§ 1.

Regler om norske fartøyers måleplikt,^​1 om målingen og om bestemmelse av tonnasje gis av Sjøfartsdirektoratet.^​2

§ 2.^​1

Utenlandske fartøyer, som her i riket skal svare avgifter etter sin tonnasje, er undergitt samme måleplikt og samme måleregler som norske fartøyer^​2 med mindre Sjøfartsdirektoratet^​3 i henhold til internasjonal overenskomst har truffet bestemmelser om at slike fartøyers nasjonale målebrev skal anerkjennes, og sådant målebrev fremlegges.

Sjøfartsdirektoratet kan for enkelte tilfelle frita målepliktige utenlandske fartøyer for måling her i riket.

§ 3.

Regler om melding av fartøy som bygges her i riket eller i utlandet, og som vil bli målepliktig,^​1 gis av Sjøfartsdirektoratet.^​2 Det samme gjelder fartøy som innkjøpes fra utlandet.

§ 4.

Såfremt norsk fartøy ved ombygging eller på annen måte blir forandret slik at fartøyets tonnasje^​1 kan tenkes økt, skal forandringen, forutsatt fartøyet er eller vil bli målepliktig,^​2 meldes^​3 til Sjøfartsdirektoratet^​4 av fartøyets eier.

Sjøfartsdirektoratet^​4 kan i tilfelle påby ommåling. Sjøfartsdirektoratet kan også ellers påby ommåling dersom det finner grunn til å anta at et fartøys tonnasje er økt.

Reglene i første ledd gjelder tilsvarende for utenlandsk fartøy som er eller vil bli målepliktig etter norske regler, eller hvis nasjonale målebrev anerkjennes her i landet, såfremt fartøyet her i riket skal svare avgifter etter sin tonnasje.^​5

§ 5.

Eier av målepliktig norsk fartøy kan alltid kreve fartøyet målt.

§ 6.

På grunnlag av foretatt måling utferdiges målebrev for fartøyet.

Målebrevet må alltid følge fartøyet.

Sjøfartsdirektoratet^​1 treffer bestemmelser om målebrevets innhold, form og utferdigelse.

§ 7.

Kongen^​1 kan bestemme at det skal betales gebyr til statskassen for måling og utstedelse av målebrev.^​2 Gebyret betales – etter Kongens nærmere bestemmelse – av fartøyets eier eller den som har begjært forretningen. Gebyret kan fastsettes som årsgebyr. Gebyr fastsatt med heimel i leddet her er tvangsgrunnlag for utlegg.^​3

Når Statens innkrevingssentral^​4 er pålagt å innkreve gebyr som nevnt i første ledd, kan den innkreve gebyrene ved trekk i lønn og liknende ytelser etter reglene i dekningsloven^​5 § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten får rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf pantelovens^​6 kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven^​7 § 7-9 første ledd.

Foregår målingen i utlandet, eller blir den ellers i henhold til begjæring utført under slike forhold at særlige kostnader påløper, kan merkostnadene kreves dekket av den ansvarlige etter regler som Kongen^​1 gir.

§ 7 a.(Opphevet)

§ 8.

Såfremt visse rom i fartøyet er utelatt fra dets bruttotonnasje eller er holdt utenfor ved fastsettelsen av nettotonnasjen, må slike rom ikke brukes i strid med vilkårene for sådan behandling.

§ 9.

Fartøyets eier, reder, fører og bygger eller den som utfører forandring på fartøyet, skal yte målerne nødvendig hjelp med hensyn til målearbeidet og gi dem opplysninger vedrørende fartøyet.

§ 10.

Denne lov trer i kraft straks og fra samme tid oppheves lov av 8. juni 1928 om måling av fartøyer m.v.

Fra lovens ikrafttredelse skal § 420 i den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 lyde: – – –