§ 238.^​1

Enhver som retten^​2 oppnevner til å gjøre tjeneste som sakkyndig, plikter^​3 å påta seg vervet.

Før retten oppnevner noen som sakkyndig, bør den som regel spørre om vedkommende er villig. Erklærer han seg uvillig, bør han ikke oppnevnes om det er anledning til å oppnevne en annen.

Sakkyndige har rett til godtgjørelse etter særskilt lov.^​4

§ 239.^​1

Det oppnevnes én sakkyndig, med mindre retten finner at saken krever to eller flere sakkyndige.

Retten^​2 kan oppnevne nye sakkyndige ved siden av den eller de først oppnevnte, hvis den finner det påkrevet.

Rettens beslutninger etter denne paragraf kan ikke påkjæres.

§ 240.^​1

Kongen kan anta faste sakkyndige til å gjøre tjeneste for visse arter av spørsmål.

De faste sakkyndige gjør tjeneste om ikke særlige forhold tilsier noe annet.

§ 241.^​1

Før sakkyndige opnævnes, skal retten gi parterne anledning til at uttale sig, hvis det lar sig gjøre uten uforholdsmæssig ophold. Begjærer begge parter de samme sakkyndige opnævnt, skal retten som regel ta begjæringen til følge, naar de, som er foreslaat, erklærer sig villige.

§ 242.^​1

Den som etter domstolloven^​2 § 106 ville være ugild som dommer, skal ikke oppnevnes som sakkyndig.

Når det kan unngås, bør det som sakkyndig ikke oppnevnes noen som etter domstolloven^​2 § 108 ville være ugild som dommer.

Som regel bør det heller ikke oppnevnes sakkyndige som står i avhengighetsforhold til hverandre.

Har en part begjært en sakkyndig utelukket, treffes avgjørelsen ved kjennelse.^​3 En kjennelse som går ut på utelukkelse, kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

§ 243.

Meddelelser fra retten til de sakkyndige om opnævnelsen, om frister for avgivelse av erklæring, om indkaldelse til retsmøte^​1 og andet gives paa den maate, som retten finder hensigtsmæssig.

Retten bør gi de sakkyndige underretning om de spørsmaal, som skal forelægges dem, i saa god tid, at de kan forberede sig paa svaret.

§ 244.^​1

De sakkyndige avgir i regelen skriftlig erklæring enten i forening eller hver for sig.

De kan ogsaa indkaldes til at gi mundtlig forklaring for den dømmende ret enten istedenfor at avgi skriftlig erklæring eller for at utrede den nærmere. De er pligtige til at møte, naar de er fast opnævnt, eller veilængden ikke er større end den, som er nævnt i § 199.

Naar skriftlig erklæring er avgit av et fast kollegium, kan det ikke kræves, at flere av dets medlemmer skal møte end én for hver av de meninger, det maatte ha delt sig i. Kollegiet vælger selv de medlemmer, som skal møte.

§ 245.^​1

Retten^​2 kan avkræve de sakkyndige yderligere forklaring, enten skriftlig eller gjennem avhøring, naar den finder det nødvendig.

§ 246.^​1

De sakkyndige avhøres etter de regler som gjelder for vitner,^​2 men kan være til stede under hele forhandlingen. Retten kan tillate dem å stille spørsmål til parter, vitner og andre sakkyndige, og å rådføre seg med hverandre før de svarer.

§ 247.^​1

Før en sakkyndig gir forklaring i retten, skal han bekrefte med forsikring^​2 at han har utført og vil fullføre sitt verv samvittighetsfullt og etter beste overbevisning.^​3 Deltar en sakkyndig i en rettslig granskingsforretning, gir han forsikring før granskingen tar til.

§ 248.^​1

Personer som partene framstiller for retten til avhøring som sakkyndige uten oppnevning, gir forklaring etter samme regler som vitner,^​2 men kan være til stede under hele forhandlingen og gir forsikring etter bestemmelsene for oppnevnte sakkyndige.^​3

§ 248 a.^​1

For fjernavhør av sakkyndige gjelder § 199 a første og annet ledd og domstolloven § 208 tilsvarende.