§ 303.

Beslutter dommeren at indkalde parterne til personlig møte,^​1 fastsætter han tid og sted for retsmøtet^​2 og lar indkaldelse forkynde for parterne.^​3 Stevningen forkyndes samtidig for saksøkte. I indkaldelsen til ham skal det uttrykkelig siges, at hvis han uteblir, vil dom kunne bli avsagt paa grundlag av saksøkerens fremstilling av sakens sammenhæng.^​4 Videre tilkjendegives det saksøkte, at dersom han har indsigelser at gjøre mot fremme av saken, maa han fremsette dem i møtet.^​5 Saksøkeren skal i indkaldelsen underrettes om, at der kan avsiges frifindelsesdom, hvis han uteblir.^​4

Fristen bør som regel ikke være længer end tre uker.^​6

Parterne kan ogsaa møte frivillig for dommeren uten indkaldelse.

§ 304.^​1

Møter begge parter, avgir de sine forklaringer i nærvær av hinanden.^​2

Forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige føres inn i rettsboken^​3 dersom dommeren finner grunn til det eller det er meningen at forklaringen skal brukes under hovedforhandlingen. § 128 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Parterne har ret til at ha med sig procesfuldmægtig.^​4

§ 305.^​1

Dersom saksøkte godkjenner saksøkerens påstand, saksøkeren frafaller sitt krav^​2 eller partene på annen måte kommer fram til enighet, kan saken straks tas opp til doms.

Dersom begge parter begjærer det og dommeren finner det ubetenkelig, kan hovedforhandling^​3 foregå i samme møte, enten uten bevisførsel eller med en bevisførsel som foregår med det samme.^​4 Det samme gjelder uten at partene begjærer det, hvis de i innkallingen er gjort oppmerksom på muligheten.

§ 306.

Blir saken ikke pådømt etter § 305, oppfordrer dommeren partene til å tilby sine bevis etter reglene i § 188 og til å uttale seg om hverandres bevistilbud. Skriftlige bevis bør fremlegges med det samme.^​1

Er en part ikke forberedt på å gi fullstendig bevisoppgave, kan parten fullstendiggjøre sin oppgave ved et prosesskrift.^​2

§ 317 annet til femte ledd gjelder tilsvarende.

Partene skal si fra om de krever meddommere tilkalt til hovedforhandlingen, dersom de ikke har uttalt seg om det tidligere.^​3

§ 307.^​1

Uteblir^​2 en part, og det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig forfald,^​3 skal saken, enten motparten møter eller ikke, utsættes^​4 til yderligere forberedelse, eller hovedforhandling berammes.

Dog fremmes forhandlingen, hvis der møter procesfuldmægtig^​5 for den, som antages at ha forfald. Procesfuldmægtigen har da ret til at avgi fremstilling og stille spørsmaal paa sin parts vegne. Ogsaa i dette tilfælde kan retten utsætte^​4 saken til yderligere forberedelse, naar motparten begjærer det, eller retten finder det magtpaaliggende at faa forklaring av parten selv.

§ 308.^​1

Er det ikke oplyst eller sandsynlig, at den part, som uteblir,^​2 har gyldig forfald,^​3 og motparten møter, kan han forlange, at saken skal fremmes til avsigelse av uteblivelsesdom,^​4 saafremt det ved indkaldelsen er meddelt den uteblevne, at saa kan ske.^​5 Saksøkte kan ogsaa forlange saken avvist eller stanset.^​6 Hvis begjæring om uteblivelsesdom, avvisning eller stansning ikke fremkommer, skal saken utsettes^​7 til yderligere forberedelse, eller hovedforhandling berammes.

Var den uteblevne indkaldt til særskilt møte efter § 302 andet led, og den anden part ikke paa forhaand har fremsat begjæring som nævnt i foregaaende led, skal retten gi ham en frist^​8 til det. Begjæringen kan fremsættes i processkrift eller mundtlig.^​9 For saksøkerens vedkommende kan den ledsages av en nærmere begrundelse av paastanden.

§ 309.^​1

Uteblir^​2 begge parter, uten at det er oplyst eller sandsynlig, at nogen av dem har gyldig forfald,^​3 skal saken stanses.^​4

§ 310.^​1

En møtende part kan altid avgi sin fremstilling, selv om motparten uteblir.^​2 Er framstillingen ført inn i rettsboken,^​3 skal en utskrift meddeles den uteblitte.^​4

§ 311.^​1

Utsættes saken til yderligere forberedelse, kan dommeren indkalde parterne til nyt møte^​2 eller opfordre saksøkte til at gi skriftlig tilsvar.^​3

Naar den nye indkaldelse eller opfordring til at gi skriftlig tilsvar ikke efterkommes, og gyldig forfald^​4 ikke er oplyst eller sandsynlig, skal saken stanses,^​5 hvis ikke den part, som første gang møtte, kræver avvisning eller uteblivelsesdom.^​6

§ 312.^​1

En part ansees for uteblit, ogsaa naar han møter, men ganske undlater at forhandle, eller naar han fjerner sig eller paa grund av sin optræden blir fratat ordet eller utvist, før forhandlingen er slut.^​2

For selvstændige dele av saken, hvis behandling allerede er avsluttet,^​3 er det uten betydning, om en part senere uteblir.