§ 36.

Formuen ansettes til det beløp, som den 1 januar i det år ligningen foretas efter gjengse priser utgjør den virkelige verdi av den skattepliktiges rørlige og urørlige eiendom samt utestående fordringer efter fradrag av påhvilende gjeld.

Hvis den skattepliktige driver næring, hvorfor bokførsel ved lov er foreskrevet,^​1 og for ligningsnevnden godtgjør, at han må benytte et annet regnskapsår enn kalenderåret, blir formuen å ansette til det beløp, som den utgjør ved utgangen av det siste regnskapsår, der er forløpet før 1 januar i det år ligningen foretas.^​2

Når skattyteren har formue i flere kommuner, fratrekkes gjeld forholdsmessig etter størrelsen av bruttoformuen i hver kommune. Dersom skattyterens eneste formue i en kommune er formue i prosentlignet fritidsbolig, skal denne formue ikke medtas i grunnlaget for gjeldsfordelingen så langt skattyteren får dekket gjeldsfradrag i formue i andre kommuner. For ektefeller som får skatten fordelt etter § 16 niende ledd, foretas fordelingen etter første og annet punktum særskilt for hver av dem. Dersom den ene ektefelles samlede gjeld overstiger vedkommendes samlede bruttoformue, skal det overskytende beløp overføres til fradrag på den annen ektefelles hånd, og blir å medta ved en eventuell fordeling av denne ektefelles gjeld mellom flere kommuner.

Når staten og kommuner blir å iligne skatt,^​3 kan de som gjeld kreve fradratt et beløp motsvarende halvdelen av den skattepliktige bruttoformue (jfr dog § 26, annet ledd.) Blir Norges Bank å iligne skatt,^​4 kan den på tilsvarende måte kreve fradratt fjerdedelen.

Utenlandske skattepliktige kan kreve fradrag for gjeld som er stiftet til fremme av virksomhet som er undergitt beskatning her i riket.^​5

§ 37.

Ved verdsettelsen av formuen iakttas følgende regler:

Ligningsverdien av boligeiendommer, herunder fritidseiendommer, kan settes lavere enn omsetningsverdien.^​3

Kraftverk med tilhørende reguleringsanlegg eller rettigheter i slike anlegg verdsettes til antatt salgsverdi pr. 1. januar i ligningsåret ved taksering av fremtidige inntekter og utgifter over uendelig tid. Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i fjerde ledd, fratrukket driftsutgifter som nevnt i § 19 A-4 nr 3 bokstav a og b og pliktig skatt på grunnrenteinntekt^​4 for kraftverket i inntektsåret. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidige utgifter til utskifting av driftsmidler. Fastsettelse av nåverdi av kraftverkets kostnader til utskifting av driftsmidler skal skje hvert tiende år, men ny taksering kan kreves når forholdene i vesentlig grad har endret seg etter at siste takst ble holdt. Rentesats ved kapitalisering bestemmes av departementet i forskrift. Formue i kraftverk som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital pr. 1. januar i ligningsåret. Departementet kan i forskrift gi overgangsregler og nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette ledd, herunder om hvordan fradrag for framtidig utskifting av driftsmidler skal fastsettes.

Brutto salgsinntekter settes til gjennomsnittet av summen av hver av de siste fem års spotmarkedspriser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved verket i de tilhørende tidsavsnitt i de enkelte år, med de unntak som følger av bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2. Har verket vært omfattet av denne bestemmelsen i færre enn fem år, legges gjennomsnittet av disse årene til grunn. Markedsverdien av produksjonen fra de foregående år justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om at det i enkelte verk kan benyttes andre tidsavsnitt for produksjonen enn nevnt i første punktum.

Formue i anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft settes til skattemessig bokført verdi^​5 pr. 1. januar i ligningsåret.

Formue i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10000 kVA settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret. I kraftverk som deltakerlignes etter en bruttometode, jf. selskapsskatteloven^​6 § 6-1 nr. 3, verdsettes formuen for hver deltaker.

Rein ansettes ut fra antall kalver under ett år og dyr på ett år eller mer i flokken til henholdsvis 15 og 30 pst. av den slaktepris som ble oppnådd i landsgjennomsnitt for dyr på ett år eller mer i året før inntektsåret.

Departementet^​7 kan bestemme at innskuddskonti med små beløp ikke skal medregnes til formue, og kan fastsette størrelsen på beløpet for hver konto, og antall konti som fritaket skal omfatte.

Kontanter, sjekker, bankremisser og andre like likvide midler blir for personlig skattepliktige bare å medregne i formuen med de beløp som overstiger kr. 3.000.

Livsforsikringspoliser, som er tegnet til fyldestgjørelse av tvungne innskudd i pensjonskasse eller enkekasse, medregnes ikke ved formuesansettelsen. I øvrig kan vedkommende regjeringsdepartement,^​7 når det finner det ønskelig, gi bestemmelse om at enkelte arter av livsforsikring og pensjonsspareprodukter^​10 skal være unntatt fra formuesbeskatning.

§ 38.

Til skattepligtig formue henregnes ikke:^​1

§ 39.

Ved formuesansættelsen kommer ikke til fradrag:^​1

Forsikrings- og livrenteselskaper er berettiget til fradrag for premiereserven samt for andre fond, som utkreves for å dekke eller sikre kontraktmessig overtatte forpliktelser like overfor de forsikrede,^​8 derimot ikke for bonusfond^​9 vedkommende forsikring som ikke går inn under § 44, første ledd, bokstav k, eller annet ledd, punkt 1.

§ 40.

Naar nogen ved testamente eller anden gyldig disposition har bestemt, at indtægtsnydelsen av en kapital eller bruksnydelsen av en eiendom i en viss tid skal tilkomme en person, men at selve kapitalen eller eiendommen skal tilfalde en anden person eller en stiftelse^​1 eller indretning, beskattes kapitalen eller eiendommen som formue paa rente- eller bruksnyderens haand, saalænge dennes ret vedvarer.

Gjenlevende ektefelle, som sitter i uskiftet bo,^​2 ansees som eier av boets samtlige midler. Besitteren av Stamhuset Jarlsberg skattlegges like med forpaktere.^​3

§ 41.

§ 42.

Følgende ytelser etter lov 27 juni 1947 nr 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel III:

Vedkommende departement gir nærmere regler om gjennomføringen, herunder hvilke studier som skal omfattes av ordningen.

Når helt eller delvis skattefri ytelse etter denne bokstav eller bokstav c er samordnet med annen ytelse etter lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, skal dette ikke medføre reduksjon av den skattefrie del.

§ 42 b.^​1

I beregningsgrunnlaget medtas ligningsverdien for bolighuset, øvrige hus som nyttes i tilknytning til dette samt tomten. Tomtens verdi medtas likevel ikke når tomten er festet. Festeavgiften kommer da ikke til fradrag ved inntektsligningen.^​3

Har den skattepliktige flere boligeiendommer som det beregnes inntekt av etter bestemmelsene i nr. 1 eller nr. 8, skal det for samme tidsrom bare gis ett fradrag.

For fritidsbolig reduseres inntekten på grunn av brukshindring bare når denne har falt i den tid boligen normalt blir brukt.

Prosentligning gjennomføres også ved utleie av en større del av hele boligen i mindre enn halve inntektsåret. Er utleieperioden lenger, anvendes ikke prosentligning for noen del av året.

Til fradrag i inntekt etter foregående ledd kommer

Prosentinntekt beregnes fra og med det inntektsår da halvparten av leilighetene er ferdigstilt pr. 1 januar. For tidligere inntektsår skal andre inntekter og utgifter som nevnt summeres og senere fordeles til beskatning hos andelshaverne over fire år, med en fjerdedel hvert år. Slik fordeling skjer første gang det år halvparten av leilighetene er ferdigstilt pr. 1. januar. Byggelånsrenter fordeles på samme måte.

Som andel av selskapets inntekter og utgifter regnes forholdet mellom påløpt husleie for andelshaver i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshavere i året.

Nr. 3, 4, 6 og 7 får tilsvarende anvendelse ved beregning av inntekt for eiendom som nevnt i § 42 tiende ledd.

§ 42 c.

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes på grunnlag av en årlig privat kjørelengde på 10.000 km med tillegg av kjøring mellom hjem og arbeidssted.^​1 Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsansettelsen. Departementet gir forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette avsnitt. Herunder kan det gis forskrifter om standard kilometersatser og særregler for biler som hovedsakelig er anskaffet av hensyn til den private bruk, samt leasede og kostbare biler.

Stortinget fastsetter normalrentesats til bruk ved beregning av fordel ved lån i arbeidsforhold.^​2 Departementet kan fastsette forskrifter om gjennomføringen.

§ 43.[1]

Departementet^​10 gir forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette punkt, samt e og f.

§ 43 A.Finansielle opsjoner.

Inntektsbeskatning av finansielle opsjoner følger reglene i § 43 A-1 til § 43 A-4 uavhengig av om opsjonen er tilknyttet skattyters næringsvirksomhet eller ikke.^​1

Med finansiell opsjon menes kontrakt, børsnotert eller ikke børsnotert, der utsteder gir innehaver rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge et eller flere av følgende underliggende objekter:^​2 aksje, mengdegjeldsbrev, valuta, kursnotert finansielt instrument eller variabel referansestørrelse.

Departementet^​3 kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i § 43 A til § 43 A-4.

§ 43 A-1.Skatteplikt og fradragsrett.

Ved avhendelse, innløsning eller bortfall av finansiell opsjon regnes gevinst som inntekt, og tap kan føres til fradrag i annen inntekt. Gevinst og tap settes til opsjonens utgangsverdi fratrukket opsjonens inngangsverdi.

§ 43 A-2.Beregning av gevinst og tap for innehaver (kjøper).

Innehavers utgangsverdi settes til følgende:

Innehavers inngangsverdi settes til premien.

§ 43 A-3.Beregning av gevinst og tap for utsteder (selger).

Utsteders utgangsverdi settes til premien.

Utsteders inngangsverdi settes til følgende:

§ 43 A-4.Transaksjonskostnader.

Skattyter kan føre transaksjonskostnader forbundet med opsjonen til fradrag når gevinst kommer til beskatning eller tap kan føres til fradrag.

§ 43 A-5.Beregning av gevinst og tap på det underliggende objekt^​1

Dersom oppgjør ved innløsning av opsjon er skjedd ved levering av opsjonens underliggende objekt, skal kjøpers anskaffelsesverdi og selgers utgangsverdi på det underliggende objekt settes til markedsverdien på innløsningstidspunktet.

§ 44.^​1

Fradrag gis ikke for utgifter til representasjon. Departementet^​6 kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av bestemmelsen foran, herunder om hvordan utgifter til representasjon skal avgrenses i forhold til utgifter som kan føres til fradrag i inntekten.

Fradrag for utgifter til bilhold reduseres med det beløp som faller på bruk av bilen til privatkjøring. Denne andel av bilutgiftene fastsettes etter reglene i § 42 c første ledd med forskrifter. Tilbakeføring av utgifter som vedrører privat bruk skal ikke overstige 50 pst. av beregnede, samlede kostnader ved bilholdet. Disse kostnader settes til driftsutgiftene for vedkommende bil, tillagt 10 pst. av bilens kostpris som ny så lenge bilen er under 10 år gammel. Departementet^​6 kan gi forskrift om beregningen etter foregående punktum.

Fradrag for utgifter til seminar, kurs og møter m.v. som holdes utenfor landets grenser, som har et ikke rimelig innslag av ikke faglig karakter eller har feriemessig preg, kan etter ligningsmyndighetenes skjønn reduseres eller helt falle bort.

Fradrag gis ikke for bestikkelse og annen ytelse som er vederlag for urettmessig motytelse, eller som tar sikte på å oppnå en slik motytelse. Motytelsen er urettmessig både når den strider mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk på det stedet motytelsen skjer eller skulle skjedd, og når den ville stride mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk i Norge.

Avskrivning av immaterielle driftsmidler etter denne paragrafs første ledd første punktum kan bare kreves hvor verdifallet er åpenbart. Er det immaterielle driftsmidlet en tidsbegrenset rettighet kan avskrivninger likevel kreves med like store årlige fradrag over driftsmidlets levetid. Høyere avskrivninger kan bare kreves dersom verdifallet åpenbart skjer raskere.

Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 21 pst. av lønnen. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for fradrag etter reglene i dette ledd. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke fradragsberettigede fagforeningskontingenter.^​16

Fradraget etter foregående ledd beregnes særskilt for hver av de personer hvis inntekt lignes under ett etter reglene i § 16. Det kan kreves særskilt fradrag etter foregående ledd av underholdsbidrag og barnepensjon o.l. til barn. Det samme gjelder av ektefelletillegg etter lov om folketrygd. Ektefelle som har inntekt av bedrift som tilhører den annen ektefelle eller begge ektefeller, har ikke krav på fradrag som nevnt i denne inntekten.^​17 Bestemmelsene i dette ledd gjelder tilsvarende for samboere som går inn under § 16 tolvte ledd.^​18

Har skattyteren bodd i riket bare en del av året, jfr. § 17 annet ledd, avkortes maksimumsgrensen for fradraget etter annet ledd svarende til det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for skattytere som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å ha vært fast bosatt her, jfr. § 15 første ledd d. For skattytere bosatt i utlandet, jf. § 15 første ledd c annet punktum kan fradrag ikke overstige minimumsgrensen etter annet ledd.

Fradrag etter foregående ledd og etter reglene under 1 beregnes under ett av den samlede inntekt som kan tas med i beregningsgrunnlaget.

Kongen gir regler om bruk av midler i premiefond og pensjonsreguleringsfond.

For tilskudd til pensjonsfond kan kreves fradrag med inntil det beløp som er fastsatt i regler gitt av Kongen. Kongen gir også regler om bruk av fondets midler.

Fradrag kan kreves når premien eller tilskuddet er endelig innbetalt til pensjonsordningen innen 3 måneder etter utgangen av vedkommende inntektsår.

Departementet^​20 kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne fratrekkes inntekten selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.

Kontingent til arbeidstakerorganisasjonen opprettet etter 1. juli 1977 kan bare kreves fratrukket inntekten når organisasjonen står tilsluttet en hovedsammenslutning. Departementet kan samtykke i at også kontingent til andre organisasjoner opprettet etter det nevnte tidspunkt kan føres til fradrag i inntekten.

Fradrag som nevnt i dette nummer er betinget av at skattyteren er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil kr 900, eller med en forholdsmessig del av dette beløp når fradragsberettiget kontingent bare er betalt for en del av inntektsåret.

Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd første punktum forsikringspremie, kommer også denne del av kontingenten til fradrag etter bestemmelsene i foregående ledd i dette nummer i den utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet.^​20

Fradraget gis kun til aktive yrkesutøvere eller næringsdrivende, og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp^​25 legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil kr 900 eller med inntil 2 promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag etter dette ledd nr. 1. Samlet fradrag etter dette ledd nr. 2 og 3 kan ikke overstige 2 promille av samlet utbetalt lønn.

Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes for yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet avgjøre at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.

§ 44 A. Avskrivning av driftsmidler for verdiforringelse ved slit og elde m.m. og av forretningsverdi (goodwill). Inntektsføring av gevinst og fradrag for tap på slike aktiva.

§ 44 A-1.Hvilke driftsmidler m.v. avskrives.

Varige og betydelige driftsmidler avskrives etter reglene i § 44 A. Det samme gjelder driftsmidler ervervet eller påkostet som følge av påbud om forbedringer av det indre eller ytre miljø. Et driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst tre år.

Driftsmiddel regnes som betydelig når kostpris er kr. 15.000 eller høyere, inkludert investeringsavgift.^​1

Ervervet forretningsverdi^​2 med kostpris kr 15.000 eller høyere avskrives etter reglene i § 44 A.

§ 44 A-2.Avskrivningsgrupper.

Driftsmidler m.v. som kan avskrives etter § 44 A-1, inndeles i følgende grupper:

Når de enkelte deler av et bygg kan henføres til forskjellige avskrivningsgrupper eller ikke er avskrivbare (kombinerte bygg), bedømmes bygget under ett i forhold til spørsmålet om avskrivning, på grunnlag av leieverdien for de forskjellige delene. Er bygget delt opp i seksjoner, bedømmes hver seksjon for seg.

Faste installasjoner som varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektriske anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l., avskrives under ett med bygget. Bygningsmessig arbeid ved montering av produksjonsmaskineri kan avskrives sammen med dette.

Driftsmidler som inngår i gruppe a, b, c og d, avskrives under ett. Grupperingen foretas for hver av skattyterens næringer, jf. § 44 A-4.^​3 Driftsmidler som inngår i gruppe e, f, g og h føres på egen saldo^​4 for hvert driftsmiddel.

§ 44 A-3.Tidspunktet for erverv av driftsmidler.

Et driftsmiddel anses ervervet ved levering. Driftsmiddel som skattyter selv tilvirker, anses ervervet når det er ferdig.

§ 44 A-4.Grunnlag for avskrivninger og inntektsføring av negativ saldo.

Hver saldo, jf. § 44 A-2, er et avskrivningsgrunnlag eller grunnlag for inntektsføring av negativ saldo.

Saldoen består av saldo etter foregående inntektsårs avskrivninger eller inntektsføring av negativ saldo, med tillegg av summen av kostpris for driftsmidler m.v. som er ervervet i løpet av inntektsåret. Bidrag fra staten, en kommune eller et selskap med offentlig støtte til erverv av driftsmiddel, skal fratrekkes kostpris.^​1 Det samme gjelder beløp som skal fradras etter særskilt bestemmelse i lov eller forskrift.^​2 Fradrag skal likevel ikke gjøres gjeldende for tilskudd som gis til investering i distriktene etter regler fastsatt av Kongen.

Til fradrag kommer nedskrivning etter § 44 A-6 annet ledd, i den utstrekning skattyteren ikke inntektsfører hele eller deler av beløpet. Saldoen skal videre korrigeres med inntekts- og utgiftsføring etter § 44 A-9.

I kombinerte bygg holdes egen boligdel^​3 utenfor saldo. Ved utskillelsen settes verdien til den del av byggets nedskrevne verdi som svarer til forholdet mellom leieverdiene.

§ 44 A-5.Avskrivningssatser.

Saldoen for driftsmidler m.v. som nevnt i § 44 A-2 første ledd kan avskrives med inntil de satser som er nevnt i det følgende:

Kongen kan gi forskrift om at forretningsbygg i distriktene og bygg med kort levetid kan avskrives med inntil dobbel prosentsats.

§ 44 A-6.Gevinst og tap ved realisasjon av driftsmiddel m.v.

Skattyter kan ta hele eller deler av salgssum, eventuelt erstatning m.v., ved realisasjon av driftsmiddel m.v., til inntekt i realisasjonsåret. Tilskudd som er gitt til investering i distriktene, etter forskrift gitt av Kongen, og som ikke skal tilbakebetales, regnes som del av salgssum, eventuelt erstatning m.v., ved realisasjon av driftsmidlet innen fem år etter at det ble ervervet.

Ved realisasjon av driftsmiddel m.v. i gruppe a-d^​1 kommer beløpet, i den grad det ikke er inntektsført, til fradrag på saldo for driftsmidlet. Ved realisasjon av egenutviklet forretningsverdi kommer salgssummen til fradrag på saldo for ervervet forretningsverdi^​2 i den grad beløpet ikke er inntektsført.

Ved realisasjon av driftsmiddel i gruppe e-h^​1 skal gevinst eller tap føres på gevinst- og tapskontoen, jf. § 44 A-7. Ved beregning av gevinst eller tap holdes beløp inntektsført etter første ledd utenfor. Også negativ saldo på saldogruppe b føres på gevinst- og tapskonto.

For gevinst på driftsmiddel i gruppe e-h realisert ved brann eller annen ulykke eller ved ekspropriasjon m.v., gjelder bestemmelsene i § 45 åttende ledd så langt disse passer. Hvor skattyter ikke oppfyller vilkårene for gjenanskaffelse, blir 20 pst. av gevinsten, eller en forholdsmessig del av den, å skattlegge i det inntektsår fristen løper ut. Den resterende gevinst skal i samme inntektsår føres på gevinst- og tapskontoen, jf. § 44 A-7.

Bestemmelsene i § 44 A-6 gjelder tilsvarende ved uttak^​3 av driftsmiddel som avskrives etter § 44A.

§ 44 A-7.Gevinst- og tapskonto.

Skattyter skal føre en gevinst- og tapskonto særskilt for hver næring,^​1 og for hver kommune som han er skattepliktig til og som skal tilordnes gevinst eller tap undergitt stedbundet beskatning etter § 18.

Grunnlaget for årets inntekts- eller utgiftsføring er saldo fra forrige år etter inntekts- eller utgiftsføring, tillagt gevinster på driftsmidler i gruppe e-h^​2 fra i år, jf. § 44 A-6 tredje ledd, samt den del av gevinst som ikke skal inntektsføres direkte etter § 44 A-6 fjerde ledd. Tilsvarende kommer tap i året til fradrag på kontoen. Er salgssum m.v. inntektsført direkte, kommer resterende saldo for driftsmidlet til fradrag. Saldoen skal videre korrigeres med inntekts- og fradragsføring etter § 44 A-9. Saldoen tillegges også gevinst i form av negativ saldo fra saldogruppe b, jf. § 44 A-6 tredje ledd siste punktum.

Saldoen skal dessuten tillegges gevinster og fradras tap på driftsmidler som nevnt i § 45 syvende ledd første og annet punktum.^​3

Er saldoen positiv skal minst 20 pst. av saldoen inntektsføres. Er saldoen negativ kommer inntil 20 pst. til fradrag.^​4

§ 44 A-8.Inntektsføring av negativ saldo.

Når saldo i gruppe a-d, fastsatt i henhold til § 44 A-4, er negativ, skal en andel minst tilsvarende gruppens avskrivningssats inntektsføres.^​1

§ 44 A-9.Rest på saldo.

Avskrivningsgrunnlag og negativ gevinst- og tapskonto^​1 mindre enn kr. 15.000 kan fradragsføres.

Negativ saldo etablert i medhold av § 44 A-6 annet ledd og positiv gevinst- og tapskonto mindre enn kr. 15.000 skal inntektsføres.

§ 44 A-10.Særlige bestemmelser.

Når skattyter dør, skal negativ saldo i gruppe a-d,^​1 samt positiv gevinst- og tapskonto^​2 føres til inntekt i dødsåret. Tilsvarende skal negativ gevinst- og tapskonto, og positiv saldo i gruppe a-d hvor tilhørende driftsmidler er realisert, føres til fradrag. Første og annet punktum gjelder ikke så langt gjenlevende ektefelle i uskifte eller enearving overtar boet udelt,^​3 og trer inn i avdødes rettigheter og plikter etter § 44 A.

Første ledd får tilsvarende anvendelse ved fullstendig likvidasjon o.l. av aksjeselskap,^​4 allmennaksjeselskap^​5 og annet skattepliktig selskap eller innretning, og ved oppløsning av selskap som nevnt i selskapsskatteloven^​6 § 6-1.

Første ledd får også tilsvarende anvendelse ved opphør av skatteplikt etter bestemmelsene i § 15 og selskapsskatteloven^​6 kapittel 7.^​7 Gjelder opphøret deltaker som lignes etter bestemmelsene i selskapsskatteloven kapittel 6, skal inntekts- og fradragsføring skje med slik andel som etter det underliggende rettsforhold må tilordnes deltakeren. Inntekts- og fradragsføring etter det foregående punktum påvirker ikke grunnlaget for fastsettelse av inntekt etter selskapsskatteloven § 6-3. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette ledd, herunder regler om avregning dersom skatteplikt inntrer på nytt.

§ 44 A-11.Lineære avskrivninger for særskilte driftsmidler i kraftverk^​1

§ 44 B.Driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde.

§ 44 B-1.Anvendelsesområde.

Med skatteplikt som nevnt under a og b likestilles skatteplikt etter lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 2. Selv om vilkårene under a, b eller c er oppfylt, anses et driftsmiddel ikke for tatt ut av norsk beskatningsområde dersom det samtidig gis slik tilknytning som nevnt i nr. 2.

§ 44 B-2.Fastsetting av inntaksverdi.

§ 44 B-3.Lineær avskrivning.

§ 44 B-4.Overgang til saldoavskrivning.

§ 44 B-5.Inntektsoppgjør ved uttak fra norsk beskatningsområde.

§ 44 B-6.Andel i selskap som nevnt i selskapsskatteloven^​1 § 6-1 (deltakerlignet selskap).

§ 44 B-7.Forskriftshjemmel.

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av § 44 B.

§ 45.

§ 46.

Inntekt av gårdsbruk og dertil knyttede bierhverv^​1 ansettes til det beløp som utbyttet har utgjort i det sist forløpne inntektsår. Ved ansettelsen av utbyttet^​2 av gårdsbruk blir å medta verdien av husvær,^​3 av naturalgjenstander som produseres på gården og forbrukes i gårdbrukerens egen husholdning så vel som andre verdier som frembringes ved gårdbrukerens eget eller hans husstands arbeid, jfr. dog § 42, fjerde ledds annet punktum. Lønn til arbeidshjelp kommer til fradrag i bruttoutbyttet kun med det beløp som antas å vedkomme ervervelsen av den inntekt husbonden skattlegges for.^​4

Inntekt av reindrift^​5 og bierverv knyttet til denne ansettes på følgende måte:

Dyr som inngår i buskap på gårdsbruk, reinflokk i reindriftsnæringen eller bestand i pelsdyrnæring er å anse som omløpsmidler i virksomhet. Det samme gjelder fisk i oppdrettsvirksomhet.^​10 Gevinst ved realisasjon av hel buskap på gårdsbruk ved opphør av driftsgren kan legges til gevinst- og tapskonto etter reglene i § 44 A-7.

§ 47.

Forefindes der paa en jordeiendom torvtak, stenbrud, skiferbrud, mineraler, grus- og sandtak eller lignende herligheter, blir det hele ved driften av samme vundne utbytte efter fradrag av omkostninger og av mulig foraarsaget jordskade at beskatte som indtægt for eieren. Kan det antages, at de paagjældende herligheter har bevirket en forhøielse av eiendommens kostende ved erhvervelsen, indrømmes forholdsmessig fradrag i utbyttet.

Ved ansættelsen av indtægt av bergverksdrift blir i bruttoutbyttet at fradra foruten paaløpne driftsutgifter en passende procent som avskrivning paa den i foretagendet nedlagte kapital, i tilfælde iberegnet, hvad der er betalt for ertsforekomsten (jfr. forøvrig § 50).

Når opdrett av sølvrev eller andre pelsdyr drives av en enkelt eier eller av flere personlig ansvarlige andelseiere,^​1 regnes inntekt ved salg av pelsdyr eller skinn for oppebåret i det år, da salget fant sted eller skinnet blev markedsført, selv om betalingen inngår senere. Dyr eller skinn regnes som solgt for deres antatte verdi, når de blir overført til en annen kommune eller når skinn blir tatt til eget bruk. For øvrig regnes tilvekst av dyr ikke som inntekt.

Tilvekst i beholdning av fisk i fiskeoppdrettsanlegg regnes ikke som inntekt.^​2

§ 48.

Inntekt av skogbruk^​1 ansettes til det beløp som utbyttet har utgjort i gjennomsnitt for de 5 år som sist har gått.^​2 Inntekten blir ikke å ansette ved gjennomsnittsberegning før næringen er drevet i 8 år, med mindre skattyteren har drevet næringen i minst 2 år og innen den frist som er satt for innlevering av selvangivelsen^​3 det enkelte år krever gjennomsnittsligningen påbegynt tidligere. Gjennomsnittsutbyttet beregnes på grunnlag av ansettelsene for hvert enkelt år med de endringer som er vedtatt innen ligningen for det påfølgende år legges ut,^​4 mens senere endring i sin helhet henføres til det inntektsår endringen gjelder. Ved denne beregning tas ikke med renter av pantegjeld eller av annen lånt kapital, disse kommer særskilt til fradrag med det beløp de har utgjort det siste år. Ved ansettelse av utbyttet av skogbruk tas med verdien av eget husvær,^​5 av skogvirke uttatt til eget bruk og av jakt, fiske, torvtak o.l. samt inntekt ved bortleie av slike herligheter. Likeledes blir å ta med utbetalte offentlige bidrag til skogkulturarbeider. Offentlige bidrag til nyanlegg av varig art inntektsbeskattes ikke såfremt bidraget uten tilsvarende fradrag ved inntektsansettelsen nyttes til nedskrivning av det nye anleggs kostpris.

Tidligere avsatte skogavgiftsmidler som utbetales er skattepliktig inntekt.^​6 Ved utbetaling av skogavgiftsmidler gjelder likevel følgende særregler:

Til fradrag i bruttoutbyttet (jfr. § 44) kommer også utgifter til skogkultur, samt utgifter til bygging av skogsveier.

Utgifter til skogreising på egen eiendom i skogløse eller skogfattige strøk kan en skattepliktig som innen kommunen enten ikke har skog eller bare har ennå ikke inntektsgivende skog, få fradratt med inntil 10 pst. av nettoinntekten ved ligning til samme kommune. Vedkommende departement avgjør med bindende virkning om et strøk skal anses som skogløst eller skogfattig.

Når en skattepliktig på grunn av naturkatastrofe som brann, vinnfall o.l. må foreta en ekstraordinær hogst som i vesentlig grad minsker skogens kubikkmasse, kan vedkommende departement etter søknad treffe vedtak om at utbyttet av denne hogst skal fordeles til skattlegging over flere år.

Når skog er kjøpt til uthogst, ansettes kjøperens inntekt til det utbytte som han virkelig har oppebåret i det sist forløpne år. Utbyttet finnes ved fra tømmerets salgssum eller antatte salgsverdi å dra de påløpne driftsomkostninger samt den del av den erlagte kjøpesum som antas å falle på det tømmer som er hogd i året.

Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdefang og til mindre reparasjoner, blir ikke å anse som skogbruk etter denne paragraf, men skattlegges sammen med vedkommendes skattepliktiges øvrige inntekt.^​9

Går skog i årets løp over til ny innehaver, holdes inntekten i dette år utenfor gjennomsnittsberegningen så vel for den tidligere som for den nye innehavers inntekt. I de tilfelle som omhandles i § 21, første ledd, er fremgangsmåten den samme, som om det ingen forandring hadde funnet sted med hensyn til næringens innehaver.

Ved avbrudd av gjennomsnittsligningen blir den del av det virkelige utbytte (årsinntekten) som for de siste fire år sett under ett måtte overstige gjennomsnittsinntekten for det samme tidsrom, særskilt å skattlegge ved endring av ligning.^​10 Har den skattepliktige ikke vært gjennomsnittslignet så lenge som fire år, tas ved endringen hensyn til de år hvor gjennomsnittsligning har funnet sted. Endring av ligning foretas bare når det virkelige utbytte overstiger gjennomsnittsinntekten som nevnt med minst kr. 15.000.

§ 49.

Den skattefrie delen av kondemneringstilskudd som nyttes til ervervelse av varig driftsmiddel, skal ikke fratrekkes i kostprisen ved beregningen av avskrivningsbeløp.^​3

§ 50.

Opp- eller nedskrivning av verdien av beholdninger av varer, varekontrakter og fordringer kommer ikke i betraktning ved ansettelsen av inntekten. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som fraviker foregående punktum for bokhandler- og forlagsbransjen samt for kunstnere som tilvirker kunstverk uten fysisk bruksformål. Innkjøpt buskap til fornyelse eller utvidelse av egen buskap verdsettes etter samme retningslinjer som buskap av eget oppal. Verpehøner og kyllinger verdsettes til slakteverdi.

Tilvirkningskontrakt som ikke er fullført verdsettes etter reglene for tilvirkning etter bestilling, jf. bokstav a) første avsnitt. Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uavhengig av den tidsmessige plassering av inntekter og fradrag på en slik tilvirkningskontrakt i den skattepliktiges årsregnskap.

Tap på utestående kundefordringer kan likevel^​4 nedskrives således: Som grunnlag for nedskrivning av fordringsmassen benyttes en nedskrivningskoeffisient, beregnet som forholdet mellom de to siste års konstaterte tap på utestående kundefordringer og kredittsalget de siste to år, multiplisert med et faktortall. Departementet^​5 fastsetter faktortallets størrelse. Nedskrivningsbeløpet beregnes ved at kundefordringsmassen ved årets utgang multipliseres med nedskrivningskoeffisienten.

I stedet for nedskrivning etter bestemmelsen i foregående avsnitt kan utestående kundefordringer i ny virksomhet nedskrives med 2 pst. ved utgangen av etableringsåret og de to påfølgende inntektsår. Departementet kan i forskrift bestemme at dette avsnitt ikke skal gjelde i nærmere bestemte tilfeller hvor det erfaringsmessig er ubetydelige tap på utestående kundefordringer.

Nedskrivningsbeløp etter de to foregående avsnitt tas til inntekt ved utgangen av det påfølgende inntektsår. Ny avsetning foretas i tilfelle etter forholdene på dette tidspunkt.

De tre foregående avsnitt gjelder ikke for banker, finansieringsforetak og foreninger av låntakere, som driver virksomhet med konsesjon etter lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner. Slike institusjoner kan føre til fradrag de konstaterte tap og tapsavsetninger som er kostnadsført i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler.

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i annet ledd a.

§ 51.

Aksjeseskapers og allmennaksjeselskapers indtægt ansættes i overensstemmelse med de i foregaaende paragraf indeholdte forskrifter.^​1

Det fremkomne overskudd beskattes som inntekt, hvad enten det utdeles til aksjonærene, henlegges til reserve-, delkredere-, pensjonsfond og lign., anvendes til bedriftens utvidelse eller forbedringer ved samme, som tilskrivning på aksjene eller til betaling av gjeld, eller det overføres til næste års regnskap. Til fradrag kommer ikke blott egentlige lønninger, men også, hvad der utbetales som tantièmer, gratialer, pensjoner etc.^​2

Etter de samme regler ansettes forsikringsaksjeselskapers, forsikringsallmennaksjeselskapers og gjensidige forsikringsselskapers inntekt.^​3 Som inntekt beskattes ikke hva der av overskuddet overføres til premiereserve eller annet fond, som utkreves for at dekke eller sikre kontraktmessig overtatte forpliktelser like overfor de forsikrede.^​4 Derimot blir som inntekt å beskatte hva der av overskuddet henlegges til bonusfond eller utdeles som bonus til de forsikrede vedkommende forsikring som ikke går inn under § 44, første ledd, bokstav k, eller annet ledd, punkt 1.

Gjensidige livsforsikringsselskaper kan skattefritt overføre sikkerhetsfond som de har pr. 31. desember 1987 til egenkapitalfondet. Tilsvarende gjelder for livsforsikringsselskap der aksjonærene i selskapet eller holdingselskap, er interesseorganisasjoner og kooperative sammenslutninger. Ved omdannelse av gjensidig livsforsikringsselskap til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap plikter selskapet å inntektsføre de midler som etter foregående punktum er overført skattefritt fra sikkerhetsfondet til egenkapitalfondet. Tilsvarende gjelder dersom aksjer i selskap som nevnt i annet punktum, overdras eller utstedes til andre enn interesseorganisasjoner og kooperative sammenslutninger.

For utenlandske forsikringsselskaper kan departementet fastsætte nærmere regler angaaende netto-indtægtens beregning.^​4

Selskap med delt eller på annen måte begrenset ansvar og med hovedformål å gi andelshaverne bolig i hus eiet av selskapet lignes ikke som selskap. Andelshaverne lignes etter § 37 c og § 42 b nr. 8. Dette gjelder bare når minst 85 prosent av selskapets leieinntekt kommer fra andelshavere, elever og studenter som er tildelt bolig gjennom elev- og studentsamskipnad, eller leietaker i boligselskap opprettet som ledd i organisert fornyelse av tettbygde strøk. Selv om andelen av leieinntekten er lavere enn foran nevnt, kan ligning foretas etter denne bestemmelse når ligningsmyndighetene finner at dette vil gi et resultat som stemmer bedre med det virkelige forhold, enn ligning etter regnskap. Departementet^​5 kan gi nærmere regler for gjennomføringen av denne bestemmelse, herunder gi nærmere regler om beregning av leieinntekt.

Skattlegging skjer som bestemt i foregående ledd også i boligselskap hvor en kommune – enten alene eller sammen med personer som har boligleiligheter i vedkommende eiendom – innehar minst 85 prosent av andelskapitalen. Er vilkårene etter foranstående ellers til stede, gjelder det samme når kommunen alene innehar over 50 prosent av andelskapitalen.

§ 51-A.Beskatning av skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper

§ 51 A-1.Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 51A gjelder for aksjeselskap som er stiftet i henhold til aksjeloven^​1 og allmennaksjeselskap^​2 som er stiftet i henhold til allmennaksjeloven og som krever ligning etter den særskilte beskatningsordning i henhold til bestemmelsene i § 51A.

§ 51 A-2.Krav til eiendeler i selskapet

§ 51 A-3.Forbud mot lån til aksjonærer utenfor ordningen

Selskap innenfor ordningen kan ikke yte lån til skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet. Tilsvarende gjelder for lån til selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyters nærstående. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre.

§ 51 A-4.Krav til virksomhet i selskap innenfor ordningen

§ 51 A-5.Inntreden i ordningen

§ 51 A-6.Fastsettelse av skattepliktig inntekt for selskap innenfor ordningen

Utdelingene anses først tatt fra selskapets konto for beskattet inntekt, jf. nr. 3. Dersom innløsning av en eller flere enkeltaksjer fører til endring i selskapets eierstruktur, kan utdelingen bare belaste en så stor andel av selskapets konto for beskattet inntekt som svarer til eierandelen av den eller de aksjer som innløses.

§ 51 A-7.Tonnasjeskatt

§ 51 A-8.Uttreden av ordningen

§ 51 A-9.Forholdet til andre regler

Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av ubeskattet inntekt, beskattes ikke hos mottaker. Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av beskattet inntekt, tillegges mottakers konto for beskattet inntekt. Konsernbidrag anses først tatt fra selskapets konto for beskattet inntekt, jf. § 51 A-4 nr. 2.

§ 51 A-10.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 51 A.

§ 52-1.

Samvirkeforetak^​1 som drives i samsvar med anerkjente samvirkeprinsipper kan kreve fradrag i inntekten for bonus som utbetales til medlemmene i forhold til deres omsetning med foretaket. I tillegg kan det gis fradrag for avsetning til felleseid andelskapital med inntil 15 pst. av inntekten. Fradrag gis bare i inntekt av omsetning med medlemmene.

§ 52-2.

Bestemmelsene i § 52-1 omfatter følgende samvirkeforetak:

§ 52-3.

Likestilt med kjøp fra egne medlemmer er:

§ 52-4.

Som jordbruksvirksomhet regnes også hagebruk, gartneri, biavl og pelsdyravl som blir drevet i forbindelse med gårdsbruk.^​1

§ 52-5.

Omsetning med medlemmer og likestilt omsetning må fremgå av regnskapet og kunne legitimeres. Departementet kan gi forskrift om hvordan inntekt fra medlemmer skal fastsettes og om kravene til legitimasjon.

§ 52-6.

Boligbyggelag som nevnt i lov av 4. februar 1960 nr. 1 ilignes skatt av den inntekt som vinnes av lagets formue, men skattlegges ikke for den drevne virksomhet. Forestår laget oppføring eller forvaltning av bygg på vegne av andre enn andelseierne, beskattes laget av den virkelige inntekt dette gir.

§ 53.^​1

Ved inntektsansettelsen kan det kreves fradrag for underskudd som den skattepliktige har hatt i de 10 forutgående år.^​2 Underskudd ved drift av våningshus^​3 – unntatt fredede bygninger^​4 – på gårdsbruk kan likevel bare kreves fremført mot utbytte fra jordbruk, skogbruk eller pelsdyrnæring.^​2 Underskudd i et tidligere år skal være fratrukket i sin helhet før det gis fradrag for underskudd i et senere år. Adgangen til å kreve fradrag for tidligere underskudd i næring faller bort når den skattepliktige nedlegger eller på annen måte opphører med næringen, derunder når han overdrar den til andre. Når den skattepliktige åpner offentlig akkordforhandling^​5 eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer, kan underskudd for vedkommende inntektsår og tidligere år bare kreves fratrukket for den del som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet. Kommer den skattepliktiges bo under konkursbehandling,^​5 kan underskudd for vedkommende inntektsår og tidligere år kreves fratrukket bare inntil det beløp som konkursdebitor tilbakebetaler til kreditorene av udekket gjeld etter konkursen.

Når det ved opphør av en næring er et udekket underskudd som er oppstått i det år da næringen opphører, blir ligningen for det foregående og om nødvendig også for det nest foregående år, å endre,^​6 idet det i inntekten for disse år gis fradrag for det udekkede underskudd. Er underskuddet oppstått i året forut for opphørsåret, blir ligningen for det foregående år å endre tilsvarende. Reglene i dette ledd får tilsvarende anvendelse når et underskudd står udekket ved oppløsning av et selskap eller annen skattepliktig innretning.

Reglene i første og annet ledd får ikke anvendelse ved ansettelsen av inntekt av skogbruk.^​7

Når skattyteren har inntekt i flere kommuner^​8 gjelder reglene i § 45 tredje ledd første og fjerde punktum og § 45 fjerde ledd tilsvarende.

Opphavsmann til åndsverk (herunder patentert oppfinnelse),^​9 kan, når hans inntekt i det sist forløpne år i vesentlig grad overstiger inntekten i de to forutgående år, kreve å få den samlede inntekt for disse tre år fordelt med like stort beløp hvert år. Endring av ligningen blir i tilfelle å foreta for de to forutgående år.^​10 Kravet må framsettes innen den frist som gjelder for innlevering av selvangivelse.^​11 Bestemmelsene i dette ledd får bare anvendelse når opphavsmannens samlede inntekt i det sist forløpne år overstiger kr. 10.000.

§ 54.

For skattyter som får formue eller inntekt redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med en annen person, selskap eller innretning, kan formuen eller inntekten fastsettes ved skjønn. Er den annen person, selskap eller innretning bosatt eller hjemmehørende i utlandet og det foreligger grunn til å anta at inntekten eller formuen er redusert, skal dette anses å være en følge av interessefellesskap med mindre skattyteren godtgjør noe annet. Ved skjønnet skal formue eller inntekt settes til det den antas å ville ha vært om interessefellesskapet ikke hadde foreligget.

Beskatning etter lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)^​1 kapittel 5 skal foretas når et i riket hjemmehørende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap sammensluttes med et utenlandsk selskap. Departementet^​2 kan dispensere fra bestemmelsen i foregående punktum og sette nærmere vilkår.