Verktøylinje
Lov om luftfart (luftfartsloven)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Luftfartsloven - luftl
-
Innledende bestemmelser (§§ 1-1 - 1-3)
-
Kapittel I. Lovens virkeområde mv. (§§ 1-1 - 1-3)
- § 1-1. Lovens generelle virkeområde
- § 1-2. Lovens virkeområde på kontinentalsokkelen og utenfor norsk område
- § 1-3. Definisjon av luftfartøy
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Lov om luftfart (luftfartsloven)
Første del. Sivil luftfart
Kapittel X. Befordring med luftfartøy
F. Andre bestemmelser
§ 10-37.Om sammensatt befordring m.v.
Ved befordring som delvis utføres med luftfartøy og delvis med annet befordringsmiddel, gjelder dette kapittel bare luftbefordringen. Kapitlet gjelder likevel for befordring med annet befordringsmiddel etter § 10-19 annet ledd fjerde punktum.
Vilkårene for de andre befordringsmåter kan inntas i luftbefordringsdokumentet.
§ 10-38.Om ansvarsbegrensninger i fraktavtalen m.v.
Forbehold i fraktavtalen og særlige avtaler forut for skaden er ugyldige for så vidt de går ut på at tvist skal avgjøres etter en lov som avviker fra denne lovs bestemmelser om befordringen eller ved annet verneting enn fastsatt i dette kapittel.
Ved godsbefordring kan det dog uten hinder av første ledd skriftlig avtales at tvist skal avgjøres ved voldgift, forutsatt at voldgiftsbehandlingen etter saksøkerens valg skal skje på et sted som er rett verneting etter § 10-28, og at saken skal avgjøres i samsvar med Montreal-konvensjonens bestemmelser. En voldgiftsbestemmelse i strid med dette er ugyldig.
§ 10-38 a.Forsikringsplikt
Norske fraktførere skal tegne tilstrekkelig forsikring til å dekke sitt erstatningsansvar etter dette kapittel. Den norske stat, når denne er fraktfører, kan være selvassurandør.
Utenlandske fraktførere som transporterer passasjerer, reisegods eller gods til, fra eller innom Norge, skal kunne dokumentere at man innehar tilstrekkelig forsikring til å dekke sitt erstatningsansvar etter dette kapittel. Første ledd annet punktum gjelder tilsvarende når en fremmed stat er fraktfører.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om forsikringsplikten, herunder om størrelsen på forsikringen, om virkningen av at forsikringen ikke holdes i kraft, og om utfylling og gjennomføring av krav om forsikring for passasjerer, reisegods og gods som følger av EØS-avtalen på luftfartsområdet. Departementet kan i forskrift sette vilkår for at en stat kan stå som selvassurandør etter første og annet ledd, herunder krav om dokumentasjon.
§ 10-39.Unntak for innenriks luftbefordring
For innenriks luftbefordring uten avtalt mellomlanding i fremmed stat kan departementet godkjenne at billett, reisegodsbevis eller luftfraktbrev ikke blir utferdiget selv om opplysningene ikke registreres på noen annen måte.
🔗Del paragraf§ 10-40.Om Montreal-konvensjonen
Med Montreal-konvensjonen forstås overenskomst om innføring av visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring, undertegnet i Montreal 28. mai 1999.
Med Warszawa-konvensjonen forstås den overenskomst om internasjonal luftbefordring som ble undertegnet i Warszawa 12. oktober 1929, slik den er endret ved protokoll avsluttet i Haag 28. september 1955.
§ 10-41.Begrensninger i kapitlets anvendelsesområde
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke for luftbefordring som er unntatt fra Montreal-konvensjonens virkeområde i henhold til forbehold som en stat har tatt etter Montreal-konvensjonens artikkel 57.
§ 10-41 a.Forskrifter om priser, andre vilkår og opplysningsplikt
Departementet kan gi forskrift om priser og tilhørende vilkår, om formidling av rutefart og om overbooking. Departementet kan også gi forskrift om billettselgeres plikt til å informere om passasjerrettigheter basert på denne loven og andre forhold som setter billettkjøpere i stand til å danne seg en helhetlig og realistisk oppfatning av vilkårene og muligheten for å kjøpe eventuelle tilknyttede tjenester eller produkter.
§ 10-42.Gjennomføring av EØS-regler om passasjerrettigheter1
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av regler om passasjerrettigheter som er tatt inn i EØS-avtalen. I forskriften kan det gis regler om gjennomføring og utfylling av passasjerrettighetsreglene, og bestemmes hvem som skal føre tilsyn med at reglene følges.
Ved tilsyn med at reglene om passasjerrettigheter følges, har tilsynsmyndigheten kompetanse til:
§ 10-43.(Opphevet)