Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Del 2. Støy

Kapittel 5. Støy – kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet

IV. Avsluttende bestemmelser

0Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
§ 5-15.Kostnadsdekning

Anleggseier som bidrar vesentlig til at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 og kartleggingsgrensen i § 5-7 første ledd overskrides, skal dekke kostnadene til kartlegging, tiltaksutredning og tiltak mot innendørs støy som nevnt i § 5-5, § 5-8 og § 5-9. Går flere anleggseiere sammen om kartlegging, tiltaksutredning eller tiltak, skal kostnadene deles i forhold til den enkeltes bidrag til den totale støybelastningen.

Den som er kartleggingspliktig etter § 5-12 skal dekke kostnadene til kartlegging for sine anlegg. Kostnader ved nødvendig koordinering og sammenstilling av strategisk støykartlegging innenfor byområdene skal deles mellom anleggseierne i forhold til antall boenheter over kartleggingsgrensene i § 5-11 tredje ledd. Kostnader ved utarbeidelse av handlingsplaner etter § 5-14 og offentliggjøring av informasjon etter § 5-18 fordeles tilsvarende.

I situasjoner der overskridelse av tiltaksgrensen i § 5-4 første ledd åpenbart skyldes dårlig vedlikehold eller dårlig vedlikehold bidrar til å fordyre gjennomføring av nødvendig tiltak skal denne merkostnaden dekkes av den ansvarlige for det manglende vedlikeholdet.

Dersom det er uenighet om kostnadsfordeling etter denne bestemmelsen, eller dersom kostnadsfordelingen vil være urimelig, kan forurensningsmyndigheten vedta kostnadsfordelingen.

§ 5-16.Omgjøring

Forurensningsmyndigheten kan endre, supplere eller oppheve vedtak om gjennomføring av tiltak, jf. § 5-9 tredje ledd, dersom

a.det anses nødvendig for å overholde tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1, eller
b.det viser seg at tiltaket ikke lar seg gjennomføre, eller
c.vilkårene for omgjøring etter forurensningsloven § 18 er til stede.

§ 5-9 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for vedtak etter denne paragraf.

§ 5-17.Hvilket organ som er forurensningsmyndighet

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt. Miljødirektoratet er likevel forurensningsmyndighet for industri i de tilfellene der myndigheten til å gi tillatelse til slik virksomhet etter forurensningsloven § 11 ikke er delegert til statsforvalteren.

0Endret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 5-18.Rapportering og offentliggjøring

Eieren av anlegg som er kartleggingspliktig etter § 5-12 er ansvarlig for å offentliggjøre resultater fra kartleggingen for sine anlegg og handlingsplaner etter § 5-14. For kartlegging innenfor byområdene etter § 5-11 første og annet ledd skal kommunen forestå offentliggjøring i samarbeid med anleggseierne. Anleggseier skal også rapportere resultater fra kartlegging av utendørs støynivå til forurensningsmyndighetene, med entydig byggidentifikasjon av berørte bygninger.

Anleggseier er ansvarlig for å rapportere resultater fra kartlegging av innendørs støynivå etter § 5-5, tiltaksutredninger etter § 5-8 og gjennomførte tiltak etter § 5-9 til forurensningsmyndighetene med entydig byggidentifikasjon av berørte bygninger. Anleggseier er videre ansvarlig for å opprette og vedlikeholde en database over bygninger over kartleggingsgrensen i § 5-5, med informasjon om seneste kartlegging, tiltaksutredninger og gjennomførte tiltak.

§ 5-19.Unntak

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak fra dette kapitlet. Det kan i særlige tilfeller ut fra en helhetlig vurdering godkjennes eller gis pålegg om gjennomføring av tiltak som vil medføre at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 fravikes.

0Endret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 5-20.Overgangsbestemmelser

Enkeltvedtak truffet med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kapittel 5 (Grenseverdier for støy), forskrift 4. oktober 2002 nr. 1089 om grenseverdier for støy og forskrift 30. mai 1997 nr. 490 om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy står fortsatt ved lag.

I tilfeller hvor bestemmelsene i forskrifter nevnt i 1. ledd ikke har blitt overholdt innen 1. januar 2005, kan forurensningsmyndigheten gi pålegg som sikrer oppfyllelse av forskriften innen en nærmere angitt frist.

Vedlegg 1. Støyindikatorer
0Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
1.Definisjon av dag-kveld-natt-verdien Lden

Dag-kveld-natt-nivået Lden i desibel (dB) defineres ved følgende formel:

sf-20040601-0931-kap5-01.gif

der:

Lday er det A-veide langtids gjennomsnittlige lydnivå som definert i ISO 1996-2: 1987, fastsatt ut fra alle dagperioder i ett år,

Levening er det A-veide langtids gjennomsnittlige lydnivå som definert i ISO 1996-2: 1987, fastsatt ut fra alle kveldsperioder i ett år,

Lnight er det A-veide langtids gjennomsnittlige lydnivå som definert i ISO 1996-2: 1987, fastsatt ut fra alle nattperioder i ett år,

der:

-dagperioden er fra kl. 07.00-19.00, kveldsperioden fra kl 19.00-23.00 og nattperioden fra kl. 23.00-07.00.
-et år er et relevant år med hensyn til utslipp av støy og et gjennomsnittlig år med hensyn til meteorologiske forhold,

og der:

-kun den innfallende lyden medregnes, noe som innebærer at det ikke tas hensyn til lyden som reflekteres fra fasaden på vedkommende bygning (som en alminnelig regel innebærer dette en korrigering med 3 dB ved måling).

Høyden på vurderingspunktet for Lden avhenger av anvendelsen:

-ved beregning for strategisk støykartlegging i forbindelse med støyeksponering i og nær bygninger, skal vurderingspunktene være 4,0 ± 0,2 m (3,8 til 4,2 m) over bakken og ved den mest eksponerte fasaden; for dette formål er den mest eksponerte fasaden den ytterveggen som vender mot og befinner seg nærmest vedkommende støykilde; for andre formål kan det tas andre valg,
-ved måling for strategisk støykartlegging i forbindelse med støyeksponering i og nær bygninger kan det velges andre høyder, men de må aldri være mindre enn 1,5 m over bakken, og resultatene bør korrigeres i samsvar med en tilsvarende høyde på 4 m,
-for andre formål, som akustisk planlegging og støysoneinndeling, kan det velges andre høyder, men de må aldri være lavere enn 1,5 m over bakken, for eksempel for:
-landdistrikter med hus på en etasje,
-utforming av lokale tiltak for å redusere støyplagen i visse boliger,
-detaljert støykartlegging i et begrenset område, som viser støybelastningen i enkeltboliger.
2.Definisjon av støyindikator for nattperioden

Støyindikatoren for Lnight er det A-veide langsiktige gjennomsnittlige lydnivået som definert i ISO 1996-2: 1987, fastsatt ut fra alle nattperioder i ett år,

der:

-natten varer fra kl. 23 – 07, som nevnt i nr. 1,
-et år er et relevant år med hensyn til utslipp av støy og et gjennomsnittlig år med hensyn til meteorologiske forhold,
-kun den innfallende lyden medregnes, som nevnt i nr. 1,
-vurderingspunktet er det samme som for Lden.
3.Ytterligere støyindikatorer

I visse tilfeller kan det i tillegg til Lden og Lnight og, der det er relevant, Lday og Levening, være en fordel å bruke særlige støyindikatorer og tilhørende grenseverdier. Nedenfor gis noen eksempler:

-den aktuelle støykilden er bare aktiv i en liten del av tidsrommet (for eksempel mindre enn 20% av tiden i årets samlede dagperioder, årets samlede kveldsperioder eller årets samlede nattperioder),
-gjennomsnittlig antall støyhendelser i en eller flere av periodene er svært lav (for eksempel mindre enn én støyhendelse per time; en støyhendelse kan defineres som støy som varer mindre enn fem minutter; støyen fra et passerende tog eller fly er eksempler på dette),
-støyen har høyt innhold av lavfrekvente komponenter,
-LAmax, eller SEL (støyeksponeringsnivå) for beskyttelse i nattperioden ved støytopper,
-ekstra beskyttelse i helgen eller en viss del av året,
-ekstra beskyttelse i dagperioden,
-ekstra beskyttelse i kveldsperioden,
-en kombinasjon av støy fra forskjellige kilder,
-stille områder på landet,
-støyen inneholder sterkt framtredende tonale komponenter,
-støyen har impulskarakter.
Vedlegg 2. Minstekrav for strategisk støykartlegging
0Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
1.Strategisk støykartlegging skal brukes for følgende formål:
-som grunnlag for opplysningene som skal oversendes EU-Kommisjonen i samsvar med direktiv 2002/49/EF,
-som en informasjonskilde for befolkningen i samsvar med § 5-18,
-som et grunnlag for handlingsplaner i samsvar med § 5-14

for hvert av disse anvendelsesområdene kreves ulike typer strategiske støykart.

2.Et strategisk støykart skal gi opplysninger om:
-overskridelse av grenseverdiene i § 5-4 første ledd,
-anslått antall personer som bor i boliger som eksponeres for støy med verdier av Lden i hvert av følgende intervaller, bestemt i 4 m over bakken på den mest eksponerte fasaden: 55-59, 60-64, 65-69, 70-74, >75, separat for støy fra vei, jernbane og lufttrafikk samt fra industrikilder
-anslått samlet antall personer som bor i boliger som eksponeres for støy med verdier av Lnight i hvert av følgende intervaller, bestemt i 4 m over bakken på den mest eksponerte fasaden: 50-54, 55-59, 60-64, 65-69, >70, separat for støy fra vei, jernbane og lufttrafikk samt fra industrikilder
-i tillegg bør det, der det er hensiktsmessig og der slike opplysninger er tilgjengelige, framgå hvor mange personer i ovennevnte kategorier som lever i boliger med:
-særlig isolasjon mot den aktuelle typen støy, dvs. særlig isolasjon på en bygning mot en eller flere typer omgivelsesstøy, kombinert med ventilasjons- eller klimaanlegg på en slik måte at høy lydisolasjon mot støy i omgivelsene kan opprettholdes,
-en stille fasade, det vil si fasaden på en bolig der Lden-verdien fra en spesifikk støykilde er mer enn 20 dB lavere enn ved fasaden som har høyest verdi av Lden, hvor Lden er bestemt fire meter over bakken og to meter fra fasaden.

Det bør også framgå hvordan veier, jernbaner og lufthavner bidrar til ovenstående

-anslått antall boliger, skoler og sykehus i et bestemt område hvor støynivåene ligger over de spesifikke støyverdiene
-det samlede areal (i km​2) av de områder som utsettes for Lden-verdier over henholdsvis 55, 65 og 75 dB fra større veier, større jernbaner og større flyplasser. Det skal anslås hvor mange boliger og personer (i hundre) som i alt befinner seg i disse områdene. Konturlinjene for 55 og 65 dB skal være vist på ett eller flere kart, og kartet skal være påført opplysninger om byer og tettsteder innenfor konturene.
3.Strategiske støykart kan framlegges for offentligheten i form av grafiske framstillinger, tall i tabeller, eller tall i elektronisk form. For informasjon til befolkningen i samsvar med § 5-18 og utarbeiding av handlingsplaner i samsvar med § 5-14, må det gis ytterligere og mer detaljerte opplysninger i form av:
-en grafisk framstilling,
-overskridelse av grenseverdien i § 5-4,
-differansekart, der den eksisterende situasjonen sammenlignes med ulike mulige framtidige situasjoner,
-kart som viser verdien av en støyindikator i en annen høyde enn 4 m der dette er hensiktsmessig.
4.Strategiske støykart for lokal eller nasjonal bruk må utarbeides for en vurderingshøyde på 4 m og med de 5 dB-intervallene for Lden og Lnight som er definert i pkt. 2.
5.For byområder skal det utarbeides egne strategiske støykart for veitrafikkstøy, jernbanestøy, flystøy og industristøy, herunder havner. Det kan også lages kart for andre kilder. Ved grafisk framstilling skal konturlinjene for 55, 60, 65, 70 og 75 dB vises.
Vedlegg 3. Minstekrav til handlingsplaner
0Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
1.En handlingsplan skal som et minstekrav inneholde følgende elementer:
-en beskrivelse av tettbebyggelsen, de største veiene, de største jernbanene eller de største lufthavnene samt andre støykilder som tas i betraktning,
-ansvarlig myndighet,
-juridisk sammenheng,
-alle gjeldende grenseverdier, spesielt med hensyn på grenseverdien i § 5-4,
-et sammendrag av resultatene av støykartleggingen,
-en vurdering av anslått antall personer som utsettes for støy, påvisning av problemer og situasjoner som må forbedres,
-en rapport om de offentlige høringene som organiseres i samsvar med § 5-14 og § 5-18,
-alle støyreduksjonstiltak som allerede er i kraft og alle prosjekter under forberedelse, herunder også tiltak for å redusere innendørs støynivå,
-tiltak som vedkommende myndigheter har til hensikt å treffe i løpet av de neste fem år, herunder tiltak for å bevare stille områder,
-langsiktig strategi,
-finansielle opplysninger (dersom slike finnes): budsjetter, vurdering av kostnadseffektivitet,
-planlagte tiltak for å vurdere gjennomføringen og resultatene av handlingsplanen.
2.Tiltakene vedkommende myndigheter tar sikte på å treffe på sitt arbeidsområde kan omfatte for eksempel:
-trafikkplanlegging,
-arealplanlegging,
-tekniske tiltak ved støykilder,
-valg av mindre støyende kilder,
-reduksjon av lydoverføring,
-lovgivningsmessige eller økonomiske tiltak eller stimuleringstiltak.
3.Hver handlingsplan bør omfatte overslag over forventet reduksjon av antall personer som berøres (plages, får søvnforstyrrelser eller lignende).
Vedlegg 4. Bestemmelser om trafikkgrunnlag for flyplasser
0Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).

Direktiv 2002/49/EF omfatter «større lufthavner», dvs. ifølge definisjonen i artikkel 3 p):

«En sivil lufthavn, utpekt av medlemsstaten, med mer enn 50000 operasjoner i året (en operasjon er en start eller landing), dog ikke medregnet treningsoperasjoner med små fly.»

Denne definisjonen er implementert i kapitlet i § 5-3.

Rene militære lufthavner er ikke omfattet av avsnitt III men går inn under bestemmelsene i avsnitt II. Militære lufthavner med sivil trafikk omfattes av hele kapitlet. Definisjonen medfører at militær trafikk og skoleflyging skal holdes utenfor trafikkgrunnlaget når man skal avgjøre om flyplassen er kartleggingspliktig eller ikke etter kapittel 3.

Dersom det er over 50000 sivile flybevegelser skal likevel militær trafikk samt skoleflyving inkluderes i støyberegningen, slik at denne støyen synliggjøres i kartlegging og handlingsplaner.

0Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
Vedlegg 5
Vurderingsmetoder for skadelige virkninger
(nevnt i artikkel 6 nr. 3)
0Vedlegg 5 tilføyd ved forskrift 17 des 2021 nr. 3768 (i kraft 31 des 2021).
1. Skadelige virkninger

Følgende skal tas i betraktning for å vurdere skadelige virkninger:

-Iskemisk hjertesykdom (IHD) tilsvarende kode BA40-BA6Z i den internasjonale klassifiseringen ICD-11 fastsatt av Verdens helseorganisasjon.
-Sterk plage (high annoyance, HA).
-Sterke søvnforstyrrelser (high sleep disturbance, HSD).
2. Beregning av skadelige virkninger

De skadelige virkningene beregnes ved en av følgende formler:

-Den relative risikoen (RR) for en skadelig virkning definert som

Formel 1. Den relative risikoen (RR) for en skadelig virkning (formel 1)

-Den absolutte risikoen (AR) for en skadelig virkning definert som

Formel 2. Den absolutte risikoen (AR) for en skadelig virkning (formel 2)

2.1. IHD

Ved beregning av RR for skadelig virkning av IHD og med hensyn til forekomsten i (incidence rate) anvendes følgende eksponerings-responssammenheng:

Formel 3. Eksponerings-responssammenheng (IHD( (formel 3)

for veitrafikkstøy.

2.2. HA

For beregning av AR for skadelig virkning av HA anvendes følgende eksponerings-responssammenheng:

Formel 4. Eksponerings-responssammenheng for veitrafikkstøy (HA) (formel 4)

for veitrafikkstøy,

Formel 5. Eksponerings-responssammenheng for jernbanestøy (formel 5)

for jernbanestøy,

Formel 6. Eksponerings-responssammenheng for flystøy (formel 6)

for flystøy.

2.3. HSD

For beregning av AR for skadelig virkning av HSD anvendes følgende eksponerings-respons-forhold:

Formel 7. Eksponerings-respons-forhold for veitrafikkstøy (formel 7)

for veitrafikkstøy,

Formel 8. Eksponerings-respons-forhold for jernbanestøy (formel 8)

for jernbanestøy,

Formel 9. Eksponerings-respons-forhold for flystøy (formel 9)

for flystøy.

3. Vurdering av skadelige virkninger
3.1. Befolkningens eksponering skal bestemmes separat for hver støykilde og skadelige virkning. Dersom de samme personene samtidig utsettes for forskjellige støykilder, kan de skadelige virkningene generelt ikke legges sammen. Disse virkningene kan imidlertid sammenlignes for å vurdere den relative betydningen av hver av dem.
3.2. Vurdering av IHD
3.2.1. For IHD ved jernbane- og flystøy beregnes den populasjonen som eksponeres for over et gitt nivå av Lden, å ha høyere risiko for IHD, men det nøyaktige antallet N av IHD-tilfeller kan ikke beregnes.
3.2.2. For IHD ved veitrafikkstøy utledes andelen av tilfeller av en bestemt skadelig virkning i en populasjon som eksponeres for en RR som anslås å forårsakes av utendørs støy, for støykilde x (veitrafikk), skadelig virkning y (IHD) og for forekomsten i som følger:

Formel 10. Andel av tilfeller av en bestemt skadelig virkning i en popukasjon som ekspneres for en RR (formel 10)

der

-PAFx,y er den tilskrivbare andelen i populasjonen, dvs. den andelen av populasjonen som er under risiko for skadelig virkning som kan tilskrives eksponering (population attributable fraction),
-settet med j-støybånd består av enkeltbånd på maksimalt 5 dB (f.eks. 50–51 dB, 51–52 dB, 52–53 dB osv. eller 50–54 dB, 55–59 dB, 60–64 dB osv.),
-pj er andelen av den samlede populasjonen P i det vurderte området som eksponeres for det j-te eksponeringsbåndet, som er knyttet til en gitt RR for en bestemt skadelig virkning RRj,x,y. RRj,x,y beregnes ved hjelp av formlene i nr. 2 i dette vedlegget, beregnet ut fra midtverdien i hvert støybånd (f.eks. 50,5 dB for støybåndet definert som 50–51 dB, eller 52 dB for støybåndet 50–54 dB, avhengig av datatilgjengelighet).
3.2.3. For IHD ved veitrafikkstøy er da det samlede antallet N tilfeller av IHD (personer påvirket av den skadelige virkningen y; antallet tilfeller som kan tilskrives eksponering) forårsaket av kilden x som følger:

Nx,y = PAFx,y,i * Iy * P (formel 11)

for veitrafikkstøy,

der

-PAFx,y,i beregnes for forekomst i,
-Iy er forekomsten (oppgitt som rater) av IHD i området til vurdering; den kan utledes av helsestatistikk for regionen eller landet der området er,
-P er den samlede populasjonen i området til vurdering (populasjonssummen for de forskjellige støybåndene).
3.3. For HA og HSD ved veitrafikk-, jernbane- og flystøy er da samlet antall N personer som påvirkes av den skadelige virkningen y (antall tilfeller som tilskrives eksponering) for kilde x, for hver kombinasjon av kilde x (veitrafikk-, jernbane- eller flystøy) og skadelig virkning y (HA, HSD) som følger:

Formel 12 (formel 12)

der

-ARx,y er AR for relevant skadelig virkning (HA, HSD) og beregnes ved hjelp av formlene i nr. 2 i dette vedlegget, beregnet ut fra midtverdien i hvert støybånd (f.eks. 50,5 dB for støybåndet definert som 50–51 dB, eller 52 dB for støybåndet 50–54 dB, avhengig av datatilgjengelighet),
-nj er antallet personer som eksponeres for det j-te eksponeringsbåndet.
4. Framtidige revisjoner

De eksponerings-responssammenhengene som innføres i framtidige revisjoner av dette vedlegget, vil særlig gjelde følgende:

-Sammenhengen mellom plage og Lden for industristøy.
-Sammenhengen mellom søvnforstyrrelse og Lnight for industristøy.

Hvis nødvendig kan det presenteres spesifikke eksponerings-responssammenhenger for følgende:

-Boliger med særlig støyisolasjon som definert i direktiv 2002/49/EF vedlegg VI.
-Boliger med en stille fasade som definert i direktiv 2002/49/EF vedlegg VI.
-Ulike klimaer/ulike kulturer.
-Sårbare befolkningsgrupper.
-Industristøy med rentonekarakter.
-Industristøy med impulskarakter og andre særtilfeller.