene, luftrøret, spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene.

c.	Innsnitt i hjertet.

d.	Palpering av leveren og leverens lymfeknuter. Innsnitt på leverens bakside for å undersøke gallegangene.

e.	Palpering av milten.

f.	Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).

g.	Palpering av navleregionen og leddene. Det skal gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.

Artikkel 21 Andre tamsauer og tamgeiter

1. Skrotter og slakteavfall av sauer som har frambrutte blivende fortenner eller er tolv måneder eller eldre, og geiter som er seks måneder eller eldre, skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:

a.	Visuell undersøkelse av hodet, herunder svelget, munnen, tungen og de parotideale lymfeknutene samt palpering av de retrofaryngeale lymfeknutene. Disse undersøkelsene er ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.

b.	Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret. Palpering av lungene og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifurcationes, eparteriales and mediastinales).

c.	Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.

d.	Visuell undersøkelse av mellomgulvet.

e.	Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales). Palpering av leveren og leverens lymfeknuter. Innsnitt på leverens bakside for å undersøke gallegangene.

f.	Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).

g.	Visuell undersøkelse av milten.

h.	Visuell undersøkelse av nyrene.

i.	Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.

j.	Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert).

k.	Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter.

a.	Palpering av svelget, munnen, tungen og de de parotideale lymfeknutene. Med mindre annet er fastsatt i dyrehelsereglene er disse undersøkelsene ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.

b.	Innsnitt i lungene, luftrøret, spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene.

c.	Innsnitt i hjertet.

d.	Palpering av milten.

e.	Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).

Artikkel 22 Enhovede husdyr

1. Skrotter og slakteavfall av enhovede husdyr skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:

a.	Visuell undersøkelse av hodet, og av svelget etter at tungen er løsnet. Tungen skal løsnes slik at det kan foretas en detaljert visuell undersøkelse av munnen og svelget, og den skal deretter undersøkes visuelt.

b.	Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales).

c.	Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.

d.	Visuell undersøkelse av mellomgulvet.

e.	Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).

f.	Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).

g.	Visuell undersøkelse av milten.

h.	Visuell undersøkelse av nyrene.

i.	Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.

j.	Visuell undersøkelse av kjønnsorganene hos hingster (unntatt penis dersom den allerede er kassert) og hos hopper.

k.	Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter (Lnn. supramammarii).

l.	Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene hos unge dyr.

m.	Grå hester skal undersøkes for melanose og melanosarkomer ved å undersøke skuldermusklene og skuldrenes lymfeknuter (Lnn. subrhomboidei) under bogbladsbrusken etter at det ene skulderfestet er løsnet. Nyrene skal frilegges.

a.	Palpering av og innsnitt i de mandibulære, retrofaryngeale og parotideale lymfeknutene (Lnn. mandibulares retropharyngiales og parotidei). Palpering av tungen.

Palpering av lungene. Palpering av og innsnitt i de bronkiale og mediastinale lymfeknutene. Luftrøret og hovedbronkiene skal åpnes på langs, og det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene, men disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.

c.	Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen.

d.	Palpering av og innsnitt i leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).

e.	Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.

f.	Palpering av milten.

g.	Palpering av nyrene og innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).

h.	Innsnitt i jurets lymfeknuter.

i.	Palpering av navleregionen og leddene hos unge dyr. I tvilstilfeller skal det gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.

j.	Innsnitt gjennom hele nyren hos grå hester.

Artikkel 23 Tamsvin

1. Skrotter og slakteavfall av tamsvin skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:

a.	Visuell undersøkelse av hodet og svelget.

b.	Visuell undersøkelse av munnen, svelget og tungen.

c.	Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret.

d.	Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.

e.	Visuell undersøkelse av mellomgulvet.

f.	Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales). Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet, magens og mesenteriets lymfeknuter ( (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).

g.	Visuell undersøkelse av milten. Visuell undersøkelse av nyrene. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.

h.	Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert).

i.	Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter (Lnn. supramammarii).

j.	Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene hos unge dyr.

a.	Innsnitt i og undersøkelse av de mandibulære lymfeknutene (Lnn. mandibulares).

Palpering av lungene og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales). Luftrøret og hovedbronkiene skal åpnes på langs, og det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene, men disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.

c.	Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen.

d.	Palpering av leveren og leverens lymfeknuter.

e.	Palpering av og om nødvendig innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.

f.	Palpering av milten.

g.	Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).

h.	Innsnitt i jurets lymfeknuter.

i.	Palpering av navleregionen og leddene hos unge dyr og om nødvendig innsnitt i navleregionen og åpning av leddene.

Artikkel 24 Tegn på mulig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for dyrevelferden for tamdyr av storfe, tamsauer og tamgeiter, enhovede husdyr og tamsvin

►M2 De ytterligere framgangsmåtene for kontroll post mortem som er nevnt i artikkel 18 nr. 3, artikkel 19 nr. 2, artikkel 20 nr. 2, artikkel 21 nr. 2, artikkel 22 nr. 2 og artikkel 23 nr. 2 skal gjennomføres ved å foreta innsnitt i og palpering av skrotten og slakteavfallet dersom den offentlige veterinæren finner at ett av følgende tyder på mulig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for dyrevelferden: ◄M2

a.	Kontroll og analyse av dokumentkontrollen foretatt i samsvar med artikkel 9 og 10.

b.	Resultatene av kontrollen ante mortem foretatt i samsvar med artikkel 11.

c.	Resultatene av verifiseringen av at relevante bestemmelser om dyrevelferd overholdes, foretatt i samsvar med artikkel 38.

d.	Resultatene av kontrollen post mortem foretatt i samsvar med artikkel 12-24.

e.	Ytterligere epidemiologiske opplysninger eller andre opplysninger fra dyrenes opprinnelsesenhet.

Artikkel 25 Praktiske ordninger for kontroll post mortem av fjørfe

1. Alt fjørfe skal gjennomgå kontroll post mortem der slakteripersonale kan bistå i samsvar med artikkel 18 nr. 3 i forordning (EU) 2017/625. Den offentlige veterinæren eller offentlige kontrollteknikeren skal i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i nevnte forordning personlig foreta følgende kontroll:

a.	Daglig undersøkelse av indre organer og kroppshuler på et representativt utvalg av fjørfe fra hver flokk.

b.	En detaljert undersøkelse av stikkprøver fra hver flokk av deler av fugler eller hele fugler som er erklært uegnet til konsum etter kontroll post mortem.

c.	Ytterligere nødvendige undersøkelser når det er grunn til mistanke om at kjøttet fra det aktuelle fjørfeet kan være uegnet til konsum.

2. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndigheter beslutte at bare et representativt utvalg av fjørfe fra hver flokk skal gjennomgå kontroll post mortem dersom

a.	driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har et system som etter den offentlige veterinærens bedømmelse gjør det mulig å oppdage og skille ut fugler med anomalier, forurensning eller defekter,

b.	slakteriet i lang tid har oppfylt kravene når det gjelder

i.	allmenne og særlige krav i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 852/2004, herunder de gjeldende mikrobiologiske kriteriene nevnt i nr. 1.28 og 2.1.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005,

ii.	framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004 og

iii.	særlige hygieneregler i samsvar med artikkel 5 og avsnitt II i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,

c.	det ved kontrollen ante mortem eller verifiseringen av opplysningene om næringsmiddelkjeden ikke er funnet anomalier som kan være tegn på et alvorlig problem for menneskers eller dyrs helse, og som kan tyde på at det er behov for å treffe tiltakene angitt i artikkel 40-44.

3. Når det gjelder fjørfe som er oppdrettet til produksjon av «foie gras», og fjørfe som kommer fra opprinnelsesenheten, men hvor indre organer ikke er tatt ut, i samsvar med avsnitt II kapittel VI nr. 8 og 9 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, skal kontroll post mortem gjennomføres på nedskjæringsanlegget dit slike skrotter transporteres direkte fra opprinnelsesenheten.

Artikkel 26 Praktiske ordninger for kontroll post mortem av oppdrettsharedyr

De praktiske ordningene for kontroll post mortem av fjørfe i samsvar med artikkel 25 får anvendelse på oppdrettsharedyr. Bestemmelsene i artikkel 25 som får anvendelse på en enkelt fjørfeflokk, får anvendelse på oppdrettsharedyr som slaktes på samme dag og kommer fra en enkelt opprinnelsesenhet.

Artikkel 27 Praktiske ordninger for kontroll post mortem av oppdrettsvilt

1. Følgende framgangsmåter for kontroll post mortem får anvendelse på oppdrettsvilt:

Når det gjelder små dyr av Cervidae-familien (<100 kg), framgangsmåtene for kontroll post mortem for sauer som er fastsatt i artikkel 21. Når det gjelder reinsdyr, skal imidlertid framgangsmåtene for kontroll post mortem av sauer som er fastsatt i artikkel 20, brukes, og tungen kan brukes til konsum uten at hodet undersøkes.

b.	Når det gjelder vilt av Suidae-familien, framgangsmåtene for kontroll post mortem av tamsvin som er fastsatt i artikkel 23.

c.	►M2 Når det gjelder øvrig vilt av hov- og klovdyr som ikke er omfattet av bokstav a) og b), framgangsmåtene for kontroll post mortem av storfe som er fastsatt i artikkel 19. ◄M2

d.	Når det gjelder strutsefugler, framgangsmåtene for kontroll post mortem av fjørfe som er fastsatt i artikkel 25 nr. 1.

2. Dersom dyrene er blitt slaktet utenfor slakteriet, skal den offentlige veterinæren på slakteriet verifisere sertifikatet.

Artikkel 28 Praktiske ordninger for kontroll post mortem av viltlevende vilt

1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at et hygienesertifikat som er i samsvar med malen angitt i vedlegget til forordning (EU) nr. 636/2014, eller erklæringen(e) i samsvar med avsnitt IV kapittel II nr. 8 bokstav b) i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, følger uflådd viltlevende storvilt som transporteres til viltbehandlingsanlegget fra en annen medlemsstats territorium. Den offentlige veterinæren skal ta hensyn til innholdet i sertifikatet eller erklæringen(e).

2. Under kontroll post mortem skal den offentlige veterinæren foreta

a.	en visuell undersøkelse av skrotten, kroppshulen og når det er relevant, organer for å

i.	fastslå eventuelle anomalier som ikke stammer fra jakten; for dette formål kan diagnosen stilles på grunnlag av opplysninger som den kompetente jegeren har framlagt om dyrets atferd før avliving,

ii.	kontrollere at dyret ikke har dødd av andre årsaker enn jakt,

b.	undersøkelse av om det forekommer organoleptiske anomalier,

c.	palpering av og innsnitt i organer, dersom det er relevant,

dersom det er begrunnet mistanke om forekomst av restmengder eller forurensende stoffer, en analyse ved prøvetaking av restmengder som ikke stammer fra jakten, herunder miljøforurensende stoffer; dersom det foretas en mer omfattende undersøkelse på grunn av slik mistanke, skal veterinæren vente til denne undersøkelsen er avsluttet før det foretas en vurdering av alt det viltlevende viltet som er avlivet under den samme jakten, eller de delene som antas å vise de samme anomaliene,

e.	undersøkelse av om det er kjennetegn som tyder på at kjøttet utgjør en helserisiko, herunder

i.	unormal atferd eller forstyrrelse i det levende dyrets allmenntilstand som jegeren har gjort oppmerksom på,

ii.	allmenn forekomst av svulster eller abscesser i forskjellige indre organer eller muskler,

iii.	leddbetennelse, betennelse i testiklene, patologiske endringer i leveren eller milten, betennelse i tarmen eller navleregionen,

iv.	forekomst av fremmedlegemer som ikke stammer fra jakten, i kroppshulen, magen, tarmen eller urinen, når bryst- eller bukhinnen er misfarget (når de aktuelle indre organer er tilgjengelige),

v.	forekomst av parasitter,

vi.	betydelig gassdannelse i mage-tarm-kanalen med misfarging av indre organer (når de aktuelle indre organer er tilgjengelige),

vii.	betydelige anomalier med hensyn til farge, konsistens eller lukt i muskulatur eller organer,

viii.

gamle åpne brudd,

ix.	avmagring og/eller allmenne eller lokale ødemer,

x.	mulig oppstått sammenvoksing av organer med bryst- eller bukhinnen,

xi.	andre tydelige og omfattende endringer som for eksempel forråtnelse.

3. Når den offentlige veterinæren krever det, skal virvelsøylen og hodet deles på langs.

4. Når det gjelder hele stykker av småvilt der indre organer ikke er tatt ut umiddelbart etter avliving, skal den offentlige veterinæren foreta kontroll post mortem av et representativt utvalg av dyr med samme opprinnelse. Dersom undersøkelsen avdekker en sykdom som kan overføres til mennesker, eller noen av de kjennetegnene som er oppført i nr. 2 bokstav e), skal den offentlige veterinæren foreta ytterligere kontroll av hele partiet for å fastslå om partiet skal erklæres uegnet til konsum, eller om hver skrott skal undersøkes for seg.

5. Den offentlige veterinæren kan foreta slike ytterligere innsnitt i og undersøkelser av de aktuelle delene av dyrene som er nødvendige for å stille en endelig diagnose. Dersom de praktiske ordningene i nr. 2 ikke gir grunnlag for en vurdering, skal det foretas ytterligere undersøkelser på et laboratorium.

6. I tillegg til de tilfellene som er nevnt i artikkel 45, skal kjøtt som ved kontroll post mortem framviser noen av de kjennetegnene som er oppført i nr. 2 bokstav e), erklæres uegnet til konsum.

Avsnitt 4
Offentlig kontroll av særlige farer og laboratorieundersøkelser

Artikkel 29 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder overførbar spongiform encefalopati (TSE)

1. I tillegg til kravene i forordning (EF) nr. 999/2001 om offentlig kontroll som skal gjennomføres i forbindelse med TSE, skal den offentlige veterinæren også kontrollere fjerningen, atskillelsen og, når det er relevant, merkingen av spesifisert risikomateriale i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 8 nr. 1 i nevnte forordning og i artikkel 12 i forordning (EF) nr. 1069/2009 om animalske biprodukter.

2. Den offentlige veterinæren skal sikre at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket treffer alle nødvendige tiltak for å unngå at kjøttet forurenses av spesifisert risikomateriale under slakting, herunder bedøving. Dette omfatter fjerning av spesifisert risikomateriale.

Artikkel 30 **Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder cysticerkose ved kontroll post mortem av tamdyr av storfe og dyr av Suidae-familien**

1. Framgangsmåtene for kontroll post mortem som er beskrevet i artikkel 18, 19 og 23, skal være minstekrav til undersøkelse som gjelder cysticerkose hos tamdyr av storfe og dyr av Suidae-familien (tamsvin, oppdrettsvilt og viltlevende vilt). Når det gjelder storfe nevnt i artikkel 19, kan vedkommende myndigheter beslutte at innsnitt i tyggemusklene ved kontroll post mortem ikke er obligatorisk dersom

a.	det brukes en særlig serologisk prøve,

b.	dyrene er oppdrettet på en opprinnelsesenhet som er erklært offisielt fri for cysticerkose, eller

prevalensen i kildepopulasjonen eller i en veldefinert delpopulasjon med 95 % sikkerhet er dokumentert å være under én per én million, eller det ikke er påvist noen tilfeller hos slaktedyr de siste fem årene (eller de siste to årene dersom dette underbygges og berettiges i vedkommende myndigheters risikoanalyse) basert på data fra rapportene som er fastsatt i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.

2. Kjøtt infisert med tinter, skal erklæres uegnet til konsum. Dersom dyret ikke er allment infisert med tinter, kan imidlertid de delene som ikke er infisert, erklæres egnet til konsum etter å ha gjennomgått en kuldebehandling.

Artikkel 31 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder trikiner ved kontroll post mortem

1. Skrotter av dyr av Suidae-familien, enhovede dyr og andre arter som er mottakelige for trikiner, skal undersøkes for trikiner i samsvar med forordning (EU) 2015/1375, med mindre ett av unntakene fastsatt i artikkel 3 i nevnte forordning får anvendelse.

2. Kjøtt fra dyr som er infisert med trikiner, skal erklæres uegnet til konsum.

Artikkel 32 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder snive ved kontroll post mortem av enhovede dyr

1. Ferskt kjøtt fra enhovede dyr skal bringes i omsetning bare dersom det er produsert av enhovede dyr som i minst 90 dager før slaktedatoen er blitt holdt i en medlemsstat eller en tredjestat eller region i denne som har tillatelse til å innføre enhovede dyr til Unionen.

2. Når det gjelder enhovede dyr fra en medlemsstat eller en tredjestat eller region i denne som ikke oppfyller Verdens dyrehelseorganisasjons kriterier for et land fritt for snive, skal enhovede dyr kontrolleres for snive ved en grundig undersøkelse av slimhinner fra luftrøret, strupehodet, nesehulen og bihulene og deres forgreininger, etter at hodet er delt etter medianplanet og neseskilleveggen er tatt ut.

3. Kjøtt produsert av enhovede dyr med påvist snive skal erklæres uegnet til konsum.

Artikkel 33 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder tuberkulose ved kontroll post mortem

1. Dersom dyr har reagert positivt eller med tvilsomt resultat på en tuberkulinprøve, eller det er andre grunner til mistanke om infeksjon, skal de slaktes atskilt fra andre dyr, og det skal tas forholdsregler for å unngå risikoen for å forurense andre skrotter, slaktelinjen og personalet som er til stede på slakteriet.

2. Alt kjøtt fra dyr der det ved kontroll post mortem er konstatert lokale skader som ligner på tuberkuloseskader i flere organer eller flere deler av skrotten, skal erklæres uegnet til konsum. Dersom det er konstatert tuberkuloseskader i lymfeknutene til bare ett organ eller én del av skrotten, skal imidlertid bare det aktuelle organet eller den aktuelle delen av skrotten og de tilhørende lymfeknutene, erklæres uegnet til konsum.

Artikkel 34 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder brucellose ved kontroll post mortem

1. Dersom dyr har reagert positivt eller med tvilsomt resultat på en brucelloseprøve, eller det er andre grunner til mistanke om infeksjon, skal de slaktes atskilt fra andre dyr, og det skal tas forholdsregler for å unngå risikoen for å forurense andre skrotter, slaktelinjen og personalet som er til stede på slakteriet.

2. Kjøtt fra dyr der det ved kontroll post mortem er konstatert skader som tyder på akutt brucellose, skal erklæres uegnet til konsum. Når det gjelder dyr som reagerer positivt eller med tvilsomt resultat på en brucelloseprøve, skal jur, kjønnsorganer og blod erklæres uegnet til konsum selv om det ikke er konstatert slike skader.

Artikkel 35 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder salmonella

1. Vedkommende myndigheter skal verifisere at driftsledere for næringsmiddelforetak på riktig måte gjennomfører nr. 2.1.3, 2.1.4 og 2.1.5 i kapittel 2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005 ved å iverksette følgende tiltak:

a.	Foreta offisiell prøvetaking ved bruk av samme metoder og prøvetakingsområde som driftsledere for næringsmiddelforetak. På hvert slakteri skal det tas minst 49 stikkprøver⁴⁰ hvert år. På grunnlag av en risikovurdering kan antall prøver reduseres på små slakterier.

b.	Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall salmonellapositive prøver som er tatt av driftsledere for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 innenfor rammen av nr. 2.1.3, 2.1.4 og 2.1.5 i kapittel 2 i vedlegg I til nevnte forordning.

Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall salmonellapositive prøver som er tatt som en del av nasjonale kontrollprogrammer i medlemsstater eller regioner i medlemsstatene som det er gitt særlige garantier for i samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 853/2004 med hensyn til produksjon av kjøtt fra drøvtyggere, hestedyr, svin og fjørfe.

2. Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak ved flere tilfeller ikke har oppfylt hygienekriteriet for prosessen, skal vedkommende myndigheter kreve at den driftsansvarlige framlegger en handlingsplan, og de skal nøye overvåke resultatet av denne.

3. Det samlede antall prøver og antall salmonellapositive prøver, idet det skilles mellom prøver tatt i henhold til nr. 1 bokstav a), b) og c), skal rapporteres i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.

40	Dersom alle er negative, er det 95 % statistisk sikkerhet for at prevalensen er lavere enn 6 %.

Artikkel 36 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder campylobacter

1. Vedkommende myndigheter skal verifisere at driftsledere for næringsmiddelforetak på riktig måte gjennomfører nr. 2.1.9 (hygienekriterium for prosessen for campylobacter i skrotter av broilere) i kapittel 2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005 ved å iverksette følgende tiltak:

a.	Foreta offisiell prøvetaking ved bruk av samme metoder og prøvetakingsområde som driftsledere for næringsmiddelforetak. På hvert slakteri skal det tas minst 49 stikkprøver hvert år. På grunnlag av en risikovurdering kan antall prøver reduseres på små slakterier.

b.	Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall campylobacterprøver med mer enn 1 000 KDE/g som er tatt av driftsledere for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 innenfor rammen av nr. 2.1.9 i kapittel 2 i vedlegg I til nevnte forordning.

3. Det samlede antall prøver og antall campylobacterprøver med mer enn 1 000 KDE/g, idet det skilles mellom prøver tatt i henhold til nr. 1 bokstav a) og b), skal rapporteres i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.

Artikkel 37 Særlige krav til laboratorieundersøkelser

1. Når det foretas laboratorieundersøkelser i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav d) ii) og iv) i forordning (EU) 2017/625, skal den offentlige veterinæren i forbindelse med prøvetaking sikre at prøvene identifiseres på en egnet måte samt håndteres og sendes til det aktuelle laboratoriet innenfor rammen av

a.	overvåking av og kontroll med zoonoser og zoonotiske smittestoffer,

b.	det årlige programmet for overvåking av TSE i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 999/2001,

påvisning av farmakologisk virksomme stoffer eller produkter som enten er forbudt eller ikke er tillatt, og kontroll som gjelder regulerte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider, tilsetningsstoffer i fôrvarer og forurensende stoffer som overstiger Unionens gjeldende grenseverdier, særlig innenfor rammen av de nasjonale planene for påvisning av restmengder eller stoffer som er nevnt i artikkel 110 nr. 2 i forordning (EU) 2017/625 og i artikkel 5 i direktiv 96/23/EF,

d.	påvisning av sykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429.

2. Den offentlige veterinæren skal sikre at eventuelle ytterligere laboratorieundersøkelser som anses som nødvendige for å oppfylle forpliktelsene i henhold til artikkel 18 nr. 2 i forordning (EU) 2017/625, foretas etter behov.

Avsnitt 5
Offentlig kontroll av dyrevelferd

Artikkel 38 Offentlig kontroll av dyrevelferd ved transport og slakting

Den offentlige veterinæren skal verifisere at reglene for vern av dyr under transport i samsvar med forordning (EF) nr. 1/2005 og på tidspunktet for slakting i samsvar med forordning (EF) nr. 1099/2009 samt nasjonale regler for dyrevelferd overholdes.

Kapittel III
Underretning om kontrollresultater og tiltak som vedkommende myndigheter skal treffe i spesifikke tilfeller av manglende overholdelse av kravene til ferskt kjøtt og dyrevelferd

Artikkel 39 Tiltak som gjelder underretning om resultatene av offentlig kontroll

1. Den offentlige veterinæren skal registrere og vurdere resultatene av den offentlige kontrollen som gjennomføres i samsvar med artikkel 7-38.

2. Den offentlige veterinæren skal treffe følgende tiltak dersom undersøkelsene avdekker forekomst av en sykdom eller en tilstand som kan påvirke menneskers eller dyrs helse eller svekke dyrevelferden:

a.	Den offentlige veterinæren skal underrette den driftsansvarlige for slakteriet.

Dersom problemet nevnt i dette nummer oppstod under primærproduksjon og gjelder menneskers helse, dyrs helse, dyrevelferd eller restmengder av veterinærpreparater, ikke-tillatte eller forbudte stoffer, rester av pesticider, tilsetningsstoffer i fôrvarer eller forurensende stoffer, skal den offentlige veterinæren underrette

i.	veterinæren som har tilsyn med opprinnelsesenheten,

ii.	den offentlige veterinæren som gjennomførte kontrollen ante mortem på opprinnelsesenheten dersom det er en annen enn i punkt i),

iii.	den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som har ansvar for opprinnelsesenheten (forutsatt at disse opplysningene ikke berører etterfølgende rettergang), og

iv.	vedkommende myndigheter som er ansvarlige for overvåkingen av opprinnelsesenheten eller jaktområdet.

c.	Dersom de aktuelle dyrene ble oppdrettet i et annet land, skal den offentlige veterinæren sikre at vedkommende myndigheter i landet underrettes.

3. Vedkommende myndigheter skal registrere resultatene av offentlig kontroll i relevante databaser, i det minste dersom innsamling av slike opplysninger er påkrevd i henhold til artikkel 4 i direktiv 2003/99/EF, artikkel 8 i rådsdirektiv 64/432/EØF⁴¹ og vedlegg III til direktiv 2007/43/EF.

4. Dersom den offentlige veterinæren ved kontroll ante mortem eller post mortem eller ved annen offentlig kontroll får mistanke om forekomst av en sykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429, skal han/hun underrette vedkommende myndigheter. Den offentlige veterinæren og vedkommende myndigheter skal innenfor sine respektive ansvarsområder treffe alle tiltak og ta alle forholdsregler som er nødvendige for å hindre mulig spredning av sykdomsagensen.

5. Den offentlige veterinæren kan bruke dokumentmalen i vedlegg I til å underrette opprinnelsesenheten der dyrene ble holdt før slakting, om de relevante resultatene av kontroll ante mortem og post mortem.

6. Dersom dyrene ble holdt på en opprinnelsesenhet i en annen medlemsstat, skal vedkommende myndigheter i medlemsstaten der dyrene ble slaktet, underrette vedkommende myndigheter i opprinnelsesstaten om de relevante resultatene av kontroll ante mortem og post mortem. De skal bruke dokumentmalen i vedlegg I på det offisielle språket i begge de berørte medlemsstatene eller på et språk som de to medlemsstatene har blitt enige om.

41	Rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet (EFT L 121 av 29.7.1964, s. 1977).

Artikkel 40 Tiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav til opplysninger om næringsmiddelkjeden

1. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr ikke slaktes med mindre den driftsansvarlige for slakteriet har mottatt, kontrollert og vurdert relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav a) og b).

2. Som unntak fra nr. 1 kan den offentlige veterinæren tillate at dyr slaktes på slakteriet selv om ikke alle relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden foreligger. I slike tilfeller skal opplysningene framlegges før kjøttet erklæres egnet til konsum, og skrotter og tilhørende slakteavfall skal oppbevares atskilt fra annet kjøtt i påvente av nevnte erklæring.

3. Dersom det ikke foreligger relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden innen 24 timer etter dyrets ankomst til slakteriet, skal den offentlige veterinæren erklære alt kjøtt fra dyret uegnet til konsum. Dersom dyret ennå ikke er blitt slaktet, skal det avlives atskilt fra andre dyr, idet det tas nødvendige forholdsregler for å verne dyrs og menneskers helse.

Artikkel 41 Tiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav registrert i opplysninger om næringsmiddelkjeden

1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at den driftsansvarlige for slakteriet ikke tar imot dyr til slakting dersom opplysningene om næringsmiddelkjeden eller journaler, dokumentasjon eller andre opplysninger som følger dyrene, viser at

a.	dyrene kommer fra en opprinnelsesenhet eller et område som er underlagt forbud mot forflytning av dyr eller andre restriksjoner av hensyn til dyrs eller menneskers helse,

b.	reglene for bruk av veterinærpreparater ikke er overholdt, dyrene er behandlet med stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt, eller de lovfestede grenseverdiene for restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer ikke er overholdt,

c.	det foreligger andre forhold som kan ha negativ virkning på menneskers og dyrs helse.

2. Dersom dyrene allerede befinner seg på slakteriet, skal de avlives atskilt og erklæres uegnet til konsum, idet det tas forholdsregler for å verne dyrs og menneskers helse. Dersom den offentlige veterinæren finner det nødvendig, skal det foretas offentlig kontroll på opprinnelsesenheten.

Artikkel 42 Tiltak i tilfeller av villedende opplysninger om næringsmiddelkjeden

1. Vedkommende myndigheter skal treffe hensiktsmessige tiltak dersom de oppdager at journaler, dokumentasjon eller andre opplysninger som følger dyrene, ikke samsvarer med de faktiske forholdene på opprinnelsesenheten eller dyrenes faktiske tilstand, eller bevisst har til formål å villede den offentlige veterinæren.

2. De skal treffe tiltak overfor den driftsansvarlige som har ansvaret for dyrenes opprinnelsesenhet, eller overfor andre involverte personer, herunder den driftsansvarlige for slakteriet. Disse tiltakene kan særlig bestå i ekstra kontroll. Den driftsansvarlige som har ansvaret for dyrenes opprinnelsesenhet, eller andre involverte personer, skal bære kostnadene ved slik ekstra kontroll.

Artikkel 43 Tiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav til levende dyr

1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket oppfyller sin plikt i henhold til avsnitt I kapittel IV nr. 3 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 til å sikre at dyr som tas imot til slakting til konsum, er korrekt identifisert. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr avlives atskilt og erklæres uegnet til konsum dersom dyrenes identitet ikke kan fastslås. Dersom den offentlige veterinæren finner det nødvendig, skal det foretas offentlig kontroll på opprinnelsesenheten.

2. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som er i en slik tilstand at det foreligger en uakseptabel risiko for forurensning av kjøttet under slakting, som fastsatt i artikkel 11 nr. 4, ikke slaktes til konsum med mindre de rengjøres på forhånd.

3. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som lider av en sykdom eller en tilstand som kan overføres til dyr eller mennesker som håndterer eller spiser kjøttet, og i sin alminnelighet dyr som viser kliniske tegn på systemiske sykdommer eller avmagring, eller en annen tilstand som gjør kjøttet uegnet til konsum, ikke slaktes til konsum. Slike dyr skal avlives atskilt under forhold som sikrer at andre dyr eller skrotter ikke kan forurenses, og skal erklæres uegnet til konsum.

4. Den offentlige veterinæren skal utsette slaktingen for dyr som mistenkes for å lide av en sykdom eller en tilstand som kan ha negativ virkning på menneskers eller dyrs helse. Den offentlige veterinæren skal gjennomføre en grundig kontroll ante mortem av slike dyr slik at det kan stilles en diagnose. Den offentlige veterinæren kan dessuten beslutte at det skal tas stikkprøver og foretas laboratorieundersøkelser i tillegg til kontroll post mortem. Dersom det er nødvendig for å unngå at annet kjøtt forurenses, skal dyrene slaktes atskilt eller når ordinær slakting er avsluttet, idet det tas alle nødvendige forholdsregler.

5. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som kan inneholde restmengder av forbudte eller ikke-tillatte farmakologisk virksomme stoffer eller restmengder av tillatte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider eller forurensende stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i henhold til Unionens regelverk, behandles i samsvar med artikkel 16-19 i direktiv 96/23/EF.

6. Den offentlige veterinæren skal fastsette vilkårene for behandling av dyr innenfor rammen av en særlig plan for utryddelse eller bekjempelse av en bestemt sykdom som brucellose eller tuberkulose, eller zoonotiske smittestoffer som salmonella, under hans/hennes direkte tilsyn. Vedkommende myndigheter skal fastsette vilkårene for slakting av slike dyr. Disse vilkårene skal ha som mål å redusere forurensning av andre dyr og kjøtt fra andre dyr mest mulig.

Dyr som innleveres til et slakteri til slakting, skal som en alminnelig regel slaktes der. Under ganske særlige omstendigheter, som for eksempel ved alvorlig sammenbrudd i slaktelokalene, kan den offentlige veterinæren imidlertid tillate at dyrene flyttes til et annet slakteri.

Dersom det påvises manglende overholdelse som kan medføre risiko for dyrs eller menneskers helse eller for dyrevelferd, ved kontroll ante mortem på opprinnelsesenheten, skal den offentlige veterinæren ikke tillate at dyrene transporteres til slakteriet, og de relevante tiltakene som gjelder underretning om kontrollresultater i samsvar med artikkel 39 nr. 2 bokstav b) i) og iii), får anvendelse.

Artikkel 44 Tiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav til dyrevelferd

1. ►M2 Dersom reglene for vern av dyr på tidspunktet for slakting eller avliving som er fastsatt i artikkel 3–9, artikkel 14–17 og artikkel 19 i forordning (EF) nr. 1099/2009, ikke overholdes, skal den offentlige veterinæren verifisere at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket umiddelbart treffer de nødvendige korrigerende tiltakene og hindrer at dette skjer igjen. ◄M2

2. Den offentlige veterinæren skal ha en proporsjonal og progressiv holdning til tvangstiltak, som strekker seg fra å gi enkle instrukser til å beslutte å sette ned tempoet eller stanse produksjonen, avhengig av problemets art og hvor alvorlig det er.

3. Når det er hensiktsmessig, skal den offentlige veterinæren underrette andre vedkommende myndigheter om dyrevelferdsproblemer.

4. Dersom den offentlige veterinæren oppdager at reglene for vern av dyr under transport som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1/2005, ikke overholdes, skal han/hun treffe nødvendige tiltak i samsvar med Unionens relevante regelverk.

5. Dersom en offentlig kontrolltekniker gjennomfører kontroll av dyrevelferd og denne kontrollen avdekker at reglene for vern av dyr ikke overholdes, skal han/hun umiddelbart underrette den offentlige veterinæren. Dersom det er nødvendig i nødsfall, skal han/hun treffe de nødvendige tiltakene nevnt i nr. 1-4, inntil den offentlige veterinæren kommer.

Artikkel 45 Tiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav til ferskt kjøtt

Den offentlige veterinæren skal erklære ferskt kjøtt uegnet til konsum dersom det

a.	stammer fra dyr som ikke har gjennomgått kontroll ante mortem i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav a) eller b) i forordning (EU) 2017/625, unntatt viltlevende vilt og eierløse reinsdyr nevnt i artikkel 12 nr. 1 bokstav b) i delegert forordning (EU) 2019/624,

stammer fra dyr hvis slakteavfall ikke har gjennomgått kontroll post mortem i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625, unntatt når det gjelder de indre organene av viltlevende storvilt som ikke trenger å følge skrotten til viltbehandlingsanlegget i samsvar med avsnitt IV kapittel II nr. 4 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,

c.	stammer fra dyr som er døde før slakting, er dødfødte, ufødte eller slaktet før de er sju dager gamle,

d.	stammer fra renskjæring av stikksår,

stammer fra dyr med en sykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i de rettsakter i Unionens regelverk som er oppført i vedlegg I til rådsdirektiv 2002/99/EF, med mindre det er framstilt i samsvar med de særlige kravene fastsatt i nevnte direktiv; dette unntaket får ikke anvendelse dersom annet er fastsatt i kravene til offentlig kontroll av tuberkulose og brucellose angitt i artikkel 33 og 34 i denne forordning,

f.	stammer fra dyr med en allment utbredt sykdom som allment utbredt sepsis, pyemi, toksemi eller viremi,

g.	ikke oppfyller kriteriene for næringsmiddeltrygghet angitt i kapittel 1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005 for å avgjøre om næringsmidler kan bringes i omsetning,

h.	viser tegn på forekomst av parasitter, med mindre annet er fastsatt i kravene til offentlig kontroll som gjelder cysticerkose, nevnt i artikkel 30,

inneholder restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1881/2006 og (EF) nr. 124/2009, eller restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i henhold til forordning (EU) nr. 37/2010 eller direktiv 96/22/EF,

j.	består av lever og nyrer fra dyr som er eldre enn to år, og som kommer fra regioner der gjennomføringen av planer som er godkjent i samsvar med artikkel 5 i direktiv 96/23/EF, har avdekket allmenn forekomst av tungmetaller i miljøet,

k.	er blitt ulovlig behandlet med dekontaminerende stoffer,

►M3

l.	er blitt ulovlig behandlet med ioniserende stråling eller ultrafiolett stråling, ◄M3

m.	inneholder fremmedlegemer unntatt, for viltlevende vilt, materiell som har vært brukt til å felle dyret,

n.	overstiger det høyeste tillatte nivået for radioaktivitet fastsatt i Unionens regelverk, eller dersom Unionen mangler regelverk på dette området, i nasjonal regler,

o.	viser patologiske eller organoleptiske endringer, særlig en framtredende kjønnslukt eller utilstrekkelig avblødning (unntatt viltlevende vilt),

p.	stammer fra avmagrede dyr,

q.	inneholder spesifisert risikomateriale med mindre det er tillatt å fjerne det i en annen virksomhet i samsvar med nr. 4.3 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 999/2001 og det ferske kjøttet fortsatt er under vedkommende myndigheters tilsyn,

r.	viser tilsøling, fekal forurensning eller annen forurensning,

s.	inneholder blod som kan utgjøre en helserisiko for mennesker eller dyr på grunn av helsetilstanden hos dyret det stammer fra, eller forurensning som oppstår under slakting,

t.	etter den offentlige veterinærens mening, etter at han/hun har undersøkt alle relevante opplysninger, kan utgjøre en helserisiko for mennesker eller dyr, eller det av en eller annen grunn ikke er egnet til konsum,

u.	medfører særlige farer i samsvar med artikkel 29-36.

Artikkel 46 Tiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav til god hygienepraksis

1. Vedkommende myndigheter kan pålegge den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket å treffe korrigerende tiltak umiddelbart, herunder redusere slaktehastigheten, dersom den offentlige representanten som er til stede, anser det som nødvendig i følgende tilfeller:

a.	Dersom det påvises forurensning på skrottens utvendige overflater eller i skrottens kroppshuler og den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket ikke treffer egnede tiltak for å rette opp forholdet.

b.	Dersom vedkommende myndigheter mener at god hygienepraksis er i fare.

2. I slike tilfeller skal vedkommende myndigheter øke kontrollintensiteten til de finner det godtgjort at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har gjenvunnet kontroll over prosessen.

Kapittel IV
Restriksjoner

Artikkel 47 Restriksjoner for visse typer ferskt kjøtt

Den offentlige veterinæren kan fastsette krav til bruk av ferskt kjøtt fra dyr

a.	som er nødslaktet utenfor slakteriet, eller

b.	som stammer fra flokker hvis kjøtt gjennomgår en behandling i samsvar med del E i vedlegg II til forordning (EF) nr. 2160/2003 før det bringes i omsetning.

Kapittel V
Stempelmerking av kjøtt som er egnet til konsum etter kontroll ante mortem og post mortem

Artikkel 48 Tekniske krav til stempelmerket og praktiske ordninger for påføring av det

1. Den offentlige veterinæren skal føre tilsyn med stempelmerkingen og de merkene som brukes.

2. Den offentlige veterinæren skal særlig sikre at

►M2 stempelmerket påføres bare tamme hov- og klovdyr og oppdrettsvilt av pattedyr, unntatt haredyr, som har gjennomgått kontroll ante mortem og post mortem, og viltlevende storvilt som har gjennomgått kontroll post mortem, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav a), b) og c) i forordning (EU) 2017/625, dersom det ikke er noen grunn til å erklære kjøttet uegnet til konsum. Stempelmerket kan imidlertid påføres før resultatene av eventuell undersøkelse for trikinose og/eller TSE-analyse foreligger, i samsvar med bestemmelsene fastsatt i henholdsvis artikkel 4 nr. 3 i gjennomføringsforordning (EU) 2015/1375 og i kapittel A i vedlegg III til forordning (EF) nr. 999/2001, avsnitt I nr. 6.2 og 6.3 og avsnitt II nr. 7.2 og 7.3. ◄M2

b.	stempelmerket påføres skrottens utvendige overflate i form av merking med blekk eller brennmerke på en slik måte at hver del har et stempelmerke dersom skrotten på slakteriet deles i halve eller kvarte skrotter, eller dersom halve skrotter deles i tre deler.

3. Vedkommende myndigheter skal sikre at de praktiske ordningene for stempelmerket anvendes i samsvar med vedlegg III.

4. Vedkommende myndigheter skal sikre at kjøtt fra viltlevende vilt som ikke er flådd, ikke påføres stempelmerket før det er blitt flådd i et viltbehandlingsanlegg, har gjennomgått kontroll post mortem og er blitt erklært egnet til konsum.

Avdeling IV
Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av rå melk, råmelk, melkeprodukter og råmelkbaserte produkter når det er nødvendig for å håndtere kjente allmenne farer og risikoer

Artikkel 49 Kontroll av driftsenheter for melke- og råmelksproduksjon

1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at hygienekravene til produksjon av rå melk og råmelk i samsvar med avsnitt IX kapittel I del I i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er oppfylt. Særlig skal den offentlige veterinæren verifisere

a.	dyrenes helsetilstand,

b.	at det ikke er brukt forbudte eller ikke-tillatte farmakologisk virksomme stoffer, og

c.	at mulig forekomst av restmengder av tillatte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider eller forurensende stoffer ikke overstiger grenseverdiene fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010, (EF) nr. 396/2005 eller (EF) nr. 1881/2006.

2. Den offentlige kontrollen som er nevnt i nr. 1, kan finne sted i forbindelse med den veterinærkontrollen som utføres i henhold til unionsbestemmelser om dyrs eller menneskers helse eller dyrevelferd.

3. Dersom det er grunn til å mistenke at hygienekravene som er nevnt i nr. 1, ikke oppfylles, skal den offentlige veterinæren kontrollere dyrenes allmenne helsetilstand.

4. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre offentlige kontroll av driftsenheter for melke- og råmelksproduksjon for å verifisere at hygienekravene fastsatt i avsnitt IX kapittel I del II i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er oppfylt. Denne offentlige kontrollen kan omfatte inspeksjon og tilsyn med den kontrollen som bransjeorganisasjoner foretar. Dersom det påvises at hygienen er utilstrekkelig, skal vedkommende myndigheter verifisere at det treffes hensiktsmessige tiltak for å rette opp forholdet.

Artikkel 50 Kontroll av melk og råmelk

1. Når det gjelder rå melk og råmelk, skal vedkommende myndigheter overvåke den kontrollen som foretas i samsvar med avsnitt IX kapittel I del III i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004. Når prøvetaking anvendes, skal vedkommende myndigheter bruke analysemetodene angitt i vedlegg III til denne forordning for å kontrollere at grenseverdiene for rå melk og råmelk fastsatt i avsnitt IX kapittel I del III i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er overholdt.

2. Dersom den driftsansvarlige for produksjonsenheten ikke har rettet opp forholdet innen tre måneder etter at vedkommende myndigheter første gang ble underrettet om at kriteriene for kimtall og/eller somatisk celletall for rå melk og råmelk ikke er blitt overholdt, skal vedkommende myndigheter verifisere at

a.	levering av rå melk og råmelk fra produksjonsenheten midlertidig innstilles, eller

b.	rå melk og råmelk underkastes de kravene til behandling og bruk som er nødvendige for å verne menneskers helse i samsvar med en særlig tillatelse eller alminnelige instrukser fra vedkommende myndigheter.

Vedkommende myndigheter skal opprettholde denne midlertidige innstillingen eller disse kravene inntil den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har godtgjort at den rå melken og råmelken igjen oppfyller kravene.

3. Vedkommende myndigheter skal bruke analysemetodene angitt i vedlegg III til denne forordning for å verifisere at melkeproduktene pasteuriseres på korrekt måte i samsvar med avsnitt IX kapittel II del II i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004.

Avdeling V
Særlige krav til offentlig kontroll av levende muslinger fra klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder

►M3

Artikkel 51 Unntak fra virkeområdet

Denne avdelingen får anvendelse på levende muslinger, levende pigghuder, levende sekkedyr og levende sjøsnegler. Denne avdelingen får ikke anvendelse på levende sjøsnegler som ikke er næringsfiltrerende og levende pigghuder som ikke er næringsfiltrerende. ◄M3

Artikkel 52 Klassifisering av produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger

1. Vedkommende myndigheter skal fastsette beliggenheten og grensene til de produksjons- og gjenutleggingsområdene som de klassifiserer i samsvar med artikkel 18 nr. 6 i forordning (EU) 2017/625. De kan, når det er hensiktsmessig, gjøre dette i samarbeid med den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.

2. Vedkommende myndigheter skal klassifisere de produksjons- og gjenutleggingsområdene der det er tillatt å høste levende muslinger, som klasse A-, klasse B- og klasse C-områder avhengig av det fekale forurensningsnivået. De kan, når det er hensiktsmessig, gjøre dette i samarbeid med den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.

3. For å klassifisere produksjons- og gjenutleggingsområdene skal vedkommende myndigheter fastsette en undersøkelsesperiode der det skal tas prøver fra hvert produksjons- og gjenutleggingsområde for å fastsette samsvar med standardene nevnt i artikkel 53, 54 og 55.

Kapittel I
Særlige krav til klassifisering av produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger

Artikkel 53 Krav til klasse A-områder

1. Vedkommende myndigheter kan klassifisere områder der det kan høstes levende muslinger til direkte konsum, som klasse A-områder.

2. Levende muslinger fra disse områdene som bringes i omsetning, skal oppfylle helsestandardene for levende muslinger angitt i avsnitt VII kapittel V i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004.

3. I undersøkelsesperioden skal 80 % av prøvene fra levende muslinger fra klasse A-områder høyst inneholde 230 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann.

4. I de resterende 20 % av prøvene skal grensen på 700 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann ikke overskrides.

5. Ved evaluering av resultatene fra den fastsatte undersøkelsesperioden for opprettholdelse av et klasse A-område kan vedkommende myndigheter, basert på en risikovurdering på grunnlag av en undersøkelse, beslutte å se bort fra et unormalt resultat som overskrider grenseverdien på 700 E. coli per 100 g kjøtt og kappevæske.

Artikkel 54 Krav til klasse B-områder

1. Vedkommende myndighet kan klassifisere områder der det kan høstes levende muslinger, men der disse ikke kan omsettes til konsum før de har blitt behandlet i en rensesentral eller etter at de har blitt gjenutlagt for å oppfylle helsestandardene nevnt i artikkel 53, som klasse B-områder.

2. I 90 % av prøvene fra levende muslinger fra klasse B-områder skal grensen på 4 600 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann ikke overskrides.

3. I de resterende 10 % av prøvene skal grensen på 46 000 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann ikke overskrides.

Artikkel 55 Krav til klasse C-områder

1. Vedkommende myndigheter kan klassifisere områder hvor det kan høstes levende muslinger, men hvor disse ikke kan omsettes før de har blitt gjenutlagt i et langt tidsrom for å oppfylle helsestandardene nevnt i artikkel 53, som klasse C-områder.

2. Levende muslinger fra disse områdene skal ikke overskride 46 000 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann.

Artikkel 56 Krav til hygieneundersøkelser

1. Før vedkommende myndigheter klassifiserer et produksjons- eller gjenutleggingsområde skal de foreta en hygieneundersøkelse som omfatter

a.	en oversikt over de kildene til forurensning fra mennesker eller dyr som det er sannsynlig vil kunne forurense produksjonsområdet,

b.	en undersøkelse av de mengdene av organiske forurensende stoffer som slippes ut til forskjellige årstider avhengig av de sesongbestemte svingningene i tettheten av mennesker og dyr i nedbørfeltet, nedbørmengder, spillvannsrensing osv.,

c.	bestemmelse av de karakteristiske trekkene ved de forurensende stoffenes sirkulasjon ved hjelp av strømmønstre, batymetri (topografi under vann) og tidevannssyklus i produksjonsområdet.

2. Vedkommende myndigheter skal foreta en hygieneundersøkelse som oppfyller kravene angitt i nr. 1 i alle klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder, med mindre en slik undersøkelse er foretatt tidligere.

3. I forbindelse med gjennomføringen av denne undersøkelsen kan vedkommende myndigheter bistås av andre offentlige organer eller driftsansvarlige for næringsmiddelforetak på vilkår som vedkommende myndigheter har fastsatt.

Artikkel 57 Overvåkingsprogram

Vedkommende myndigheter skal opprette et overvåkingsprogram for produksjonsområder for levende muslinger som er basert på en gjennomgåelse av hygieneundersøkelsen nevnt i artikkel 56. Antallet prøver, den geografiske fordelingen av prøvetakingspunktene og prøvetakingsfrekvensen for programmet skal sikre at analyseresultatene er representative for det aktuelle området.

Artikkel 58

Vedkommende myndigheter skal fastsette en framgangsmåte som sikrer at hygieneundersøkelsen nevnt i artikkel 56 og overvåkingsprogrammet nevnt i artikkel 57 er representative for det aktuelle området.

Kapittel II
Vilkår for overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger

Artikkel 59 Tilsyn med klassifiserte gjenutleggings- og produksjonsområder

Vedkommende myndigheter skal føre regelmessig tilsyn med produksjons- og gjenutleggingsområder som er klassifisert i samsvar med artikkel 18 nr. 6 i forordning (EU) 2017/625, for å kontrollere

a.	at det ikke gis villedende opplysninger med hensyn til de levende muslingenes opprinnelse, det stedet de kommer fra, og bestemmelsessted,

b.	den mikrobiologiske kvaliteten på de levende muslingene i forbindelse med de klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområdene,

c.	mulig forekomst av toksinproduserende plankton i vannet i produksjons- og gjenutleggingsområdene, og av marine biotoksiner i levende muslinger,

d.	eventuell forekomst av forurensende kjemiske stoffer i levende muslinger.

Artikkel 60 Anerkjente metoder for påvisning av marine biotoksiner i levende muslinger

1. Vedkommende myndigheter skal bruke analysemetodene fastsatt i vedlegg V til å kontrollere at grenseverdiene fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 blir overholdt, og når det er relevant, til å verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfyller kravene. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal bruke disse metodene når det er relevant.

2. I samsvar med artikkel 4 i direktiv 2010/63/EU skal en vitenskapelig tilfredsstillende metode eller prøvetakingsstrategi, som ikke innebærer bruk av levende dyr, om mulig brukes i stedet for en framgangsmåte som definert i artikkel 3 nr. 1 i nevnte direktiv.

3. Når det benyttes biologiske metoder, skal de metodene som innebærer bruk av dyr med den laveste følsomheten, som forårsaker minst smerte, og som innebærer bruk av færrest mulig dyr, tas i betraktning, i samsvar med artikkel 4 i direktiv 2010/63/EU.

Artikkel 61 Prøvetakingsplaner

1. For å gjennomføre kontrollene fastsatt i artikkel 59 bokstav b), c) og d) skal vedkommende myndigheter utarbeide prøvetakingsplaner der det fastsettes at det skal foretas slik kontroll med jevne mellomrom, eller fra sak til sak dersom innhøstingsperiodene ikke er regelmessige. Den geografiske fordelingen av prøvetakingspunktene og prøvetakingsfrekvensen skal sikre at analyseresultatene er representative for det aktuelle klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområdet.

2. I prøvetakingsplanene for å kontrollere den mikrobiologiske kvaliteten på levende muslinger skal det særlig tas hensyn til

a.	sannsynlig variasjon i fekal forurensning,

b.	parametrene nevnt i artikkel 56 nr. 1.

3. I prøvetakingsplanene for å kontrollere om det forekommer toksinproduserende plankton i vannet i klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder og for marine biotoksiner i levende muslinger, skal det særlig tas hensyn til mulige variasjoner i forekomsten av plankton som inneholder marine biotoksiner. Prøvetakingen skal omfatte

a.	periodisk prøvetaking for å påvise endringer i sammensetningen av plankton som inneholder toksiner, og den geografiske fordelingen av disse; resultater som gir grunn til mistanke om en opphoping av toksiner i skjellmat fra levende muslinger, skal følges opp med intensiv prøvetaking,

b.	periodisk giftighetsprøving av de levende muslingene fra det berørte området som er mest mottakelige for forurensning.

4. Prøvetakingsfrekvensen for analyse av toksiner i levende muslinger skal være én gang i uken i innhøstingsperiodene, unntatt i følgende tilfeller:

a.	Prøvetakingsfrekvensen kan reduseres i bestemte klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområder eller for bestemte typer levende muslinger dersom en risikovurdering av forekomsten av toksiner eller planteplankton tyder på en svært lav risiko for toksiske hendelser.

b.	Prøvetakingsfrekvensen skal økes dersom en slik vurdering tyder på at prøvetaking én gang i uken ikke er tilstrekkelig.

5. Risikovurderingen nevnt i nr. 4 skal gjennomgås regelmessig for å vurdere risikoen for forekomst av toksiner i levende muslinger fra disse områdene.

6. Dersom det foreligger opplysninger om opphoping av toksiner for en gruppe av arter som vokser i samme klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområde, kan den arten med høyest forekomst brukes som indikatorart. Alle arter i gruppen kan dermed utnyttes dersom toksininnholdet i indikatorarten ligger under de lovfestede grenseverdiene. Dersom toksininnholdet i indikatorarten ligger over de lovfestede grenseverdiene, kan innhøsting av de øvrige artene tillates bare dersom ytterligere analyse av de øvrige artene viser at toksininnholdet ligger under grenseverdiene.

7. Når det gjelder overvåking av plankton, skal prøvene være representative for vannsøylen i det klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområdet og gi opplysninger om forekomsten av toksiske arter og om populasjonsutviklingen. Dersom det påvises endringer i toksiske populasjoner som kan føre til opphoping av toksiner, skal prøvetakingsfrekvensen for levende muslinger økes, eller områdene skal stenges av forsiktighetshensyn inntil resultatene av toksinanalysene foreligger.

8. Prøvetakingsplanene for å kontrollere om det forekommer forurensende kjemiske stoffer, skal gjøre det mulig å oppdage om grenseverdiene fastsatt i forordning (EF) nr. 1881/2006, er overskredet.

Kapittel III
Forvaltning av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder etter tilsyn

Artikkel 62 Beslutninger etter tilsyn

1. Dersom resultatene av tilsynet fastsatt i artikkel 59 viser at helsestandardene for levende muslinger ikke er overholdt, eller at det på annen måte er en risiko for menneskers helse, skal vedkommende myndigheter stenge det aktuelle produksjons- eller gjenutleggingsområdet for å hindre innhøsting av levende muslinger. De kan imidlertid omklassifisere et produksjons- eller gjenutleggingsområde til klasse B eller C dersom det oppfyller de relevante kriteriene angitt i artikkel 54 og 55 og ikke innebærer noen annen risiko for menneskers helse.

2. Dersom resultatene av mikrobiologisk overvåking viser at helsestandardene for levende muslinger nevnt i artikkel 53 ikke er oppfylt, kan vedkommende myndigheter på grunnlag av en risikovurdering, og bare midlertidig og i engangstilfeller, tillate fortsatt innhøsting uten stenging eller omklassifisering, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

a.	Det aktuelle klassifiserte produksjonsområdet og alle godkjente virksomheter som mottar levende muslinger fra området, er underlagt samme vedkommende myndigheters offentlige kontroll.

b.	De aktuelle levende muslingene er omfattet av hensiktsmessige begrensende tiltak, for eksempel rensing, gjenutlegging eller foredling.

3. Det medfølgende registreringsdokumentet som er nevnt i avsnitt VII kapittel I i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, skal inneholde alle opplysninger om anvendelsen av nr. 2.

4. Vedkommende myndigheter skal fastsette vilkårene for anvendelse av nr. 2 for å sikre at kriteriene fastsatt i artikkel 53 fortsatt er oppfylt for det aktuelle produksjonsområdet.

Artikkel 63 Gjenåpning av produksjonsområder

1. Vedkommende myndigheter kan gjenåpne et stengt produksjons- eller gjenutleggingsområde bare dersom helsestandardene for levende muslinger igjen oppfyller de relevante kravene i avsnitt VII kapittel V i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 og ikke innebærer noen annen risiko for menneskers helse.

2. Dersom vedkommende myndigheter har stengt et produksjons- eller gjenutleggingsområde på grunn av forekomst av plankton eller toksininnhold i levende muslinger som overstiger den lovfestede grenseverdien for marine biotoksiner fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, kan de gjenåpne området bare dersom minst to påfølgende prøver tatt med minst 48 timers mellomrom, gir resultater som ligger under den lovfestede grenseverdien.

3. Vedkommende myndigheter kan ta hensyn til opplysninger om utviklingen av planteplankton når de treffer en beslutning om hvorvidt de skal åpne et produksjons- eller gjenutleggingsområde.

4. Dersom det foreligger pålitelige data om giftighetsdynamikken i et gitt område, og forutsatt at det foreligger opplysninger av nyere dato som tyder på en nedgang i giftigheten, kan vedkommende myndigheter beslutte å gjenåpne et område selv om det foreligger resultater under den lovfestede grenseverdien fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 bare fra én prøvetaking.

Artikkel 64 Kontrollsystem

1. Vedkommende myndigheter skal opprette et kontrollsystem som sikrer at produkter av animalsk opprinnelse som er helseskadelige for mennesker, ikke bringes i omsetning. Kontrollsystemet skal omfatte laboratorieundersøkelser for å verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfyller kravene til sluttproduktet, herunder levende muslinger og andre produkter som kommer fra dem, i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon.

2. Dette kontrollsystemet skal, når det er relevant, verifisere at innholdet av marine biotoksiner og forurensende stoffer ikke overstiger trygghetsgrensene, og at den mikrobiologiske kvaliteten på muslingene ikke innebærer noen fare for menneskers helse.

Artikkel 65 Vedkommende myndigheters beslutning

1. Vedkommende myndigheter skal handle raskt dersom et produksjonsområde skal stenges eller omklassifiseres eller kan gjenåpnes, eller dersom levende muslinger er omfattet av anvendelsen av tiltakene fastsatt i artikkel 62 nr. 2.

2. Når vedkommende myndigheter skal treffe beslutning om hvorvidt produksjonsområder skal klassifiseres, omklassifiseres, åpnes eller stenges i samsvar med artikkel 52, 62 og 63, kan de ta hensyn til resultatene av kontroll som driftsansvarlige for næringsmiddelforetak eller organisasjoner som representerer driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, har gjennomført, bare dersom laboratoriet som har utført analysen, er utpekt av vedkommende myndigheter, og prøvetakingen og analysen er utført i samsvar med en protokoll som vedkommende myndigheter og de berørte driftsansvarlige for næringsmiddelforetak eller den berørte organisasjonen er blitt enige om.

Kapittel IV
Andre krav

Artikkel 66 Registrering og utveksling av opplysninger

Vedkommende myndigheter skal

opprette og ajourføre en liste over klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder der det er tillatt å høste levende muslinger i samsvar med kravene i artikkel 52, med opplysninger om beliggenhet og grenser samt hvilken klasse områdene er klassifisert i; denne listen skal meddeles de partene som er berørt av denne forordning, herunder produsenter og de ansvarlige for driften av rense- og ekspedisjonssentraler,

umiddelbart underrette de berørte partene, herunder produsenter og ansvarlige for driften av rense- og ekspedisjonssentraler, om endringer i et produksjonsområdes beliggenhet, grenser eller klassifisering, om midlertidig eller endelig stenging av området, eller om anvendelse av tiltakene som er nevnt i artikkel 60 nr. 2.

Avdeling VI
Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av fiskerivarer

Artikkel 67 Offentlig kontroll av produksjon og omsetning

Offentlig kontroll av produksjon og omsetning av fiskerivarer skal omfatte verifisering av at kravene angitt i avsnitt VIII i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er oppfylt, særlig

a.	regelmessig kontroll av hygieneforholdene ved landing og første salg,

b.	regelmessig inspeksjon av fartøyer og virksomheter på land, herunder fiskeauksjonshaller og engrosmarkeder, særlig for å kontrollere

i.	om vilkårene for godkjenning fremdeles er oppfylt,

ii.	om fiskerivarene håndteres korrekt,

iii.	om hygiene- og temperaturkravene er oppfylt,

iv.	om virksomhetene, herunder fartøyer og fartøyenes anlegg og utstyr, er rene, samt personalets hygiene,

c.	kontroll av lagrings- og transportforhold.

Artikkel 68 Sted for den offentlige kontrollen

1. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre offentlig kontroll av fartøyer når disse anløper en havn i en medlemsstat. Denne kontrollen skal gjelde alle fartøyer som ilandfører fiskerivarer i havner i Unionen, uansett flagg.

2. Flaggstatens vedkommende myndigheter kan gjennomføre offentlig kontroll av fartøyer som fører statens flagg, mens fartøyet er til sjøs eller når det ligger i havn i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.

Artikkel 69 Godkjenning av fabrikkskip, frysefartøyer eller kjølefartøyer

1. Ved inspeksjon av et fabrikkskip, frysefartøy eller kjølefartøy som fører en medlemsstats flagg, med det formål å godkjenne fartøyet, skal vedkommende myndigheter i flaggstaten, gjennomføre offentlig kontroll i samsvar med artikkel 148 i forordning (EU) 2017/625, særlig tidsfristene nevnt i artikkel 148 nr. 4. Om nødvendig kan de inspisere fartøyet mens det er til sjøs eller når det ligger i havn i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.

2. Dersom vedkommende myndigheter i flaggstaten, har gitt fartøyet betinget godkjenning i samsvar med artikkel 148 i forordning (EU) 2017/625, kan de tillate at vedkommende myndigheter i en annen medlemsstat eller i en tredjestat foretar oppfølgingskontroll med sikte på å gi full godkjenning, forlenger en betinget godkjenning eller gjennomgår godkjenningen på nytt, forutsatt at staten, dersom det dreier seg om en tredjestat, er oppført på en liste over tredjestater som det er tillatt å importere fiskerivarer fra, i samsvar med artikkel 127 i forordning (EU) 2017/625. Om nødvendig kan vedkommende myndigheter inspisere fartøyet mens det er til sjøs, eller når det ligger i havn i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.

3. Dersom vedkommende myndigheter i en medlemsstat gir vedkommende myndigheter i en annen medlemsstat eller i en tredjestat tillatelse til å gjennomføre kontroll på deres vegne i samsvar med denne artikkel, skal de to vedkommende myndigheter avtale vilkårene for slik kontroll. Disse vilkårene skal særlig sikre at vedkommende myndigheter i flaggstaten så snart som mulig mottar rapporter om resultatene av kontrollen og om eventuell mistanke om manglende overholdelse slik at de kan treffe nødvendige tiltak.

Artikkel 70 Offentlig kontroll av fiskerivarer

Offentlig kontroll av fiskerivarer skal omfatte minst de praktiske ordningene som er fastsatt i vedlegg VI når det gjelder

a.	organoleptiske undersøkelser,

b.	ferskhetsindikatorer,

histamin,

d.	restmengder og forurensende stoffer,

e.	mikrobiologiske undersøkelser,

f.	parasitter,

g.	giftige fiskerivarer.

Artikkel 71 Beslutninger etter kontroll

Vedkommende myndigheter skal erklære fiskerivarer uegnet til konsum dersom

►M3

a.	offentlig kontroll gjennomført i samsvar med artikkel 70 viser at de ikke oppfyller organoleptiske, kjemiske, fysiske eller mikrobiologiske krav eller krav som gjelder parasitter, som fastsatt i avsnitt VIII i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 eller forordning (EF) nr. 2073/2005, ◄M3

de i de spiselige delene inneholder forurensende stoffer eller restmengder utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1881/2006, eller restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i samsvar med forordning (EU) nr. 37/2010 eller direktiv 96/22/EF, eller ikke overholder andre relevante rettsakter i Unionens regelverk om farmakologisk virksomme stoffer,

c.	de kommer fra

i.	giftig fisk,

ii.	fiskerivarer som ikke oppfyller kravene som gjelder marine biotoksiner,

iii.	levende muslinger, pigghuder, kappedyr eller sjøsnegler som inneholder marine biotoksiner i en mengde som samlet overskrider grenseverdiene nevnt i forordning (EF) nr. 853/2004, eller

d.	vedkommende myndigheter mener at de kan utgjøre en helserisiko for mennesker eller dyr eller av andre grunner ikke er egnet til konsum.

Artikkel 72 Krav om offentlig kontroll av fiskerivarer som er fanget av fartøyer som fører en medlemsstats flagg, og som innføres til Unionen etter å ha blitt omlastet i tredjestater med eller uten lagring

1. Fiskerivarer beregnet på konsum som er fanget av fartøyer som fører en medlemsstats flagg, og som, med eller uten lagring, er blitt losset i tredjestater som er oppført på en liste som fastsatt i artikkel 126 nr. 2 bokstav a) i forordning (EU) 2017/625 før de innføres til Unionen med et annet transportmiddel, skal følges av et hygienesertifikat som er utstedt av vedkommende myndigheter i den aktuelle tredjestaten og utfylt i samsvar med ►M3 hygienesertifikatmalen fastsatt i kapittel 29 i vedlegg III til gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235. ◄M3.

2. Dersom fiskerivarene nevnt i nr. 1 losses og transporteres til et lagringsanlegg som ligger i tredjestaten nevnt i samme nummer, skal lagringsanlegget være oppført på en liste som fastsatt i artikkel 5 i delegert forordning (EU) 2019/625.

3. Dersom fiskerivarene nevnt i nr. 1 lastes i et fartøy som fører en tredjestats flagg, skal denne tredjestaten og fartøyet være oppført på en liste som fastsatt i henholdsvis artikkel 3 i delegert forordning (EU) 2019/625 og artikkel 5 i delegert forordning (EU) 2019/625.

4. Containerfartøyer som brukes til å transportere fiskerivarer i containere, er unntatt fra dette kravet.

Avdeling VII
Særlige krav til gjennomføring av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av krypdyrkjøtt

Artikkel 73 Kontroll ante mortem og post mortem av krypdyr

Artikkel 11 får anvendelse på kontroll ante mortem av krypdyr.

Artikkel 12, 13 og 14 får anvendelse på kontroll post mortem av krypdyr. Ved anvendelse av artikkel 13 bokstav a) i) vurderes et krypdyr som 0,5 dyreenheter.

Avdeling VIII
Sluttbestemmelser

Artikkel 74 Endring av forordning (EF) nr. 2074/2005

I forordning (EF) nr. 2074/2005 gjøres følgende endringer:

1.	Artikkel 5, 6b og 6c utgår.

2.	I vedlegg I utgår avsnitt II og tillegget.

3.	I vedlegg II utgår avsnitt II.

4.	Vedlegg III og V utgår.

5.	Vedlegg VIa utgår.

6.	Vedlegg VIb og tillegget til dette vedlegget utgår.

Artikkel 75 Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 14. desember 2019.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 15. mars 2019.

	For Kommisjonen

	Jean-Claude JUNCKER

	President

Vedlegg I
Dokumentmal for underretning av opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 39 nr. 5

1. Opplysninger om identifikasjon
	1.1. Opprinnelsesenhet (eier eller driftsansvarlig)
		Navn/nummer
		Fullstendig adresse
		Telefonnummer
		Eventuelt e-postadresse
	1.2. Identifikasjonsnumre for .......... [angi nærmere] eller vedlegg en oversikt
		Antall dyr i alt (etter art)
		Eventuelle identifikasjonsproblemer
	1.3. Identifikasjonsnummer for besetning/flokk/bur (dersom det er relevant)
	1.4. Dyreart
	1.5. Helsesertifikatets referansenummer (dersom det er relevant)
2. Funn ante mortem
	2.1. Dyrevelferd
		Antall dyr som er berørt
		Type/klasse/alder
		Merknader
	2.2. Dyr ble levert skitne
	2.3. Kliniske funn (sykdom)
		Antall dyr som er berørt
		Type/klasse/alder
		Merknader
		Kontrolldato
	2.4. Laboratorieresultater⁴²
3. Funn post mortem
	3.1. Makroskopiske funn
		Antall dyr som er berørt
		Type/klasse/alder
		Berørt organ eller sted på dyret (dyrene)
		Slaktedato
	3.2. Sykdom (koder kan benyttes)⁴³
		Antall dyr som er berørt
		Type/klasse/alder
		Berørt organ eller sted på dyret (dyrene)
		Skrott som helt eller delvis er erklært uegnet til konsum (oppgi årsak)
		Slaktedato
	3.3. Laboratorieresultater⁴⁴
	3.4. Andre resultater
	3.5. Funn som gjelder dyrevelferd
4. Tilleggsopplysninger
5. Slakteriets kontaktopplysninger (godkjenningsnummer)
		Navn
		Fullstendig adresse
		Telefonnummer
		Eventuelt e-postadresse
6. Offentlig veterinær (med store bokstaver)
		Underskrift og stempel
7. Dato
8. Antall sider vedlagt dette skjemaet:

42	Mikrobiologiske, kjemiske, serologiske osv. (resultatene vedlegges).
43	Vedkommende myndigheter kan innføre følgende koder: Kode A for sykdommer på OIE-listen, kode B100 og B200 for spørsmål knyttet til dyrevelferd og C100-C290 for beslutninger om kjøtt. Kodesystemet kan om nødvendig inneholde underinndelinger (f.eks. C141 for en mild, allment utbredt sykdom, C142 for en mer alvorlig sykdom osv.). Dersom koder benyttes, skal de være umiddelbart tilgjengelige for den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket, sammen med en passende forklaring om hva de betyr.
44	Mikrobiologiske, kjemiske, serologiske osv. (resultatene vedlegges).

Vedlegg II
Praktiske ordninger for stempelmerket i samsvar med artikkel 48

1. Stempelmerket skal være et ovalt merke som er minst 6,5 cm bredt og 4,5 cm høyt, og skal ha følgende opplysninger med lett leselige bokstaver:

► M1

Navnet på den staten der virksomheten ligger, enten skrevet helt ut med blokkbokstaver eller i form av en kode på to bokstaver i samsvar med den relevante ISO-koden. Kodene for medlemsstatene^* er imidlertid BE, BG, CZ, DK, DE, EE, IE, GR, ES, FR, HR, IT, CY, LV, LT, LU, HU, MT, NL, AT, PL, PT, RO, SI, SK, FI, SE og UK(NI). ◄ M1

b.	Slakteriets godkjenningsnummer.

c.	Forkortelsen CE, EC, EF, EG, EK, EO, EY, ES, EÜ, EB, EZ, KE eller WE (når merket påføres i en virksomhet som ligger i Unionen). Disse forkortelsene skal ikke angis på merker som påføres kjøtt som importeres til Unionen fra slakterier utenfor Unionen.

2. Bokstavene skal være minst 0,8 cm høye og tallene minst 1 cm høye. Merkets størrelse og tall og bokstaver kan være mindre ved stempelmerking av lam, kje og smågris.

3. Blekket som brukes til stempelmerking, skal være godkjent i samsvar med unionsreglene for bruk av fargestoffer i næringsmidler.

4. Stempelmerket kan dessuten inneholde en opplysning om hvilken offentlig veterinær som utførte undersøkelsen av kjøttet.

► M1

I overensstemmelse med avtalen om Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands uttreden av Den Europeiske Union og Det Europeiske Atomenergifellesskap, særlig artikkel 5 (4), i protokollen om Irland/Nord-Irland sammenholdt med vedlegg 2 til nevnte protokoll, omfatter henvisninger til medlemsstater i dette vedlegget Det forente kongerike for så vidt angår Nord-Irland.

◄ M1

Vedlegg III
Analysemetoder for rå melk og varmebehandlet kumelk i samsvar med artikkel 50

Kapittel I
Bestemmelse av kimtall og somatisk celletall

A.	Ved verifisering av at kriteriene som er fastsatt i avsnitt IX kapittel I del III i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, er oppfylt, skal følgende standarder anvendes som referansemetoder:

1.	EN ISO 4833-1 for kimtall ved 30 °C.

2.	EN ISO 13366-1 for det somatiske celletallet.

B.	Bruk av alternative analysemetoder godtas

1.	for kimtall ved 30 °C dersom metodene er validert på grunnlag av referansemetoden nevnt i del A nr. 1 i samsvar med protokollen fastsatt i standarden EN ISO 16140-2, utfylt med standarden EN ISO 16297 når det gjelder kimtall i rå melk;

særlig skal omregningsforholdet mellom en alternativ metode og referansemetoden nevnt i del A nr. 1 fastsettes i samsvar med standarden EN ISO 21187,

2.	for somatisk celletall dersom metodene er validert på grunnlag av referansemetoden nevnt i del A nr. 2 i samsvar med protokollen fastsatt i standarden ISO 8196-3, og gjennomføres i samsvar med standarden EN ISO 13366-2 eller andre lignende internasjonalt anerkjente protokoller.

Kapittel II
Bestemmelse av alkalisk fosfataseaktivitet i kumelk

A.	Standarden EN ISO 11816-1 skal anvendes som referansemetode når alkalisk fosfataseaktivitet i pasteurisert kumelk skal bestemmes.

B.	Alkalisk fosfataseaktivitet i pasteurisert kumelk uttrykkes i millienheter enzymaktivitet per liter (mU/l). En enhet alkalisk fosfataseaktivitet er den mengden alkalisk fosfataseenzym som katalyserer omdanningen av én mikromol substrat per minutt.

C.	Det antas at en alkalisk fosfataseprøve gir et negativt resultat dersom den målte aktiviteten i kumelk ikke overstiger 350 mU/l.

D.	Bruken av alternative analysemetoder kan godtas dersom de er validert på grunnlag av referansemetodene nevnt i del A i samsvar med regler for god laboratoriepraksis og internasjonalt anerkjente protokoller.

Vedlegg IV
Referansemetode for analyse av e. coli i levende muslinger med sikte på klassifisering av produksjons- og gjenutleggingsområder i samsvar med artikkel 52 nr. 2

Referansemetoden for analyse av E. coli i levende muslinger skal være påvisnings- og MPN-prøven angitt i ISO 16649-3. Alternative metoder kan benyttes dersom de er validert på grunnlag av denne referansemetoden i samsvar med kriteriene i ISO 16140.

Vedlegg V
Anerkjente metoder for påvisning av marine biotoksiner i samsvar med artikkel 60

►M2 Kapittel I
Metode for å påvise paralyserende skjellgift (PSP)

A.	Innholdet av paralyserende skjellgift (PSP) i muslinger (hele kroppen eller enhver del som spises for seg) skal bestemmes ved bruk av metoden beskrevet i standard EN 14526^* eller enhver annen internasjonalt anerkjent validert metode som ikke medfører bruk av levende dyr.

B.	De ovennevnte metodene skal bestemme minst følgende forbindelser:

a.	Toksinene karbamat STX, NeoSTX, gonyautoksin 1 og 4 (GTX1- og GTX4-isomerer bestemt sammen) og go-nyautoksin 2 og 3 (GTX2- og GTX3-isomerer bestemt sammen).

b.	Toksinene N-sulfokarbamoyl (B1), gonyautoksin-6 (B2), N-sulfokarbamoyl-gonyautoksin 1 og 2 (C1- og C2-isomerer bestemt sammen), N-sulfokarbamoyl-gonyautoksin 3 og 4 (C3- og C4-isomerer bestemt sammen).

c.	Toksinene dekarbamoyl dcSTX, dcNeoSTX, dekarbamoylgonyautoksin-2 og -3 (isomerer bestemt sammen).

B.1	Dersom det påvises nye analoger av de ovennevnte toksinene som det er fastsatt en toksisitetsekvivalensfaktor (TEF) for, skal de inngå i analysen.

B.2

Den samlede toksisiteten vil bli uttrykt i μg STX 2HCL-ekvivalenter/kg, og skal beregnes ved hjelp av TEF-verdiene som anbefalt i den nyeste EFSA-uttalelsen eller FAO OMS-rapporten, etter forslag fra Det europeiske referanselabora-torium for marine biotoksiner og dets nettverk av nasjonale referanselaboratorier, og etter godkjenning fra Europakom-misjonen. TEF-verdiene som brukes, vil bli offentliggjort på nettstedet til Det europeiske referanselaboratorium for marine biotoksiner^**.

C.	Dersom resultatene bestrides, skal metoden beskrevet i standard EN 14526 som nevnt i del A være referansemetoden.

*	Bestemmelse av toksiner i saksitoksin-gruppen i skjell – HPLC med prekolonnederivatisering med peroksid- eller pe-riodat-oksidasjon.
**	http://www.aecosan.msssi.gob.es/en/CRLMB/web/home.html

◄M2

Kapittel II
Metode for å påvise hukommelsestap-toksin

A.	Innholdet av hukommelsestap-toksin (ASP) i de spiselige delene av muslinger (hele kroppen eller enhver del som kan spises for seg) skal bestemmes ved bruk av høytrykksvæskekromatografi med UV-påvisning (HPLC/UV) eller en annen internasjonalt anerkjent metode.

B.	For screeningformål kan imidlertid AOAC Official Method 2006.02, som offentliggjort i AOAC International Journal 90, 1011–1027 (ASP-enzymmerket antistoffprøve (ELISA)), eller en annen internasjonalt anerkjent metode brukes.

C.	Dersom resultatene bestrides, skal HPLC/UV-metoden være referansemetoden.

Kapittel III
Metoder for å påvise lipofile toksiner

Referansemetoden for å påvise marine toksiner som er nevnt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 bokstav c), d) og e) i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, skal være EU-referanselaboratoriets metode med væskekromatografi-massespektrometri/massespektrometri (EURL LC-MS/MS). Denne metoden skal bestemme minst følgende forbindelser:

a.	Toksiner i gruppen okadasyre: OA, DTX1 og DTX2, herunder deres estere (DTX3).

►M2 ◄M2

c.	Toksiner i gruppen yessotoksiner: YTX, 45 OH YTX, Homo YTX og 45 OH Homo YTX.

d.	Toksiner i gruppen azaspirsyrer: AZA 1, AZA 2 og AZA 3.

Dersom det påvises nye analoger av ovennevnte toksiner som det er fastsatt en toksisitetsekvivalensfaktor (TEF) for, skal de inngå i analysen.

Samlet toksisitetsekvivalens skal beregnes ved bruk av TEF som anbefalt av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i EFSA Journal (2008) 589, s. 1-62, eller eventuelle ajourførte råd fra EFSA.

B.	Andre metoder enn de som er nevnt i del A, f.eks. LC-MS-metoden, HPLC med egnet påvisning, immunologiske analyser og funksjonelle analyser som fosfatasehemmingsprøver, kan brukes som alternative eller supplerende metoder til LC-MS/MS-metoden fra EURL, forutsatt at

a.	de enten alene eller samlet kan påvise minst de analoge stoffene nevnt i del A; om nødvendig skal mer egnede kriterier fastsettes,

de oppfyller ytelseskriteriene fastsatt av EURL LC-MS/MS-metoden; Disse metodene skal valideres ved flere laboratorier og ha oppnådd tilfredsstillende resultater i en anerkjent egnethetsprøving. EU-referanselaboratoriet for marine biotoksiner skal støtte aktiviteter i forbindelse med validering av teknikken ved flere laboratorier med sikte på å oppnå formell standardisering,

c.	bruken av dem sikrer et likeverdig vern av folkehelsen.

Kapittel IV
Påvisning av nye eller framvoksende marine toksiner

Kjemiske metoder, alternative metoder med egnet påvisning eller biologisk analyse med mus kan brukes ved periodisk kontroll av produksjonsområder og gjenutleggingsområder med henblikk på å påvise nye eller framvoksende marine toksiner innenfor rammen av nasjonale kontrollprogrammer utarbeidet av medlemsstatene.

Vedlegg VI
Praktiske ordninger for offentlig kontroll av fiskerivarer i samsvar med artikkel 70

Kapittel I
Alminnelige bestemmelser

A. Organoleptiske undersøkelser

Det skal foretas organoleptisk stikkprøvekontroll i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon. Ett av målene med kontrollen er å verifisere at ferskhetskriteriene fastsatt i samsvar med denne forordning, er oppfylt. Dette omfatter særlig å verifisere, i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon, at fiskerivarenes ferskhet minst oppfyller minstekravene som er fastsatt i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 2406/96⁴⁵.

45	Rådsforordning (EF) nr. 2406/96 av 26. november 1996 om fastsettelse av felles markedsføringsstandarder for visse fiskerivarer (EFT L 334 av 23.12.1996, s. 1).

B. Ferskhetsindikatorer

Dersom den organoleptiske undersøkelsen reiser tvil om fiskerivarenes ferskhet, kan det tas prøver til laboratorieundersøkelser for å bestemme innholdet av totalt flyktig basisk nitrogen (TVB-N) og trimetylaminnitrogen (TMA-N) i samsvar med de tekniske ordningene i kapittel II.

►M3

Dersom den organoleptiske undersøkelsen reiser tvil om at tidligere fryst fisk markedsføres som fersk, kan det tas prøver for å verifisere dette gjennom laboratorieundersøkelser som hydroksyacyl-CoA dehydrogenase-test (HADH), vevsprøve, spektroskopi med ultrafiolett/synlig/nær infrarødt lys (UV-VIS/NIR) og hyperspektral avbildning. ◄M3

Vedkommende myndigheter skal bruke kriteriene fastsatt i denne forordning.

Dersom den organoleptiske undersøkelsen gir grunn til mistanke om andre forhold som kan ha virkning på menneskers helse, skal det tas hensiktsmessige prøver med sikte på verifisering.

C. Histamin

Det skal foretas stikkprøvekontroll av histamininnholdet for å verifisere at de tillatte grenseverdiene fastsatt i forordning (EF) nr. 2073/2005, er overholdt.

D. Restmengder og forurensende stoffer

Det skal fastsettes overvåkingsordninger i samsvar med direktiv 96/23/EF og vedtak 97/747/EF for å kontrollere at EUs regelverk overholdes når det gjelder

-	øvre grenseverdier for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer, i samsvar med forordning (EU) nr. 37/2010 og (EU) 2018/470,

-	forbudte og ikke-tillatte stoffer, i samsvar med forordning (EU) nr. 37/2010, direktiv 96/22/EF og vedtak 2005/34/EF,

-	forurensende stoffer, i samsvar med forordning (EF) nr. 1881/2006 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler, og

-	rester av pesticider, i samsvar med forordning (EF) nr. 396/2005.

►M2

For villfangede fiskerivarer skal det fastsettes overvåkningsordninger for å kontrollere at EUs regelverk for forurensende stoffer overholdes, i samsvar med forordning (EF) nr. 1881/2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler.

◄M2

E. Mikrobiologiske undersøkelser

Om nødvendig skal det gjennomføres mikrobiologiske undersøkelser i samsvar med de relevante reglene og kriteriene fastsatt i forordning (EF) nr. 2073/2005.

F. Parasitter

Det skal foretas risikobasert prøvetaking for å verifisere at avsnitt VIII kapittel III del D i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 og avsnitt I i vedlegg II til forordning (EF) nr. 2074/2005 er overholdt.

G. Giftige fiskerivarer

Det skal foretas kontroll for å sikre følgende:

1.	Fiskerivarer som kommer fra giftig fisk av følgende familier, omsettes ikke: Tetraodontidae, Molidae, Diodontidae og Canthigasteridae.

Ferske, tilberedte, fryste og bearbeidede fiskerivarer som tilhører familien Gempylidae, særlig Ruvettus pretiosus og Lepidocybium flavobrunneum, kan bare omsettes innpakket eller emballert og merkes med relevante forbrukeropplysninger om tilberedning samt om risikoen ved forekomst av stoffer som kan forårsake forstyrrelser i mage-tarm-kanalen. Det vitenskapelige navnet på fiskerivarene og det vanlige navnet angis på etiketten.

Fiskerivarer som inneholder biotoksiner, f.eks. ciguatera eller andre toksiner som er farlige for menneskers helse, bringes ikke i omsetning. Fiskerivarer fra levende muslinger, sekkedyr, pigghuder og sjøsnegler kan imidlertid bringes i omsetning dersom de er framstilt i samsvar med avsnitt VII i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 og oppfyller standardene fastsatt i kapittel V nr. 2 i samme avsnitt.

Kapittel II
Kontroll av totalt flyktig basisk nitrogen (TVBN)

A. Grenseverdier for TVBN for visse kategorier fiskerivarer og analysemetoder som skal benyttes

1.	Ubearbeidede fiskerivarer skal anses som uegnet til konsum dersom den organoleptiske vurderingen reiser tvil om fiskerivarens ferskhet og den kjemiske kontrollen viser at følgende grenseverdier for TVBN er overskredet:

a.	25 mg nitrogen/100 g kjøtt for artene nevnt i del B nr. 1 i dette kapittel.

b.	30 mg nitrogen/100 g kjøtt for artene nevnt i del B nr. 2 i dette kapittel.

c.	35 mg nitrogen/100 g kjøtt for artene nevnt i del B nr. 3 i dette kapittel.

60 mg nitrogen/100 g hel fiskerivare som brukes direkte i framstillingen av fiskeolje til konsum som nevnt i avsnitt VIII kapittel IV del B nr. 1 annet ledd i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004. Når råvarene etterkommer nr. 1 første ledd bokstav a), b) og c), kan imidlertid medlemsstatene fastsette høyere grenseverdier for visse arter, i påvente av at det fastsettes særlig unionsregelverk.

Den referansemetoden som skal benyttes ved kontroll av grenseverdier for TVBN, innebærer destillasjon av en ekstrakt som er deproteinisert av perklorsyre, som beskrevet i del C nedenfor.

2.	Destillasjonen nevnt i nr. 1 skal foretas ved hjelp av et apparat som er i samsvar med diagrammet i del D nedenfor.

3.	Følgende rutinemetoder kan brukes til å kontrollere grenseverdien for TVBN:

a.	Mikrodiffusjonsmetoden beskrevet av Conway og Byrne (1933).

b.	Metoden for direkte destillasjon beskrevet av Antonacopoulos (1968).

c.	Destillasjon av en ekstrakt som er deproteinisert av trikloreddiksyre (Codex Alimentarius-komiteen for fisk og fiskevarer (1968)).

4.	Prøven skal bestå av ca. 100 gram kjøtt, tatt fra minst tre forskjellige steder og blandet ved oppmaling.

Medlemsstatene skal anbefale offentlige laboratorier å bruke ovennevnte metoder rutinemessig. I tvilstilfeller eller dersom resultatene av en analyse utført med en av rutinemetodene bestrides, er det bare referansemetoden som kan brukes til å kontrollere resultatene.

B. Artskategorier som det er fastsatt en TVBN-grenseverdi for

TVBN-grenseverdier er fastsatt for følgende artskategorier:

1.	Sebastes spp., Helicolenus dactylopterus, Sebastichthys capensis.

2.	Arter tilhørende familien Pleuronectidae (unntatt kveite: Hippoglossus spp.).

3.	Salmo salar, arter tilhørende familien Merlucciidae, arter tilhørende familien Gadidae.

C. Referansemetode for å bestemme mengden TVBN i fisk og fiskevarer

1.	Formål og virkeområde

Denne metoden beskriver en referansemetode for å bestemme mengden TVBN i fisk og fiskevarer. Metoden anvendes ved mengder TVBN fra 5 mg/100 g til minst 100 mg/100.

2.	Definisjoner

Med «mengde TVBN» menes nitrogeninnholdet i flyktige nitrogenbaser som bestemt ved den beskrevne referansemetoden.

Med «løsning» menes en vandig løsning med følgende kjennetegn:

a.	Perklorsyreløsning = 6 g/100 ml.

b.	Natriumhydroksidløsning = 20 g/100 ml.

c.	Standardløsning av saltsyre 0,05 mol/l (0,05 N). Ved bruk av et automatisk destillasjonsapparat skal titreringen utføres med en standardløsning av saltsyre på 0,01 mol/l (0,01 N).

d.	Borsyreløsning = 3 g/100 ml.

e.	Silikon som skumdempende middel.

f.	Fenolftaleinløsning = 1 g/100 ml 95 % etanol.

g.	Indikatorløsning (Tashiro Mixed Indicator): 2 g metylrødt og 1 g metylenblått løses i 1 000 ml 95 % etanol.

3.	Kort beskrivelse

Flyktige nitrogenbaser ekstraheres fra en prøve ved hjelp av en 0,6 mol/l perklorsyreløsning. Etter alkalisering gjennomgår ekstrakten vanndampdestillasjon, og de flyktige basekomponentene absorberes ved hjelp av en syremottaker. Mengden TVBN bestemmes ved titrering av de absorberte basene. Mengden angis i mg/100 g.

4.	Kjemikalier

Med mindre annet er angitt, skal det brukes analyserene kjemikalier. Vannet som brukes, skal enten være destillert eller demineralisert, og skal minst ha samme renhet.

5.	Følgende instrumenter og tilbehør skal brukes:

a.	Kjøttkvern som gir en tilstrekkelig homogen fiskedeig.

b.	Høyhastighetsblander med en hastighet på mellom 8 000 og 45 000 omdreininger per minutt.

c.	Foldefilter, diameter 150 mm, til hurtigfiltrering.

d.	Byrette, 5 ml, med 0,01 ml gradering.

e.	Apparat til vanndampdestillasjon. Apparatet skal kunne innstilles på forskjellige dampmengder og produsere en konstant mengde damp i et visst tidsrom. Det skal være innrettet slik at de frie basene som dannes ved tilsetting av alkaliske stoffer, ikke kan slippe bort.

6.	Utførelse av referansemetoden

Under arbeidet med perklorsyre, som er sterkt etsende, skal det utvises nødvendig forsiktighet og tas egnede forholdsregler. Prøvene skal tilberedes i samsvar med beskrivelsene nedenfor snarest mulig etter at de ankommer laboratoriet:

a.	Tilberedning av prøven

Analyseprøven males omhyggelig i kjøttkvernen beskrevet i nr. 5 bokstav a). 10 g ± 0,1 g av den oppmalte prøven veies i en egnet beholder. Dette blandes med 90,0 ml av perklorsyreløsningen, homogeniseres i to minutter i blanderen beskrevet i nr. 5 bokstav b) og filtreres.

Den framstilte ekstrakten kan oppbevares i minst sju dager ved en temperatur på ca. 2–6 °C.

b.	Vanndampdestillasjon

50,0 ml av ekstrakten framstilt i samsvar med bokstav a) has i apparatet for vanndampdestillasjon beskrevet i nr. 5 bokstav e). For at det senere skal kunne la seg gjøre å kontrollere at ekstrakten er tilstrekkelig alkalisk, tilsettes noen dråper fenolftaleinløsning. Etter å ha tilsatt noen få dråper silikonbasert skumdempende middel, tilsettes ekstrakten 6,5 ml av natriumhydroksidløsningen, og vanndampdestillasjonen settes i gang umiddelbart.

Vanndampdestillasjonen reguleres slik at det produseres ca. 100 ml destillat i løpet av ti minutter. Destillasjonsavløpsrøret nedsenkes i en beholder med 100 ml av borsyreløsningen som er tilsatt tre til fem dråper av indikatorløsningen. Etter nøyaktig ti minutter avsluttes destillasjonen. Destillasjonsavløpsrøret tas opp av beholderen og skylles med vann. De flyktige basene i mottakerløsningen bestemmes ved titrering med standardløsningen av saltsyre.

Endepunktets pH-verdi skal være 5,0 ± 0,1.

Titrering

Det skal foretas dobbeltbestemmelse. Metoden er korrekt utført dersom forskjellen mellom de to bestemmelsene ikke er større enn 2 mg/100 g.

d.	Blindprøve

Blindprøven utføres som beskrevet i bokstav b). I stedet for ekstrakten brukes 50,0 ml av perklorsyreløsningen.

7.	Beregning av mengde TVBN

Etter at mottakerløsningen er titrert med saltsyren, beregnes mengden TVBN etter følgende ligning:

der

V1	=	volumet i ml av 0,01 mol standardløsning av saltsyre for prøven,
V0	=	volumet i ml av 0,01 mol standardløsning av saltsyre for blindprøven,
M	=	prøvens vekt i g.

Dessuten gjelder følgende:

a.	Dobbeltbestemmelse. Metoden er korrekt utført dersom forskjellen mellom de to bestemmelsene ikke er større enn 2 mg/100 g.

b.	Kontroll av utstyret. Utstyret kontrolleres ved destillasjon av en NH₄ Cl-løsning tilsvarende 50 mg TVBN/100 g.

c.	Standardavvik. Standardavvik for repeterbarhet Sr = 1,20 mg/100 g og standardavvik for reproduserbarhet SR = 2,50 mg/100 g beregnes.