§ 1.

Rett til å kalle seg fysioterapeut og å utøve virksomhet som fysioterapeut eller virksomhet som går ut på å gi massasje som behandling av skader eller sykelige tilstander har bare den som er godkjent som fysioterapeut av Kongen^​1 etter denne lov, jfr. dog § 11. Rett til å utøve virksomhet som nevnt har også den som har rett til å utøve legevirksomhet her i riket.

Mensendiecksykegymnaster har rett til å utøve virksomhet etter reglene i § 11 tredje ledd.

§ 2.

For å bli godkjent etter § 1 må søkeren godtgjøre å ha:^​1

Oppfylles disse krav, kan godkjenning ikke nektes, med mindre det foreligger grunn som etter denne lov kan medføre tap av retten til å utøve virksomheten.

§ 2 a.

Godkjenning kan også gis til søker som på annen måte enn nevnt i § 2 første ledd nr. 1 og nr. 2 har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet. Godkjenningen kan gis midlertidig og på nærmere vilkår.

For utførelse av praktisk tjeneste som nevnt i § 2 første ledd nr. 2 samt også ellers i særlige tilfelle, kan godkjenning gis midlertidig og på nærmere vilkår.

Kongen kan, uten hinder av det som ellers er bestemt i denne paragraf og i § 2, ved forskrift gi nærmere regler om godkjenning som fysioterapeut på grunnlag av utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst.^​1

§ 3.

Kongen^​1 kan fastsette at nærmere bestemte behandlingsmåter bare kan nyttes av personer med særskilt utdannelse og særskilt godkjenning.

Kongen^​1 kan gi nærmere bestemmelser om vilkårene for å få slik godkjenning og hva slags virksomhet den gir rett til å utøve.

§ 4.

Den som skal utøve virksomhet som nevnt i § 1, må skriftlig avgi løfte om å ville utøve virksomheten i samsvar med lov og forskrifter og slik som ære og samvittighet krever.

§ 5.

Fysioterapeuter skal til enhver tid holde kommunelegen^​1 i den kommune hvor de utøver sin virksomhet, underrettet om sitt arbeidssted, sine tjenesteforhold og sin bopel. Når de flytter sin virksomhet til en annen kommune, skal de sende melding herom til kommunelegen i begge kommuner. De skal også sende melding til kommunelegen når de vil slutte sin virksomhet.

Kongen^​2 gir nærmere regler om meldingene.

§ 6.

Enhver som utøver virksomhet som fysioterapeut er undergitt kontroll av kommunehelsetjenesten. Kongen^​1 kan gi nærmere forskrifter herom.

§ 7.

Fysioterapeuter må ikke uten forordning av lege behandle skader eller andre sykelige tilstander.

Kongen^​1 kan gi nærmere forskrifter om deres virksomhet og om hvilke opptegnelser de skal gjøre.

Opptegnelsene eller bekreftet avskrift av dem kan kreves fremlagt som bevismiddel under straffesak eller søksmål mot fysioterapeut i anledning av forhold som står i forbindelse med virksomheten, og for vedkommende offentlige myndighet i anledning av spørsmål om å frata en fysioterapeut retten til å utøve virksomheten.

§ 8.

Fysioterapeuter og deres medhjelpere skal med de innskrenkninger som er fastsatt i lov, iaktta taushet^​1 om det som under deres virksomhet blir dem betrodd eller som de under sin virksomhet får rede på om folks legems- eller sykdomsforhold. Slik taushetsplikt påhviler også den som i medfør av bestemmelsene i denne lov får kunnskap om forhold som nevnt.

§ 8 a.

En fysioterapeut skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens^​1 side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Opplysninger kan likevel bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.^​2

§ 8 b.

Fysioterapeuter skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens^​1 side.

Uten hinder av taushetsplikt^​2 skal fysioterapeuter av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester^​3 § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter fysioterapeuter å gi slike opplysninger.

§ 9.^​1

Kongen kan frata fysioterapeuter retten til å utøve deres virksomhet, når de:

Før Kongen treffer sin avgjørelse, skal det gis vedkommende anledning til å uttale seg, og uttalelse skal innhentes fra kommunehelsetjenesten, fylkeslegen og Statens Helsetilsyn.

Er godkjenning som fysioterapeut her i landet gitt på grunnlag av godkjenning i annet land, kan Kongen ta godkjenningen og retten til å utøve virksomheten tilbake, dersom godkjenningen i vedkommende land blir tatt tilbake eller på annen måte taper sin gyldighet.

Offentlig godkjent fysioterapeut kan gi avkall på retten til å utøve virksomheten ved å sende melding herom til kommunelegen, fylkeslegen eller Statens Helsetilsyn.

Når retten er bortfalt ved avgjørelse av Kongen eller ved at det er gitt avkall på den, skal godkjenningsdokumentet leveres tilbake.

§ 10.

Når rett til å utøve virksomhet som fysioterapeut er bortfalt etter reglene i § 9, kan Kongen^​1 gi retten til å utøve slik virksomhet tilbake, dersom dette finnes tilstrekkelig begrunnet. Retten kan gis midlertidig og på nærmere vilkår.

§ 11.

Den som er godkjent med hjemmel i lov av 19. juni 1936 om sykegymnaster og massører, har rett til å fortsette virksomheten.

Den som når denne lov trer i kraft,^​1 lovlig utøver virksomhet som sykegymnast eller massør uten godkjenning,^​2 kan fortsette virksomheten i den by- eller herredskommune hvor den ble utøvet ved lovens ikrafttreden. I særlige tilfelle kan Kongen^​3 gi tillatelse til å flytte virksomheten til en annen kommune. Kongen^​3 kan gi forskrifter om begrensning av virksomheten. Kongen kan stille som vilkår for fortsatt virksomhet at utøveren skaffer seg videre utdannelse.

Den som er godkjent som mensendiecksykegymnast etter tidligere gjeldende lovgivning har rett til å fortsette virksomheten. Virksomhet som mensendiecksykegymnast gir ikke rett til å gi massasje som nevnt i § 1.

Denne lovs §§ 3, 5, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 får anvendelse på den som utøver virksomhet med hjemmel i denne paragraf.

§ 12.

Den som forsettlig overtrer denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i den, straffes med bøter^​1 eller med fengsel inntil 3 måneder.^​2

§ 13.

Denne lov trer i kraft 1. januar 1957.

Fra samme dag oppheves – – –.