§ 4.^​1

Erstatning ytes for naturskade^​2 på fast gods og løsøre i Norge når eieren har fast bopel her eller er et selskap eller en sammenslutning eller stiftelse som har sete i Norge.

Skade på eiendom som tilhører staten, erstattes ikke. Hvis ikke Kongen bestemmer noe annet, gjelder det samme eiendom som tilhører en kommune, et offentlig fond eller en stiftelse som er dannet ved overføring av midler fra stat eller kommune. Kongen^​3 kan videre treffe bestemmelse om at skade på eiendom som tilhører et selskap eller en sammenslutning, hvor stat eller kommune har fremtredende økonomisk interesse, ikke erstattes.

Dersom en naturskade medfører lengre stans i en virksomhet, kan fondsstyret^​4 yte hel eller delvis erstatning for driftstap når særlige forhold tilsier det.

I særlige tilfelle kan fondsstyret også yte slik erstatning for utlegg som noen har hatt for å avverge skade.

§ 5.^​1

Ved naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, såsom skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd eller lignende.

Erstatning ytes ikke for skade som umiddelbart skyldes lyn, frost (tele) eller tørke. Ved skade som umiddelbart skyldes nedbør eller isgang kan skadelidte heller ikke kreve erstatning av fondet, men hvor særlige forhold tilsier det, kan fondsstyret^​2 yte hel eller delvis erstatning etter lovens regler. Heller ikke erstattes skade som skyldes angrep av dyr, insekter, bakterier, sopp eller lignende.

§ 6.^​1

Kongen kan for visse arter av byggverk^​2 bestemme at erstatning ikke ytes.

Skade på skogsvirke på rot erstattes etter lovens regler bare for den del av den nyttbare kubikkmasse som går ut over 2 års tilvekst for den samlede skogeiendom en skadelidt har innenfor den kommune der skade er inntruffet. Fondsstyret^​3 kan bestemme hvordan erstatningen skal anvendes.

Skade på avling på rot, skip og småbåter, luftfartøy, fiskeredskap, fisk i steng, lås eller dam, antenner, skilt o.l. festet til byggverk, utstyr til utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen, kontanter og verdipapirer erstattes ikke. Hvor særlige forhold tilsier det, kan fondsstyret^​3 yte hel eller delvis erstatning etter lovens regler.

Er det tinglyst erklæring som nevnt i § 26 ytes det ikke erstatning for skade på byggverk^​2 oppført etter at tinglysing er skjedd, eller for løsøre som befinner seg i byggverket, når skaden er av slik art som erklæringen gjelder.

§ 7.^​1

Dersom skadelidte kan få skaden dekt av forsikring eller det var adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning, kan skadelidte ikke kreve erstatning etter loven her.

§ 8.^​1

I den utstrekning skadelidte har mulighet for å få skaden erstattet av tredjemann har han ikke krav på å få erstatning av Naturskadefondet. Når særlige grunner taler for det, kan fondsstyret^​2 yte hel eller delvis erstatning etter lovens regler.

Fondsstyret^​2 kan kreve utbetalt erstatning refundert av den ansvarlige med et beløp som finnes rimelig under hensyn til den ansvarliges økonomiske evne, den utviste skyld og omstendighetene for øvrig. Hvis den skadelidte selv gjør erstatningskrav gjeldende mot den ansvarlige, skal dette dekkes før fondets refusjonskrav.

Som vilkår for erstatning etter første ledd, annet punktum kan fondsstyret^​2 forlange at skadelidte reiser søksmål mot den ansvarlige. Fondsstyret kan forlange at skadelidte i dette søksmål tar med det krav på erstatning som fondsstyret etter annet ledd kan gjøre gjeldende mot den ansvarlige.

§ 9.^​1

Skade må meldes til lensmannen – utenfor lensmannsdistrikt til vedkommende by- eller herredsrett – (se § 10 første ledd) så snart som mulig og senest fire uker etter at den er inntrådt. Fondsstyret^​2 kan forlenge fristen. Oversittes fristen, settes meldingen ut av betraktning med mindre styret finner at omstendighetene likevel taler for å godta den.

Hvis takststyreren finner at rettslig skjønn (§ 10 første ledd) eller at § 12 bør anvendes, eller hvis dette er begjært av skadelidte, sender han meldingen til fondsstyret^​2 med sin uttalelse. Det samme gjelder hvis han finner at takst ikke bør holdes fordi meldingen er kommet for sent, eller fordi skaden er av den art eller størrelse at den ikke skal erstattes. Besluttet fondsstyret at takst ikke skal holdes, kan skadelidte innen 2 uker etter at han fikk melding om det, kreve takst på egen bekostning. Ender saken med at han får erstatning, har han også krav på erstatning for omkostningene overensstemmende med reglene i § 11 tredje ledd.

Hvis takststyreren ikke finner grunn til å sende meldingen til fondsstyret etter forrige ledd, berammer han takst så snart som mulig.

§ 10.^​1

Hvis ikke fondsstyret^​2 bestemmer at taksten skal holdes som rettslig skjønn,^​3 styres taksten av lensmannen. Utenfor lensmannsdistrikt styres taksten i tilfelle av en takststyrer som oppnevnes av vedkommende by- eller herredsrett.

Ved takst over skog skal vedkommende herredsskogmester oppnevnes som en av takstmennene.

Med de endringer som følger av denne paragraf samt av § 11 får bestemmelsene i skjønnsloven^​3 om lensmannsskjønn og rettslig skjønn anvendelse på henholdsvis takst styrt av lensmannen eller takststyrer oppnevnt av by- eller herredsrett og takst holdt som rettslig skjønn.

§ 11.^​1

Partene innkalles til taksten i rekommandert brev eller på annen måte som takststyreren finner hensiktsmessig. Han kan forkorte varselfristen i skjønnslovens^​2 § 21.

Taksten kan fremmes selv om partene uteblir, hvis ikke noen av dem har bedt saken utsatt med en begrunnelse som skjønnsmyndigheten godtar, og denne heller ikke finner at vedkommendes nærvær er nødvendig.

Utgiftene ved taksten bæres av fondet, jfr. dog § 9, annet ledd. Gebyr betales ikke til staten. Ved overskjønn gjelder bestemmelsene i tvistemålsloven^​3 kapittel 13.

Hvis takststyreren eller noen av takstmennene finner at det kan være grunn til å erklære den tomt et skadet byggverk står på, for truet av naturskade^​4 (jfr. § 26) eller at det kan være grunn til å treffe tiltak til sikring mot naturskade, skal dette sies i taksten.

Partene underrettes om takstens utfall i rekommandert brev eller på annen måte som takststyreren finner hensiktsmessig.

§ 12.

Fondsstyret^​1 kan komme overens med skadelidte om en annen takseringsmåte enn den som er foreskrevet i § 10.

Når det gjelder mindre skader, kan fondsstyret^​1 også godta skadelidtes skadeoppgave uten takst.

§ 13.^​1

Kan skaden gjenopprettes, settes taksten til omkostningene ved det. Vil den skadde gjenstand etter utbedringen få større bruksverdi enn den hadde før skaden inntraff, skal økningen i bruksverdi takseres særskilt.

Kan skaden ikke gjenopprettes, skal taksten settes til den verdiforringelse som skaden har medført.

Til grunn for takseringen legges prisforholdene umiddelbart før skadetilfellet inntraff.

Kongen kan gi nærmere forskrifter for takseringen og om de opplysninger som kan kreves innhentet i forbindelse med taksten.^​2

§ 14.^​1

Når fondsstyret^​2 mottar en skadetakst som omhandlet i lovens §§ 9-13, avgjør styret^​3 om det foreligger naturskade og om skadelidte har krav på erstatning.

Erstatningen fastsettes på grunnlag av takstsummen eller godtatt skadeoppgave etter følgende regler:

Når erstatning nektes eller nedsettes i medhold av bokstav a, b, c eller d, kan det samme skje for løsøre som befant seg i byggverket som ble skadd.

80 % av de første kr. 100.000

70 % av de neste kr. 100.000

60 % av de neste kr. 100.000

40 % av de neste kr. 100.000

20 % av de neste kr. 100.000

således at det høyeste erstatningsbeløp som kan fastsettes er kr. 270.000.^​6

Kongen kan endre disse beløp i samsvar med lønns- og prisutviklingen.

§ 15.

Hvis den skadde gjenstand tilhører flere sameiere, skal takstsummen fordeles på dem i forhold til deres andel i sameiet,^​1 og erstatningen fastsettes deretter overensstemmende med reglene i § 14.

Finner fondsstyret^​2 det godtgjort at den økonomiske interesse i og rådigheten over gjenstanden i det vesentlige innehas av en annen enn den som rettslig sett må betraktes som eier, skal den førstnevnte anses som eier.^​3

§ 16.^​1

Når fondsstyret^​2 har truffet avgjørelse i saken skal styret uten opphold gi melding til skadelidte i rekommandert brev og samtidig opplyse om reglene for klage, jfr. §§ 21 og 22.

Dersom det er fastsatt erstatning, skal meldingen inneholde opplysning om hvordan erstatningsbeløpet er fremkommet.

§ 17.^​1

Hvis fondsstyret ikke har bestemt noe annet, skal erstatningen brukes til gjenopprettelse av skaden. Hvor særlige grunner taler for det, kan fondsstyret tillate at erstatningen utbetales skadelidte til fri rådighet.

Fondsstyret^​2 kan sette som vilkår for utbetaling av erstatning at skaden utbedres på en slik måte at faren for naturskade^​3 minskes. Er den tomt et skadet byggverk står på særlig truet av naturskade, kan styret sette som vilkår at byggverket flyttes til et mindre truet sted, eller at erstatningen blir anvendt til ervervelse av en annen eiendom utenfor det truede område, og at eieren av tomten gir skriftlig samtykke til at det tinglyses slik erklæring som omhandles i § 26. Hvis eieren ikke vil gi slikt samtykke, eller hvis fondsstyret ellers finner grunn til det, f.eks. fordi det er spørsmål om å erklære et større område for å være særlig utsatt for naturskade kan styret treffe avgjørelse overensstemmende med § 26.

Har fondsstyret^​2 stillet slike vilkår som er nevnt i foregående avsnitt, kan det av fondets midler bevilges skadelidte et slikt tilskott til dekning av meromkostninger som anses rimelig etter forholdene.

Fondsstyret^​2 kan sette som vilkår for utbetaling av erstatning at de som har pant eller annen tinglig sikkerhet i de skadde gjenstander, helt eller delvis utløses eller sikres på annen måte.

§ 18.^​1

Erstatningen utbetales mot bevis for at skaden er gjenopprettet eller at de øvrige vilkår som er nevnt i § 17, er oppfylt.

Fondsstyret^​2 kan utbetale forskott på erstatningen. I særlige tilfelle kan slik utbetaling også skje før erstatningen er fastsatt. Utbetalingen kan gjøres betinget av at det stilles sikkerhet for at forskottet anvendes til det godkjente formål.

Hvis det ikke innen 3 år etter at erstatningen ble endelig fastsatt, er godtgjort at vilkårene for utbetaling er til stede, bortfaller kravet. Fondsstyret^​2 kan forlenge denne frist.^​3

Fondsstyret^​2 kan pålegge vedkommende kommune å påse at skadelidte oppfyller de nevnte vilkår og å medvirke til at erstatningen blir riktig betalt.

§ 19.^​1

Hvis det etter en større naturkatastrofe ikke bevilges tilstrekkelige midler til fondet til å dekke de krav som de skadelidte har etter lovens bestemmelser, kan fondsstyret^​2 redusere allerede fastsatte og ikke utbetalte erstatninger i samme grad som erstatningen etter katastrofen må reduseres. Hensyn må likevel tas til skadelidte som har pådratt seg forpliktelser for å få skaden utbedret. Tilsvarende reduksjoner i erstatningene kan fondstyret^​2 gjennomføre for skader som senere inntreffer i det løpende og det kommende budsjettår.

§ 20.^​1

Fordring på erstatning etter denne lov kan ikke overdras uten fondsstyrets^​2 samtykke.^​3 Slik fordring kan heller ikke uten fondsstyrets^​2 samtykke gjøres til gjenstand for utlegg eller arrest, eller inndras i konkursbo eller insolvent dødsbo.

Bestemmelsen i første ledd, annet punktum gjelder også hvis fondsstyret^​2 i medhold av § 17 første punktum har bestemt at erstatningen skal brukes til et annet formål enn til gjenopprettelse av skaden.

§ 21.^​1

Skadelidte kan bringe fondsstyrets avgjørelse etter § 14, § 15 siste ledd, § 17 første, annet og fjerde ledd, § 18 tredje ledd og § 20 inn for den i annet ledd nevnte ankenemnd.

Ankenemnda består av 5 medlemmer med personlige varamenn som oppnevnes av Kongen for 5 år. Formannen, nestformannen og deres varamenn skal oppfylle kravene for å være høyesterettsdommer.^​2

§ 22.^​1

Klage må sendes til fondsstyret^​2 innen en måned etter at den skadelidte, vedkommende forsikringsselskap eller forsikringstakeren har mottatt melding om avgjørelsen. Fondsstyret^​2 kan forlenge denne frist. Fondsstyret og ankenemnda^​3 kan behandle klage som er satt fram for sent, dersom rimelighet taler for det.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven^​4 kapittel IV med mindre annet følger av loven her.

Avgjørelse i klagesak sendes klageren i rekommandert brev.

Søksmål om lovligheten av et vedtak av fondsstyret^​2 kan ikke reises med mindre skadelidte har nyttet adgangen til å klage etter § 21.^​5

§ 23.^​1

Hvis det i en kommune fremkommer opplysninger om forhold som kan medføre fare for naturskade^​2 skal kommunen sende melding om dette til fondsstyret,^​3 jfr. bygningslovens^​4 § 25, nr. 5 og § 68. Er det øyeblikkelig fare for at naturskade^​2 kan inntreffe, skal politiet (på landet lensmannen) snarest varsles.

Når fondsstyret^​3 ved melding som nevnt i første ledd eller på annen måte får kjennskap til at et område er utsatt for naturskade,^​2 skal det forholde seg som nevnt i § 26 eller forberede tiltak for å avverge naturskade etter å ha innhentet kommunens uttalelse om dette.

§ 23 a.^​1

Når fondsstyret^​2 finner at det bør foretas nærmere undersøkelser før det kan planlegges og gjennomføres tiltak for å avverge naturskade,^​3 kan styret pålegge kommunen å yte hjelp til slike undersøkelser. Bestemmelse om at et sikringstiltak skal iverksettes, fattes av kommunen såfremt ikke særlige hensyn tilsier at andre må bestemme det eller det gjelder tiltak som eieren eller eierne selv tar hånd om. Hvis fondsstyret^​2 ikke bestemmer noe annet, påhviler det kommunen å forestå den tekniske gjennomføringen av tiltaket når denne har bestemt at tiltaket skal iverksettes.

Når gjennomføring av et tiltak som fondet yter tilskott til, blir fremmet av eiere, plikter vedkommende kommune etter fondsstyrets^​2 bestemmelse å hjelpe til med å kontrollere at arbeidet blir riktig utført.

Når det er nødvendig for å gjennomføre tiltak til sikring mot naturskade^​3 – utenfor de tilfelle som er omhandlet i lov om vassdragene av 15. mars 1940 § 102 – kan Kongen kreve avstått til staten eller gi andre tillatelse til å kreve avstått fast eiendom eller rett over fast eiendom, derunder rett til å forby hogst eller annen særlig utnyttelse.^​4

Fondsstyret^​2 kan gi pålegg om vedlikeholdsarbeider ved et sikringsanlegg.

Kongen kan utferdige nærmere forskrifter om planlegging og gjennomføring av sikringstiltak og om vedlikehold av sikringsanlegg samt om Naturskadefondets samarbeid med andre offentlige myndigheter, organisasjoner m.v.

§ 24.^​1

I den utstrekning fondsstyret^​2 ikke yter tilskott til dekning av utgiftene til gjennomføring og vedlikehold av et sikringstiltak, dekkes utgiftene av kommunen når det gjelder tiltak som denne har tatt bestemmelse om å iverksette, jfr. § 25. Kommunen kan kreve utgiftene refundert fra eiere (festere) etter bestemmelsene i denne paragraf.

Refusjonsplikten påhviler eier (fester) av eiendom eller del av eiendom som ligger innenfor grensene for område som anses truet av naturskade.^​3

Refusjonsbeløpet utregnes forholdsmessig etter verdien av den sikkerhet som byggverk på den enkelte refusjonspliktige eiendom oppnår ved sikringstiltak og etter den verdistigning som grunnen oppnår ved økte muligheter for anvendelse, f.eks. til bebyggelse, anlegg av veger, jorddyrking og skogreising. Refusjonsbeløpet er begrenset til summen av verdien av den sikkerhet som byggverk oppnår og den verdistigning som grunnen oppnår ved sikringstiltak.

Størrelsen av refusjonsbeløpet fastsettes av kommunen, når det er denne som iverksetter tiltaket og ellers av fondsstyret.^​2

Eier (fester) som er pålagt refusjon, kan kreve tvist om refusjonsplikten og/eller størrelsen av refusjonsbeløpet avgjort ved skjønn.^​4 Kravet om skjønn må være fremsatt innen 4 uker etter at melding om refusjonsbeløpet er mottatt fra kommunen.

Kommunen har panterett^​5 for refusjonsbeløpet i vedkommende eiendom. Heftelsen faller bort om ikke pålegget om tilskuddsplikt blir tinglyst^​6 på vedkommende eiendom senest 4 måneder etter at pålegget er gitt. Det samme gjelder hvis den nærmere bestemmelse om tilskuddspliktens omfang ikke blir tinglyst senest 4 måneder etter at den er blitt endelig.

Kongen kan utferdige nærmere forskrifter om dekning av utgiftene ved sikringstiltak og om refusjon m.v.

§ 25.^​1

Hvis en eller flere eiere (festere) har gjennomført et sikringstiltak som er godkjent av fondsstyret,^​2 kan refusjon av utgifter utover det tilskott fondsstyret har ytt kreves av andre eiere (festere) som har fått økonomisk fordel av tiltaket. Regnskap med nødvendige legitimasjoner skal sendes til kommunen, som fastsetter refusjonen og foretar fordelingen.

For beregningen av refusjonsbeløpet, tvist om refusjonsplikten samt panterett for refusjonsbeløpet gjelder tilsvarende regler som fastsatt i § 24.

Eieren (festeren) kan forlange at kommunen skal kreve inn refusjonsbeløpene.

§ 26.^​1

Finner fondsstyret^​2 at det innen et område vil kunne oppstå fare for naturskade,^​3 skal det reise spørsmålet overfor kommunen om området bør avsettes som fareområde etter bygningslovens^​4 § 25 nr. 5 eller om det bør nedlegges forbud mot bebyggelse i medhold av samme lovs § 68 annet ledd.

Fondsstyret^​2 kan bestemme at det for den eller de eiendommer som ligger innen et slikt område som omtalt i første ledd, skal tinglyses^​5 erklæring om at disse eiendommer er utsatt for naturskade,^​3 jfr. § 6 siste ledd. Slik bestemmelse kan fondsstyret^​2 også treffe når det er gitt slikt samtykke som nevnt i § 17 annet ledd. Erklæringen skal nøye angi hvilke områder og hva slags skade den gjelder. Om nødvendig skal det legges ved kart over området. Før det blir truffet en slik bestemmelse som nevnt i første punktum skal eieren, vedkommende kommune og fylkesmannen få adgang til å uttale seg.

§ 27.^​1

Fondsstyret^​2 kan bestemme at det skal avgjøres ved skjønn^​3 om vilkåra er til stede, før det tinglyses slik erklæring som nevnt i § 26. Er slik erklæring tinglyst uten forutgående skjønn, kan eieren kreve avgjort ved skjønn om betingelsene var til stede, såfremt han ikke har samtykket i tinglysingen.

Omkostningene ved skjønnet bæres av fondet. I tilfelle som nevnt i første ledds annet punktum kan dog skjønnet pålegge eieren å erstatte fondet omkostningene helt eller delvis, såfremt det finner at han åpenbart ikke hadde grunn til å begjære skjønn.

Blir det ved endelig skjønn^​3 avgjort at betingelsene ikke var til stede, eller bare var til stede for en del av det område som erklæringen omfatter, skal denne for så vidt avlyses. Eieren kan ved samme eller særskilt skjønn kreve seg tilkjent erstatning for skade som måtte være oppstått ved at erklæringen er tinglyst.

Hvis forholdene forandres slik at betingelsene for å tinglyse erklæring ikke lenger er til stede, kan eieren kreve at erklæringen avlyses.^​4 Hvis kravet ikke etterkommes innen en måned etter at det er fremsatt, får reglene i første ledds annet punktum og i annet og tredje ledd tilsvarende anvendelse.

§ 28.^​1

Når departementet^​2 finner at en eier (fester) på grunn av faren for naturskade^​3 bør få flyttet et byggverk eller få et ødelagt byggverk oppført på et nytt sted, kan det gi tillatelse til ekspropriasjon av byggetomt til eie eller bruk,^​4 såfremt ikke brukbar tomt finnes på eiendommen og heller ikke fås ervervet eller leiet på rimelige vilkår. Slik tillatelse kan bare gis hvis den fordel eieren av byggverket oppnår, finnes å være vesentlig større enn den ulempe avståelsen vil medføre for eieren eller brukeren av tomten.

§ 29.

Denne lov trer i kraft når Kongen bestemmer,^​1 og får anvendelse på skader som inntreffer etter ikrafttredelsen.

§ 30.^​1

– – –.