b.	som har betydelige negative virkninger på vannets økologiske, kjemiske og/eller kvantitative tilstand, og/eller økologiske potensial, som definert i vannforskriften, eller

c.	som forårsaker en betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt som følge av direkte eller indirekte innføring, i, på eller under jord, av stoffer, preparater, organismer eller mikroorganismer (overflate og grunnvann).

Den ansvarlige etter dette kapitlet tilsvarer begrepet den ansvarlige etter forurensningsloven § 7.

§ 40-3.Forurensningsmyndighet

Forurensningsmyndigheten etter dette kapitlet er Miljødirektoratet, statsforvalteren eller Kystverket i tråd med den til enhver tid gjeldende ansvarsfordeling, eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.

0	Endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

§ 40-4.Forholdet til forurensningsloven

Dette kapitlet medfører ingen begrensninger i de plikter som ellers følger av forurensningsloven eller vedtak truffet med hjemmel i loven.

§ 40-5.Forebyggende tiltak

Ved overhengende fare for miljøskade skal den ansvarlige gjennomføre tiltak i henhold til bestemmelsen i forurensningsloven § 7 annet ledd.

Den ansvarlige skal varsle forurensningsmyndigheten i henhold til reglene fastsatt i forskrift om varsling av akutt forurensning mv.

Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å gi nødvendige opplysninger, jf. forurensningsloven § 49, og kan kreve at nødvendige forebyggende tiltak blir gjennomført i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd.

Forurensningsmyndigheten kan selv gjennomføre nødvendige forebyggende tiltak i henhold til forurensningsloven § 74. Dersom den ansvarlige ikke overholder kravene i denne bestemmelsen, plikter forurensningsmyndigheten å pålegge den ansvarlige å overholde disse.

§ 40-6.Avbøtende tiltak

Dersom det er inntrådt en miljøskade skal den ansvarlige straks varsle forurensningsmyndigheten, og skal umiddelbart gjennomføre tiltak i henhold til forurensningsloven § 7 annet ledd annen og tredje setning.

Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å gi nødvendige opplysninger, jf. forurensningsloven § 49, og kan kreve at nødvendige tiltak blir gjennomført i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd.

Forurensningsmyndigheten kan selv gjennomføre nødvendige tiltak etter forurensningsloven § 74. Dersom den ansvarlige ikke overholder kravene etter denne bestemmelsen, plikter forurensningsmyndigheten å pålegge den ansvarlige å overholde disse.

§ 40-7.Fastsettelse av avbøtende tiltak

Dersom ikke forurensningsmyndigheten har stilt krav om tiltak eller selv har gjennomført tiltak etter § 40-6, skal den ansvarlige legge fram en plan for forurensningsmyndigheten om avbøtende tiltak i samsvar med vedlegg 2.

Forurensningsmyndigheten fastsetter de avbøtende tiltak som skal gjennomføres i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd etter at planen har vært på høring til berørte parter. Forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven gjelder så langt den rekker.

§ 40-8.Kostnadsansvar

Den ansvarlige skal bære kostnadene ved gjennomføring av forebyggende og avbøtende tiltak for miljøskade etter reglene i forurensningsloven. Forurensningsmyndigheten skal kreve sine utgifter refundert av den ansvarlige etter reglene i forurensningsloven § 74 og § 76.

Vedlegg 1. Internasjonale konvensjoner nevnt i § 40-1

Vedlegget tilsvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/35/EF av 21. april 2004 om miljøansvar med hensyn til forebygging og utbedring av miljøskader vedlegg IV.

a.	Paris-konvensjonen av 29. juli 1960 nr. 1 om erstatningsansvar på atomenergiens område og tilleggskonvensjonen undertegnet i Brussel 31. januar 1963 nr. 1

b.	Wien-konvensjonen av 21. mai 1963 om erstatningsansvar på atomenergiens område.

c.	Konvensjon av 12. september 1997 om tilleggserstatning for atomskader

d.	Fellesprotokollen av 21. september 1988 nr. 1 i tilknytning til Wien- og Paris-konvensjonene om erstatningsansvar ved nukleære ulykker

e.	Brussel-konvensjonen av 17. desember 1971 nr. 1 om erstatningsansvar ved sjøtransport av atomsubstans.

Vedlegg 2. Utbedring av miljøskader

Vedlegget tilsvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/35/EF av 21. april 2004 om miljøansvar med hensyn til forebygging og utbedring av miljøskader vedlegg II, men er ikke begrenset til vernede arter og habitater.

I dette vedlegg fastsettes en felles ramme som skal anvendes for at man skal kunne velge de mest hensiktsmessige tiltak for å sikre utbedring av miljøskader.

1.	Utbedring av skader på vann, arter og habitater

Miljøskader på vann, arter eller habitater utbedres ved at miljøet tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand ved hjelp av primær, utfyllende eller kompenserende utbedring:

a.	«primær utbedring»: utbedringstiltak som fører de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene tilbake til eller i retning av sin opprinnelige tilstand

b.	«utfyllende utbedring»: utbedringstiltak som treffes i forbindelse med naturressurser og/eller funksjoner for å kompensere for at primær utbedring ikke fører til full gjenoppretting av naturressursene eller funksjonene

c.	«kompenserende utbedring»: tiltak som treffes for å kompensere for midlertidige tap av naturressurser og/eller funksjoner som oppstår fra den dato skaden inntreffer til den primære utbedring har fått full virkning

«midlertidige tap»: tap som skyldes at de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene ikke kan oppfylle sine økologiske funksjoner eller utnyttes av andre naturressurser eller allmennheten før de primære eller utfyllende tiltakene har begynt å virke. Det innebærer ikke økonomisk erstatning til allmennheten. Dersom primær utbedring ikke fører til at miljøet tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand, vil det bli iverksatt utfyllende utbedring. Dessuten vil det bli iverksatt kompenserende utbedring for å kompensere for midlertidige tap.

Utbedring av miljøskader i form av skader på vann, arter eller habitater innebærer også at enhver betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt, fjernes.

1.1.	Mål for utbedring

Formålet med primær utbedring

1.1.1.

Formålet med primær utbedring er å føre de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene tilbake til eller i retning av sin opprinnelige tilstand.

Formålet med utfyllende utbedring

1.1.2.

Dersom de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene ikke tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand, blir det iverksatt utfyllende utbedring. Formålet med utfyllende utbedring er å oppnå et lignende nivå for naturressurser og/eller funksjoner, eventuelt på et annet sted, som det som ville ha blitt oppnådd dersom det skadede stedet hadde blitt tilbakeført til sin opprinnelige tilstand. Dersom det er mulig og hensiktsmessig, bør det andre stedet være geografisk knyttet til det skadede stedet, samtidig som det tas hensyn til den berørte befolknings interesser.

Formålet med kompenserende utbedring

1.1.3.

Kompenserende utbedring skal iverksettes for å kompensere for midlertidig tap av naturressurser og funksjoner i påvente av gjenoppretting. Denne kompensasjonen består i ytterligere forbedringer av habitater, arter eller vann enten på det skadede stedet eller på et annet sted. Det innebærer ikke økonomisk erstatning til allmennheten.

1.2.	Fastsettelse av utbedringstiltak

Fastsettelse av primære utbedringstiltak

1.2.1.

Muligheten skal overveies for tiltak som direkte fører naturressursene og funksjonene tilbake til sin opprinnelige tilstand innen en kortere tidsfrist eller gjennom naturlig gjenoppretting.

Fastsettelse av utfyllende og kompenserende utbedringstiltak

1.2.2.

Ved fastsettelse av omfanget av utfyllende og kompenserende utbedringstiltak skal bruk av framgangsmåter som bygger på likeverdighet mellom ressurser eller mellom funksjoner vurderes først. Etter disse framgangsmåtene skal tiltak som gir naturressurser og/eller funksjoner av samme type, kvalitet og mengde som de skadede, vurderes først. Dersom det ikke er mulig, skal det skaffes til veie andre naturressurser og/eller funksjoner. En kvalitetsreduksjon kan for eksempel kompenseres med en økt mengde utbedringstiltak.

1.2.3.

Dersom det ikke er mulig å bruke framgangsmåtene som bygger på likeverdighet mellom ressurser eller mellom funksjoner, skal det brukes alternative vurderingsmetoder. Vedkommende myndighet kan foreskrive metoden, for eksempel økonomisk vurdering, for å fastsette omfanget av nødvendige utfyllende eller kompenserende utbedringstiltak. Dersom det er mulig å verdivurdere tapte ressurser og/eller funksjoner, mens det ikke er mulig innen en rimelig tidsfrist eller til en rimelig kostnad å verdivurdere de naturressurser og/eller funksjoner som skal erstatte dem, kan vedkommende myndighet velge utbedringstiltak til en kostnad som tilsvarer den anslåtte økonomiske verdi av de tapte naturressursene og/eller funksjonene.

De utfyllende og kompenserende utbedringstiltakene bør utformes slik at de gir ytterligere naturressurser og/eller funksjoner som avspeiler tidspreferanser og tidsprofil for utbedringstiltakene. Jo lengre tid det tar før den opprinnelige tilstand nås, desto flere utbedringstiltak skal treffes (på ellers like vilkår).

1.3.	Valg av utbedringsalternativer

1.3.1.

De rimelige utbedringsalternativene bør vurderes med bruk av den beste tilgjengelige teknologi på grunnlag av følgende kriterier:

-	virkningen av hvert alternativ på folkehelsen og offentlig sikkerhet,

-	kostnaden ved å gjennomføre alternativet,

-	sannsynligheten for at hvert alternativ skal lykkes,

-	i hvilken utstrekning hvert alternativ bidrar til å forebygge framtidig skade og unngå ytterligere skade som følge av gjennomføringen av alternativet,

-	i hvilken grad hvert alternativ gagner naturressursens og/eller funksjonens ulike komponenter,

-	i hvilken grad hvert alternativ tar hensyn til relevante sosiale, økonomiske og kulturelle interesser og andre relevante faktorer som er særegne for stedet,

-	hvor lang tid det vil ta før miljøskaden er gjenopprettet,

-	i hvilken grad hvert alternativ fører til gjenoppretting av stedet der miljøskaden oppstod,

-	den geografiske tilknytning til stedet der skaden oppstod.

1.3.2.

Ved vurderingen av de ulike utbedringsalternativene som er fastsatt, kan det velges primære utbedringstiltak som ikke fullt ut fører vannet, artene eller habitatet som er skadet, tilbake til den opprinnelige tilstand, eller som gjenoppretter den langsommere. En slik beslutning kan tas bare dersom tapet av naturressursene og/eller funksjonene på det opprinnelige stedet som følge av beslutningen, kompenseres ved en styrking av de utfyllende og kompenserende tiltakene slik at det oppnås et lignende nivå som tidligere for naturressurser og/eller funksjoner. Det vil for eksempel være tilfelle dersom likeverdige naturressurser og/eller funksjoner kan skaffes til veie et annet sted til en lavere kostnad. Disse ytterligere utbedringstiltakene skal fastsettes i samsvar med reglene i avsnitt 1.2.2.

1.3.3.

Uten at det berører reglene fastsatt i avsnitt 1.3.2, og i samsvar med artikkel 7 nr. 3, har vedkommende myndighet rett til å beslutte at det ikke skal treffes ytterligere utbedringstiltak dersom

a.	de utbedringstiltak som allerede er truffet, sikrer at det ikke lenger er betydelig risiko for at menneskers helse, vann, arter eller habitater påvirkes negativt, og

b.	kostnaden ved de utbedringstiltak som bør treffes for å nå den opprinnelige tilstand eller lignende nivå, ikke vil stå i forhold til de miljøfordeler som skal oppnås.

2.	Utbedring av skade på jord

De nødvendige tiltak skal treffes for minst å sikre at de relevante forurensende stoffer fjernes, kontrolleres, innesluttes eller begrenses slik at forurenset jord, idet det tas hensyn til dens nåværende bruk eller den framtidige bruk som var godkjent på tidspunktet for skaden, ikke lenger utgjør en betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt. Vurderingen av om slike risikoer foreligger skal foretas ved hjelp av framgangsmåter for risikovurdering der det tas hensyn til jordens egenskaper og funksjon samt de skadelige stoffenes, stoffblandingenes, organismenes eller mikroorganismenes art og konsentrasjon, den risiko de innebærer og muligheten for at de spres. Bruken skal bestemmes på grunnlag av regler for arealbruk eller eventuelt andre relevante regler som gjelder på det tidspunkt skaden oppstår.

Dersom bruken av jorden endres, skal alle nødvendige tiltak treffes for å hindre at menneskers helse påvirkes negativt.

Dersom det ikke finnes regler for arealbruk eller andre relevante regler, skal arten av det berørte området der skaden oppstod, være avgjørende for bruken av det berørte området, samtidig som det tas hensyn til områdets forventede utvikling,

Muligheten for naturlig gjenoppbygging, dvs. et alternativ uten direkte menneskelige inngrep i gjenoppbyggingsprosessen, skal overveies.

0	Endret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.

Verktøylinje

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Del 10. Gebyrer

Kapittel 40. Særlige regler om miljøskader

§ 40-1.Virkeområde

§ 40-2.Definisjoner