Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Lov om måling av fartøyer.
Loven er opphevet ved lov 16 feb 2007 nr. 9 (i kraft 1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170). – Jfr. strl. § 420. – Jfr. tidligere plakat 9 nov 1803, lover 25 okt 1815, 7 juni 1845, 31 mai 1873 (tilleggslov 17 april 1875), 8 juni 1928 nr. 4 (tilleggslov 5 april 1957 nr. 5).
§ 1.
Regler om norske fartøyers måleplikt,1 om målingen og om bestemmelse av tonnasje gis av Sjøfartsdirektoratet.2
§ 2.1
Utenlandske fartøyer, som her i riket skal svare avgifter etter sin tonnasje, er undergitt samme måleplikt og samme måleregler som norske fartøyer2 med mindre Sjøfartsdirektoratet3 i henhold til internasjonal overenskomst har truffet bestemmelser om at slike fartøyers nasjonale målebrev skal anerkjennes, og sådant målebrev fremlegges.
Sjøfartsdirektoratet kan for enkelte tilfelle frita målepliktige utenlandske fartøyer for måling her i riket.
§ 3.
Regler om melding av fartøy som bygges her i riket eller i utlandet, og som vil bli målepliktig,1 gis av Sjøfartsdirektoratet.2 Det samme gjelder fartøy som innkjøpes fra utlandet.
§ 4.
Såfremt norsk fartøy ved ombygging eller på annen måte blir forandret slik at fartøyets tonnasje1 kan tenkes økt, skal forandringen, forutsatt fartøyet er eller vil bli målepliktig,2 meldes3 til Sjøfartsdirektoratet4 av fartøyets eier.
Sjøfartsdirektoratet4 kan i tilfelle påby ommåling. Sjøfartsdirektoratet kan også ellers påby ommåling dersom det finner grunn til å anta at et fartøys tonnasje er økt.
Reglene i første ledd gjelder tilsvarende for utenlandsk fartøy som er eller vil bli målepliktig etter norske regler, eller hvis nasjonale målebrev anerkjennes her i landet, såfremt fartøyet her i riket skal svare avgifter etter sin tonnasje.5
§ 5.
Eier av målepliktig norsk fartøy kan alltid kreve fartøyet målt.
🔗Del paragraf§ 6.
På grunnlag av foretatt måling utferdiges målebrev for fartøyet.
Målebrevet må alltid følge fartøyet.
Sjøfartsdirektoratet1 treffer bestemmelser om målebrevets innhold, form og utferdigelse.
§ 7.
Kongen1 kan bestemme at det skal betales gebyr til statskassen for måling og utstedelse av målebrev.2 Gebyret betales – etter Kongens nærmere bestemmelse – av fartøyets eier eller den som har begjært forretningen. Gebyret kan fastsettes som årsgebyr. Gebyr fastsatt med heimel i leddet her er tvangsgrunnlag for utlegg.3
Når Statens innkrevingssentral4 er pålagt å innkreve gebyr som nevnt i første ledd, kan den innkreve gebyrene ved trekk i lønn og liknende ytelser etter reglene i dekningsloven5 § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten får rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf pantelovens6 kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven7 § 7-9 første ledd.
Foregår målingen i utlandet, eller blir den ellers i henhold til begjæring utført under slike forhold at særlige kostnader påløper, kan merkostnadene kreves dekket av den ansvarlige etter regler som Kongen1 gir.
§ 7 a.(Opphevet)
§ 8.
Såfremt visse rom i fartøyet er utelatt fra dets bruttotonnasje eller er holdt utenfor ved fastsettelsen av nettotonnasjen, må slike rom ikke brukes i strid med vilkårene for sådan behandling.
§ 9.
Fartøyets eier, reder, fører og bygger eller den som utfører forandring på fartøyet, skal yte målerne nødvendig hjelp med hensyn til målearbeidet og gi dem opplysninger vedrørende fartøyet.
🔗Del paragraf§ 10.
Denne lov trer i kraft straks og fra samme tid oppheves lov av 8. juni 1928 om måling av fartøyer m.v.
Fra lovens ikrafttredelse skal § 420 i den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 lyde: – – –
🔗Del paragraf