Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

Femte kapitel. Om ligningen.

§ 68.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 25.

§ 69.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 25.

§ 70.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 25.

§ 71.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 25.

§ 72.

Formuesskatten til kommunene må ikke utgjøre mer enn kr 7 og ikke mindre enn kr 4 av hvert kr 1.000. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

0Endret ved lover 3 mai 1918 nr. 1, 22 feb 1921 nr. 1, 30 juni 1955 nr. 13, 19 juni 1969 nr. 68, 8 juni 1973 nr. 44, 21 mai 1976 nr. 25, 25 mars 1977 nr. 15, 15 april 1983 nr. 19, 27 april 1984 nr. 21, 20 juli 1991 nr. 54 (se dens V og VI), 10 april 1992 nr. 30, 5 des 1997 nr. 90 (i kraft f o m inntektsåret 1998), 18 des 1998 nr. 72 (i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998).

§ 73.

Stortinget fastsetter ved intervaller minimums- og maksimumssatser for inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene.

0Endret ved lover 3 mai 1918 nr. 1, 7 juli 1927 nr. 4, 24 juni 1938 nr. 18, 14 des 1946 nr. 3, 30 juni 1955 nr. 13, 18 des 1959 nr. 3, 29 juni 1962 nr. 10, 19 juni 1969 nr. 68, 17 des 1971 nr. 113, 16 juni 1972 nr. 52, 8 juni 1973 nr. 44, 6 juni 1975 nr. 24, 6 juni 1975 nr. 26, 21 mai 1976 nr. 28, 25 mars 1977 nr. 15, 4 des 1981 nr. 82, 8 juni 1984 nr. 40, 18 des 1987 nr. 78, 20 juli 1991 nr. 54 (se dens V og VI), 17 des 1993 nr. 120, 19 mars 1999 nr. 9 (i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999).

§ 74.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 23 des 1988 nr. 80 (f o m inntektsåret 1989).

§ 75.

[1] Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Stortinget fastsetter klassefradraget for det enkelte inntektsår.
[2] Ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, skal ha klassefradrag i klasse 2. Det samme gjelder skattyter som er enslig og som har omsorg for barn som ikke har fylt 18 år ved utgangen av inntektsåret, eller har eldre barn som han virkelig forsørger. Andre personlige skattytere skal ha et klassefradrag i klasse 1.
[3] Er ektefellene skilt eller separert i inntektsåret, kan ektefelle som det meste av året har forsørget den annen, gis klassefradrag i klasse 2 i stedet for fradrag for betalt bidrag etter § 44 første ledd e.​1
[4] Hvis en av ektefellene er avgått ved døden i inntektsåret, skal gjenlevende ektefelle som lignes for sin og avdødes inntekt under ett,​1 ha klassefradrag i klasse 2. Kreves ektefellenes inntekter lignet særskilt etter § 16 fjerde ledd, gis klassefradrag i klasse 1 i avdødes inntekt. Det samme gjelder når arving som har overtatt boet uskiftet, krever sin og avdødes inntekt skattlagt særskilt. Et dødsbo skal for det inntektsår dødsfallet fant sted ha det fradrag som skattyteren ville ha fått om han hadde levd. Hvis gjenlevende ektefelle er eller sannsynligvis vil bli lignet særskilt, skal boet ha klassefradrag i klasse 1. Boet skal ikke ha klassefradrag for de etterfølgende inntektsår.
[5] Har skattyteren bodd i riket bare en del av året, jfr. § 17 annet ledd gis skattefritt fradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket. Det samme gjelder fradrag etter § 76 og § 77. Tilsvarende gjelder for skattytere som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være regnet som bosatt her, jfr. § 15 første ledd bokstav d.
[6] Selskaper og innretninger skal ikke ha klassefradrag. Det samme gjelder personer som ikke anses bosatt her, unntatt personer som er skattepliktige etter § 15 første ledd bokstav d.
[7] Når skattyteren har inntekt i flere kommuner,​2 fordeles klassefradraget forholdsmessig etter inntekten i hver kommune. Dersom skattyterens eneste inntekt i en kommune er prosentinntekt av fritidsbolig, skal denne inntekt ikke medtas i grunnlaget for fradragsfordelingen så langt skattyteren får dekket fradraget i andre kommuner. Bestemmelsen i de to foregående punktum gjelder også særfradrag etter §§ 76, 77 og 78. Når ektefellene lignes særskilt etter § 16 fjerde ledd eller når de får skatten fordelt etter § 16 niende ledd gjelder bestemmelsen i foregående punktum særskilt for hver av dem.
[8] Reglene om ektefeller gjelder tilsvarende for samboere som går inn under § 16 tolvte ledd.​3
0Endret ved lover 3 mai 1918 nr. 1, 22 feb 1921 nr. 1, 7 juli 1927 nr. 4, 6 juni 1930 nr. 23, 10 feb 1939 nr. 2, 14 des 1946 nr. 3, 6 feb 1948 nr. 1, 30 juni 1949 nr. 14, 30 juni 1955 nr. 13, 9 des 1955 nr, 14 21 juni 1967 nr. 1, 19 juni 1969 nr. 68, 13 mars 1970 nr. 10, 16 juni 1972 nr. 52, 14 juni 1974 nr. 29, 4 juni 1976 nr. 40, 17 des 1976 nr. 92, 3 juni 1977 nr. 42, 15 des 1978 nr. 79, 14 des 1979 nr. 56, 13 juni 1980 nr. 25, 13 juni 1980 nr. 28, 12 juni 1981 nr. 55, 11 juni 1982 nr. 38, 10 juni 1983 nr. 57, 11 nov 1983 nr. 62, 8 juni 1984 nr. 45, 21 des 1984 nr. 88, 14 juni 1985 nr. 66, 9 jan 1987 nr. 1, 18 des 1987 nr. 78, 23 des 1988 nr. 80, 22 des 1989 nr. 92, 21 des 1990 nr. 74, 20 des 1991 nr. 82, 18 des 1992 nr. 136, 17 des 1993 nr. 120, 8 des 1995 nr. 69, 6 des 1996 nr. 76, 5 des 1997 nr. 90 (i kraft f o m inntektsåret 1998).
1Jfr. § 21.
2Jfr. § 17 og § 18 og lov 17 des 1982 nr. 78 (særskilt inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms).
3Se note 1 til § 16.

§ 76.

Skattyter som forsørger andre enn barn som han har krav på barnetrygd eller forsørgerfradrag for,​1 skal ha et særfradrag i inntekten når det ville være urimelig å la forsørgelsen være uten virkning ved skattleggingen av forsørgeren. Særfradraget skal være kr 5.000 for hver forsørget person. Hvis det er klart at mindre enn halvparten av den forsørgedes ordinære leveomkostninger i inntektsåret er dekket av skattyteren, skal særfradraget reduseres til det halve eller falle bort. Et barn regnes ikke som forsørget dersom det uten behovsprøving mot foreldreinntekt har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året.

Fradraget skal gis med en halvpart til hver av ektefellene når de lignes særskilt etter § 16 fjerde ledd, og når de får under ett beregnet skatt fordelt etter § 16 niende ledd.

Særfradrag for forsørgede bosatt i utlandet kan begrenses til de faktiske utgifter til forsørgelse.

0Endret ved lover 3 mai 1918 nr. 1, 7 juli 1927 nr. 4, 14 des 1946 nr. 3, 30 juni 1949 nr. 14, 25 mai 1951 nr. 7, 19 des 1952 nr. 9, 30 juni 1955 nr. 13, 14 juni 1956 nr. 7, 4 juli 1958 nr. 4, 2 juni 1960 nr. 5 og nr. 24, 9 juni 1961 nr. 14, 29 juni 1962 nr. 10, 19 juni 1964 nr. 18, 17 juni 1966 nr. 20, 14 juni 1968 nr. 6, 19 juni 1969 nr. 68, 12 juni 1970 nr. 43, 10 des 1971 nr. 97, 10 des 1976 nr. 87, 17 des 1976 nr. 92, 17 des 1982 nr. 79, 23 des 1983 nr. 77, 18 des 1987 nr. 78, 20 des 1991 nr. 82.
1Jfr. lover 24 okt 1946 nr. 2, 10 des 1976 nr. 90.

§ 77.

1. Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekten på kr 1.470 pr. påbegynt måned. Ektefeller gis til sammen samme særfradragsbeløp som enslige.

Reglene foran gjelder også når skatteyteren etter fylte 67 år tar ut alderspensjon i henhold til § 19-6 i folketrygdloven.​1 Dersom skattyteren bare tar ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. For ektefeller som begge tar ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen.

Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver av dem. Departementet kan gi nærmere regler om fordelingen av særfradrag etter denne paragrafen.

2. Reglene under nr. 1 første ledd første punktum får tilsvarende anvendelse når skattyteren i inntektsåret har mottatt foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3.
3. Andre skattytere enn nevnt under nr. 1 og 2 som i noen måned i inntektsåret har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven​1 eller uførepensjon etter den nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned ha et særfradrag på halvparten av månedsfradraget etter nr. 1 første ledd.
4. Når skattyteren i inntektsåret har hatt usedvanlig store utlegg på grunn av sykdom eller annen varig svakhet som han, eller en person han forsørger, lider av, kan det innrømmes et særfradrag i inntekten som i alminnelighet ikke skal overstige seks ganger månedsfradraget etter nr. 1 første ledd.

Utlegg til behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen gir bare rett til særfradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke kan tilbys av offentlig norsk helse- og sosialvesen. Det er dog et vilkår at helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig.

Departementet​2 avgjør om vilkårene i annet ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle, og hva som skal regnes som offentlig helsevesen.

Departementet kan gi utfyllende forskrifter til gjennomføring av bestemmelsene i foranstående ledd.

Det gis ikke fradrag for utgifter til opphold i alders- og sykehjem, eller for utgifter i forbindelse med helsereiser.

Fradrag etter første ledd kan også innrømmes skattyter som på grunn av sykdom eller annen varig svakhet har varig nedsatt ervervsevne uten å ha krav på særfradrag etter reglene i nr. 3.

5. Innrømmes særfradrag etter nr. 1 første ledd for et helt år, kan det ikke samtidig tilstås særfradrag etter reglene i nr. 2, 3 eller 4 siste punktum for skattyteren eller ektefellen. Tilstås særfradrag etter nr. 1 med et lavere beløp, skal de samlede fradrag etter nr. 1, 2, 3 og 4 siste punktum til sammen ikke overstige særfradrag etter nr. 1 første ledd for et helt år. Hvis skattyteren og ektefellen tidligere samlet har hatt større fradrag etter nr. 2, 3 og 4 siste punktum, skal dog fradragene ikke settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon.
6. Reglene om ektefeller gjelder tilsvarende for samboere som går inn under § 16 tolvte ledd.​3
0Endret ved lover 7 juli 1927 nr. 4, 14 des 1946 nr. 3, 30 juni 1955 nr. 13, 9 des 1955 nr. 14, 18 des 1959 nr. 3, 19 juni 1969 nr. 68, 13 mars 1970 nr. 10, 16 juni 1972 nr. 50, 8 juni 1973 nr. 44, 17 des 1976 nr. 92, 16 des 1977 nr. 91, 16 juni 1978 nr. 58, 15 des 1978 nr. 79, 14 des 1979 nr. 56, 12 juni 1981 nr. 53, 4 des 1981 nr. 79, 17 des 1982 nr. 79, 23 des 1983 nr. 77, 21 des 1984 nr. 88, 12 juni 1987 nr. 33, 18 des 1987 nr. 78, 23 des 1988 nr. 80, 20 des 1991 nr. 82, 18 des 1992 nr. 136, 30 juli 1992 nr. 101, 17 des 1993 nr. 120, 16 juni 1994 nr. 22, 6 des 1996 nr. 76, 28 feb 1997 nr. 19, 5 des 1997 nr. 90 (i kraft f o m inntektsåret 1998), 18 des 1998 nr. 72 (i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999).
1Lov 28 feb 1997 nr. 19.
2Sosial- og helsedepartementet.
3Se note 1 til § 16.

§ 78.

1. For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift​1 når den alminnelige inntekt​2 ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget. Det samme gjelder for skattytere som mottar overgangsstønad etter folketrygdloven​3 § 15-7, § 16-7 eller § 17-6 eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 eller § 17-5, eller som etter fylte 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP).​4 Bestemmelsen kommer også til anvendelse overfor skattytere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet. Det samme gjelder tilsvarende avtalefestet pensjon i det kommunale tariffområde. For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 55 pst. av inntekt over beløpsgrensene. Ved fastsettelsen av inntekten skal det gjøres et tillegg på 3 pst. av skattyters og eventuell ektefelles eller samboers​5 nettoformue ved statsskatteligningen, utover et skattefritt beløp på 200.000 kroner.
2. Hvis en skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er oppebåret, ikke kan anses tilstrekkelig til nødtørftig underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personer som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter bestemmelsene i nr. 1. Slik skatteberegning kan bare innrømmes når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtagelig behov for reduksjon av skatten.
3. Departementet​6 kan gi forskrifter om praktiseringen, herunder bestemme at andelshavers andel av formue i boligselskap som nevnt i § 51 sjette og syvende ledd kan unntas ved beregning av formuestillegg etter nr. 1.
0Endret ved lover 10 feb 1939 nr. 2, 30 juni 1955 nr. 13, 19 juni 1969 nr. 68, 18 juni 1971 nr. 87, 17 des 1982 nr. 79, 23 des 1983 nr. 77, 21 des 1984 nr. 82, 20 des 1985 nr. 94, 9 jan 1987 nr. 1, 18 des 1987 nr. 78, 23 des 1988 nr. 80, 12 mai 1989 nr. 19, 16 juni 1989 nr. 44, 22 des 1989 nr. 92, 21 des 1990 nr. 74, 20 des 1991 nr. 82, 18 des 1992 nr. 136, 28 mai 1993 nr. 50, 18 juni 1993 nr. 110, 17 des 1993 nr. 120, 16 des 1994 nr. 66, 8 des 1995 nr. 69, 6 des 1996 nr. 76, 28 feb 1997 nr. 19, 13 juni 1997 nr. 60, 5 des 1997 nr. 90 (i kraft straks med virkning f o m inntektsåret 1997, nr. 1 f o m inntektsåret 1998).
1Jfr. ftrl. § 23-3.
2Jfr. kap. 3.
3Lov 28 feb 1997 nr. 19.
4Jfr. lov 11 juni 1993 nr. 64.
5Se note 1 til § 16.
6Finansdepartementet.

§ 79.

Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr. 120.000. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen.

0Endret ved lover 3 mai 1918 nr. 1, 30 juni 1955 nr. 13, 19 juni 1969 nr. 68, 14 juni 1974 nr. 29, 17 des 1976 nr. 92, 25 mars 1977 nr. 15, 13 juni 1980 nr. 25, 11 nov 1983 nr. 62, 20 juli 1991 nr. 54 (se dens V og VI).

§ 80.​1

Naturalytelser som skal medtas av arbeidsgiveren ved beregningen av forskuddstrekk, medregnes ved ligningen normalt etter den verdi som gjelder ved trekkberegningen.​2 Departementet​3 kan gi nærmere forskrifter om i hvilken utstrekning verdien ved trekkberegningen skal være bindende for ligningen. Verdien ved trekkberegningen legges i alle tilfelle til grunn for eventuelt fradrag hos arbeidsgiveren, forutsatt at ytelsen består i fri kost eller losji i privat husholdning.

Departementet​3 kan gi forskrifter om i hvilken utstrekning de regler som gjelder ved trekkberegningen i godtgjørelser til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid m.v. skal gis tilsvarende anvendelse ved ligningen, jfr. § 5, 1 bokstav c, i lov av 21. november 1952 om betaling og innkreving av skatt.

0Endret ved lover 10 feb 1939 nr. 2, 30 juni 1955 nr. 13, 14 mars 1975 nr. 5 (se dens III), 6 juni 1975 nr. 28, 4 juni 1976 nr. 42, 13 juni 1980 nr. 25.
1Se lignl. § 7-1.
2Jfr. lov 21 nov 1952 nr. 2 § 6 nr. 2.
3Finansdepartementet.

§ 81.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 25.

§ 82.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 25.

§ 83.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 25.

§ 84.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 25 (§ 84 nr. 3-5 ble opphevet ved ikrafttredelsen av ligningsl. § 10-1 fra 1 jan 1987 iflg. res. 19 des 1986 nr. 2198).

§ 85.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 25.

§ 86.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 25.

§ 87.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 30 juni 1955 nr. 13.