§ 1-1.(innledende bestemmelse)

Forsikringsvirksomhet kan bare drives av forsikringsselskaper og pensjonskasser. Pensjonskasser kan bare overta kollektive pensjonsforsikringer for ansatte i foretak som pensjonskassen er opprettet for.

For forsikringsselskaper^​1 og deres virksomhet^​2 gjelder reglene i denne lov. Reglene i kapittel 8c gjelder også for banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Kongen^​3 kan bestemme at denne lov helt eller delvis skal gjelde for pensjonskasser og -fond og kan gi nærmere regler^​4 om dette.

Betegnelsen «forsikring» og andre betegnelser med samme betydningsinnhold kan i foretaksnavn^​5 og markedsføring^​6 bare benyttes i næringsvirksomhet som er, eller drives i forbindelse med, forsikringsvirksomhet.

§ 1-2.^​1(skille mellom forsikringsbransjer)

Livsforsikringsselskaper kan bare overta livsforsikringer.^​2 Kredittilsynet^​3 kan tillate at livsforsikringsselskaper overtar andre personforsikringer.

Kredittforsikringsselskaper kan bare overta kredittforsikringer.^​4 Kredittilsynet^​3 kan gi nærmere regler om hvilke forsikringer som skal regnes som kredittforsikringer.

Skadeforsikringsselskaper^​5 kan bare overta forsikringer som ikke er livsforsikringer eller kredittforsikringer. Kredittilsynet^​3 kan tillate at skadeforsikringsselskaper overtar livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer av høyst ett års varighet og gjenforsikringer innenfor livsforsikring.

Kredittilsynet^​3 avgjør i tvilstilfelle om en forsikring kan eller må overtas av livs- eller kredittforsikringsselskaper.

I forhold til de øvrige regler i denne lov regnes kredittforsikringsselskaper som skadeforsikringsselskaper og kredittforsikring som skadeforsikring, hvor ikke annet er bestemt.

§ 1-3.(taushetsplikt)

Ansatte og tillitsvalgte^​1 i et forsikringsselskap har taushetsplikt^​2 med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre de etter lov^​3 har plikt til å gi opplysninger. Tilsvarende gjelder andre som utfører oppdrag for forsikringsselskap.

Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre kredittinstitusjoner opplysninger selskapet har mottatt i egenskap av kredittinstitusjon. Tilsvarende gjelder meddelelse av helse- og skadeopplysninger^​4 til annet forsikringsselskap, med mindre begrensninger i opplysningsadgangen fastsettes av Kongen.

§ 1-3a.Tillitsmenns og ansattes handel for egen regning

For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a-1 til 2a-7.

§ 1-4.(lovens geografiske anvendelsesområde)

Loven gjelder på kontinentalsokkelen^​1 og på Svalbard,^​2 i den utstrekning ikke annet følger av Norges folkerettslige forpliktelser.

§ 2-1.(konsesjon)

Et forsikringsselskap kan ikke drive^​1 virksomhet uten tillatelse^​2 av Kongen,^​3 som kan sette vilkår for tillatelsen. Et forsikringsselskap skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge. Tillatelse skal nektes med mindre Kongen er overbevist om at eiere av kvalifisert eierandel og innehav av slike eierandeler er i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2-3. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i institusjonen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dens virksomhet. Tillatelse skal nektes med mindre mer enn tre firedeler av forsikringsselskapets aksjekapital tegnes ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre.

Tillatelse skal nektes dersom styremedlemmene, administrerende direktør eller annen person som faktisk leder virksomheten:

Tillatelse skal for øvrig gis med mindre det er grunn til å anta:

Tillatelse gis for en eller flere forsikringsbransjer,^​4 eller for en del av bransjen. Tillatelsen kan begrenses til et bestemt geografisk område, til bestemte kundegrupper eller på annen måte.

Avgjørelse av søknad om tillatelse etter første ledd jf. tredje ledd skal meddeles søkeren innen seks måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

§ 2-2.(tilbakekall av konsesjon)

Kongen^​1 kan trekke en tillatelse tilbake^​2 helt eller delvis dersom:^​3

For selskaper som nevnt i § 2-4 første ledd kan tillatelse også trekkes tilbake dersom forutsetningen i § 12-1 annet ledd ikke lenger er oppfylt.

§ 2-3.(søknad om konsesjon)

Søknad^​1 om tillatelse etter § 2-1 for nytt forsikringsselskap skal inneholde en driftsplan for selskapets tre første år.^​2 Driftsplanen skal inneholde:

Søknaden skal være bilagt:

Kredittilsynet^​6 kan kreve ytterligere opplysninger, samt gi nærmere regler om innholdet i konsesjonssøknader.

§ 2-4.^​1(utenlandske og utenlandsk eide forsikringsselskaper)

Utenlandsk forsikringsselskap^​2 kan gis konsesjon til å drive virksomhet i Norge etter reglene i kapittel 12.^​3

– – –

Kongen^​4 kan i forskrift^​5 fastsette i hvilken utstrekning bestemmelsene i de foregående ledd skal gjelde overfor forsikringsselskaper som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og fastsette nærmere regler for slike selskapers virksomhet i Norge.^​6

§ 3-1.(selskapsformer)

Forsikringsselskaper må organiseres som aksjeselskaper,^​1 allmennaksjeselskaper^​2 eller gjensidige selskaper.^​3

For forsikringsaksjeselskaper eller forsikringsallmennaksjeselskaper gjelder reglene i aksjeloven^​1 eller allmennaksjeloven,^​2 med mindre annet er bestemt i eller i medhold av loven her.^​4 Aksjeloven § 3-5 første ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3-5 første ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd gjelder ikke for forsikringsselskaper.

Aksjeloven gjelder ikke for gjensidige forsikringsselskaper, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av loven her.^​5

§ 3-2.(vedtekter)

Et forsikringsselskaps vedtekter^​1 skal godkjennes^​2 av Kongen^​3 og kan ikke endres uten godkjennelse av Kongen.

Vedtektene i et livsforsikringsselskap^​4 skal inneholde regler om fastsettelse av utbytte på aksje- eller garantikapitalen, samt om eventuell adgang til å tilbakeholde overskuddsmidler som tilhører forsikringsselskapet.^​5

§ 3-3.(registrering)

Et forsikringsselskap skal anmeldes til Foretaksregisteret^​1 senest seks måneder etter at tillatelse etter § 2-1 er gitt.

Registerføreren skal kontrollere at selskapet har tillatelse etter § 2-1 til å drive virksomhet, og at dets vektekter er godkjent etter § 3-2.

For gjensidige forsikringsselskaper^​2 gjelder aksjelovens^​3 § 2-20 tilsvarende.

§ 3-4.(foretaksnavn)

Et forsikringsselskaps navn (foretaksnavn)^​1 må^​2 inneholde ordet «forsikring»^​3 eller andre ord eller uttrykk med samme betydningsinnhold. Dessuten må selskapsformen fremgå av selskapets foretaksnavn.

§ 3-5.^​1(særlige regler for konsernforhold)

Et forsikringsselskap kan inngå i et konsernforhold i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven^​2 § 2a-6 bare dersom:

§ 3-6.(sammenføying, deling mv.)

Sammenføying (fusjon)^​1 og deling (fisjon)^​2 av forsikringsselskaper^​3 og morselskaper til forsikringsselskaper, kan ikke gjennomføres uten Kongens^​4 tillatelse. Likt med deling regnes avhendelse av vesentlige deler av selskapets aktiva. Kongen avgjør i tvilstilfelle om en avhendelse omfatter vesentlige deler av selskapets aktiva. § 10-1 annet ledd første punktum gjelder tilsvarende.

Erverv av aksjer i et forsikringsselskap som allerede har tillatelse etter § 2-1 til å drive virksomhet, er avhengig av Kongens^​4 godkjennelse når ervervet medfører at selskapet vil inngå i et konsern.

§ 3-7.(forhøyelse av ansvarlig kapital)

Uten samtykke av Kongen^​1 kan den ansvarlige kapital ikke økes på annen måte enn ved fondsopplegg. Det kan knyttes slike vilkår til samtykket som er egnet til å ivareta de interesser som skal beskyttes ved denne lov og lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.

§ 3-8.

Overdragelse av hele eller deler av et selskaps forsikringsportefølje krever tillatelse fra Kongen når forsikringsporteføljen enten er tegnet etter reglene om etableringsadgang eller etter reglene om adgang til å yte tjenester som følger av EØS-avtalen,^​1 og forsikringsporteføljen ønskes overdratt til forsikringsselskap med hovedsete i EØS-området.

Kongen gir nærmere regler om overdragelse i henhold til første ledd, herunder om:

Denne bestemmelsens første og annet ledd gjelder tilsvarende for overdragelse av forsikringsportefølje fra filial av forsikringsselskap med hovedsete i annet enn EØS-stat til forsikringsselskap etablert i Norge eller i annen EØS-stat.

§ 4-1.(stiftelse)

Et gjensidig forsikringsselskap kan stiftes av en eller flere stiftere. Stifterne skal opprette, datere og skrive under et dokument som inneholder utkast til vedtekter^​1 og bestemmelser som nevnt i § 4-4.

Minst halvdelen av stifterne skal være bosatt i riket og ha bodd her i de siste to år, om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet. Like med personer som er bosatt i riket, regnes staten og norske kommuner samt norske selskaper med begrenset ansvar, foreninger og stiftelser.^​2 Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat. Første punktum gjelder heller ikke for juridiske personer som nevnt i EØS-avtalen art. 34 annet ledd, som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en av EUs medlemsstater eller en EFTA-stat, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak innen EU- eller EFTA-statenes territorium.

§ 4-2.(garantifond)

Garantifondet (garantikapitalen) kan bestå av ansvarlig lånekapital. Lånet kan ytes fra et aksjeselskap^​1 eller et allmennaksjeselskap^​2 som er stiftet for dette formål, fra et annet selskap eller fra andre.

Lånekapital som nevnt i første ledd kan også tas opp ved at det utstedes omsettlige grunnfondsbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen, jf. § 4-3 nr. 2. Kongen^​3 kan bestemme at visse regler i aksjeloven^​1 får anvendelse for grunnfondsbevis. Vedtak om tilbakebetaling av grunnfondsbevis utstedt etter dette ledd er ikke gyldig uten etter tillatelse av Kongen.^​3 Kongen^​3 kan fastsette nærmere regler om begrensninger i adgang til å eie grunnfondsbevis, herunder også begrensninger i utlendingers adgang til å eie grunnfondsbevis.

§ 4-3.(vedtekter)

Vedtektene^​1 skal foruten det som er nevnt i § 5-1 første ledd angi:

§ 4-4.(stiftelsesdokument)

Stiftelsesdokumentet skal dessuten angi:

Bestemmelser som ikke er angitt i stiftelsesdokumentet, kan ikke gjøres gjeldende mot selskapet.

§ 4-5.(innbydelse til forsikringstegning)

Bestemmelsen i § 2-1 om konsesjon er ikke til hinder for at det med henblikk på å stifte et gjensidig forsikringsselskap kan skje inntegning av medlemmer. Før selskapet er registrert,^​1 løper ikke selskapets forsikringsansvar, og premie kan ikke innkreves.

§ 4-6.(innkalling til konstituerende generalforsamling)

Stifterne innkaller medlemmene til den konstituerende generalforsamling,^​1 som skal avholdes senest seks måneder etter at stiftelsesdokumentet^​2 er undertegnet. Oversittes denne fristen, er tegning ikke bindende.

§ 4-7.(konstituerende generalforsamling)

Beslutning om å stifte selskapet treffes på konstituerende generalforsamling.

Tegningslisten skal holdes tilgjengelig for tegnerne i minst en uke før generalforsamlingen på et sted som angis i innkallingen.

På den konstituerende generalforsamlingen skal stifterne legge fram stiftelsesdokumentet og tegningslisten.

Blir ikke det antall forsikringer og den forsikringssum tegnet som skal være tegnet etter stiftelsesdokumentet,^​1 jf § 4-3 nr 3, kan selskapet ikke besluttes stiftet. Forsikringssum som er innbetalt, skal i så fall uten opphold betales tilbake.

Før det gjensidige forsikringsselskapet kan besluttes stiftet, skal den konstituerende generalforsamlingen ha behandlet og avgjort forslag som måtte være fremsatt om endringer i vedtektene eller i stiftelsesdokumentet^​1 for øvrig. Generalforsamlingen kan likevel ikke treffe beslutning i strid med stiftelsesdokumentet i saker som nevnt i § 4-3 nr. 2, 3, 4 og 5 og § 4-4 nr. 1, 3, 4 og 5.

Forslaget om å stifte selskapet anses vedtatt dersom det får tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmer og fra minst to tredjedeler av den kapital som er representert på generalforsamlingen. Blir det ikke oppnådd slikt flertall, bortfaller stiftelsen av selskapet.

Når selskapet er stiftet, skal generalforsamlingen velge kontrollkomité^​2 og i tilfelle representantskap^​3 eller styre.^​4

§ 4-8.(utligning av overskudd og underskudd)

Med mindre annet er bestemt i vedtektene,^​1 skal overskudd eller underskudd utlignes på dem som var medlemmer i samme regnskapstermin, i forhold til en beregnet forskuddspremie.

I vedtektene til livsforsikringsselskap^​2 kan det bestemmes at medlemmene ikke skal ha ansvar for selskapets forpliktelser, men at underskudd i stedet skal utlignes ved en forholdsmessig reduksjon av forsikringskravene.

§ 4-9.(ansvar overfor tredjemann)

Medlemmenes ansvar for selskapets forpliktelser kan bare gjøres gjeldende av selskapet.

Selskapets krav på bidrag fra medlemmene ved utligning av underskudd kan ikke overdras, pantsettes eller tas til utlegg for gjeld.^​1

§ 4-10.(samarbeid)

Gjensidige selskaper kan gjennom samarbeidsavtaler danne konsernenheter basert på felles vedtektsfestede selskapsorganer, og vedtektene^​1 kan i slike tilfelle avvike fra reglene i denne lov og i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.^​2

§ 5-1.^​1(styre)

Forsikringsselskap skal^​2 ha et styre på minst tre medlemmer. Selskapets ansatte skal være representert^​3 i styret. Kongen^​4 kan fastsette nærmere regler om dette. Styret skal ha et flertall av personer som ikke er ansatt i selskapet eller i selskaper i samme konsern. Formannen skal velges blant dette flertallet. Vedtektene^​5 skal inneholde bestemmelser om varamedlemmer.

Styremedlemmene velges av representantskapet.^​6 Har selskapet ikke representantskap, velges styremedlemmene av generalforsamlingen.^​7 Den valgrett som tilkommer representantskapet eller generalforsamlingen, kan i vedtektene overføres til andre, men ikke til styret selv eller medlemmer av styret.

Reglene i denne paragraf gjelder også for morselskap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap. I disse tilfellene gjelder ikke første ledd fjerde og femte punktum for det selskap som eies. Kongen^​4 kan samtykke i at det eide forsikringsselskap har identisk styre med eierselskapet.

§ 5-2.^​1(administrerende direktør)

Forsikringsselskap skal ha administrerende direktør (daglig leder).

§ 5-3.(aksjelovens anvendelse på gjensidige selskaper)

Reglene i aksjelovens^​1 §§ 6-1 til 6-3 og §§ 6-6 til 6-34 gjelder tilsvarende^​2 for gjensidige forsikringsselskaper, med mindre annet følger av loven her.^​3

§ 5-4.(representantskap)

I forsikringsselskaper med mer enn 50 ansatte skal det velges et representantskap^​1 med 12 medlemmer eller et høyere tall delelig med 3, som fastsettes av generalforsamlingen.^​2

2/3 av medlemmene med varamenn velges av generalforsamlingen. De valgte medlemmer skal til sammen avspeile selskapets interessegrupper, kundestruktur og samfunnsfunksjon. Vedtektene^​3 skal fastsette nærmere regler om dette. I vedtektene kan valgretten overføres til andre.

1/3 av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte etter regler fastsatt av Kongen.^​4

Kongen^​5 kan dispensere fra kravet om at selskapet skal ha representantskap. I så fall skal selskapets styre^​6 såvidt mulig sammensettes etter reglene i denne paragraf.

Representantskapet skal ha de oppgaver som påligger en bedriftsforsamling etter allmennaksjeloven^​7 §§ 6-35 til 6-40, med mindre selskapets vedtekter gir representantskapet en videre kompetanse.

Reglene i første, annet, tredje og femte ledd gjelder også for morselskap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap.

§ 5-5.^​1(kontrollkomité)

Forsikringsselskap skal ha en kontrollkomité^​2 med minst tre medlemmer og et varamedlem. Medlemmer og varamedlemmer velges av generalforsamlingen.^​3 Et medlem av komiteen skal^​4 tilfredsstille de krav som stilles til dommere etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 54 annet ledd. Valget av dette medlem skal godkjennes av Kredittilsynet.^​5 Kredittilsynet^​6 kan dispensere fra bestemmelsene i de to foregående punktum.

Samarbeidende selskaper kan ha felles kontrollkomité.

Reglene i denne paragraf gjelder også for morselskap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap. I disse tilfellene bestemmer Kongen^​7 om første ledd skal gjelde for det selskap som eies.

Medlemmene i kontrollkomiteen kan ikke være formann eller nestformann i representantskapet,^​8 styremedlem,^​9 varamedlem til styret, selskapets revisor^​10 eller ansatt i forsikringsselskapet, eller så nært beslektet eller besvogret med disse som nevnt i forvaltningslovens^​11 § 6.

§ 5-6.(kontrollkomiteens oppgaver og myndighet)

Kontrollkomiteen^​1 skal føre tilsyn med forsikringsselskapets virksomhet, og påse at det følger lover, forskrifter og vilkår, samt vedtekter^​2 og vedtak i selskapets besluttende organer. Kontrollkomiteen kan ta ethvert forhold innen selskapet opp til behandling.

Kontrollkomiteen kan til enhver tid forlange seg forelagt selskapets protokoller og dokumenter, og kreve at tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger som komiteen mener er nødvendige for at den skal kunne utføre sitt verv.

Representantskapet^​3 vedtar instruks for kontrollkomiteen. Instruksen godkjennes av Kredittilsynet.^​4

§ 5-7.(kontrollkomiteens innberetnings- og rapportplikt)

Kontrollkomiteen^​1 skal føre protokoll over sine møter. Protokollen gjøres kjent for styret.^​2

Kontrollkomiteen skal gi innberetning til representantskapet^​3 minst en gang i året.

Får komiteen kjennskap til betydelige forsømmelser, feil eller misligheter av større betydning eller rekkevidde eller mener den at selskapet har lidt store tap, skal den straks ta dette opp med Kredittilsynet.^​4

§ 5-8.(generalforsamling)

Kredittilsynet^​1 trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven^​2 § 5-8 annet ledd og 5-12 første ledd tredje punktum og allmennaksjeloven^​3 § 5-8 annet ledd og § 5-12 annet ledd. Aksjelovens^​2 bestemmelser om generalforsamling får tilsvarende anvendelse på gjensidige selskaper.^​4

§ 6-1.(revisjon og gransking)

Representantskapet^​1 velger^​2 en eller flere registrerte eller statsautoriserte revisorer,^​3 og godkjenner revisors godtgjørelse.

Kredittilsynet^​4 trer inn i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet etter aksjelovens^​5 og allmennaksjeloven^​6 §§ 5-25 til 5-27 og § 7-3. Reglene i aksjeloven^​5 kapittel 7 og §§ 5-25 til 5-27 og revisorloven^​7 gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.

§ 7-1.(forbud mot annen virksomhet)

Et forsikringsselskap kan bare drive^​1 forsikringsvirksomhet og virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet.

Bestemmelsen^​2 i første ledd er ikke til hinder^​3 for at et forsikringsselskap midlertidig driver eller deltar i driften av annen virksomhet i den utstrekning det er nødvendig for å få dekning av krav eller for avvikling av skadeoppgjør. Kredittilsynet^​4 kan kreve at selskapet opphører med slik virksomhet innen en fastsatt frist.

Kongen^​5 kan gi nærmere regler om hva slags virksomhet forsikringsselskaper kan drive, og gjøre generelle eller individuelle unntak fra bestemmelsen i første ledd.

§ 7-2.^​1(eierandeler og innflytelse i andre selskaper)

Et forsikringsselskap kan ikke eie eller ved stemmegivning representere mer enn 15 prosent av aksjene eller andelene i et selskap som driver virksomhet som etter § 7-1 ikke kan drives av forsikringsselskap. Forbudet gjelder likevel ikke for så vidt den samlede verdi av slike eiendeler er mindre enn forsikringsselskapets midler etter fradrag for avsetninger til dekning av forsikringsforpliktelsene, så fremt den økonomiske risiko ved investeringen er begrenset til verdien av den aktuelle investeringen.

Kongen^​2 kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i denne paragraf og sette vilkår for unntaket.

Bestemmelsen i paragrafen gjelder ikke forsikringsselskapers adgang til å eie aksjer eller andeler i finansinstitusjoner.^​3 Som finansinstitusjon regnes også verdipapir- og eiendomsmeglerforetak, foretak som forvalter verdipapirfond, samt utenlandsk finansinstitusjon.

§ 7-3.^​1(krav til kapitaldekning)

Et forsikringsselskap skal^​2 ha en kapitaldekning som til enhver tid utgjør minst 8 prosent av selskapets aktiva og selskapets forpliktelser utenfor balansen, beregnet etter prinsipper for risikoveiing.^​3

Kongen^​4 kan fastsette:

Kongen^​4 kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode samtykke i at et forsikringsselskap kan ha lavere kapitaldekning enn fastsatt.

Kredittilsynet^​6 fører kontroll med forsikringsselskapenes solvens. Hvis et selskap ikke oppfyller kravene til kapitaldekning, kan Kongen^​4 gi selskapet pålegg om å stanse nytegning. Kongen kan også pålegge selskapet å foreta bestemte disposisjoner med sikte på å oppfylle kravene til kapitaldekning.

Et forsikringsselskap skal til enhver tid ha en kapital som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginen for selskapets samlede virksomhet. Kongen kan ved forskrift fastsette regler om beregningsmåten for solvensmarginen, den kapital som kan dekke kravet og andre forhold vedrørende gjennomføringen av solvensmarginkravet. Tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 7-4.^​1(kapitalforvaltning)

Et forsikringsselskap skal sørge for en forsvarlig kapitalforvaltning. Et forsikringsselskap skal for å sikre oppfyllelse av dets forsikringsforpliktelser sørge for at eiendeler til dekning av de forsikringsmessige avsetninger til enhver tid er plassert på en hensiktsmessig og betryggende måte sett i forhold til arten av forsikringsforpliktelsene og hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning.

Kongen^​2 gir nærmere regler om kapitalforvaltningen.

Finner Kredittilsynet^​3 at et forsikringsselskap har plassert sin kapital i strid med lov eller forskrifter eller for øvrig på ubetryggende eller åpenbart uheldig måte, kan Kredittilsynet pålegge selskapet å endre plasseringen innen en fastsatt frist.

§ 7-5.(fordeling av kostnader, tap, inntekter og fond m.v.)

Et forsikringsselskap skal fordele sine kostnader, tap, inntekter^​1 samt alle fond m.v. på en rimelig måte mellom forsikringsbransjer,^​2 forsikringskontrakter og forsikrede. Tilsvarende gjelder i forholdet mellom selskaper i samme konsern.^​3

Kredittilsynet^​4 skal føre kontroll med fordeling som er nevnt i første ledd. Finner Kredittilsynet at en fordeling er urimelig, kan Kredittilsynet gi selskapet pålegg om å foreta ny fordeling. Kredittilsynet kan også fastsette nærmere regler for fordelingen.

§ 7-6.^​1(premier)

Et forsikringsselskap skal^​2 benytte premier som står i rimelig forhold til den risiko som overtas og i forhold til selskapets økonomi.^​3 Premiene skal være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for oppfyllelse av de inngåtte forsikringsavtaler. Kredittilsynet^​4 skal føre kontroll for å påse at de premier som benyttes er i samsvar med dette.

Kongen^​5 kan fastsette nærmere regler om et livsforsikringsselskaps plikt til å gi melding til Kredittilsynet^​4 om det tekniske beregningsgrunnlag^​6 for premier for livs- og pensjonsforsikring og om hvilke forhold meldingen skal omfatte. Kongen kan også gi nærmere regler om rentesatser og andre beregningselementer som selskapet ut fra forsiktighetshensyn kan benytte i beregningsgrunnlaget.

Kongen^​5 kan fastsette regler om at et livsforsikringsselskap ved premieberegningen skal skille mellom risikodelen, sparedelen og omkostningsdelen.^​7

Kongen^​5 kan forby bruk av premier som Kongen finner er ubetryggende eller urimelige.

§ 7-7.(forsikringsvilkår)

Et forsikringsselskap skal benytte forsikringsvilkår^​1 som er rimelige^​2 og betryggende. Kredittilsynet^​3 skal føre kontroll for å påse at de forsikringsvilkår som benyttes er i samsvar med dette. Kredittilsynet kan forby bruk av vilkår som Kredittilsynet finner å være ubetryggende eller urimelige.

§ 7-8.(Opphevet)

§ 7-9.^​1(forvaltning og bruk av midler i premie- og pensjonsreguleringsfond)

Kongen^​2 kan gi regler om forvaltning og bruk av midler i premiefond og pensjonsreguleringsfond for tjenestepensjonsforsikringer og i premiefond for egen pensjonsforsikring.^​3

§ 7-10.(kontoføring, kontoutskrift)

I livs- og pensjonsforsikring skal selskapet opprette og føre en konto for hver forsikring,^​1 som skal inneholde regnskap for forsikringen og status pr. 31. desember det enkelte år. Selskapet skal hvert år sende forsikringstakeren^​2 utskrift av kontoen.

Kredittilsynet^​3 gir nærmere regler om dette.

§ 8-1.(overskudd i livsforsikring)

Den kapital^​1 som samles opp i et livsforsikringsselskap,^​2 skal tilbakeføres til forsikringstakerne^​3 eller de berettigede til ytelsene etter forsikringskontraktene,^​4 med mindre annet er bestemt i vedtektene, jfr. § 3-2.

Kredittilsynet^​5 skal føre kontroll med tilbakeføring etter første ledd, og kan forby selskapet å foreta tilbakeføringer som Kredittilsynet finner kan rokke ved selskapets soliditet.

Den kapital som er omhandlet i første ledd, skal årlig fordeles på den enkelte kontrakt. Oppsamlet og fremtidig overskudd skal fordeles etter den enkelte kontrakts bidrag til dannelsen av overskuddet og etter de premie- og beregningsgrunnlag som har vært anført for den enkelte kontrakt. Midler til sikkerhetsfondet fordeles ikke med mindre annet er bestemt med hjemmel i § 8-4. Kredittilsynet^​5 gir nærmere regler om hvordan fordelingen skal foretas, samt om kontoføring for de enkelte kontrakter.

§ 8-2.^​1(forsikringsfond i livsforsikring)

Et livsforsikringsselskap^​2 skal i sin årsbalanse føre opp et forsikringsfond til dekning av selskapets forpliktelser etter livsforsikringsavtalene. Det skal også omfatte avsetninger med sikte på tilleggsytelser utover kontraktsforpliktelsene, jfr. § 8-1.

Forsikringsfondet skal minst utgjøre forskjellen mellom kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser som nevnt i første ledd og kapitalverdien av de fremtidige nettopremier (prospektiv beregningsmetode). For forsikringer med investeringsvalg uten avkastningsgaranti, der beregninger etter en prospektiv metode ikke kan benyttes, skal avsetninger til forsikringsfondet utgjøre verdien av den investeringsporteføljen som forsikringen er tilordnet.

Etter nærmere regler gitt av Kredittilsynet^​3 kan det gjøres fradrag for gjenforsikret risiko.

Kongen kan gi nærmere forskrifter^​4 om forsikringsfondet.

§ 8-3.^​1(endringer i reservegrunnlaget i livsforsikring)

Endrer selskapet grunnlaget for kapitalverdiens beregning slik at selskapet må foreta forhøyede avsetninger for tidligere overtatte forsikringer, kan Kredittilsynet^​2 gi selskapet en frist til å oppfylle et nytt reservekrav. Oppdekkingen skal da foretas etter en plan som det skal gis melding om til Kredittilsynet.

§ 8-4.(sikkerhetsfond i livsforsikring)

Et livsforsikringsselskap^​1 skal i sin årsbalanse føre opp et sikkerhetsfond^​2 for å møte upåregnelige tap. Kongen^​3 gir nærmere forskrifter^​4 om sikkerhetsfondet.^​5

§ 8-5.(livsforsikringsytelser i krig)

Hvis Norge kommer i krig, kan Kongen bestemme at ytelser etter livsforsikringsavtaler bare skal utbetales delvis. Kongen kan også gjøre andre nødvendige endringer i livsforsikringsavtalene for å dekke underskudd i et livsforsikringsselskap^​1 som følge av krig.

§ 8-6.^​1(forsikringstekniske avsetninger m.v. i skadeforsikring)

Kongen^​2 gir forskrifter^​3 om forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring,^​4 herunder sikkerhetsavsetninger og andre avsetninger til dekning av risikofaktorer avledet av forsikringsvirksomheten.

§ 8-7.(aktuar)

Et livsforsikringsselskap^​1 skal ha en aktuar til å foreta de nødvendige forsikringstekniske beregninger og undersøkelser. Aktuaren skal godkjennes av Kredittilsynet.^​2

Kongen^​3 kan gi nærmere regler om vilkår for godkjennelse og om aktuarens ansvar, rettigheter og plikter. Kongen^​3 kan også gi regler om aktuarkompetanse i skadeforsikringsselskaper,^​4 og om adgangen til å bruke en juridisk person som aktuar.

§ 8b-1.(Virkeområde)

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder

Som kommunal pensjonsordning regnes her pensjonsordning som omfattes av første ledd.

Departementet kan fastsette nærmere regler^​3 til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her.

§ 8b-2.(Kommunale konsernlignende forhold)

En kommune^​1 og ett eller flere foretak hvor kommunen har bestemmende innflytelse, eller flere slike foretak, kan opprette felles pensjonsordning. Foretak som kommunen har eller har hatt en eierandel i, eller som har nær tilknytning til kommunen, kan inngå i en slik felles pensjonsordning.

Pensjonsordningen kan i samsvar med bestemmelsene i § 8b-6 anses som fellesordning for premieberegning. For øvrig gjelder lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 12-3 og 12-4 tilsvarende så langt det passer.

Ved opphør av tilknytningen til konsernforholdet gjelder lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 12-5 til 12-7 tilsvarende.

§ 8b-3.(Kommunal bransje)

Et livsforsikringsselskap^​1 som driver virksomhet knyttet til både kommunale og andre kollektive pensjonsordninger, skal behandle de kommunale pensjonsordningene som egen bransje. Det skal føres eget regnskap for bransjen.

§ 8b-4.(Årets premier)

Årlig premie for en pensjonsordning skal tilsvare summen^​1 av ordinær årspremie, reguleringspremie og særskilte engangspremier for ytelser som ikke kan premiesettes på forhånd.

Premier beregnes etter reglene i § 8b-5, jf. §§ 8b-7 og 8b-8, for så vidt annet ikke følger av reglene i § 8b-6 om fellesordning for premieberegning.

§ 8b-5.(Premieberegning)^​1

Pensjonsordningen skal årlig tilføres en premie som etter beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene vil opptjene i løpet av året, med tillegg av årets risikopremier og kostnader for tjenester (ordinær årspremie). Premie for hvert år beregnes ved årets begynnelse og senere i året i takt med lønnsutviklingen.

Pensjonsordningen skal i tillegg hvert år tilføres premie til dekning av oppreguleringen i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner (reguleringspremie). Reguleringspremie beregnes på tidspunktet for oppreguleringen ut fra lønnsutviklingen i løpet av året og reguleringen av pensjoner under utbetaling og opptjent rett til pensjon til medlemmer som har fratrådt sin stilling uten rett til utbetaling av pensjon, i samsvar med endringen av folketrygdens grunnbeløp.

Pensjonsordningen skal også hvert år tilføres premie til dekning av andre pensjonsrettigheter som medlemmene i tilfelle får i løpet av året, og som ikke kan premiesettes på forhånd ut fra forsikringstekniske beregninger. Slik premie beregnes på det tidspunktet pensjonsrettighetene oppstår.

Ved beregninger av premie etter reglene i paragrafen her skal det gjøres fradrag i pensjonsytelsene for de ytelser som, ut fra til enhver tid gjeldende regler for folketrygden,^​2 kan antas å bli utbetalt fra folketrygden (beregnet folketrygd). Departementet kan gi nærmere regler^​3 om fastsettelse av beregnet folketrygd.

§ 8b-6.(Fellesordning for premieberegning)

Bestemmelsene i §§ 7-5 og 7-6 er ikke til hinder for at det opprettes fellesordninger som består av flere pensjonsordninger, for at premie for de enkelte pensjonsordninger som inngår i en fellesordning, skal bli fastsatt ved beregning basert på prinsipper som vil motvirke at pensjonskostnadene for de enkelte medlemmene for tilsvarende pensjonsrettigheter vil variere med medlemmenes kjønn og alder.

En fellesordning opprettet i henhold til første ledd, skal hvert år tilføres premier tilsvarende summen av ordinær årspremie fastsatt etter forsikringstekniske beregninger for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet ordinær årspremie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet pensjonsgrunnlag for medlemmene i hver av pensjonsordningene, med mindre det er fastsatt i forsikringsvilkårene for pensjonsordningene i fellesordningen at beregningen i stedet skal foretas ut fra brutto alderspensjonsytelse fratrukket beregnet ytelse fra folketrygden^​1 for samtlige medlemmer i hver av pensjonsordningene. Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.

Opptas en arbeidstaker som medlem av en pensjonsordning i løpet av et forsikringsår, belastes pensjonsordningen med en tilleggspremie for den delen av året som da gjenstår. Tillegget skal beregnes ut fra pensjonsordningens andel av samlet ordinær årspremie til fellesordningen og den prosentvise økningen av pensjonsordningens samlede grunnlag for beregning av premie etter annet ledd annet punktum som det nye medlemmet representerer. Avvik fra forsikringsteknisk beregnet premie inngår ved beregningen av ordinær årspremie til fellesordningen i det etterfølgende året.

Dersom det i løpet av et forsikringsår opptas en ny pensjonsordning i en fellesordning, skal den ordinære årspremie for pensjonsordningen for resten av året beregnes ut fra den samlede ordinære årspremie til fellesordningen som er beregnet for dette året, og den prosentvise økningen av det samlede grunnlaget for beregning av premie etter annet ledd annet punktum som pensjonsordningen medfører.

Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om reguleringspremie som nevnt i § 8b-5 annet ledd skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning. Ved særskilt beregning skal reguleringspremien beregnes for hver pensjonsordning i fellesordningen ut fra den prosentvise økning av premiereserven for pensjonsordningen som er påkrevd som følge av oppregulering av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter ut fra lønnsutviklingen. Reguleringspremien for oppregulering av pensjoner under utbetaling og av opptjent rett til arbeidstakere som har fratrådt sin stilling uten rett til utbetaling av pensjon, skal beregnes i forhold til den del av premiereserven som sikrer slike pensjonsrettigheter. Ved gjennomsnittsberegning skal fellesordningen hvert år tilføres reguleringspremier tilsvarende summen av årlige reguleringspremier etter § 8b-5 annet ledd for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet reguleringspremie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene. Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.

Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om premier som nevnt i § 8b-5 tredje ledd skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning som nevnt i annet ledd.

Departementet kan fastsette nærmere regler^​2 om fellesordninger for premieberegning.

§ 8b-7.(Premieberegning ut fra lineær opptjening mv.)

Ved beregning av pensjonsordningenes premier skal det legges til grunn at medlemmenes rett til pensjon opptjenes lineært fra tidspunktet for medlemskap i pensjonsordningen og frem til en pensjonsalder på 67 år eller annen særaldersgrense. Skal tidligere tjenestetid fra statlig eller annen kommunal pensjonsordning medregnes, regnes tidspunktet for medlemskap fra et tilsvarende tidligere tidspunkt.

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 9-3 gjelder tilsvarende.

Dersom et medlem gjør bruk av rett til å fratre med rett til utbetaling av pensjon før nådd pensjonsalder, skal det kreves tilleggspremie som nevnt i § 8b-5 tredje ledd.^​1

§ 8b-8.(Endring i forutsetningene for det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget)

Viser det seg at fradraget i pensjonsytelsene for ytelser utbetalt av folketrygden^​1 blir mindre enn lagt til grunn ved premieberegningen, skal det beregnes tilleggspremie etter § 8b-5 tredje ledd til dekning av differansen. Det gjelder også dersom årsaken er endring i regelverket for folketrygden^​1 som medfører at ytelsene fra folketrygden reduseres eller vil bli redusert. Blir fradraget for ytelser fra folketrygden større enn lagt til grunn ved premieberegningen, skal overskytende premiereserve tilføres premiefondet.

Viser det seg ellers at vesentlige forutsetninger for beregningsgrunnlag som er benyttet ved beregning av premier i tidligere år svikter, skal det fastsettes nytt beregningsgrunnlag og i tilfelle endrede vilkår for pensjonsordningen. Forbehold om rett til endring av premie i slike tilfelle skal fremgå av vilkårene for pensjonsordningen.^​2

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 9-5 første og annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 8b-9.(Innbetaling av premie)

Blir premie for et forsikringsår ikke innbetalt ved årets utgang eller ved utløpet av annen frist fastsatt i nytt premievarsel etter forsikringsavtaleloven^​1 § 14-2, bortfaller den økning av forsikringsforpliktelsene som den ikke innbetalte premien skulle dekke. Medlemmene i pensjonsordningen eller pensjonsordningene skal i tilfelle varsles om dette. Det kan likevel ikke som følge av slikt bortfall kreves tilbakebetaling av for meget utbetalt pensjon.

Departementet kan fastsette nærmere regler^​2 om innbetaling av premie.

§ 8b-10.(Minstekrav til premiereserve)

Premiereserven for pensjonsordningen skal til enhver tid være så stor at den etter det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget^​1 for ordningen er tilstrekkelig til å sikre rett til opptjent pensjon for medlemmene, herunder rett til uførepensjon og etterlattepensjon.^​2

Premiereserven for en pensjonsordning skal minst tilsvare summen av de premiereserver som trengs for å sikre retten til opptjent pensjon for hvert enkelt medlem i pensjonsordningen, herunder premiereserve opptjent av arbeidstakere som har fratrådt sin stilling. Dette gjelder likevel ikke premiereserve for fratrådt arbeidstaker som får medregnet tjenestetiden i annen ordning dersom tilhørende premiereserve er overført. For medlem som har fått medregnet tjenestetid fra annen pensjonsordning, jf. § 8b-7 første ledd, uten overføring av tilhørende premiereserve, skal det gjøres fradrag tilsvarende den premiereserve som vil være tilstrekkelig for å sikre rett til pensjon opptjent ved slik medregnet tjenestetid.

Ved beregningen av premiereserve skal det gjøres fradrag i pensjonsytelsene for de ytelser som, ut fra de til enhver tid gjeldende regler for folketrygden,^​3 kan antas å bli utbetalt av folketrygden, jf. § 8b-5 fjerde ledd.

Ved beregningen av premiereserve skal det også gjøres fradrag for forsikringsforpliktelser som er bortfalt etter § 8b-9.

§ 8b-11.(Pensjonsordningens midler)^​1

En kommunal pensjonsordnings midler^​2 tilsvarer premiereserve^​3 til sikring av opptjent pensjon til enhver tid, samt tilleggsavsetninger, kursreserve og premiefond.

§ 8b-12.(Rådighet over pensjonsordningens midler)

Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra forsikringstakerens midler. Midlene hefter ikke for forsikringstakerens forpliktelser og kan ikke ved pantsettelse eller på annen måte benyttes til å sikre eller å dekke dennes kreditorer.^​1

Midlene kan ikke benyttes til å utbetale pensjoner eller andre ytelser til arbeidstakere som ikke er opptatt som medlem.^​2

For premiefond knyttet til pensjonsordningen gjelder lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 10-2 til 10-4 tilsvarende så langt de passer.

§ 8b-13.(Kapitalforvaltningen)^​1

Pensjonsordningens midler skal forvaltes i samsvar med de regler for kapitalforvaltningen i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser som gjelder til enhver tid, med mindre annet følger av § 8b-15.

Renten for lån til forsikringstaker eller medlemmer skal settes lik vanlig markedsrente for tilsvarende lån. Lånevilkårene skal gi adgang til å endre renten i samsvar med utviklingen av markedsrenten.

Avkastning av midler knyttet til premiefond skal årlig tilføres premiefondet.

§ 8b-14.(Overskudd)

Overskudd^​1 tilført pensjonsordningen skal godskrives forsikringstakeren og overføres til pensjonsordningens premiefond.^​2

Overskudd på premiereserve knyttet til pensjon under utbetaling eller knyttet til oppsatt pensjonsrettighet til fratrådt arbeidstaker skal likevel tilføres premiereserven dersom pensjonsytelsen eller pensjonsrettigheten ikke blir regulert i samsvar med årlig endring av grunnbeløpet i folketrygden.^​3

§ 8b-15.(Egen investeringsportefølje)^​1

Forsikringstakeren kan i samsvar med bestemmelser i regelverket for pensjonsordningen avtale at midler tilsvarende pensjonsordningens premiereserve skal forvaltes som en investeringsportefølje tilordnet pensjonsordningen. Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal sammensettes og hvilken adgang det er til å endre sammensetningen, samt den avkastningsgaranti som i tilfelle er knyttet til porteføljen.

Avkastning ut over det som er lagt til grunn i pensjonsordningens beregningsgrunnlag overføres til premiefondet.

Er avkastningen på investeringsporteføljen i en regnskapsperiode ikke så stor som forutsatt i beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen, skal differansen kreves dekket ved overføring fra premiefondet eller tilskudd fra forsikringstakeren. Pensjonsinnretningen svarer overfor de forsikrede for at differansen blir dekket.

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 11-3 til 11-5 gjelder tilsvarende.

§ 8b-16.(Pensjonsinnretningens opplysningsplikt)

Pensjonsinnretningen skal opprette og føre egen konto for hver pensjonsordning.^​1 Kontoen skal inneholde regnskap og status pr. 31. desember for det enkelte år. Nærmere regler fastsettes av Kredittilsynet.^​2

Pensjonsinnretningen skal hvert år sende forsikringstakeren utskrift av kontoen for pensjonsordningen sammen med opplysninger som vil være av vesentlig betydning for forsikringstakerens vurdering av forsikringsforholdet. Kredittilsynet^​2 gir nærmere regler om dette.

Pensjonsinnretningen skal utstede et pensjonsbevis til arbeidstakere som fratrer sin stilling uten rett til straks begynnende pensjon. Pensjonsbeviset skal opplyse hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har opptjent (oppsatte rettigheter) på fratredelsestidspunktet. Pensjonsinnretningen skal senere på forespørsel fra innehaveren av pensjonsbeviset gi oppdatert informasjon. Ved flytting av pensjonsordningen som omfatter den oppsatte rettighet i medhold av § 8c-11, skal pensjonsinnretningen som pensjonsordningen flyttes fra, informere den fratrådte arbeidstaker.

§ 8b-17.(Flytting av pensjonsordning)

Pensjonsordningen og dens midler kan flyttes til annen pensjonsinnretning etter reglene i kapittel 8c.

§ 8b-18.(Opphør av pensjonsordningen)^​1

Dersom et foretak med kommunal pensjonsordning går konkurs^​2 eller det er truffet vedtak om at foretaket eller dets virksomhet skal avvikles, skal pensjonsordningen opphøre. Det samme gjelder om foretaket slutter å betale premie til pensjonsordningen og premien ikke kan dekkes av midler i premiefondet.

Når en pensjonsordning opphører, skal pensjonsordningens midler fordeles mellom medlemmene, pensjonistene og arbeidstakere som har fratrådt sine stillinger på grunnlag av premiereserven knyttet til opptjente pensjonsrettigheter til hver enkelt person, og benyttes til å sikre deres rett til pensjon i pensjonsinnretningen.

§ 8c-1.(Virkeområde og flytterett)

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder flytting mellom pensjonsinnretninger av:

Kontrakt som nevnt i første ledd bokstav a til g kan flyttes til annen pensjonsinnretning. Med flytting menes oppsigelse av kontrakten for overføring av tilhørende midler til en tilsvarende kontrakt opprettet i en annen pensjonsinnretning.

Som pensjonsinnretning regnes her livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond.^​3

Omdanning, sammenslåing og deling av pensjonsordning i forbindelse med flytting kan foretas i henhold til ellers gjeldende regler. Tilsvarende gjelder for sammenslåing og omdanning av fripoliser, pensjonskapitalbevis og andre individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger.

Departementet kan gi nærmere regler^​4 til utfylling, gjennomføring og avgrensning av reglene i kapitlet her.

§ 9-1.(skadeforsikringsselskapenes garantiordning)

Alle selskaper^​1 som har konsesjon til å drive direkte skadeforsikring,^​2 unntatt kredittforsikring,^​3 plikter å være medlem av skadeforsikringsselskapenes garantiordning.^​4

Medlemmene plikter å bidra til garantiordningen i forhold til deres direkte premieinntekt i Norge de siste tre regnskapsår. I løpet av en periode på tre år kan et medlem ikke pålegges større bidrag enn 1,5 prosent av direkte premieinntekt i Norge de siste tre regnskapsår.

Kredittilsynet^​5 gir regler for medlemmenes årlige avsetninger til garantiordningen.

§ 9-2.(styre)

Garantiordningen har et styre på fem medlemmer med personlige varamedlemmer, som alle oppnevnes av Kongen.^​1 Gyldig^​2 vedtak i styret er fattet når minst tre styremedlemmer stemmer for.

Kredittilsynet^​3 har rett til å sammenkalle styret når dette finnes nødvendig. Kredittilsynet har plikt til straks å sammenkalle styret når det er grunn til å frykte for at et medlem av garantiordningen ikke vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter forsikringskontraktene.

De omkostninger som er forbundet med garantiordningen, utlignes etter de regler^​4 som gjelder for utligning av utgiftene til forsikringstilsyn.

§ 9-3.(garantiordningens virksomhet)

Styret beslutter innkalling av bidrag fra medlemmene, og avgjør hvordan midlene skal benyttes for å forhindre eller redusere tap for de sikrede^​1 etter forsikringskontraktene. Det kan settes vilkår for støtte til et selskap.

Styrets vedtak kan påklages til eller omgjøres av Kongen^​2 etter reglene i forvaltningslovens^​3 kapittel VI.

Garantiordningen trer inn i de sikredes krav mot selskapet i den utstrekning kravene dekkes gjennom garantiordningen. Styret avgjør disponeringen av de midler som kommer inn ved at krav blir innfridd.

§ 9-4.(livs- og kredittforsikringsselskaper)

Kongen^​1 kan gi forskrifter^​2 om garantiordninger for livsforsikringsselskaper^​3 og kredittforsikringsselskaper.^​4

§ 10-1.(avvikling av forsikringsselskap)

Vedtak^​1 om avvikling, oppløsning eller flytting av forsikringsselskap må godkjennes av Kongen.^​2 Dette gjelder ikke hvis selskapets konsesjon trekkes tilbake.^​3 I så fall plikter styret^​4 straks å iverksette avvikling.

Før vedtak som nevnt i første ledd kan godkjennes, skal selskapet godtgjøre at følgende er gjennomført til beskyttelse av forsikringstakerne og de sikrede:

Etter at vedtak om avvikling eller oppløsning er godkjent, må tegning av nye og fornyelse av eldre forsikringer ikke finne sted.

Kredittilsynet^​5 trer i tingrettens sted ved anvendelsen av reglene i aksjeloven^​6 og allmennaksjeloven^​7 kapittel 16. Aksjeloven kapittel 16 får tilsvarende anvendelse på gjensidige selskaper.

§ 10-2.(plikt til å avvikle gjensidig selskap)

Synker forsikringsbestanden i et gjensidig forsikringsselskap^​1 under det som er vedtektsfestet etter § 4-3 nr. 3, plikter styret^​2 straks og med høyst 14 dagers varsel å sammenkalle det selskapsorgan som har myndighet til å vedta avvikling av selskapet.

Blir avvikling ikke vedtatt, og er bestanden fortsatt for lav tre måneder etter at selskapsorganet holdt sitt møte, plikter styret å iverksette avvikling.^​3 Tegning av nye og fornyelse av eldre forsikringer må ikke finne sted etter at avvikling er vedtatt eller iverksatt.

§ 10-3.(overdragelse av forsikringsbestanden)

Avviklingsstyret kan inngå avtale med annet forsikringsselskap om overføring av hele forsikringsbestanden. Avtalen må godkjennes av Kredittilsynet.^​1 §§ 11-9 og 11-10 gjelder tilsvarende.

§ 10-4.(omdanning til annen selskapsform)

Kontrakter inngått med forsikringsselskap før omdanning til annen selskapsform er også etter omdanningen bindende for forsikringsselskapet og dets medkontrahenter.^​1

§ 10-5.(fusjon og fisjon)

Et gjensidig forsikringsselskap^​1 kan overdra^​2 eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet til et annet gjensidig forsikringsselskap mot at medlemmene blir medlemmer i det overtakende selskap.

Kredittilsynet^​3 trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven^​4 § 13-15 og § 14-7, jf § 13-15. Reglene i aksjeloven^​4 kapitlene 13 og 14 og § 4-26 gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.

§ 12-1.(filial av utenlandsk selskap)

Utenlandsk forsikringsselskap kan drive forsikringsvirksomhet i Norge gjennom filial. Bestemmelsene i § 3-1 t.o.m. § 3-7, kapittel 4, 5 og 10 og §§ 7-3 og 8-6 gjelder ikke for filialer av utenlandske selskaper.^​1

Tillatelse etter første ledd kan kun gis utenlandsk forsikringsselskap som har tillatelse i sitt hjemland til å drive forsikringsvirksomhet og som er underlagt betryggende tilsyn der. Før forsikringsselskapet starter sin virksomhet i Norge gjennom filial, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forsikringsselskapets hjemland og Kredittilsynet.^​2

Et utenlandsk selskap som i sitt hjemland ikke oppfyller kravene i § 1-2, kan opprette flere filialer i Norge i samsvar med § 1-2. Disse må hver for seg oppfylle vilkårene i §§ 12-2 til 12-8. Selskap som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og som driver virksomhet i Norge som skadeforsikringsselskap, kan også overta kredittforsikringer.^​3

§ 12-2.(generalagent)

Selskapet skal utpeke^​1 en fullmektig (generalagent) til å lede filialen her i riket. Generalagenten representerer selskapet utad, og har fullmakt til å forplikte selskapet overfor tredjemann, og til å motta søksmål på selskapets vegne. Generalagenten skal være bosatt her i riket.

Et selskap må kun ha én generalagent innenfor hver av de forsikringsbransjer som etter § 1-2, jfr. § 12-1 tredje ledd, må drives i separate filialer. En generalagent kan imidlertid benytte underagenter.

Et norsk selskap med begrenset ansvar kan være generalagent hvis samtlige styremedlemmer er bosatt her i riket. Et selskap av en annen art kan være generalagent hvis alle ansvarlige deltakere er bosatt her i riket.

§ 12-3.^​1(norsk rett)

Dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov,^​2 skal det utenlandske selskapet i alle rettsforhold som springer ut av filialens virksomhet, være underkastet norsk rett og norske domstolers avgjørelser. Selskapet har verneting^​3 der filialen har forretningssted.

§ 12-4.(kapitalkrav i skadeforsikring)

Et utenlandsk skadeforsikringsselskap med filial i Norge skal her i riket være i besittelse av en kapital^​1 bestemt etter regler gitt av Kongen.^​2

§ 12-5.(kapitalkrav i livsforsikring)

Et utenlandsk livsforsikringsselskap med filial i Norge skal her i riket være i besittelse av en kapital^​1 beregnet etter reglene i § 8-2 annet til siste ledd, § 8-3 og § 8-4. Kongen^​2 kan gi regler om minstekrav til kapital her i riket.

§ 12-6.^​1(deponering, offentlig administrasjon, avvikling)

Den kapital som et utenlandsk forsikringsselskap etter §§ 12-4 og 12-5 skal ha her i riket, skal deponeres i norsk bank og forvaltes etter de regler som gjelder for tilsvarende norsk forsikringsselskap.^​2 Vedkommende bank er ansvarlig for at kapitalen ikke frigis eller utbetales uten Kredittilsynets^​3 samtykke.

Dersom det utenlandske selskap kommer under insolvensbehandling i sitt hjemland, eller dersom Kredittilsynet^​3 ellers har grunn til å tro at selskapet ikke vil komme til å oppfylle sine forpliktelser etter forsikringsavtaler inngått gjennom filialen i Norge etter hvert som de forfaller, gjelder reglene i kapittel 11 tilsvarende så langt de passer for selskapets kapital her i riket.

Ved nedleggelse av filialen kan det deponerte beløp ikke frigis før selskapet har dekket alle sine kjente forpliktelser etter forsikringsavtaler inngått gjennom filialen. Før beløpet frigis, skal det innrykkes i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen en av Kredittilsynet^​3 fastsatt frist.

Reglene i denne paragraf gjelder ikke for selskap som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.^​4 Kongen^​5 kan gi nærmere regler om deponering, om nedleggelse av filial og om fremgangsmåten ved insolvensbehandling fra selskap med hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde som utøver virksomhet gjennom filial i Norge.

§ 12-7.^​1(konsesjonssøknad)

I tillegg til det som følger av kapittel 2, skal konsesjonssøknaden for en utenlandsk filial være bilagt:

Ovennevnte bilag kan av Kredittilsynet^​4 kreves oversatt til norsk av godkjent translatør.

Filialen skal meldes til Foretaksregisteret^​5 etter reglene som gjelder for anmeldelse av utenlandsk foretak.

Kongen^​6 kan i forskrift^​7 fastsette i hvilken utstrekning bestemmelsene i denne paragraf og bestemmelsene i kapittel 2 skal gjelde for selskap som har sitt hovedsete i en annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og fastsette nærmere regler for slike selskapers virksomhet i Norge.^​8

§ 12-8.(oppnevnelse av ny generalagent)

Taper generalagenten noen av de i § 12-2 foreskrevne egenskaper, eller blir han av noen grunn ute av stand til å utøve sitt verv, eller opphører han å fungere som generalagent, skal Kredittilsynet^​1 utpeke en annen til på selskapets vegne å motta søksmål, og for øvrig lovlig representere selskapet med hensyn til allerede inngåtte forpliktelser. Denne fungerer inntil hindringen for representanten er opphørt, eller Kredittilsynet^​1 har godkjent en annen representant. Kredittilsynet^​1 sørger for å kunngjøre dette i Norsk lysingsblad.^​2 Inntil dette er kunngjort, skal enhver forsikringstaker^​3 ha rett til å betale forfalt forsikringspremie til Kredittilsynet.^​1

§ 13-1.(stat)

Denne lovs bestemmelser kommer ikke til anvendelse på ordninger som styres av staten. Kongen^​1 kan likevel fastsette at denne lov helt eller delvis skal gjelde for Norges Banks pensjonskasse.

§ 13-2.^​1(husdyrforsikring)

Med unntak av § 2-1^​2 kommer denne lovs bestemmelser ikke til anvendelse på forsikring av husdyr administrert av slakterier eller meierier. De skal imidlertid årlig sende inn oppgave over virksomheten til Kredittilsynet.^​3 Kredittilsynet kan, hvis det er påkrevet av hensyn til forsikringstakerne,^​4 bestemme at også disse ordninger skal være undergitt denne lov helt eller delvis.

§ 13-3.(begravelseskasser og hjelpekasser)

Denne lovs bestemmelser kommer ikke til anvendelse på begravelseskasser og hjelpekasser som yter en maksimumsstøtte lik folketrygdens grunnbeløp.^​1 Disse innretninger kan imidlertid av Kredittilsynet^​2 pålegges å sende oppgave om sin virksomhet til Kredittilsynet. Kredittilsynet^​2 kan, hvis det er påkrevet av hensyn til de berettigede til ytelsene, bestemme at også disse ordninger skal være undergitt denne lov helt eller delvis.

§ 13-4.(mindre gjensidige forsikringsselskaper)

Kongen^​1 kan gjøre helt eller delvis unntak fra denne lovs bestemmelser for mindre gjensidige forsikringsselskaper.^​2

§ 13-5.(sjøtrygdelag)

Denne lovs bestemmelser kommer ikke til anvendelse på forsikringsforeninger som går inn under lov om sjøtrygdelag^​1 av 3. juli 1953 nr. 2.

§ 13-6.(gjenforsikring)

Kongen^​1 kan gjøre helt eller delvis unntak fra denne lovs bestemmelser for selskaper som bare driver gjenforsikringsvirksomhet.

§ 13-7.(krigsrisiko til sjøs)

Kongen^​1 kan gjøre helt eller delvis unntak fra denne lovs bestemmelser for selskaper som bare driver forsikring av krigsrisiko til sjøs.

§ 13-8.(andre unntak)

Bestemmelsene i § 3-5 og § 5-1 første ledd gjelder ikke for forsikringsselskaper som ifølge sine vedtekter^​1 bare kan overta direkte forsikring for en nærmere angitt krets av forsikringstakere, og eventuelt gjenforsikring^​2 i tillegg. Kongen^​3 kan for slike selskaper gjøre unntak også fra andre av lovens bestemmelser.

Kredittilsynet^​4 avgjør i tvilstilfelle om et selskap faller inn under første ledd.

Også ellers kan Kongen^​3 unnta enkelte selskaper fra deler av loven når særlige hensyn gjør seg gjeldende.

§ 14-1.(straffeansvar)

Tillits- eller tjenestemenn i institusjoner som er underlagt denne lov og som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven eller som overtrer ellers gjeldende regelverk for virksomheten eller som medvirker til dette, straffes med bøter,^​1 eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel^​2 inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.

Hvis et pålegg av tilsynet ikke blir etterkommet,^​3 kan vedkommende departement bestemme at de personer og eller den institusjon, institusjonens morselskap eller morselskapet i det konsern institusjonen er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.^​4

§ 15-1.(ikrafttredelse)

Loven trer i kraft fra det tidspunkt^​1 Kongen bestemmer.

§ 15-2.(eldre virksomhet)

Loven får anvendelse på virksomhet som drives ved lovens ikrafttredelse.

Endringer av organisasjonsmessig og annen art som er nødvendig på grunn av lovens bestemmelser, må være gjennomført innen ett år etter lovens ikrafttredelse.^​1 Kreves myndighetenes godkjennelse, må søknad være sendt innen den nevnte frist.^​2 Det samme gjelder lovhjemlet søknad om unntak fra lovens bestemmelser.

Et skadeforsikringsselskap som ved lovens ikrafttredelse ikke oppfyller egenkapitalkravet i § 7-3, kan inntil videre regne forsikringstekniske avsetninger som egenkapital i forhold til § 7-3, i den utstrekning disse avsetninger overskrider minimumskravet etter forskrifter gitt i medhold av § 8-6. Et slikt selskap kan ikke øke de forsikringstekniske avsetninger ytterligere ut over nødvendig økning etter de nevnte forskrifter, så lenge egenkapitalkravet etter § 7-3 ikke er oppfylt.

Et selskap som ved lovens ikrafttredelse overskrider grensen i § 7-4 første ledd for plassering i aksjer og andeler, plikter innen fristen i annet ledd å bringe beholdningen ned på det nivå den hadde 1. januar 1986. For øvrig plikter intet selskap å selge aksjer eller andeler for å komme under grensen i § 7-4 første ledd. Selger et selskap som overskrider grensen aksjer eller andeler etter lovens ikrafttredelse, kan imidlertid høyst 25 prosent av salgsbeløpet igjen plasseres i aksjer eller andeler.

Et selskap som ved lovens ikrafttredelse overskrider grensen for samlet engasjement på en kunde, jfr. lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner^​3 § 2-10 plikter ikke å foreta ekstraordinære oppsigelser av engasjementer for å komme under grensen i bestemmelsen.

§ 15-3.(konsesjonsreglenes anvendelse)

Reglene i kapittel 2 kommer til anvendelse på saker som avgjøres etter lovens ikrafttredelse.

Reglene i kapittel 2 kommer også til anvendelse på forsikringsselskap som før lovens ikrafttredelse har drevet forsikringsvirksomhet uten konsesjon. Søknad må sendes innen fristen i § 15-2 annet ledd. Inntil søknaden er avgjort, kan selskapet fortsette sin tidligere virksomhet.

§ 15-4.(nærmere regler og forlenget frist)

Kongen kan gi nærmere regler om overgangsordninger.^​1

Når sterke grunner taler for og ingen tungtveiende grunner taler mot, kan Kredittilsynet^​2 etter søknad gi forlenget frist til å oppfylle lovens krav.

§ 15-5.(opphevelse av og endringer i andre lover)

– – –