§ 1-1.Lovens formål

Lovens formål er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter.^​1

§ 1-2.Investeringstjenester, finansielle instrumenter m.v.

Med investeringstjenester menes følgende tjenester når disse ytes på forretningsmessig basis:

Med finansielle instrumenter menes:

Med omsettelige verdipapirer menes:

Med varederivater menes finansielle termin, opsjons- eller byttekontrakter knyttet til varer eller tjenester. En derivatkontrakt som er gjenstand for omsetning på børs^​5 eller autorisert markedsplass^​5 regnes alltid som finansiell.

§ 1-3.Verdipapirforetak, kredittinstitusjon og betydelig eierandel

Med verdipapirforetak menes foretak som yter investeringstjenester.^​1

Med kredittinstitusjon menes foretak som nevnt i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-5 nr. 3.

Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen^​2 eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen^​3 av selskapet. Like med vedkommende aksjeeiers egne aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksjeeierens nærstående, jf. § 1-4.

§ 1-4.Nærstående^​1

Som noens nærstående menes

§ 1-5.Oppgjørsvirksomhet (clearing)

Med oppgjørsvirksomhet^​1 menes yrkesmessig virksomhet som består i å tre inn som part eller på annen måte garantere for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel med finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd og forpliktelser vedrørende lån av finansielle instrumenter.

§ 1-6.Lovens anvendelse ved omsetning på autorisert markedsplass

Departementet^​1 kan fastsette at bestemmelser i denne lov som gjelder børsnoterte^​2 finansielle instrumenter,^​3 helt eller delvis skal gjelde tilsvarende for finansielle instrumenter som noteres på autorisert markedsplass^​4 etter børsloven^​5 § 2-1 første ledd.

Departementet kan fastsette at kompetanse som i denne lov kapittel 4 er tillagt børsen, skal tillegges Kredittilsynet.^​6

§ 1-7.Lovens anvendelse ved handel med og virksomhet knyttet til varederivater

Ved handel med eller ved virksomhet som i hovedsak er knyttet til varederivater,^​1 gjelder bare følgende bestemmelser i loven: kapittel 1, kapittel 2, kapittel 6, § 9-2 og § 9-3 annet ledd første punktum, § 9-4 første og tredje ledd og kapitlene 10, 12 og 14.

§ 2-1.Anvendelsesområde

Kapittel 2 gjelder for finansielle instrumenter^​1 som er eller søkes notert på norsk børs^​2 eller autorisert markedsplass.^​3 § 2-9 gjelder også for finansielle instrumenter som ikke er eller søkes notert på norsk børs eller autorisert markedsplass.

§§ 2-3, 2-4 og 2-7 gjelder tilsvarende for finansielle instrumenter som ikke omfattes av første ledd så fremt deres verdi avhenger av finansielle instrumenter som nevnt i første ledd.

§§ 2-3, 2-4, 2-7 og 2-8 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt i Norge i tilknytning til finansielle instrumenter som er notert på et regulert marked i en annen EØS-stat eller der det er søkt om slik notering. Med regulert marked menes marked som definert i direktiv 93/22/EØF art. 1 nr. 13.

§ 2-2.Definisjon av innsideinformasjon

Med innsideinformasjon menes presise opplysninger^​1 om de finansielle instrumentene,^​2 utstederen^​3 av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen^​4 på de finansielle instrumentene eller tilknyttede finansielle instrumenter merkbart, og som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet.

Med presise opplysninger, menes opplysninger som indikerer at en eller flere omstendigheter eller begivenheter har inntruffet eller med rimelig grunn kan ventes å ville inntreffe og som er tilstrekkelig spesifikke for å trekke en slutning om den mulige påvirkningen av disse omstendighetene eller begivenhetene på kursen til de finansielle instrumentene eller de tilknyttede finansielle instrumentene.

Med opplysninger som er egnet til å påvirke kursen til finansielle instrumenter eller tilknyttede finansielle instrumenter merkbart, menes opplysninger som en fornuftig investor sannsynligvis vil benytte som en del av grunnlaget for sin investeringsbeslutning.

Med innsideinformasjon om varederivater,^​5 menes presise opplysninger som ikke er offentlig tilgjengelige eller allment kjent og som direkte eller indirekte angår ett eller flere varederivater og som deltakere på markedet der varederivatene omsettes ville forvente å motta i samsvar med det Kredittilsynet^​6 anser som akseptert markedspraksis på det aktuelle markedet. Med opplysninger som deltakerne ville forvente å motta, menes opplysninger som normalt gjøres tilgjengelig for deltakere på markedet eller opplysninger som skal offentliggjøres som følge av lov, forskrift eller annen regulering, herunder privatrettslig regulering og praksis på det aktuelle varederivatmarkedet eller det underliggende varemarked. Departementet kan i forskrift^​7 fastsette nærmere regler om innsideinformasjon i tilknytning til varederivater og akseptert markedspraksis.

§ 2-3.Misbruk av innsideinformasjon^​1

Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke direkte eller indirekte foretas for egen eller fremmed regning av noen som har innsideinformasjon.

Første ledd gjelder bare ved misbruk av innsideinformasjon nevnt i § 2-2. Første ledd er ikke til hinder for normal utøvelse av tidligere inngått opsjons- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp.

§ 2-4.Taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering

Den som har innsideinformasjon^​1 må ikke gi slike opplysninger til uvedkommende.

Den som har innsideinformasjon^​1 plikter i sin behandling av slike opplysninger å utvise tilbørlig aktsomhet, slik at innsideinformasjonen ikke kommer i uvedkommendes besittelse eller misbrukes. Utsteder^​2 av finansielle instrumenter^​3 og andre juridiske personer som regelmessig er i besittelse av innsideinformasjon,^​1 skal ha rutiner for sikker behandling av innsideinformasjon.

§ 2-5.Liste over personer med tilgang til innsideinformasjon

Utsteder av finansielle instrumenter^​1 skal sørge for at det føres en liste over personer som gis tilgang til innsideinformasjon.^​2 Dersom en person som gis tilgang til innsideinformasjon^​2 er en juridisk person, skal listen omfatte dennes ansatte, tillitsvalgte, medhjelpere mv. som gis tilgang til informasjonen.

Listen skal oppdateres fortløpende og inneholde opplysninger om identiteten til personene med tilgang til innsideinformasjonen,^​2 dato og klokkeslett personene fikk tilgang til slik informasjon, funksjonen til personene, årsaken til at personene er på listen og dato for nedtegning og endring av listen. Listen skal oppbevares på betryggende vis i minst 5 år etter utarbeidelse eller oppdatering, og oversendes Kredittilsynet^​3 på forespørsel.

Utsteder^​4 av finansielle instrumenter^​1 skal sørge for at personer som gis tilgang til innsideinformasjon er kjent med de plikter og ansvar dette innebærer, samt straffeansvaret^​5 som er forbundet med misbruk eller uberettiget distribusjon av slike opplysninger. Utsteder^​4 av finansielle instrumenter^​1 skal kunne dokumentere overfor Kredittilsynet^​3 at personer som gis tilgang til innsideinformasjon^​2 er kjent med sine plikter etter første punktum.

§ 2-6.Undersøkelsesplikt

Før styremedlem, ledende ansatt, medlem av kontrollkomité eller revisor tilknyttet utstederforetaket foretar eller tilskynder til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter^​1 som er utstedt av foretaket, skal vedkommende foreta en forsvarlig undersøkelse av om det foreligger opplysninger som nevnt i § 2-2 om de finansielle instrumentene^​1 eller utstederen^​2 av disse i foretaket. Første punktum gjelder tilsvarende for varamedlem, observatør, styresekretær og direksjonssekretær til styret i utstederforetaket. Første punktum gjelder tilsvarende for ledende ansatt og styremedlem i foretak i samme konsern^​3 som normalt kan antas å få tilgang til innsideinformasjon.^​4

Undersøkelsesplikten gjelder også ved inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til finansielle instrumenter^​1 utstedt av foretaket samt ved tilskyndelse til slike disposisjoner.

§ 2-7.Rådgivningsforbud

Den som har innsideinformasjon^​1 skal ikke gi råd om handel med finansielle instrumenter^​2 som innsideinformasjonen vedrører.

§ 2-8.Markedsmanipulasjon

Ingen må foreta markedsmanipulasjon i tilknytning til finansielle instrumenter.^​1

Med markedsmanipulasjon menes:

Departementet kan i forskrift^​3 fastsette nærmere regler om markedsmanipulasjon og akseptert markedspraksis.

§ 2-9.Forbud mot urimelige forretningsmetoder

Ingen må benytte urimelige forretningsmetoder ved handel i finansielle instrumenter.^​1

God forretningsskikk skal iakttas ved henvendelser som rettes til allmennheten eller til enkeltpersoner og som inneholder tilbud eller oppfordring til å fremsette tilbud om kjøp, salg eller tegning av finansielle instrumenter^​1 eller som ellers har til formål å fremme handel i finansielle instrumenter.^​1

§ 2-10.Investeringsanbefalinger mv.

Den som utarbeider eller formidler informasjon som anbefaler eller foreslår en investering eller investeringsstrategi vedrørende finansielle instrumenter^​1 eller utstederne^​2 av slike, og som er ment for distribusjon eller allmennheten, skal utvise tilbørlig aktsomhet for å sikre at informasjonen som presenteres er korrekt og skal på en klar og tydelig måte opplyse om eventuelle egne interesser og interessekonflikter^​3 som knytter seg til instrumentene eller utstederne.

Departementet kan i forskrift^​4 fastsette nærmere regler om utarbeidelse og formidling av informasjon som nevnt i første ledd. Departementet kan uten hensyn til første ledd fastsette særlige regler om muntlige investeringsanbefalinger.

Reglene i eller i medhold av bestemmelsen her skal ikke gjelde for presse som er underlagt tilfredsstillende selvregulering.

§ 2-11.Rapporteringsplikt

Den som på forretningsmessig basis gjennomfører eller tilrettelegger transaksjoner i finansielle instrumenter, skal straks rapportere til Kredittilsynet^​1 hvis det foreligger rimelig grunn til mistanke om innsidehandel^​2 eller markedsmanipulasjon^​3 i tilknytning til slike transaksjoner. Departementet kan i forskrift bestemme at første punktum bare skal gjelde verdipapirforetak^​4 og kredittinstitusjoner.^​4

Den som rapporterer etter første ledd, skal ikke informere noen andre om at melding er eller vil bli inngitt.

Opplysninger som i god tro meddeles Kredittilsynet^​1 etter første ledd, er ikke brudd på noen form for taushetsplikt og gir ikke grunnlag for erstatning eller straff.

Departementet kan i forskrift^​5 fastsette nærmere regler om oversendelse av opplysninger til Kredittilsynet og om rapportering etter denne bestemmelsen.

§ 2-12.Tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering

Forbudet mot markedsmanipulasjon i § 2-8 gjelder ikke for tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering som gjennomføres i overensstemmelse med regler i medhold av annet ledd.

EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29 (forordning (EF) nr. 2273/2003) om tilbakekjøpsprogrammer og stabilisering av finansielle instrumenter gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Departementet kan i forskrift^​1 fastsette nærmere regler om kontroll med tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering.

§ 2-13.Unntak for disposisjoner foretatt av EØS-stat, sentralbank mv.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke disposisjoner foretatt av eller på vegne av en EØS-stat, Den Europeiske Sentralbank, sentralbank i EØS-stat eller annet myndighetsorgan i slike stater når disposisjonen er et ledd i en EØS-stats penge- eller valutapolitikk eller styring av offentlig gjeld.

§ 2a-1.Anvendelsesområde

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ansatte i:

som normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester eller forvaltning av finansielle instrumenter^​14 for foretaket eller foretakets kunders regning.

Departementet^​15 kan i forskrift^​16 bestemme at bestemmelsen i dette kapittel skal gjelde for andre ansatte som arbeider med forvaltningen av offentlige midler og ansatte i offentlige institusjoner som driver finansieringsvirksomhet, enn de som er nevnt i første ledd nr. 7.

Bestemmelsene i §§ 2a-2 til 2a-6 gjelder tilsvarende for ansatte i norske filialer av foretak med hovedsete i en annen EØS-stat, når det gjelder handel med finansielle instrumenter^​14 som er notert på norsk børs^​17 eller utstedt av et norsk foretak.^​18

Departementet^​15 kan gjøre unntak fra §§ 2a-2 og 2a-3 for ansatte i filial av norsk foretak, dersom dette anses nødvendig for foretaket på grunn av konkurransemessige hensyn. Unntak kan bare gjøres der de ansatte er omfattet av eventuelle tilsvarende regler i vertsstaten. Det kan ikke gjøres unntak for handel med finansielle instrumenter^​14 som er notert på norsk børs^​17 eller utstedt av et norsk foretak.

§ 2a-2.^​1Generelle regler om ansattes egenhandel

Ansatte kan ikke utstede eller handle for egen regning med finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7. Dette gjelder likevel ikke erverv av opsjoner på aksjer eller grunnfondsbevis i arbeidsgiverforetaket når opsjonene er utstedt av foretaket. Andre finansielle instrumenter,^​2 med unntak av andeler i verdipapirfond,^​3 kan avhendes tidligst 12 måneder etter ervervet.

Ansatte kan ikke finansiere erverv av finansielle instrumenter^​2 ved lån som er opptatt med sikkerhet i egne finansielle instrumenter. Ansatte kan ikke selge finansielle instrumenter vedkommende ikke eier eller låne finansielle instrumenter.

Ansatte kan ikke kjøpe, selge eller tegne finansielle instrumenter^​2 når arbeidsgiverforetaket har truffet beslutning om kjøp, salg eller tegning av vedkommende instrument, eller når det foreligger kundeordre på vedkommende instrument. Dette gjelder til dagen etter at handelen er gjennomført. Første punktum gjelder ikke dersom den ansatte ikke kjente til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå slik beslutning eller kundeordre. Første punktum gjelder heller ikke ved tegning i henhold til fortrinnsrett etter aksjeloven^​4 eller allmennaksjeloven,^​5 eller ved aksept av tilbud til samtlige aksjonærer på like vilkår.

Ansatte kan ikke kjøpe finansielle instrumenter^​2 av arbeidsgiverforetaket, eller selge finansielle instrumenter til arbeidsgiverforetaket. Tilsvarende gjelder i forhold til verdipapirfond^​6 som arbeidsgiverforetaket er forvaltningsselskap^​7 for. Forbudet gjelder ikke erverv av aksjer eller grunnfondsbevis^​8 utstedt av foretaket eller rettigheter til slike aksjer eller grunnfondsbevis som er utstedt av foretaket eller erverv av andeler i verdipapirfond som forvaltes av arbeidsgiverforetaket.

Ansatte skal på forhånd opplyse motparten dersom handelen foretas for den ansattes egen regning.

Kredittilsynet^​9 kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i første og annet ledd.

§ 2a-3.^​1Særlige regler om egenhandel for ansatte i visse typer foretak

Ansatte i foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd nr. 2 til 7 kan ikke ved handel for egen regning benytte verdipapirforetak^​2 som regelmessig yter investeringstjenester av vesentlig omfang overfor arbeidsgiverforetaket.^​3 Dette gjelder ikke ved tegning av aksjer i henhold til fortrinnsrett etter aksjeloven^​4 eller allmennaksjeloven.^​5 Kredittilsynet^​6 kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i dette ledd.

Ansatte i verdipapirforetak^​2 som arbeider med eller på annen måte har kjennskap til innholdet av en analyse eller rapport kan ikke handle for egen regning med finansielle instrumenter^​7 dersom den ansatte vet eller burde vite at verdipapirforetaket vil offentliggjøre en analyse eller rapport om utsteder av vedkommende instrument som vil kunne få innvirkning på kursen på instrumentet ved offentliggjøring. Forbudet gjelder fire uker før offentliggjøringen, og frem til offentliggjøring er skjedd.

Ansatte i verdipapirforetak^​2 kan ikke tre inn i avtaler med verdipapirforetakets oppdragsgivere.

Bestemmelsen i § 9-3 tredje ledd gjelder tilsvarende for ansatte i verdipapirforetak.^​2

§ 2a-4.^​1Krav til habilitet^​2

Ansatte må ikke delta i beslutninger i arbeidsgiverforetaket om kjøp, salg eller tegning av finansielle instrumenter^​3 som er utstedt av et selskap som vedkommende leder, eller har ledende stilling i, eller hvor vedkommende er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen.^​4 Ansatte må heller ikke delta i behandlingen av noe spørsmål som har slik betydning for vedkommende selv eller nærstående^​5 at vedkommende må anses for å ha en personlig eller økonomisk særinteresse i saken.^​6 Ansatte i Folketrygdfondet^​7 kan likevel delta i beslutninger som nevnt i første punktum, selv om vedkommende er medlem av bedriftsforsamlingen i utstederforetaket. Departementet kan i forskrift^​8 gjøre tilsvarende unntak for ansatte i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond,^​9 Husbanken,^​10 Norges Bank^​11 og Statens Bankinvesteringsfond.^​12

§ 2a-5.^​1Rapportering av egenhandel

Ansatte i foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd skal umiddelbart gi melding til foretaket om enhver handel for egen regning med finansielle instrumenter.^​2 Det samme gjelder handel den ansatte har foretatt for regning av nærstående.^​3 Meldingen skal gis til én person som er utpekt av foretaket.

Foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd skal påse at rapportering av egenhandel som nevnt i første ledd til enhver tid er tilgjengelig for Kredittilsynet.^​4 Rapporter oppbevares i minst tre år.

Foretaket skal regelmessig vurdere om det foreligger overtredelse av bestemmelsene i kapittelet her. Dersom det er grunn til mistanke om overtredelse, skal foretaket straks rapportere dette til Kredittilsynet.^​4

§ 2a-6.^​1Egenhandel foretatt av nærstående og tillitsvalgte

Bestemmelsene i §§ 2a-2 til 2a-5 gjelder tilsvarende for styremedlem, varamedlem og observatør i foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd som normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester eller forvaltning av finansielle instrumenter^​2 for foretaket eller foretakets kunders regning.

Bestemmelsene i §§ 2a-2 og 2a-3 gjelder tilsvarende for kjøp, salg eller tegning ansatte eller tillitsvalgte nevnt i første ledd foretar for regning av nærstående^​3 som nevnt i § 1-4 nr. 1, 2 og 4. For nærstående^​3 av ansatte eller tillitsvalgte i verdipapirforetak^​4 gjelder bestemmelsene tilsvarende for kjøp, salg eller tegning som foretas av vedkommende verdipapirforetak for den nærståendes regning. For nærstående^​3 av ansatte eller tillitsvalgte i andre foretak enn verdipapirforetak^​4 gjelder forbudet i § 2a-3 første ledd handel for egen regning gjennom verdipapirforetak som står oppført på arbeidsgiverforetakets lister som nevnt i § 2a-7 tredje ledd.

§ 2a-7.^​1Arbeidsgiverforetakets plikter

Foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd skal føre lister over ansatte, styremedlemmer, varamedlemmer og observatører som omfattes av bestemmelsene i dette kapittel.

Foretakene skal ha interne regler som sikrer at foretaket fører en effektiv kontroll med at reglene i dette kapittel overholdes.

Foretakene skal føre lister over verdipapirforetak som omfattes av § 2a-3 første ledd.

§ 3-1.Primærinnsideres meldeplikt

Personer som nevnt i § 2-6 første ledd skal straks^​1 gi norsk børs^​2 og autorisert markedsplass^​2 hvor aksjene er notert, melding om kjøp, salg, bytte eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern. Det samme gjelder for selskapets handel med egne aksjer^​3 og aksjer i selskaper i samme konsern.^​4 Foretak som eier børsnoterte aksjer i et annet foretak eller aksjer i et annet foretak som er notert på autorisert markedsplass,^​2 og som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende foretaks styre, må gi melding ved handel i slike aksjer. Meldingen skal sendes senest innen åpningen av børsen eller markedsplassen dagen etter at kjøp, salg, bytte eller tegning har funnet sted.

Meldeplikten gjelder også lån som nevnt i aksjeloven^​5 § 11-1 og allmennaksjeloven^​6 § 11-1, inngåelse, bytte, kjøp, eller salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer som nevnt i første ledd.

Meldeplikten omfatter også slik handel som gjelder vedkommendes nærstående som nevnt i § 1-4 nr. 1, 2 og 4.

Selskapet skal uten ugrunnet opphold sende en ajourført oversikt over personer som nevnt i første ledd til vedkommende børs og autoriserte markedsplass. Meldingen skal inneholde den meldepliktiges navn, personnummer^​7 eller lignende identifikasjonsnummer,^​7 adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling.

Meldepliktige etter første ledd skal uten ugrunnet opphold sende vedkommende børs og autoriserte markedsplass en ajourført oversikt over personer og selskaper som nevnt i tredje ledd dersom disse innehar finansielle instrumenter som nevnt i første og annet ledd. Meldingen skal inneholde personnummer,^​7 organisasjonsnummer^​8 eller lignende identifikasjonsnummer.^​7

Denne paragraf gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.^​9

§ 3-2.^​1Flagging av erverv av større aksjeposter og rettigheter til aksjer

Fører et erverv til at erververens andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs^​2 når opp til eller passerer 1/20, 1/10, 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal erververen melde ervervet til børsen.

Første ledd gjelder tilsvarende for den som ved avhendelse endrer sin andel av aksjer slik at andelen reduseres til eller passerer de fastsatte grensene.

Som rettighet til aksjer regnes i denne paragraf lån som nevnt i aksjeloven^​3 § 11-1 og allmennaksjeloven^​4 § 11-1, tegningsretter, opsjoner på kjøp av aksjer og tilsvarende rettigheter.

Innlån av aksjer og tilbakelevering av aksjer til utlåner skal regnes som erverv og avhendelse i forhold til denne bestemmelse.

Melding etter denne bestemmelse skal gis straks avtale om erverv eller avhendelse er inngått.

Like med erververens eller avhenderens egne aksjer eller rettigheter til aksjer, regnes aksjer eller rettigheter til aksjer som eies eller i tilfelle erverves eller avhendes av nærstående som nevnt i § 1-4.

Første til sjette ledd gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.

Departementet kan i forskrift^​5 gjøre unntak fra reglene i denne paragrafen for verdipapirforetak.

§ 3-3.^​1Krav til meldingens innhold

Melding etter § 3-1 første til tredje ledd skal inneholde opplysninger om:

Melding etter § 3-2 skal inneholde opplysninger om

Vedkommende børs^​3 og autoriserte markedsplass^​3 skal offentliggjøre meldinger som nevnt i denne bestemmelse. Vedkommende børs og autoriserte markedsplass kan utarbeide og offentliggjøre oversikter som inneholder den meldepliktiges navn, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling, den enkelte meldepliktige handel samt samlet beholdning for personer og selskaper som nevnt i § 3-1 første og tredje ledd.

§ 4-1.Tilbudsplikt ved aksjeerverv

Den som gjennom erverv blir eier av aksjer som representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et norsk selskap hvis aksjer er notert på norsk børs^​1 (børsnoterte selskap), plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet.^​2 Tilbudsplikten bortfaller dersom det foretas salg i samsvar med § 4-8 jf. 4-9.

Som erverv etter første ledd regnes også erverv av

§ 4-5 gjelder tilsvarende ved erverv som nevnt i annet ledd nr. 1.

Dersom erverv av rett til å bli eier av aksjer må anses som reelt erverv av aksjene, kan børsen pålegge tilbudsplikt for den som gjennom slikt erverv får rett til å bli eier av aksjer som sammen med vedkommendes øvrige aksjer representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et børsnotert selskap.

Denne bestemmelsen gjelder også når erververen tidligere har fremsatt frivillig tilbud,^​4 med mindre det frivillige tilbudet^​4 var fremsatt i samsvar med reglene om pliktige tilbud og dette var opplyst i tilbudsdokumentet.

§ 4-2.Unntak for visse typer erverv

Tilbudsplikt etter § 4-1 inntrer ikke der tilbudspliktgrensen overskrides ved erverv i form av

Tilbudsplikt etter § 4-1 inntrer ikke ved erverv fra en vedkommende er identifisert med etter § 4-5, med mindre erververen alene eller sammen med en eller flere av de nærstående passerer tilbudspliktgrensen som følge av ervervet.

Børsen^​3 kan i særlige tilfeller pålegge tilbudsplikt ved erverv som nevnt i første ledd.

§ 4-3.Unntak for visse institusjoner

Tilbudsplikt etter § 4-1 inntrer ikke når en finansinstitusjon^​1 erverver aksjer i et selskap for å unngå eller begrense tap på engasjement, dersom institusjonen straks gir melding om det til børsen. Børsen^​2 kan pålegge institusjonen plikt til innen en fastsatt frist å fremsette tilbud som nevnt i § 4-1 eller å avhende aksjer slik at tilbudsplikten bortfaller.

§ 4-1 gjelder ikke for Statens Bankinvesteringsfond.^​3

§ 4-4.Unntak der selskapets aksjer er notert på flere børser

Børsen^​1 kan gjøre unntak fra reglene i dette kapittel hvis selskapets aksjer er notert på flere børser.

§ 4-5.Konsolidering

I forhold til reglene om tilbudsplikt regnes like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av nærstående som nevnt i § 1-4.

Børsen^​1 avgjør om det skal foretas identifikasjon etter første ledd. Børsens vedtak^​2 skal meddeles deltakerne i den identifiserte gruppen.

§ 4-6.Etterfølgende erverv

Aksjeeier eller en identifisert gruppe som eier aksjer som representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et børsnotert selskap og ikke har gitt tilbud i samsvar med bestemmelsene om pliktig tilbud, plikter ved et hvert etterfølgende erverv som ikke faller inn under et unntak som nevnt i § 4-2, å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet med mindre det foretas salg i samsvar med § 4-8, jf. § 4-9.

Første ledd gjelder ikke aksjeeier eller identifisert gruppe som

§ 4-7.Samtykke til aksjeerverv

Hvis et erverv etter selskapets vedtekter er avhengig av styrets samtykke,^​1 anses styret å ha samtykket hvis ikke saken er avgjort innen tre uker etter at melding om ervervet er mottatt av selskapet.

§ 4-8.Melding til børsen

Når tilbudsplikt inntrer etter §§ 4-1 til 4-6 skal den som har tilbudsplikt straks gi melding om dette til børsen og til selskapet. I meldingen skal det angis om det vil bli fremsatt tilbud om kjøp av de øvrige aksjer i selskapet eller om det vil foretas salg i henhold til § 4-9. Børsen^​1 skal offentliggjøre meldingen.

Dersom det ikke gis melding etter første ledd, eller tilbudsplikten på annen måte bestrides, skal børsen^​1 treffe vedtak vedrørende de spørsmål saken reiser.^​2

Melding om salg kan endres til melding om fremsettelse av tilbud, forutsatt at tilbudet fremsettes innen fristen som er fastsatt i § 4-10 første ledd.

Inntil tilbud fremsettes eller salg er gjennomført kan det for den del av aksjene som overstiger tilbudspliktgrensen, ikke utøves andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte for aksjene og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.

§ 4-9.Salg av aksjer

Salg av aksjer i henhold til melding eller vedtak som nevnt i § 4-8 skal foretas innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.

Salget skal omfatte den del av aksjene som overstiger grensen som nevnt i § 4-1. Ved tilbudsplikt som utløses av etterfølgende erverv som nevnt i § 4-6, kan salget begrenses til de aksjer som er ervervet ved det etterfølgende ervervet.

§ 4-10.Tilbudet

Tilbud skal fremsettes uten ugrunnet opphold og senest innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.

Tilbudet skal omfatte alle selskapets aksjer, herunder aksjer med begrenset stemmevekt eller uten stemmerett.

Et tilbud kan ikke gjøres betinget.

Tilbudsprisen skal være minst like høy som det høyeste vederlag tilbyderen har betalt eller avtalt i perioden 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte. Dersom det er klart at markedskursen når tilbudsplikten inntrer er høyere enn den pris som følger av første punktum, skal tilbudsprisen være minst like høy som markedskursen.

Har tilbyderen etter at tilbudsplikten inntrådte og før utløpet av tilbudsperioden betalt eller avtalt høyere vederlag enn tilbudsprisen, skal nytt tilbud anses fremsatt med en tilbudspris som svarer til det høyere vederlag. Bestemmelsene i § 4-12 annet ledd gjelder tilsvarende for det nye tilbudet.

Oppgjør i henhold til tilbudet skal skje i penger. Et tilbud kan likevel gi aksjeeierne rett til å velge annet oppgjør.

Oppgjøret skal garanteres av finansinstitusjon^​1 som er gitt adgang til å drive virksomhet i Norge etter nærmere regler fastsatt av børsen.^​2

Oppgjør skal finne sted snarest og senest innen 14 dager etter tilbudsperiodens utløp.

Tilbyder skal ikke forskjellsbehandle aksjeeiere ved fremsettelse av tilbud.

§ 4-11.Tilbudsperioden

Tilbudet skal angi en frist for aksjeeier til å akseptere tilbudet (tilbudsperioden). Fristen kan ikke settes kortere enn fire uker og ikke lengre enn seks uker.

§ 4-12.Nytt tilbud

Før tilbudsperiodens utløp kan tilbyderen fremsette nytt tilbud, dersom tilbudet blir godkjent av børsen. Selskapets aksjeeiere har rett til å velge mellom tilbudene.

Fremsettes nytt tilbud, skal tilbudsperioden forlenges slik at det gjenstår minst to uker til fristens utløp.

§ 4-13.Krav til tilbudsdokument

Den som har tilbudsplikt skal utarbeide et tilbudsdokument som gjengir tilbudet og gir riktige og fullstendige opplysninger om forhold av betydning ved vurderingen av tilbudet.

I tilbudsdokumentet skal særskilt angis:

Tilbudsdokumentet skal undertegnes av den tilbudspliktige.

§ 4-14.Godkjennelse og offentliggjøring av tilbudet

Tilbudet og tilbudsdokumentet skal godkjennes av børsen^​1 før tilbudet fremsettes eller offentliggjøres.

Etter at tilbudet er godkjent skal den tilbudspliktige sende det til alle aksjeeiere med kjent oppholdssted og gjøre det kjent for ansatte i selskapet. Selskapet plikter å medvirke til at utsendelse kan finne sted.

§ 4-15.Gebyr

Børsen kan kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved godkjenning som nevnt i § 4-14.

§ 4-16.Selskapets uttalelse om tilbudet

Når det fremsettes tilbud etter reglene om tilbudsplikt, skal selskapets styre avgi en uttalelse om tilbudet som bl.a. gir opplysning om de ansattes syn og andre forhold av betydning ved vurderingen av om tilbudet bør aksepteres av aksjeeierne. Det skal også opplyses om styremedlemmenes og daglig leders eventuelle standpunkt til tilbudet i egenskap av aksjeeiere i selskapet.

Uttalelsen skal foreligge senest én uke før tilbudsperiodens utløp.

Uttalelsen skal sendes børsen, samt gjøres kjent for aksjeeierne og de ansatte.

Er tilbud fremsatt av noen som er medlem av styret i selskapet, eller er tilbudet fremsatt i forståelse med selskapets styre, avgjør børsen hvem som skal avgi uttalelse som nevnt i første ledd på vegne av selskapet.

§ 4-17.Begrensning i selskapets handlefrihet

Etter at selskapet er underrettet om at tilbud skal fremsettes etter § 4-1, § 4-2 tredje ledd eller § 4-6 og inntil tilbudsperioden er utløpt og resultatet klart, kan styret eller daglig leder ikke treffe vedtak om

Denne paragraf gjelder ikke disposisjoner som er en del av selskapets normale løpende forretningsdrift, eller tilfeller der generalforsamlingen har gitt styret eller daglig leder fullmakt til å treffe de aktuelle vedtak med sikte på oppkjøpssituasjoner.

§ 4-18.Frivillige tilbud

Bestemmelsene i § 4-10 siste ledd og §§ 4-13 til 4-16 får tilsvarende anvendelse ved frivillige tilbud som innebærer at tilbudsplikt etter § 4-1 inntrer hvis tilbudet aksepteres av de som kan benytte det.

Dette gjelder ikke ved tilbud som rettes særskilt til enkelte aksjeeiere med mindre tilbudet fremsettes samtidig eller i sammenheng og har samme innhold.

§ 4-19.Utøvelse av aksjeeierrettigheter ved forsømmelse av tilbudsplikt

Aksjeeiere som forsømmer sin tilbudsplikt etter § 4-1, § 4-2 tredje ledd eller § 4-6 kan, mens tilbudsplikten foreligger, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til utbytte^​1 og til fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse,^​2 uten samtykke fra et flertall av de øvrige aksjeeierne.

§ 4-20.Tvangssalg av aksjer

Dersom det ikke er fremmet tilbud etter § 4-1, § 4-2 tredje ledd eller § 4-6 og fristen for salg etter § 4-9 overskrides, kan børsen^​1 selge aksjene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven^​2 § 10-6, jf. § 8-16 kommer ikke til anvendelse.

Børsen skal varsle den tilbudspliktige om at tvangssalg vil bli foretatt senest to uker før salg foretas.

§ 6-1.Vilkår for å drive virksomhet som oppgjørssentral (clearingsentral)

Oppgjørsvirksomhet^​1 kan bare drives av oppgjørssentral med tillatelse fra departementet.^​2

Oppgjørssentral skal organiseres som allmennaksjeselskap.^​3 Departementet^​2 kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

Den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten skal ha relevant erfaring og ha ført en hederlig vandel.

Tillatelse etter første ledd kan nektes dersom aksjeeier med betydelig eierandel i oppgjørssentralen ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. § 7-4 kommer til anvendelse ved endringer i aksjeeierstrukturen.

Oppgjørssentral skal ha en kontrollkomité valgt av generalforsamlingen. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med sentralens virksomhet og påse at den følger lover, forskrifter og vilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av selskapets besluttende organer. Generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen. Instruksen skal godkjennes av Kredittilsynet.^​4

Departementet^​2 kan gi utenlandsk oppgjørssentral som er gitt tillatelse til å drive oppgjørsvirksomhet og er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet, tillatelse til å drive oppgjørsvirksomhet i Norge uten hinder av reglene i annet og femte ledd.

Ingen kan eie mer enn 20 pst. av aksjekapitalen i en oppgjørssentral. Departementet^​2 kan gi dispensasjon fra dette.

§ 6-2.Oppgjørssentrals kapital

Oppgjørssentral skal ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig i forhold til den virksomhet som drives.

Oppgjørssentral skal ha en ansvarlig kapital på minst 50 millioner kroner. Departementet^​1 kan fastsette hva som skal anses som ansvarlig kapital.

Et beløp tilsvarende minst halvparten av foretakets ansvarlige kapital skal til enhver tid bestå av innskudd eller ubetingede trekkrettigheter i kredittinstitusjon.^​2

Departementet^​1 kan gjøre unntak fra reglene i første og annet ledd for oppgjørssentral som driver begrenset virksomhet.

Oppgjørssentral kan ikke eie underliggende finansielle instrumenter^​3 eller finansielle instrumenter den driver oppgjørsvirksomhet knyttet til, med mindre det er påkrevet for organiseringen av oppgjøret. Denne bestemmelse gjelder ikke for obligasjoner utstedt av EØS-stat.^​4

§ 6-3.Oppgjørssentrals virksomhet

Oppgjørssentral skal organisere oppgjøret mellom partene.

Oppgjørssentral kan bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng med utøvelsen av oppgjørsvirksomheten. Kredittilsynet^​1 kan pålegge oppgjørssentral å holde tilknyttet virksomhet adskilt fra oppgjørsvirksomheten.

§ 6-4.Beregning av sikkerhet

Oppgjørssentral skal påse at sentralen har tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler sentralen trer inn som part i eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av. Oppgjørssentral skal løpende beregne og kreve slik sikkerhet.

Departementet^​1 kan ved forskrift^​2 eller enkeltvedtak^​2 pålegge oppgjørssentralen å kreve ytterligere sikkerhet og stille krav til hvem sikkerheten skal stilles av, når dette anses påkrevet fordi sentralen ikke anses å ha tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser.

§ 6-5.Taushetsplikt

Ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i en oppgjørssentral har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres personlige eller forretningsmessige forhold, med mindre noe annet er bestemt i lov eller forskrift.

Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i en oppgjørssentral utleverer opplysninger til børs som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter børsloven^​1 § 5-11 første ledd.

Departementet kan gi nærmere regler^​2 om utleveringsplikten etter første ledd, herunder om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen.

Departementet kan fastsette at bestemmelsene i annet og tredje ledd også skal gjelde i forhold til autorisert markedsplass.^​3

§ 6-6.Oppgjørsrepresentant

Deltakelse i oppgjørsordning på vegne av kunder kan bare forestås av verdipapirforetak^​1 eller kredittinstitusjon.^​1

§ 7-1.Tillatelse til å yte investeringstjenester

Investeringstjenester^​1 kan bare ytes av foretak som har tillatelse^​2 til dette fra departementet.^​3

Tillatelse kreves ikke for den virksomhet som utøves av Norges Bank,^​4 forvaltningsselskaper for verdipapirfond,^​5 forsikringsselskaper,^​6 foretak med tillatelse til å drive virksomhet som opsjonssentral eller oppgjørssentral^​7 eller for virksomhet som utøves i medhold av tillatelse som børs eller autorisert markedsplass.^​8

Tillatelse til å yte investeringstjenester^​1 kreves ikke der:

§ 7-2.Vilkår for tillatelse

Tillatelse til å yte investeringstjenester^​1 kan gis til kredittinstitusjon^​2 eller til allmennaksjeselskap.^​3

Den som faktisk leder den virksomhet tillatelsen gjelder, skal ha relevant erfaring fra markeder for finansielle instrumenter^​1 to av de siste fem år før vedkommende tiltrer stillingen eller overtar den faktiske daglige ledelse. I tillegg skal daglig leder og eventuelt annen person som faktisk leder virksomheten ha ført en hederlig vandel og under sitt virke i handelen med finansielle instrumenter^​1 ha opptrådt i samsvar med god forretningsskikk.

Gis tillatelse til allmennaksjeselskap^​3 gjelder følgende særregler:

§ 7-3.Søknad om tillatelse

I søknad om tillatelse skal det opplyses om hvilke av tjenestene som nevnt i §§ 1-2 og 8-1 foretaket skal yte, og andre opplysninger av betydning for vurderingen av om tillatelse skal gis. Søknaden skal inneholde opplysninger som viser at de lovbestemte kravene i kapittel 7 og 8 er oppfylt. Konsesjonsmyndighetene kan be om ytterligere opplysninger.

Foretakets vedtekter, driftsplan og interne rutiner for organisering som nevnt i § 9-1 skal være vedlagt.

Dersom søkeren er:

kan tillatelse bare gis etter samråd med myndighetene i vedkommende EØS-stat.

Vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

Verdipapirforetaket^​1 kan starte sin virksomhet umiddelbart etter at tillatelse er gitt.

§ 7-4.Endringer i aksjeeierstrukturen

Erverv av betydelig eierandel i verdipapirforetak^​1 som ikke er kredittinstitusjon kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet.^​2

Melding til Kredittilsynet^​2 skal også foreligge før økning av betydelig eierandel som medfører at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent.

Kredittilsynet^​2 skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i første og annet ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av verdipapirforetaket.^​1

§ 7-3 tredje ledd gjelder tilsvarende ved melding om erverv av eierandel dersom ervervet medfører at verdipapirforetaket^​1 blir erververens datterforetak^​3 eller kontrollert av vedkommende. Fristen etter denne paragrafs tredje ledd gjelder ikke i slike tilfeller.

Kredittilsynet^​2 kan sette frister for gjennomføring av erverv etter første og annet ledd.

Ved avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt i første og annet ledd, skal det gis melding til Kredittilsynet.^​2

Kredittilsynet^​2 gir nærmere regler om verdipapirforetakenes^​1 plikt til å gi melding om foretakets aksjeeiere som nevnt i denne paragraf.

§ 7-5.Avdelingskontor, filial m.v.

Verdipapirforetak^​1 skal gi melding til Kredittilsynet^​2 før det oppretter avdelingskontor i Norge. Kontoret skal ha en leder som oppfyller kravene i § 7-2 annet ledd.

Verdipapirforetak^​1 kan yte investeringstjenester^​3 i annen EØS-stat etter reglene i § 7-6.

Verdipapirforetak^​1 kan etter tillatelse fra Kredittilsynet^​2 etablere filial eller datterselskap utenfor EØS-området.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kredittinstitusjoner.^​1

§ 7-6.Melding om virksomhet i annen EØS-stat

Verdipapirforetak^​1 som ikke er kredittinstitusjon^​1 og som ønsker å utøve virksomhet i annen EØS-stat, skal gi Kredittilsynet^​2 melding om dette.

Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:

Melding om etablering av filial skal i tillegg inneholde følgende opplysninger:

Ved melding om utøvelse av virksomhet direkte fra forretningssted i Norge skal Kredittilsynet^​2 innen en måned etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten og underrette verdipapirforetaket^​1 om dette. Verdipapirforetaket^​1 kan fra dette tidspunkt yte de aktuelle investeringstjenester^​3 i vertsstaten.

Ved melding om etablering av filial i annen EØS-stat skal Kredittilsynet^​2 innen 3 måneder etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten og underrette verdipapirforetaket om dette. Kredittilsynet^​2 skal også oversende opplysninger om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder. Så snart vertsstatens myndigheter har gitt opplysninger om de vilkår som skal gjelde for foretaket, herunder reglene om god forretningsskikk,^​4 kan filialen etableres og starte sin virksomhet. Tilsvarende gjelder dersom det ikke er mottatt noen opplysninger fra vertsstatens myndigheter innen to måneder etter at de har mottatt melding fra Kredittilsynet.

Oversendelse til vertsstatens myndigheter etter femte ledd skal ikke foretas dersom Kredittilsynet^​2 har grunn til å betvile at verdipapirforetakets^​1 administrative organisering eller økonomiske stilling er god nok, tatt i betraktning den virksomhet som er planlagt. Kredittilsynets beslutning skal i tilfelle begrunnes overfor verdipapirforetaket innen tre måneder etter at Kredittilsynet har mottatt alle opplysninger i saken.

Ved endring av opplysninger gitt etter første til tredje ledd skal verdipapirforetaket^​1 gi skriftlig melding om dette til Kredittilsynet^​2 og vedkommende myndigheter i vertsstaten før endringen foretas. Der det er etablert filial i annen EØS-stat skal melding gis minst en måned før endring foretas.

Kredittilsynet^​2 skal underrette vertsstatens myndigheter dersom det foretas endringer i opplysninger som er gitt om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder.

§ 7-7.Verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat

§§ 7-1 og 7-2 er ikke til hinder for at verdipapirforetak^​1 med hovedsete i annen EØS-stat yter investeringstjenester^​2 i Norge direkte fra forretningssted i annen EØS-stat eller gjennom filial. Slike foretak må være gitt tillatelse til å yte investeringstjenester^​2 og være underlagt tilsyn i hjemstaten. Dersom foretaket oppretter flere forretningssteder i Norge skal disse regnes som én filial.

Innen to måneder etter at Kredittilsynet^​3 har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om etablering av filial etter første ledd, skal Kredittilsynet forberede tilsynet med foretaket og opplyse foretaket om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk,^​4 som gjelder for utøvelsen av virksomhet i Norge. Filialen kan etableres så snart Kredittilsynet har gitt de nevnte opplysninger, eller senest to måneder etter at Kredittilsynet har mottatt meldingen.

Så snart Kredittilsynet^​3 har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om utøvelse av grenseoverskridende virksomhet etter første ledd, skal Kredittilsynet opplyse verdipapirforetaket^​1 om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk^​4 som gjelder for utøvelsen av virksomhet i Norge. Verdipapirforetaket^​1 kan yte de aktuelle investeringstjenester^​2 fra det tidspunkt Kredittilsynet har mottatt melding fra hjemstaten.

Ved endringer av opplysninger i meldinger Kredittilsynet^​3 mottar etter denne paragraf, gjelder § 7-6 syvende ledd tilsvarende for verdipapirforetakets plikt til å gi skriftlig melding til Kredittilsynet.

§ 7-8.Verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS

Verdipapirforetak^​1 med hovedsete utenfor EØS kan gis tillatelse av Kongen til å yte investeringstjenester i Norge gjennom filial. Slike foretak kan i særlige tilfeller også gis tillatelse til å yte tjenester i Norge direkte fra forretningssted utenfor EØS.

Foretaket kan gis tillatelse til å yte tilknyttede tjenester etter § 8-1 dersom det kan drive tilsvarende virksomhet i sin hjemstat.

Tillatelse etter første og annet ledd kan kun gis foretak som har tillatelse til å yte investeringstjenester^​2 og er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten.

§ 7-3 første og annet ledd gjelder tilsvarende for søknad om tillatelse etter første ledd.

§ 7-9.Verdipapirhandellovens anvendelse for utenlandske verdipapirforetak^​1

For foretak som yter investeringstjenester^​2 i Norge etter § 7-7 gjelder bare følgende av bestemmelsene i denne lov:

For foretak med tillatelse etter § 7-8 gjelder bestemmelsene i denne lov, med unntak av:

Kongen kan gjøre unntak fra denne paragraf der virksomheten er begrenset eller der foretakets virksomhet er regulert av tilsvarende bestemmelser fastsatt av myndighetene i foretakets hjemstat.

§ 7-10.Verdipapirhandellovens anvendelse for norske verdipapirforetaks filial i utlandet

Departementet^​1 kan gjøre unntak fra § 8-7 for den virksomhet som drives i norske verdipapirforetaks^​2 filial i utlandet. Unntak kan bare gjøres dersom filialen er omfattet av eventuelle tilsvarende regler i vertsstaten og under forutsetning av at foretaket har betryggende sikkerhet for oppgjøret. For tillitsvalgtes og ansattes handel for egen regning med finansielle instrumenter^​3 gjelder § 2a-1 fjerde ledd.

§ 7-11.Norsk fondsmeglertittel og betegnelsen fondsmeglerforetak

Betegnelsen fondsmeglerforetak kan bare benyttes av verdipapirforetak^​1 med tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1.

Betegnelsen fondsmegler kan bare benyttes av den som har gjennomført opplæring godkjent av bransjeorganisasjon utpekt av departementet.^​2

§ 8-1.Tilknyttede tjenester

Som tilknyttede tjenester regnes:

Verdipapirforetak^​4 skal gi melding til Kredittilsynet^​5 før det tilbyr tilknyttede tjenester utover det som fremgår av tillatelse etter § 7-1 første ledd.

§ 8-2.Kredittgivning

Verdipapirforetak^​1 som ikke er kredittinstitusjon^​1 kan bare yte kreditt etter tillatelse fra departementet.^​2 Kreditt kan kun ytes til kjøp av finansielle instrumenter^​3 som handles gjennom foretaket.

Foretak med tillatelse til å yte kreditt skal påse at det stilles betryggende sikkerhet for kreditten. Kreditten skal tilbakebetales i løpet av én måned etter at den er gitt.

Foretaket kan ikke yte kreditt til kunder dersom det foreligger særlige forhold som medfører risiko for at kunden ikke kan oppfylle sine forpliktelser.

Foretaket kan ikke yte kreditt på bedre vilkår enn de alminnelige vilkår foretaket ellers benytter, ved kreditt til:

§ 8-3.Verdipapirforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet

Verdipapirforetak^​1 kan utover det som følger av § 8-1, § 8-2 eller tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet,^​2 ikke drive annen næringsvirksomhet uten at dette har naturlig sammenheng med utøvelsen av investeringstjenestevirksomheten.^​3

Kredittilsynet^​4 kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra første ledd.

Et verdipapirforetak^​1 kan ikke:

dersom dette svekker verdipapirforetakets uavhengige stilling.

§ 8-4.Ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet m.m.

Ansatte i verdipapirforetak^​1 som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester^​2 må ikke være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap i foretak med finansielle instrumenter^​2 som er gjenstand for organisert omsetning eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.^​3 Vedkommende må heller ikke ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven^​4 § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven^​5 § 1-3 annet ledd i slikt selskap.

Kredittilsynet^​6 kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd første punktum.

§ 8-5.Verdipapirforetaks handel i finansielle instrumenter for egen regning

Med de begrensninger som følger av §§ 9-2 og 9-3, kan et verdipapirforetak^​1 bare kjøpe, selge eller tegne finansielle instrumenter^​2 for egen regning når:

For verdipapirforetak^​1 som ikke er kredittinstitusjon^​1 kan handel som nevnt i første ledd nr. 2 kun foretas i finansielle instrumenter^​2 notert på regulert marked.^​3 Foretaket skal gi Kredittilsynet^​4 melding om slik egenhandel etter nærmere regler fastsatt av Kredittilsynet.

Kredittilsynet^​4 kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra annet ledd første punktum dersom finansielle instrumenter^​2 ønskes ervervet til varig eie eller bruk for foretaket.

Ved salg av finansielle instrumenter^​2 verdipapirforetaket^​1 ikke eier, må foretaket ha tilgang til de finansielle instrumentene^​2 slik at rettidig levering er sikret på avtaletidspunktet.

§ 8-6.(Opphevet)

§ 8-7.Formidling av salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier

Verdipapirforetak^​1 kan bare formidle salg av finansielle instrumenter^​2 kunden ikke eier dersom kunden har tilgang til de finansielle instrumentene^​2 og foretaket er sikret rettidig levering på avtaletidspunktet.

§ 8-8.Lån av finansielle instrumenter

Ved formidling av avtaler om lån av finansielle instrumenter^​1 skal verdipapirforetaket^​2 påse at det stilles betryggende sikkerhet for lånet. Sikkerheten skal minst tilsvare instrumentenes markedsverdi til enhver tid, med tillegg av en marginsikkerhet etter nærmere regler fastsatt av departementet.^​3

Kravet til sikkerhetsstillelse etter første ledd gjelder tilsvarende dersom verdipapirforetaket^​2 låner ut finansielle instrumenter^​1 fra egen portefølje.

Låneavtaler etter første og annet ledd samt avtaler om verdipapirforetaks^​2 lån av finansielle instrumenter^​1 skal være standardiserte. Avtalene skal godkjennes av Kredittilsynet^​4 dersom de ikke inngås under medvirkning av en oppgjørssentral,^​5 som enten garanterer eller trer inn som part i avtalen. Kredittilsynet kan trekke godkjenningen tilbake dersom hensynet til sikker levering tilsier det.

§ 8-9.Minstekrav til startkapital

Verdipapirforetak^​1 som ikke er kredittinstitusjon,^​1 skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 730.000 euro. For foretak som i henhold til tillatelsen bare skal yte enkelte investeringstjenester,^​2 kan Kredittilsynet gi tillatelse til en lavere startkapital, men ikke lavere enn et beløp i norske kroner som svarer til 125.000 euro.

Departementet^​3 kan fastsette i forskrift^​4 hva som skal regnes som startkapital.

§ 8-10.Krav til virksomheten

Et verdipapirforetak^​1 skal til enhver tid oppfylle de krav til kapital som følger av §§ 8-10 a og 8-10 b, samt forskrift og enkeltvedtak gitt i medhold av disse bestemmelsene.

Verdipapirforetaket skal organiseres og drives på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at foretaket skal ha:

Verdipapirforetakets styrings- og kontrollordninger samt retningslinjer og rutiner skal stå i forhold til risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket.

§ 8-10 a.Beregnet kapitalkrav

Et verdipapirforetaks^​1 ansvarlige kapital skal til enhver tid utgjøre minst åtte prosent av et beregningsgrunnlag etter regler fastsatt i forskrift.^​2

For verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon,^​3 kan ikke den ansvarlige kapitalen i noe tilfelle være mindre enn de beløp som følger av § 8-9 første ledd.

Beregningsgrunnlaget for kravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter fastsatt i forskrift (standard metode) eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv på bakgrunn av interne målemetoder for klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko (internbasert rating metode – IRB).

Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift, eller med utgangspunkt i interne målemetoder.

Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko skal fastsettes som: en andel av gjennomsnittlig inntekt (basis metode), en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator på tapserfaring fastsatt av departementet^​4 (sjablongmetode) eller på bakgrunn av interne målemetoder for operasjonell risiko (avanserte metoder).

Kredittilsynet^​5 kan i forskrift^​2 eller ved enkeltvedtak^​6 frita verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenestene som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 3 og 5, og forvaltningsselskap for verdipapirfond^​7 med tillatelse til å drive aktiv forvaltning, fra krav til ansvarlig kapital for operasjonell risiko.

Interne risikostyringsmetoder for blant annet kredittrisiko og markedsrisiko, samt avanserte metoder for operasjonell risiko, kan kun benyttes for beregning av kravet til ansvarlig kapital etter tillatelse gitt av tilsynsmyndigheten.

Kredittilsynet^​5 kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode samtykke i at et verdipapirforetak kan ha lavere kapitaldekning enn det som følger av denne paragraf.

Departementet^​4 kan i forskrift^​2 fastsette bestemmelser om:

§ 8-10 b.Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging

Et verdipapirforetak^​1 skal til enhver tid ha oversikt over og vurdere hvilken risiko som er knyttet til virksomheten. Et verdipapirforetak skal videre til enhver tid ha ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet foretaket driver.

Et verdipapirforetak skal vurdere kapitalbehovet på kort og lengre sikt og hvordan dette kapitalbehovet kan tilfredsstilles. Vurderingen av kapitalbehov skal omfatte størrelsen på, og sammensetningen og fordelingen av, kapitalen sett i forhold til arten og omfanget av den risiko som til enhver tid er knyttet til virksomheten og til den risiko som vil kunne oppstå.

Kredittilsynet^​2 skal se til at de verdipapirforetak det har tilsyn med har hensiktsmessige og klare retningslinjer og rutiner, i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, for vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.

Kredittilsynet^​2 kan pålegge foretakene å ha en høyere ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav, jf. kredittilsynsloven^​3 § 4 første ledd nr. 4.

Departementet^​4 kan i forskrift^​5 fastsette bestemmelser om interne retningslinjer og rutiner for vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.

§ 8-10 c.Opplysningskrav

Et verdipapirforetak^​1 skal offentliggjøre informasjon om virksomheten, risikoen knyttet til foretaket og ansvarlig kapital etter bestemmelser fastsatt i forskrift.

Departementet^​2 kan i forskrift^​3 fastsette bestemmelser om:

§ 8-10 d.Retting og pålegg

Verdipapirforetak^​1 som ikke oppfyller krav i henhold til § 8-10, § 8-10 a, § 8-10 b, § 8-10 c eller forskrifter fastsatt i medhold av lovbestemmelsene, skal straks iverksette nødvendige tiltak for å rette opp dette. Ved manglende etterlevelse av kravene kan Kredittilsynet^​2 pålegge foretakene å:

§ 8-10 e.Unntak

Allmennaksjeloven^​1 § 8-1 annet ledd gjelder ikke for verdipapirforetak.

§ 8-11.Høyeste engasjement med en enkelt kunde

Et verdipapirforetak^​1 kan ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt kunde enn det som til enhver tid er forsvarlig.^​2

Departementet^​3 kan fastsette forskrift^​4 om høyeste samlede engasjement med en enkelt kunde, herunder om beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen.

Departementet^​3 kan gi bestemmelser^​4 om anvendelsen av grense for høyeste engasjement med en enkelt kunde også på engasjementer med to eller flere kunder, når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved kredittvurderingen.

§ 8-12.Konsolideringsregler

Dersom verdipapirforetaket:^​1

skal kravene i §§ 8-10 og 8-11 anvendes på konsolidert grunnlag.

Dersom verdipapirforetaket:^​1

Departementet^​9 kan gi nærmere regler^​8 om konsolidering, herunder om hva som skal regnes som datterforetak eller morselskap etter første ledd.

§ 8-13.Verdipapirforetakenes sikringsfond

Verdipapirforetak^​1 skal være medlem av Verdipapirforetakenes sikringsfond.^​2

Fondets formål er ved manglende økonomisk evne hos medlemmene å gi dekning for krav som skyldes medlemmenes behandling av kunders midler og finansielle instrumenter.

Fondets forpliktelser finansieres av medlemmene slik at deres ansvar er prinsipalt proratarisk, subsidiært solidarisk.

Fondet kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser verdipapirforetaket selv har i forhold til skadelidte.

Departementet^​3 kan i forskrift^​4 gi nærmere regler om fondet, herunder om fondets virksomhet og finansiering, hvem som plikter å være medlem i fondet, ansvarets omfang, og om rettigheter og plikter for medlemmene og mulige skadelidte.

Departementet kan bestemme i hvilken grad reglene om Verdipapirforetakenes sikringsfond skal gjelde for kredittinstitusjoner^​5 og utenlandske foretak som yter investeringstjenester^​6 i Norge. Departementet kan bestemme at enkelte grupper av investorer eller enkelte typer krav ikke behøver å være dekket av fondet.

§ 9-1.Organisering av virksomheten^​1

Verdipapirforetak^​2 skal innrette sin virksomhet slik at foretaket:

Foretaket skal ha interne instrukser for de ansattes adgang til å være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap eller ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven^​5 § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven^​6 § 1-3 annet ledd i selskaper. Slike instrukser skal også omfatte styremedlemmer som har slik innflytelse i verdipapirforetaket^​2 som nevnt i aksjeloven^​5 § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven^​6 § 1-3 annet ledd. Tilsvarende instrukser skal utarbeides for tilfeller der det er gitt dispensasjon etter § 8-4 annet ledd.

Foretaket skal ha interne rutiner for krav til og beregning av sikkerhet ved formidling og inngåelse av avtaler etter § 8-8 første og annet ledd og § 9-5, samt ved kredittgivning etter § 8-2.

Foretaket skal ha interne instrukser for taushetsplikt etter § 9-8, herunder for utveksling av informasjon mellom ulike deler av virksomheten.

Styret og daglig leder skal utarbeide interne retningslinjer og instrukser i samsvar med første til fjerde ledd.

Departementet^​7 kan i særlige tilfeller fastsette utfyllende regler^​8 om krav til foretakenes interne retningslinjer og instrukser.

§ 9-2.God forretningsskikk

Verdipapirforetak^​1 skal utøve sin virksomhet i samsvar med de vilkår som er satt for tillatelsen, øvrige bestemmelser som gjelder for utøvelsen av dets virksomhet samt god forretningsskikk. Foretaket skal herunder påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte ved at det:

Ved utførelse av ordre skal anvendelsen av første ledd nr. 1 til 6 vurderes på bakgrunn av investors profesjonalitet. Som investor regnes den som er opphavsmann til ordren.

Når særskilt kurs ikke er angitt i et oppdrag, skal oppdraget utføres til en kurs som etter markedets stilling er rimelig.

Kunden skal gis den beste pris foretaket anser det kan oppnå på bakgrunn av tilgjengelig kursinformasjon, med mindre kunden forlanger at foretaket stiller en bestemt kurs eller vedkommende aksepterer en bestemt kurs når oppdraget gis.

Før foretaket påtar seg oppdrag eller yter investeringstjenester^​2 i tilfelle hvor foretakets egne interesser eller andre særlige grunner er egnet til å skape tvil om foretakets uavhengighet, skal oppdragsgiver eller andre interesserte parter gis de nødvendige opplysninger om forholdet.

Før et verdipapirforetak^​1 gjør forretninger med investorer skal det opplyse dem om hvilken dekning som gis under sikkerhetsstillelsen som nevnt i § 8-13.

Ytelse av investeringstjenester^​2 kan bare foretas fra fast forretningssted.

Denne paragraf gjelder tilsvarende for foretakets ansatte og tillitsvalgte og for personer og foretak som har slik innflytelse i verdipapirforetaket^​1 som nevnt i aksjeloven^​3 § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven^​4 § 1-3 annet ledd.

§ 9-3.Krav til god forretningsskikk ved egenhandel

Verdipapirforetak^​1 kan ikke foreta egenhandel som nevnt i § 8-5 første ledd nr. 2 i finansielle instrumenter^​2 det foreligger kundeordre på og der særskilt kurs ikke er angitt i ordren. Første punktum gjelder ikke dersom vedkommende som utfører handelen på foretakets vegne ikke kjente til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå kundeordre.

Verdipapirforetaket^​1 kan ikke tre inn i avtalen med oppdragsgiveren dersom foretaket kan oppnå bedre betingelser for kunden ved kjøp eller salg i markedet på tidspunktet for behandling av oppdraget. Dersom verdipapirforetaket^​1 helt eller delvis har trådt inn som motpart i avtalen, skal kunden ved sluttseddelen opplyses om dette.

Dersom det etterspørres et større antall verdipapirer enn det som tilbys ved et offentlig tilbud som reguleres av kapittel 5, kan verdipapirforetak^​1 som bistår tilbyder i forbindelse med tilbudet ikke tildeles verdipapirer hvis slik tildeling medfører avkortning av tildeling til foretakets kunder.

§ 9-4.Handel i børsnoterte finansielle instrumenter

Verdipapirforetak^​1 skal straks melde til børsen^​2 transaksjoner i finansielle instrumenter^​3 børsnotert i Norge. Departementet^​4 kan fastsette nærmere regler om slik melding. Departementet^​4 kan videre fastsette regler om at verdipapirforetak^​1 skal gi melding til børsen om handel i ikke-børsnoterte opsjoner og terminer som gjelder kjøp eller salg av finansielle instrumenter^​3 børsnotert i Norge.

Et verdipapirforetak^​1 kan ikke utføre investeringstjenester som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 til 3 i et finansielt instrument^​3 som er suspendert fra kursnotering^​5 på børs. Avtaler som er inngått før suspensjonstidspunktet og hvor prisen er fastsatt, kan likevel gjennomføres.

Verdipapirforetakets^​1 handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7 som er børsnoterte, skal foretas under medvirkning av oppgjørssentral som nevnt i § 6-1. Denne bestemmelsen gjelder ikke for tegningsretter eller kjøpsretter som utstedes på like vilkår, samtidig og i en gitt mengde dersom utsteder eier de underliggende verdipapirene, eller der utstedelse av kjøpsretter eller salgsretter oppfyller nærmere vilkår fastsatt i forskrift av departementet. All handel i børsnoterte finansielle instrumenter nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 8 skal foretas under medvirkning av en oppgjørssentral som nevnt i § 6-1.

§ 9-5.Verdipapirforetaks handel i opsjoner m.v.

Ved formidling av handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 8, skal verdipapirforetaket^​1 påse at foretaket har betryggende sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser. Departementet^​2 kan fastsette nærmere regler^​3 om sikkerhetsstillelse.

Ved handel som foretas under medvirkning av norsk eller utenlandsk oppgjørssentral som driver virksomhet som nevnt i § 1-5, skal verdipapirforetaket^​1 påse at kunden stiller minst den samme sikkerheten som den oppgjørssentralen krever.

Første ledd gjelder tilsvarende for verdipapirforetaks^​1 handel for egen regning.

§ 9-6.Handel i finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister

Verdipapirforetak^​1 skal registrere handler med registrerte finansielle instrumenter i et verdipapirregister^​2 samme dag som avtale inngås.

§ 9-7.Oppgaveplikt og plikt til å foreta lydopptak

Verdipapirforetak^​1 plikter å føre oppgaver over mottatte og utførte oppdrag som gir full oversikt over dets forretningsførsel. Kredittilsynet^​2 kan fastsette forskrift^​3 om verdipapirforetakenes^​1 oppgaveplikt.

Etter nærmere regler fastsatt av departementet plikter verdipapirforetak å:

§ 9-8.Taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte^​1

Ansatte, tillitsmenn og personer med bestemmende innflytelse i verdipapirforetak^​2 har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov.

Første ledd gjelder tilsvarende for enhver som utfører arbeid for verdipapirforetaket,^​2 selv om vedkommende ikke er ansatt i foretaket.

§ 10-1.Anvendelsesområdet

Dette kapittel gjelder varederivater,^​1 fremtidige renteavtaler (FRA), rente- og valutaopsjoner, rente- og valutaterminer, rente- og valutabytteavtaler, og avtaler om handel med valuta. Departementet^​2 kan bestemme at dette kapittel også skal gjelde avtaler om andre finansielle instrumenter.^​3

§ 10-2.Motregning

Skriftlig avtale mellom to parter om at partenes forpliktelser etter avtaler som nevnt i § 10-1 skal motregnes til markedskurs løpende eller ved mislighold, kan gjøres gjeldende uten hinder av dekningsloven^​1 §§ 7-3 og 8-1.

§ 10-3.Sikkerhet stilt overfor oppgjørssentral

Sikkerhet for avtaler som nevnt i § 10-1, som er stilt overfor en oppgjørssentral^​1 i samsvar med de regler som gjelder for sentralen, kan ikke omstøtes etter dekningsloven^​2 § 5-7.

§ 11-1.Utførelse av oppdrag

Investeringstjenester som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 skal utføres i verdipapirforetakets^​1 navn. Verdipapirforetaket^​1 er ansvarlig overfor oppdragsgiveren og den det slutter avtale med, for oppfyllelse av ordre det har utført. Verdipapirforetaket^​1 er ikke ansvarlig overfor oppdragsgiveren dersom oppdragsgiveren på forhånd har godkjent den annen part.

§ 11-2.Verdipapirforetaks forretningsvilkår

Verdipapirforetak^​1 skal utarbeide forretningsvilkår som minst regulerer følgende forhold:

Ved etablering av forretningsforhold skal foretakets forretningsvilkår forelegges kunden. Det samme gjelder ved senere endringer i vilkårene.

§ 11-3.Innbyrdes forretninger

Har et verdipapirforetak^​1 mottatt oppdrag både om kjøp og salg av samme finansielle instrument,^​2 kan oppdragene utføres ved at foretaket selv foretar avtaleslutningen på vegne av oppdragsgiverne. Foretaket skal vareta begge oppdragsgiveres tarv med samme omhu, og fastsette prisen på de finansielle instrumentene på grunnlag av børskurs eller, dersom børskurs^​3 ikke foreligger, en kurs som etter markedets stilling er rimelig.

§ 11-4.Underretning om utførte oppdrag

Verdipapirforetaket^​1 skal ved sluttseddel eller på annen måte straks gi oppdragsgiveren underretning om avtale som er sluttet for vedkommendes regning.

Utførte oppdrag skal bekreftes ved sluttseddel. Kredittilsynet^​2 kan gi regler^​3 om sluttsedlers form og innhold.

§ 11-5.Verdipapirforetakets sikkerhetsrett

Verdipapirforetak^​1 har tilbakeholdsrett i de finansielle instrumenter^​2 som det har kjøpt for oppdragsgiver, for så vidt gjelder krav som springer ut av oppdraget.

Betaler ikke oppdragsgiveren innen tre dager etter oppgjørsfrist, kan foretaket selge de finansielle instrumentene^​2 for oppdragsgiverens regning til dekning av sine krav, med mindre annet er avtalt.

Dekningssalg som nevnt i annet ledd, skal foretas til børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig.

§ 11-6.Alminnelige ugyldighetsregler

Ved kjøp eller salg av finansielle instrumenter^​1 gjennom verdipapirforetak^​2 gjelder de alminnelige regler om avtalers ugyldighet^​3 tilsvarende i forholdet mellom kjøperen og selgeren.

§ 11-7.Innsigelse ved forsinkelse

Dersom en part ikke har oppfylt sine plikter til den tid som er fastsatt i avtalen, må den annen part straks gi melding dersom han vil påberope forsinkelsen som grunnlag for å heve avtalen, med mindre annet er avtalt.

§ 12-1.Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter

Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter^​1 og med overholdelsen av lovgivningen om verdipapirhandelen forestås av departementet.^​2

Tilsyn med verdipapirforetaks^​3 og oppgjørssentralers^​4 virksomhet, samt med overholdelse av denne lovs bestemmelser, skal føres av Kredittilsynet.^​5

Kredittilsynet fører kontroll med at årsregnskap,^​6 årsberetning,^​6 delårsregnskap og annen finansiell rapportering fra norske utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på børs,^​7 autorisert markedsplass^​7 eller regulert marked i en annen EØS-stat, er i samsvar med lov og forskrifter. Departementet kan fastsette forskrifter^​8 om slik kontroll og tiltak for å sikre at det blir gitt korrekt informasjon i tilfeller der den finansielle rapporteringen ikke er i samsvar med lov eller forskrifter. Departementet kan også delegere Kredittilsynets myndighet etter dette ledd eller bestemmelser fastsatt i medhold av dette ledd til børs.

Dersom en børs^​7 eller autorisert markedsplass^​7 har grunn til å anta at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk^​9 eller for øvrig handlet i strid med bestemmelsene i denne lov, skal dette meddeles Kredittilsynet.^​5 Tilsvarende gjelder hvor en børs eller en autorisert markedsplass har grunn til å tro at det foreligger grove eller gjentatte overtredelser av utsteders opplysningsplikt etter børsloven^​10 § 5-7.

§ 12-2.Opplysningsplikt

Verdipapirforetak^​1 og oppgjørssentral^​2 plikter å gi Kredittilsynet^​3 de opplysninger som måtte bli krevet om forhold som angår dets forretning og virksomhet. Foretaket plikter å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll oppgaver og lydopptak i henhold til § 9-7 og øvrige dokumenter som angår virksomheten.

Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko for at foretak som nevnt i første ledd ikke vil kunne oppfylle de fastsatte kapitalkrav, eller det oppstår andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til Kredittilsynet^​3 om dette. Verdipapirforetak^​1 skal dessuten opplyse Kredittilsynet om skifte av ledere som nevnt i § 7-2 annet ledd. For verdipapirforetak^​1 som ikke er kredittinstitusjon,^​1 gjelder opplysningsplikten også ved endringer i sammensetningen av selskapets styre.

Et verdipapirforetak skal i det omfang og på den måten Kredittilsynet^​3 bestemmer, melde fra om transaksjoner i finansielle instrumenter^​4 som er gjenstand for omsetning på et regulert marked innenfor EØS-området og som er foretatt gjennom filial eller ved grenseoverskridende virksomhet i en annen EØS-stat.^​5

Kredittilsynet^​3 kan uten hinder av taushetsplikt kreve å få de opplysninger det finner påkrevet i sin kontrollvirksomhet fra et verdipapirregister^​6 på den måten Kredittilsynet finner hensiktsmessig.

Et foretak plikter å gi Kredittilsynet^​3 de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendige for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov vedrørende finansielle instrumenter^​4 som er utstedt av foretaket.

Utstedere som nevnt i § 12-1 tredje ledd samt deres tillitsvalgte, ansatte og revisor plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger om utsteders forhold som tilsynet krever til gjennomføring av kontroll etter § 12-1 tredje ledd. Utstedere som nevnt, deres tillitsvalgte, ledende ansatte og revisor skal gi melding til Kredittilsynet om finansiell rapportering fra utstederen som de anser ikke gir et rettvisende bilde i overensstemmelse med det relevante regelverket for finansiell rapportering. Opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd, og kan herunder delegere Kredittilsynets myndighet etter første punktum til børs og fastsette at opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd skal oppfylles overfor børs.

Kredittilsynet^​3 skal gjøre de opplysningspliktige oppmerksom på opplysningspliktens omfang og begrensninger.

§ 12-2 a.Opplysningsplikt ved mistanke om innsidehandel mv.

Dersom Kredittilsynet^​1 har mistanke om overtredelse av kapittel 2, 3 eller børsloven^​2 § 5-7, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan enhver pålegges å gi de opplysninger Kredittilsynet krever, herunder fremlegge dokumenter, teknisk lagret informasjon og utskrift fra lagringsmedium.

Opplysningsplikten i første ledd gjelder ikke opplysninger som vedkommende ville vært forhindret fra å gi i straffesak. Opplysningsplikten gjelder likevel uten hinder av:

Opplysningene innhentet i medhold av denne bestemmelsen kan bare brukes i den sak de er innhentet for. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist og kan nedtegnes eller lagres som lydopptak. Den som innkalles til avhør har rett til å la seg bistå av advokat.

Denne bestemmelsen gjelder selv om det er besluttet bevissikring etter § 12-2 b og gis tilsvarende anvendelse der Kredittilsynet anmodes av annen stats myndighet som fører tilsyn som nevnt i kredittilsynsloven,^​1 om å innhente opplysninger på bakgrunn av mistanke om tilsvarende overtredelse av vedkommende stats lovgivning.

Enhver har rett til å nekte å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander når svaret eller utleveringen vil kunne utsette vedkommende for straff eller straffelignende sanksjon. Kredittilsynet skal gjøre vedkommende kjent med denne retten.

Departementet kan i forskrift^​4 fastsette nærmere regler om innholdet av opplysningsplikten og krav til behandling av overskuddsinformasjon.

§ 12-2 b.Bevissikring

For å søke etter bevis kan Kredittilsynet,^​1 når det er rimelig grunn til å anta at bestemmelse i kapittel 2, jf. forskrift^​2 gitt i medhold av slik bestemmelse, er overtrådt, eller det er nødvendig for å oppfylle Norges avtaleforpliktelse overfor annen stat, kreve:

Begjæring om adgang til bevissikring fremsettes av Kredittilsynet^​1 for tingretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer sin avgjørelse ved beslutning^​3 før bevissikringen settes i verk. Den begjæringen retter seg mot, skal ikke varsles om begjæringen eller beslutningen. Anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven^​4 §§ 200, 201 første ledd, §§ 117 til 120, jf. §§ 204, 207 til 209, 213 og kapittel 26 og forvaltningsloven^​5 § 15 annet og tredje ledd gjelder så langt de passer.

Kredittilsynet^​1 kan kreve bistand av politiet for å iverksette beslutning om bevissikring.

Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning, kan Kredittilsynet kreve at politiet avstenger områder der bevisene kan være, inntil rettens beslutning foreligger.

Departementet kan i forskrift^​2 fastsette nærmere regler om bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon.

§ 12-3.Kredittilsynets taushetsplikt

Kredittilsynet har taushetsplikt etter kredittilsynsloven^​1 § 7 første ledd.

Gir kontrollen grunn til å anta at noen er eller vil bli påført tap som følge av at bestemmelser i lov eller i medhold av lov ikke er overholdt, kan Kredittilsynet underrette vedkommende om forholdet.

§ 12-4.Pålegg m.v.

Kredittilsynet^​1 kan gi foretak som nevnt i § 12-1 annet ledd pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med lov eller forskrift^​2 gitt med hjemmel i lov. Pålegg om retting kan også gis dersom verdipapirforetak^​3 opptrer i strid med interne retningslinjer og instrukser som nevnt i § 9-1. Tilsvarende gjelder dersom den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten^​4 i oppgjørssentral^​5 eller verdipapirforetaks^​3 ledelse eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 6-1 tredje ledd og § 7-2 annet og tredje ledd.

Første ledd gjelder tilsvarende dersom Kredittilsynet^​1 underrettes av tilsynsmyndigheter i annen EØS-stat om at et norsk verdipapirforetak^​3 har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende land. Kredittilsynet skal i tilfelle underrette vedkommende myndighet om hvilke pålegg som blir gitt.^​6

Kredittilsynet^​1 kan forby verdipapirforetak^​3 å drive virksomhet som ikke anses tilfredsstillende regulert i lov, forskrift gitt med hjemmel i lov eller interne retningslinjer og instrukser som nevnt i § 9-1, når virksomheten kan påføre foretaket eller dets kunder uforsvarlig stor risiko. Kredittilsynet kan også gi pålegg om at slik virksomhet bare kan finne sted på bestemte vilkår.

Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Kredittilsynet^​1 etter § 7-4 første eller annet ledd, eller erverver aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak etter § 7-4 tredje ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves.

Kredittilsynet kan gi pålegg om å oppfylle opplysnings- og meldeplikt etter § 12-2 åttende ledd.^​7 Kredittilsynsloven § 10 annet ledd gjelder tilsvarende.

Dersom Kredittilsynet har grunn til å anta at noen handler i strid med bestemmelse i kapittel 2 eller 3, jf. forskrift gitt i medhold av slik bestemmelse, kan Kredittilsynet pålegge vedkommende å bringe handlingen til opphør. Pålegget kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen til opphør.

§ 12-5.Tilbakekall av tillatelse

Kredittilsynet^​1 kan helt eller delvis tilbakekalle tillatelse til å yte investeringstjenester^​2 dersom verdipapirforetaket:^​3

Dersom tillatelsen til et foretak som driver virksomhet i en annen EØS-stat tilbakekalles, skal vedkommende myndigheter i vertsstaten underrettes.

§ 12-6.Opplysningsplikt overfor børsen

Børsen^​1 kan kreve opplysninger fra verdipapirforetak,^​2 selskap og personer som kan ha betydning for spørsmål om tilbudsplikt.^​3 Ved tilsidesettelse av opplysningsplikt gjelder § 14-1.

§ 12-7.Klagenemnd

Departementet kan i forskrift fastsette at en klagenemnd skal avgjøre klager på vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av § 12-1 tredje ledd.

Forvaltningsloven^​1 kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet.

Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes på børser og autoriserte markedsplasser etter kredittilsynsloven § 9. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.

Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.

§ 13-1.Opplysningsplikt

Kredittilsynet^​1 kan til statistisk bruk pålegge verdipapirforetak^​2 som yter investeringstjenester^​3 i henhold til § 7-7 å avgi rapporter om sin virksomhet.

Kredittilsynet^​1 kan kreve de opplysninger fra verdipapirforetakene^​2 som anses nødvendige for å kontrollere at de regler som gjelder for virksomheten her i landet overholdes.

§ 13-2.Stedlig kontroll

Etter forutgående melding til Kredittilsynet^​1 kan vedkommende myndigheter i verdipapirforetakets^​2 hjemstat, i samarbeid med Kredittilsynet, foreta stedlig kontroll i filial etablert i henhold til § 7-7. Etter anmodning fra vedkommende myndigheter i hjemstaten kan Kredittilsynet foreta den nevnte kontroll.

Første ledd er ikke til hinder for at Kredittilsynet^​1 kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for å kontrollere at de regler som gjelder for filialens virksomhet her i landet overholdes.

§ 13-3.Pålegg om retting m.m.

Kredittilsynet^​1 skal gi verdipapirforetak^​2 som yter investeringstjenester^​3 i henhold til § 7-7 pålegg om retting, herunder opphør av virksomhet her i landet, dersom virksomheten drives i strid med lov eller forskrift.^​4

Kredittilsynet^​1 kan treffe tiltak for å hindre nye overtredelser dersom pålegg etter første ledd ikke etterkommes.

Før Kredittilsynet gir pålegg etter første ledd, skal tilsynsmyndighetene i verdipapirforetakets^​2 hjemstat varsles, og gis anledning til å treffe tiltak for å bringe det lovstridige forhold til opphør.

Hvis det er nødvendig for å verne interessene til investorer og andre som mottar tjenester fra verdipapirforetaket,^​2 kan Kredittilsynet^​1 treffe nødvendige tiltak uten slikt varsel som nevnt i tredje ledd.

Dersom et foretak med hovedsete i annen EØS-stat har fått sin tillatelse tilbakekalt, skal Kredittilsynet^​1 treffe tiltak for å hindre at foretaket fortsatt yter investeringstjenester^​3 her i landet.

§ 14-1.Daglig mulkt

Børsen kan ilegge foretak eller person som forsømmer sine plikter etter kapittel 4 en daglig mulkt som påløper inntil forholdet er rettet.

Børsen^​1 fastsetter mulktens størrelse. Mulkten tilfaller statskassen.

Påløpt mulkt forfaller til betaling ved påkrav og er tvangsgrunnlag for utlegg.^​2

Ved overtredelse av plikter etter kapittel 5 eller forskrifter^​3 fastsatt i medhold av kapittel 5, kan prospektmyndigheten^​4 pålegge overtredelsesgebyr eller daglig mulkt etter nærmere regler fastsatt av departementet.

§ 14-2.Vinningsavståelse

Dersom det er oppnådd vinning ved en uaktsom eller forsettlig overtredelse av §§ 2-3 første ledd, 2-4, 2-6, 2-7, 2-8, 2-9, 2-10, 2a-2 til 2a-6, 8-2 til 8-6, 9-2, 9-3, eller 9-4 annet ledd, jf. forskrifter^​1 gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan den som vinningen er tilfalt, pålegges helt eller delvis å avstå denne. Dette gjelder også når den som vinningen tilfaller, er en annen enn lovovertrederen. Kan størrelsen av vinningen ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig.

Dersom vinningen er tilfalt et selskap som inngår i et konsern,^​2 hefter selskapets morselskap og morselskapet i det konsern selskapet er en del av, subsidiært for beløpet.

Kredittilsynet kan beslutte vinningsavståelse etter denne paragraf. Beslutning om vinningsavståelse anses ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.^​3 Vinningsavståelsen skal ha frist for vedtakelse på inntil to måneder. Vedtatt vinningsavståelse er tvangsgrunnlag for utlegg.^​4 Dersom vinningsavståelsen ikke vedtas, kan Kredittilsynet innen tre måneder etter utløpet av vedtaksfristen reise sak mot vedkommende i den rettskrets der vedkommende kan saksøkes.^​5 Saken følger lov om mekling og rettergang i sivile tvister.^​6 Megling i forliksrådet er ikke nødvendig.^​7

Det skal gjøres fradrag i kravet om vinningsavståelse for beløp som den ansvarlige ved dom blir tilpliktet å betale tilbake til den skadelidte. Det samme gjelder hvis vedkommende på forhånd har foretatt slik tilbakebetaling og godtgjør at tilbakebetaling har funnet sted. Dersom dom som nevnt i første punktum avsies etter at vinning er avstått, og den ansvarlige ikke har midler til å dekke kravet, skal den avståtte vinning tilbakeføres til skadelidte i den grad det er nødvendig for å betale det i dommen fastsatte beløp.

Kravet om vinningsavståelse foreldes etter ti år. For øvrig får reglene i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer anvendelse så langt de passer.

Dersom overtredelsen behandles av påtalemyndigheten eller retten etter lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker, skal eventuelt krav om vinningsavståelse tas med som inndragningskrav etter straffeloven^​8 § 34.

§ 14-3.Straff

Med bøter^​1 eller fengsel^​2 inntil seks år, straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2-3 første ledd eller § 2-8, jf. forskrift gitt i medhold av denne.

Med bøter^​1 eller fengsel^​2 inntil 1 år, straffes den som forsettlig eller uaktsomt:

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3-2 eller 3-3.

Medvirkning straffes på samme måte. Overtredelse av annet og tredje ledd er forseelse uten hensyn til straffens størrelse.

Påtale finner sted bare når allmenne hensyn krever det.

§ 15-1.Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

Loven trer i kraft fra den tid^​1 Kongen^​2 bestemmer. Lov av 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel m.v. oppheves fra samme tidpunkt. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid. Kongen^​2 kan fastsette overgangsregler.

§ 15-2.Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –