fellesfakturert tjeneste: forhåndsbetalt og etterskuddsbetalt innholdstjeneste som tilbys over elektronisk kommunikasjonsnett og som faktureres sammen med elektronisk kommunikasjonstjeneste.
Myndigheten kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om forhold regulert i første ledd, herunder at tilbyder skal gjennomføre tiltak som forebygger og begrenser mengden av massedistribuerte elektroniske meldinger, ondartet programvare og lignende.
§ 2-10 annet ledd nr. 4 blir nytt første ledd tredje punktum og skal lyde:
Tilbyder skal formidle viktig melding fra statsmyndighet.
Myndigheten kan gi forskrifter om fellesfakturerte tjenester, herunder om klage- og tilsynsordninger for slike tjenester og om finansiering av slike ordninger.
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal tilby samlokalisering til annen tilbyder ved rimelig anmodning om slik tilgang.
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal gi tilgang til informasjons- og støttesystemer.
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal utarbeide et standardtilbud om tilgang til det faste aksessnettet.
Når plikter etter §§ 4-1 til 4-9 og 4-11 ikke vil være tilstrekkelig for å legge til rette for bærekraftig konkurranse, kan myndigheten pålegge tilbyder med sterk markedsstilling i sluttbrukermarkedene vilkår for tilbud av sluttbrukertjeneste. Vilkårene kan blant annet omfatte offentliggjøring, standardtilbud, ikke-diskriminering, pris- og regnskapsregulering og forbud mot urimelig koblingssalg.
Tilbyder med sterk markedsstilling på hele eller deler av markedet for minimumstilbud for overføringskapasitet skal tilby slik overføringskapasitet på ikke-diskriminerende vilkår til sluttbruker. Myndigheten kan pålegge tilbyder å tilby slik overføringskapasitet til kostnadsorienterte priser.
Enhver tilbyder plikter å bevare taushet om opplysninger som mottas fra annen tilbyder før, under eller etter forhandlinger om tilgangs- eller samtrafikkavtaler. Slik informasjon skal heller ikke brukes innad i egen virksomhet til annet enn det informasjonen var forutsatt brukt til ved avgivelsen av informasjonen.
Myndigheten kan i særskilte tilfeller etter søknad fra politiet og Forsvaret gi tillatelse til bruk av frekvenser som er tildelt andre når det må anses nødvendig for oppfyllelse av viktige, tjenestlige behov.
Tilsvarende kan myndigheten etter søknad gi kriminalomsorgen tillatelse til bruk av frekvenser som er tildelt andre for etablering av mobilfrie soner i og i tilknytning til sine anstalter.
Politiet kan uten tillatelse fra myndigheten ta i bruk frekvenser som er tildelt andre dersom vilkårene for identifisering av kommunikasjonsanlegg etter straffeprosessloven § 216 b annet ledd bokstav c er oppfylt. Politiet skal varsle myndigheten så snart som mulig etter at frekvenser tildelt andre er tatt i bruk.
Frekvensbruken etter fjerde, femte og sjette ledd skal skje på en måte som i minst mulig grad griper inn i rettigheter som følger av allerede tildelte frekvenstillatelser.
Myndigheten kan utpeke andre offentlige organer eller private for administrering av nummer, navn og adresser for nærmere avgrensede formål, herunder adresseringsdatabaser.
Myndigheten kan gi forskrifter om tillatelse til bruk av nummer, navn og adresser, om bruk av nummerplaner og planer for navn og adresser, og om nærmere vilkår for utpekt offentlig organ eller private som administrerer nummer, navn, adresser etter tredje ledd.
Kompetansen etter første til fjerde ledd omfatter også private nummer-, navn- og adresseressurser. Forbudet i annet ledd annet punktum omfatter ikke private ressurser.
Tilbyder skal løpende melde opplysninger om bruk av nummer, navn og adresser og tilknyttede sluttbrukere til tilbydere av nummeropplysningstjenester og telefonkatalog, jf. § 5-1 første ledd.
Når avgjørelse etter §§ 3-2 annet ledd, 3-3, 3-4 første ledd, 4-1 fjerde ledd og 4-2 annet ledd vil kunne påvirke handelen mellom EØS-landene, skal et begrunnet forslag sendes til EFTAs overvåkningsorgan for konsultasjon med sikte på europeisk harmonisering. EFTAs overvåkningsorgan og andre berørte myndigheter innenfor EØS-området kan kommentere forslaget innen en frist på en måned etter konsultasjonsprosedyrens start.
Når forslaget definerer nye markeder eller utpeker eller trekker tilbake utpeking av sterk markedsstilling, og EFTAs overvåkningsorgan finner at det:
1.
kan påvirke handelen mellom EØS-landene eller
2.
kan utgjøre en handelshindring i strid med EØS-avtalen eller
3.
EFTAs overvåkningsorgan er i alvorlig tvil om forslaget er i samsvar med EØS-retten
kan EFTAs overvåkningsorgan innen tre måneder etter konsultasjonsprosedyrens start, kreve at forslaget trekkes tilbake.
Myndigheten kan påby tiltak for å hindre utstråling som forstyrrer elektronisk kommunikasjon uavhengig av hvilken type utstyr som forårsaker forstyrrelsen. Tiltakene som påbys skal være forholdsmessige basert på en helhetsvurdering av partenes interesser og samfunnsmessige interesser.
For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov oppfylles, kan myndigheten fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag som går inntil lovstridig virksomhet er opphørt eller pålegg med hjemmel i loven er oppfylt.
Myndigheten bestemmer når mulkten begynner å løpe. Myndigheten kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt.
Tilbyder som har betalt for høy pris i forhold til en prisforpliktelse fastsatt i eller i medhold av denne lov, kan kreve overprisen tilbakebetalt.
Etter anmodning fra den berettigede kan myndigheten fatte enkeltvedtak om tilbakebetaling av overpris mellom tilbydere. I vurderingen av om det bør treffes vedtak om tilbakebetaling, skal myndigheten blant annet ta hensyn til tilbakebetalingsbeløpets størrelse og om det i tidligere perioder for den aktuelle tjenesten har blitt tatt for lav pris. Myndighetens avgjørelse om ikke å treffe vedtak om tilbakebetaling, kan ikke påklages.
Det skal beregnes renter av tilbakebetalingskravet i samsvar med forsinkelsesrenteloven. Frem til forsinkelsesrenten begynner å løpe skal Norges Banks pengemarkedsrente tillagt fire prosent benyttes som rentesats.
Myndigheten kan pålegge en fysisk person eller et foretak overtredelsesbot dersom personen, foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket forsettlig eller uaktsomt
1.
Overtrer §§ 2-2 første ledd, 2-4 til 2-9, 2-14, 4-1 tredje ledd, 4-2 første eller tredje ledd, 4-3 første ledd, 4-4 fjerde eller femte ledd, 4-5 annet ledd, 4-6 tredje ledd, 4-7 tredje ledd, 4-8 annet eller sjette ledd, 4-11, 4-12 første eller annet ledd, 4-13, 6-2, 7-1 annet ledd, 7-3 første ledd, 7-4 første ledd, 8-1 annet ledd eller 10-4
2.
overtrer forskrift gitt med hjemmel i §§ 2-1 til 2-9, 2-10 annet ledd, 2-12, 2-14, 4-1 til 4-8, 4-11, 4-12, 5-1, 6-2, 6-5, 7-1 til 7-4, 8-1, 10-3 eller 10-5 når det i forskrift er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse medfører overtredelsesbot
3.
overtrer enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i §§ 2-3 til 2-5, 2-10 annet ledd, 4-1, 4-2 annet ledd, 4-4 første til tredje ledd, 4-5 første ledd, 4-6 første, annet eller fjerde ledd, 4-7 første eller annet ledd, 4-8 første, tredje til femte ledd, 4-10, 5-3, 6-2, 6-5 annet ledd, 7-2, 7-5, 8-1, 10-4, 10-6 eller 10-10
4.
overtrer beslutning fastsatt med hjemmel i § 10-3 eller
5.
gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til myndigheten.
Ved fastsettelse av overtredelsesbotens størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, overtredelsens varighet, utvist skyld og foretakets omsetning.
Overtredelsesbot forfaller til betaling to måneder etter vedtaksdato. Vedtak om overtredelsesbot er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom det anlegges søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve alle sider av saken.
Adgangen til å pålegge bot foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes når myndigheten meddeler en fysisk person eller et foretak at vedkommende er mistenkt for overtredelse av loven eller vedtak fastsatt med hjemmel i loven.
Myndigheten kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesbot.
§ 11-5.Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon
Brukerklagenemnda skal behandle klager fra sluttbruker vedrørende tvister mellom sluttbruker og tilbyder av elektronisk kommunikasjonstjeneste, når sluttbruker er en fysisk person eller en mindre juridisk person. Brukerklagenemnda skal sikre en rimelig, rettferdig og hurtig behandling av slike tvister. Nemndas organisering og sammensetning skal ivareta balansen mellom nærings- og forbrukerinteresser.
Sluttbruker kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, såfremt sluttbrukeren har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken. Tilbyder av elektronisk kommunikasjonstjeneste som omfattes av klageordningen, plikter å la nemnda behandle tvister med sluttbruker. Myndigheten kan unnta tilbyder eller gruppe av tilbydere fra klageordningen. Så lenge en tvist er til behandling i nemnda, kan ikke en part bringe den inn for de alminnelige domstoler.
Brukerklagenemndas virksomhet skal finansieres av tilbyderne av de tjenestene som omfattes av klageordningen. Skyldige bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.
Myndigheten kan i enkeltvedtak eller forskrift fastsette nærmere bestemmelser om Brukerklagenemnda, herunder nærmere bestemmelser om finansiering og hvilke tjenester som skal omfattes av klageordningen, og kan i forskrift presisere og avgrense nemndas kompetanse.
Vedtak som departementet fatter som klageinstans kan ikke påklages til Kongen med mindre annet følger av forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
§ 11-7 nytt første, annet og tredje ledd skal lyde:
Departementet kan omgjøre vedtak fattet av Post- og teletilsynet i samsvar med forvaltningsloven § 35 første ledd.
Departementet kan, med unntak for saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning, jf. tredje ledd, omgjøre vedtak i samsvar med forvaltningsloven § 35 tredje og femte ledd.
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd omgjøre vedtak i samsvar med forvaltningsloven tredje og femte ledd.
Nåværende annet til fjerde punktum blir nytt fjerde ledd første til tredje punktum.
Med bøter eller fengsel inntil seks måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt
1.
overtrer §§ 2-5 annet ledd jf. sjette ledd, eller femte ledd, 2-6 første eller annet ledd, 2-7 til 2-9, 2-13, 4-7 tredje ledd, 4-8 sjette ledd, 6-2, 7-1 eller 8-1
overtrer enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i §§ 2-3, 2-5 første ledd, 2-10 annet ledd, 3-4, 4-1, 4-2 annet ledd, 4-4 første til tredje ledd, 4-5 første ledd, 4-6 første, annet eller fjerde ledd, 4-7 første eller annet ledd, 4-8 første, eller tredje til femte ledd, 4-9 første til tredje ledd, 4-10, 6-2, 7-1, 7-2, 8-1 eller 10-6 eller
4.
gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til myndigheten, jf. § 10-3.
Hvis hensikten med å overtre § 2-9 er å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, eller gjerningspersonen i slik hensikt på annen måte utnytter opplysninger som er omfattet av taushetsplikten, kan fengsel i inntil tre år anvendes.
Medvirkning straffes på samme måte.
II
Loven her gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 717/2007 av 27. juni 2007 om gjesting i offentlige mobiltelefonnett i Fellesskapet og om endring av direktiv 2002/21/EF
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,1
etter samråd med Regionkomiteen,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2512 og
ut fra følgende betraktninger:
1)
De høye prisene som brukere av offentlige mobiltelefonnett, f.eks. studenter, forretningsreisende og turister, må betale når de bruker sin mobiltelefon på utenlandsreiser i Fellesskapet, er et spørsmål som opptar de nasjonale reguleringsmyndigheter så vel som forbrukerne og fellesskapsorganene. De urimelig høye sluttbrukerprisene skyldes de høye engrosprisene som de utenlandske vertsnettilbyderne krever, og også i mange tilfeller at kundens egen nettilbyder tar en høy fortjeneste i sluttbrukerleddet. Nedsettelser av engrosprisene gir seg ofte ikke utslag i sluttbrukerprisene. Selv om noen tilbydere nylig har innført takstordninger som gir kundene gunstigere vilkår og lavere priser, er det mye som tyder på at forholdet mellom kostnader og priser ikke er slik det bør være i et marked med full konkurranse.
2)
Opprettelsen av et europeisk sosialt, utdanningsmessig og kulturelt område, basert på mobilitet for personer, bør lette kommunikasjonen mellom mennesker med sikte på å skape et virkelig «borgernes Europa».
3)
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/19/EF av 7. mars 2002 om tilgang til og samtrafikk mellom elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørende ressurser (tilgangsdirektivet),3 europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/20/EF av 7. mars 2002 om tillatelse for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (tillatelsesdirektivet),4 europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet),5 europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/22/EF av 7. mars 2002 om leveringspliktige tjenester og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (direktivet om leveringspliktige tjenester)6 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF av 12. juli 2002 om behandling av personopplysninger og personvern i sektoren for elektronisk kommunikasjon (direktivet om personvern og elektronisk kommunikasjon)7 (heretter samlet kalt «rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon») tar sikte på å skape et indre marked for elektronisk kommunikasjon i Fellesskapet og samtidig sikre et høyt nivå for forbrukervern gjennom økt konkurranse.
4)
Denne forordning er ikke et enkeltstående tiltak, men utfyller og støtter bestemmelsene i rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon når det gjelder nettgjesting i Fellesskapet. Rammereglene har ikke gitt de nasjonale reguleringsmyndigheter tilstrekkelige verktøy til å treffe virkningsfulle og utslagsgivende tiltak med hensyn til prisen på nettgjestingstjenester i Fellesskapet, og sikrer derfor ikke at det indre marked for nettgjestingstjenester virker på en tilfredsstillende måte. Denne forordning er et hensiktsmessig middel til å rette opp denne situasjonen.
5)
Rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon bygger på prinsippet om at det bør innføres lovfestede forhåndsforpliktelser bare dersom det ikke er effektiv konkurranse, og det fastsettes at de nasjonale reguleringsmyndigheter regelmessig skal analysere markedet og vurdere forpliktelsene på nytt, noe som kan føre til at tilbydere med en sterk markedsstilling blir pålagt forhåndsforpliktelser. I denne framgangsmåten inngår det å definere relevante markeder i samsvar med kommisjonsrekommandasjonen8 om relevante produkt- og tjenestemarkeder i sektoren for elektronisk kommunikasjon som kan bli underlagt forhåndsregulering i samsvar med direktiv 2002/21/EF (heretter kalt «rekommandasjonen»), å foreta en analyse av de definerte markedene i samsvar med Kommisjonens retningslinjer for markedsanalyse og en vurdering av sterk markedsstilling i henhold til Fellesskapets rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester9 samt å utpeke tilbydere med en sterk markedsstilling og pålegge disse tilbyderne forhåndsforpliktelser.
6)
I henhold til rekommandasjonen er det nasjonale engrosmarkedet for internasjonal gjesting i offentlige mobiltelefonnett et slikt relevant marked som kan bli underlagt forhåndsregulering. Det arbeidet som de nasjonale reguleringsmyndigheter har utført (både enkeltvis og innenfor reguleringsmyndighetenes arbeidsgruppe) med å analysere de nasjonale engrosmarkedene for internasjonal nettgjesting, har imidlertid vist at det ennå ikke har vært mulig for noen nasjonal reguleringsmyndighet å gjøre noe med de høye engrosprisene for nettgjesting i Fellesskapet, ettersom det er vanskelig å avgjøre hvilke foretak som har en sterk markedsstilling i lys av de særlige omstendighetene ved internasjonal nettgjesting, bl.a. at den skjer på tvers av landegrensene.
7)
Når det gjelder internasjonale nettgjestingstjenester til sluttbrukere, er det i rekommandasjonen ikke utpekt noe sluttbrukermarked for internasjonal nettgjesting som et relevant marked, noe som bl.a. skyldes at internasjonale nettgjestingstjenester ikke kjøpes for seg, men utgjør en del av en mer omfattende pakke som sluttbrukeren kjøper av sin hjemmetilbyder.
8)
Dessuten har de nasjonale reguleringsmyndigheter med ansvar for å verne og fremme interessene til mobiltelefonkunder som vanligvis bor innenfor deres territorium, ikke mulighet til å kontrollere atferden til tilbydere i det besøkte nettet, som befinner seg i en annen medlemsstat, og som kundene er avhengige av når de bruker internasjonale nettgjestingstjenester. Denne hindringen kan også minske virkningen av tiltak som medlemsstatene treffer på grunnlag av sin gjenværende kompetanse til å vedta forbrukervernregler.
9)
Medlemsstatene er derfor under press for å treffe tiltak for å løse problemet med prisene for internasjonal nettgjesting, men ordningen med at de nasjonale reguleringsmyndigheter kan gripe inn med forhåndsregulering i henhold til rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, har vist seg ikke å være tilstrekkelig til at disse myndighetene i forbrukernes interesse skal kunne gripe avgjørende inn på akkurat dette området.
10)
I sin resolusjon om regelverk og markeder for elektronisk kommunikasjon i Europa 200410 oppfordret Europaparlamentet Kommisjonen til å utvikle nye initiativer for å minske de høye kostnadene for mobiltelefontrafikk over landegrensene, mens Det europeiske råd 23. og 24. mars 2006 fastslo at en målrettet, effektiv og integrert politikk for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) både på europeisk og nasjonalt plan er avgjørende for å nå den nye Lisboa-strategiens mål om økonomisk vekst og produktivitet, og understreket i den sammenheng at det er viktig for konkurranseevnen å senke prisene for nettgjesting.
11)
Rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon hadde som mål, i lys av vurderinger på den tiden, å fjerne alle handelshindringer mellom medlemsstatene på det området som ble harmonisert gjennom reglene, bl.a. tiltak som påvirker prisene for nettgjesting. Dette bør imidlertid ikke hindre at de harmoniserte reglene tilpasses i takt med andre vurderinger for å finne det mest effektive middelet til å styrke forbrukervernet og samtidig bedre vilkårene for det indre markeds virkemåte.
12)
Rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, særlig rammedirektivet, bør derfor endres for å gjøre det mulig å fravike de reglene som ellers ville fått anvendelse, dvs. at prisene på tjenestetilbud bør fastsettes ved forretningsavtaler dersom det ikke finnes noen tilbyder med en sterk markedsstilling, og for på den måten å åpne for innføring av utfyllende lovfestede forpliktelser som avspeiler de særlige kjennetegnene ved nettgjestingstjenester i Fellesskapet.
13)
Engros- og sluttbrukermarkedet for nettgjesting har særlige kjennetegn som berettiger ekstraordinære tiltak som går lenger enn de ordningene som ellers ville ha vært tilgjengelige i henhold til rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon.
14)
Det bør pålegges lovfestede forpliktelser både i sluttbruker- og engrosleddet for å verne nettgjestingskundenes interesser, ettersom erfaring har vist at nedsettelser av engrosprisene for nettgjestingstjenester i Fellesskapet ikke alltid avspeiles i lavere priser for sluttbrukerne på grunn av mangel på tiltak som skal oppmuntre til dette. På den annen side er det en fare for at tiltak for å nedsette sluttbrukerprisene uten samtidig å påvirke kostnadene i engrosleddet forbundet med levering av disse tjenestene, kan forstyrre måten markedet for nettgjesting virker på i Fellesskapet.
15)
Disse lovfestede forpliktelsene bør tre i kraft så snart som mulig, samtidig som de berørte tilbyderne gis en rimelig frist til å tilpasse sine priser og tilbud for å sikre at forpliktelsene overholdes, og de bør få direkte anvendelse i alle medlemsstatene.
16)
Det bør benyttes en felles metode for å sikre at brukere av jordbaserte offentlige mobiltelefonnett, når de reiser i Fellesskapet, ikke betaler for høye priser for nettgjestingstjenester i Fellesskapet når de foretar eller mottar mobiltelefonanrop, for på den måten å oppnå et høyt nivå for forbrukervern og samtidig sikre konkurranse mellom mobilnettilbydere og bevare tiltak som både oppmuntrer til nyskaping og valgmuligheter for forbrukerne. Med tanke på at de berørte tjenestene går på tvers av landegrensene, er det behov for denne felles metoden slik at tilbyderne kan drive sin virksomhet innenfor ett sammenhengende regelverk som bygger på objektive kriterier.
17)
Den mest effektive og forholdsmessige metoden for å regulere prisene for å foreta og motta nettgjestingsanrop innenfor Fellesskapet, er på fellesskapsplan å fastsette en høyeste gjennomsnittlig minuttakst i engrosleddet og begrense takstene i sluttbrukerleddet ved å innføre en eurotakst. Den gjennomsnittlige engrosprisen bør i et bestemt tidsrom gjelde mellom to tilbydere i Fellesskapet, uansett hvem de er.
18)
Eurotaksten bør fastsettes på et nivå som sikrer en tilstrekkelig fortjenestemargin for tilbyderne, og oppmuntrer til konkurransedyktige nettgjestingstilbud til lavere takster. Tilbyderne bør kostnadsfritt og på en klar og oversiktlig måte aktivt tilby alle sine nettgjestingskunder en eurotakst.
19)
Denne framgangsmåten for reguleringsmetoden bør sikre at sluttbrukerprisene for nettgjesting i Fellesskapet bedre avspeiler de underliggende kostnadene forbundet med levering av tjenesten enn det som hittil har vært tilfellet. Den høyeste eurotaksten som kan tilbys nettgjestingskunder, bør derfor avspeile en rimelig fortjenestemargin i forhold til engroskostnadene ved å tilby nettgjestingstjenesten, samtidig som tilbyderne står fritt til å konkurrere ved å variere sine tilbud og tilpasse sin prisstruktur til markedsvilkårene og forbrukernes ønsker. Denne reguleringsmetoden bør ikke få anvendelse på verdiøkende tjenester.
20)
Denne reguleringsmetoden bør være enkel å gjennomføre og overvåke for å lette den administrative byrden mest mulig både for tilbyderne som påvirkes av de krav som stilles, og for de nasjonale reguleringsmyndigheter som har som oppgave å overvåke og håndheve den. Den bør også være oversiktlig og umiddelbart forståelig for alle mobiltelefonkunder i Fellesskapet. Dessuten bør den skape sikkerhet og forutsigbarhet for tilbydere som tilbyr nettgjestingstjenester i engros- og sluttbrukerleddet. Nivået uttrykt i penger for den høyeste minuttaksten i engros- og sluttbrukerleddet bør derfor fastsettes i denne forordning.
21)
Ved slik fastsettelse av den høyeste gjennomsnittlige minuttaksten i engrosleddet bør det tas hensyn til de forskjellige elementene som inngår i et nettgjestingsanrop i Fellesskapet, særlig kostnadene ved innledning og terminering av anrop over mobilnett, og herunder alminnelige kostnader samt kostnader for signalering og overføring. Den mest hensiktsmessige standardverdien for innledning og terminering av anrop er den gjennomsnittlige mobiltermineringstaksten for mobilnettilbydere i Fellesskapet, beregnet på grunnlag av opplysninger fra de nasjonale reguleringsmyndigheter og offentliggjort av Kommisjonen. Ved fastsettelse i denne forordning av høyeste gjennomsnittlige minuttakst bør det derfor tas hensyn til den gjennomsnittlige mobiltermineringstaksten, som kan tjene som standardverdi for de aktuelle kostnadene. Den høyeste gjennomsnittlige minuttaksten i engrosleddet bør senkes en gang i året for å ta hensyn til nedsettelser av mobiltermineringstakstene som de nasjonale reguleringsmyndigheter innfører fra tid til annen.
22)
Den eurotaksten som gjelder for sluttbrukerne, bør gi nettgjestingskunder sikkerhet for at de ikke betaler en for høy pris når de foretar eller mottar et regulert nettgjestingsanrop, samtidig som hjemmetilbyderne får en tilstrekkelig fortjenestemargin til å kunne variere produktene de tilbyr kundene.
23)
Alle forbrukere bør uten tilleggsavgifter eller forhåndsvilkår ha mulighet til å velge en enkel nettgjestingstakst som ikke overstiger de regulerte takstene. En rimelig margin mellom engroskostnadene og prisene til sluttbrukere bør sikre at tilbyderne dekker sine særlige nettgjestingskostnader i sluttbrukerleddet, herunder en rimelig andel av markedsføringskostnadene og tilskudd til håndsett, samtidig som det er tilstrekkelig igjen til å sikre dem en rimelig fortjeneste. En eurotakst er et egnet middel både til å sikre forbrukeren vern og tilbyderen fleksibilitet. På samme måte som i engrosleddet, bør de øvre grensene for eurotaksten senkes en gang i året.
24)
Nye nettgjestingskunder bør få fullstendige opplysninger om tilbudet av takster for nettgjesting i Fellesskapet, herunder takster som er i samsvar med eurotaksten. Eksisterende nettgjestingskunder bør få mulighet til å velge en ny takst som er i samsvar med eurotaksten, eller enhver annen nettgjestingstakst, innenfor et visst tidsrom. Med hensyn til eksisterende nettgjestingskunder som ikke har foretatt et valg innenfor dette tidsrommet, bør det skjelnes mellom dem som allerede hadde valgt en særlig nettgjestingstakst eller -pakke før denne forordning trådte i kraft, og dem som ikke hadde foretatt et slikt valg. Sistnevnte bør automatisk få en takst som er i samsvar med denne forordning. Nettgjestingskunder som allerede nyter godt av særlige nettgjestingstakster eller -pakker som dekker deres særlige behov, og som de har valgt av den grunn, bør få beholde den taksten eller pakken som de tidligere har valgt, med mindre de etter å ha blitt minnet om sine nåværende takstvilkår gir uttrykk for et annet valg innenfor det fastsatte tidsrom. Slike særlige nettgjestingstakster eller -pakker kan f.eks. omfatte faste nettgjestingstakster, ikke-offentlige takster, takster med tilleggsavgifter for nettgjesting, takster med minuttpriser som er lavere enn den høyeste eurotaksten, eller takster med avgifter for oppsetting av samtale.
25)
Tilbydere av nettgjestingstjenester til sluttbrukere i Fellesskapet bør gis en frist for å tilpasse sine priser til de øvre grensene fastsatt i denne forordning.
26)
Tilsvarende bør tilbydere av nettgjestingstjenester i Fellesskapet i engrosleddet gis en tilpasningsperiode for å overholde de øvre grensene fastsatt i denne forordning.
27)
Ettersom de direktivene som utgjør rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, i henhold til denne forordning ikke berører særlige tiltak som vedtas for å regulere nettgjestingstakster for mobiltelefonanrop i Fellesskapet, og ettersom tilbydere av nettgjestingstjenester i Fellesskapet i henhold til denne forordning kan bli pålagt å endre sine nettgjestingstakster til sluttbrukere for å oppfylle kravene i denne forordning, bør slike endringer ikke medføre at mobiltelefonkunder gis rett til, i henhold til nasjonal lovgivning som innarbeider rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, å si opp sine avtaler.
28)
Denne forordning bør ikke berøre nyskapende tilbud til forbrukere som er gunstigere enn den høyeste eurotaksten som er fastsatt i denne forordning, men bør snarere fremme nyskapende tilbud til nettgjestingskunder til lavere takster. I denne forordning er det ikke fastsatt krav om at nettgjestingstakster skal gjeninnføres i tilfeller der de er helt avskaffet, eller at eksisterende nettgjestingstakster skal økes til de øvre grensene fastsatt i denne forordning.
29)
Hjemmetilbydere kan tilby en rimelig fast takst per måned som inkluderer alt, og som det ikke gjelder noen øvre takstgrense for. Denne faste taksten kan omfatte tale- og/eller datakommunikasjonstjenester (herunder kortmeldingstjeneste (SMS) og multimediemeldingstjeneste (MMS)) i Fellesskapet.
30)
For å sikre at alle mobiltelefonbrukere kan dra nytte av bestemmelsene i denne forordning, bør kravene til fastsettelse av priser for sluttbrukere få anvendelse uansett om nettgjestingskundene har en avtale om forutgående eller etterfølgende avregning med sin hjemmetilbyder, og uansett om hjemmetilbyderen har sitt eget nett, er virtuell mobilnettilbyder eller er videreforhandler av mobiltelefontjenester.
31)
Dersom tilbydere av mobiltelefontjenester i Fellesskapet anser at fordelene ved samvirkingsevne og ende-til-ende-forbindelser for deres kunder er truet som følge av at deres nettgjestingsavtaler med mobilnettilbydere i andre medlemsstater opphører eller står i fare for å opphøre, eller ikke er i stand til å tilby sine kunder tjenester i en annen medlemsstat fordi de ikke har en avtale med minst én nettilbyder i engrosleddet, bør de nasjonale reguleringsmyndigheter om nødvendig anvende sin myndighet i henhold til artikkel 5 i tilgangsdirektivet for å sikre hensiktsmessig tilgang og samtrafikk med sikte på å garantere en slik ende-til-ende-forbindelse og samvirkingsevne mellom tjenester, samtidig som det tas hensyn til målene i artikkel 8 i rammedirektivet, særlig opprettelse av et felles marked for elektroniske kommunikasjonstjenester som fullt ut virker på en tilfredsstillende måte.
32)
For å gi økt åpenhet om sluttbrukerpriser for å foreta og motta regulerte nettgjestingsanrop i Fellesskapet, og for å hjelpe nettgjestingskunder med å treffe avgjørelser om bruken av sin mobiltelefon når de er i utlandet, bør tilbydere av mobiltelefontjenester gjøre det mulig for nettgjestingskundene på en enkel måte å få kostnadsfrie opplysninger om gjeldende nettgjestingstakster når de foretar eller mottar mobiltelefonanrop i en medlemsstat de besøker. Dessuten bør tilbyderne på anmodning gi sine kunder kostnadsfrie tilleggsopplysninger om minuttaksten eller taksten per dataenhet (inklusive mva) for å foreta eller motta mobiltelefonanrop, og også for å sende og motta SMS og MMS og for andre datakommunikasjonstjenester i den besøkte medlemsstaten.
33)
Kravet om åpenhet innebærer også at tilbyderne må gi opplysninger om takstene for nettgjesting, særlig om eurotaksten og den faste taksten som inkluderer alt, dersom de tilbyr en slik, når det tegnes abonnement og hver gang takstene for nettgjesting endres. Hjemmetilbyderne bør opplyse om nettgjestingstakster på en hensiktsmessig måte, for eksempel via regninger, Internett, TV-reklame eller direktereklame. Hjemmetilbyderne bør sørge for at alle nettgjestingskunder kjenner til at det finnes regulerte takster og bør sende dem en klar og objektiv underretning med beskrivelse av vilkårene for eurotaksten og retten til å bytte til og fra den.
34)
De nasjonale reguleringsmyndigheter med ansvar for å utføre de oppgavene som følger av rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, bør ha den nødvendige myndighet til å overvåke og håndheve forpliktelsene i denne forordning på sitt territorium. De bør også overvåke prisutviklingen for tale- og datakommunikasjonstjenester for mobiltelefonkunder ved nettgjesting i Fellesskapet, herunder eventuelt de særlige kostnadene forbundet med nettgjestingsanrop foretatt eller mottatt i Fellesskapets mest fjerntliggende regioner og behovet for å sikre at disse kostnadene i tilstrekkelig grad kan dekkes på engrosmarkedet, samt at trafikkstyringsmetoder ikke brukes for å begrense valgmulighetene til skade for kundene. De bør sørge for at berørte parter får tilgang til ajourførte opplysninger om anvendelsen av denne forordning og offentliggjøre resultatene av denne overvåkingen hver sjette måned. Opplysningene bør deles opp på foretakskunder, kunder med forhåndsbetalt abonnement og kunder med etterbetalt abonnement.
35)
For nasjonal nettgjesting i Fellesskapets mest fjerntliggende regioner der mobiltelefontillatelsene avviker fra dem som tildeles i resten av det nasjonale territoriet, kan det være fordelaktig med takstnedsettelser som tilsvarer dem som gjelder på markedet for nettgjesting i Fellesskapet. Gjennomføringen av denne forordning bør ikke føre til at kunder som benytter nasjonale nettgjestingstjenester, blir dårligere stilt prismessig enn kunder som benytter nettgjestingstjenester i Fellesskapet. Nasjonale myndigheter kan derfor treffe tilleggstiltak som er i samsvar med fellesskapsretten.
36)
På bakgrunn av at nye mobilkommunikasjonstjenester, i tillegg til taletelefoni, vinner stadig mer terreng, bør denne forordning gjøre det mulig å overvåke utviklingen også på markedet for disse tjenestene. Kommisjonen bør derfor også overvåke markedet for datakommunikasjonstjenester ved nettgjesting, herunder SMS og MMS.
37)
Medlemsstatene bør innføre en sanksjonsordning som kan anvendes ved overtredelse av denne forordning.
38)
Ettersom målene for denne forordning, nemlig å innføre en felles metode for å sikre at brukere av offentlige mobiltelefonnett på reise i Fellesskapet ikke betaler for høye priser for nettgjestingstjenester i Fellesskapet når de foretar og mottar mobiltelefonanrop, og på den måten oppnå et høyt nivå for forbrukervern samtidig som konkurransen mellom mobilnettilbyderne sikres, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene på en sikker og enhetlig måte og til rett tid, og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.
39)
Denne felles metoden bør innføres for et begrenset tidsrom. Denne forordning kan på bakgrunn av en undersøkelse som Kommisjonen skal foreta, utvides eller endres. Kommisjonen bør undersøke hvor virkningsfull denne forordning er og dens bidrag til gjennomføringen av rammereglene og til det indre markeds virkemåte, og også undersøke hvilken innvirkning denne forordning har hatt på mindre mobiltelefonitilbydere i Fellesskapet og deres stilling i markedet for nettgjesting i Fellesskapet –
1
EUT C 324 av 30.12.2006, s. 42.
2
Europaparlamentsuttalelse av 23. mai 2007 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 25. juni 2007.
3
EFT L 108 av 24.4.2002, s. 7.
4
EFT L 108 av 24.4.2002, s. 21.
5
EFT L 108 av 24.4.2002, s. 33.
6
EFT L 108 av 24.4.2002, s. 51.
7
EFT L 201 av 31.7.2002, s. 37. Direktivet endret ved direktiv 2006/24/EF (EUT L 105 av 13.4.2006, s. 54).
8
EUT L 114 av 8.5.2003, s. 45.
9
EFT C 165 av 11.7.2002, s. 6.
10
EUT C 285 E av 22.11.2006, s. 143.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Formål og virkeområde
1. Ved denne forordning innføres en felles metode for å sikre at brukere av offentlige mobiltelefonnett på reiser i Fellesskapet ikke betaler for høye priser for nettgjestingstjenester i Fellesskapet når de foretar eller mottar mobiltelefonanrop, og metoden skal bidra til at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte samtidig som det oppnås et høyt nivå for forbrukervern, sikre konkurranse mellom mobilnettilbyderne og bevare tiltak som både oppmuntrer til nyskaping og valgmuligheter for forbrukerne. I forordningen fastsettes det regler for hvilke takster mobilnettilbyderne kan kreve for internasjonale nettgjestingstjenester for mobiltelefonanrop som foretas eller mottas i Fellesskapet, og får anvendelse både på takster som kreves mellom nettilbydere i engrosleddet og takster som hjemmetilbyderne krever av sluttbrukeren.
2. Ved denne forordning fastsettes det også regler som skal gi økt åpenhet om priser og bedre tilgang til opplysninger om takster for brukere av nettgjestingstjenester i Fellesskapet.
3. Denne forordning utgjør et særlig tiltak i henhold til artikkel 1 nr. 5 i rammedirektivet.
4. Takstgrensene fastsatt i denne forordning er uttrykt i euro. Når takster som omfattes av artikkel 3 og 4 angis i andre valutaer, skal de første øvre grensene i henhold til disse artiklene fastsettes i disse valutaene ved anvendelse av de referansevekslingskursene som gjelder 30. juni 2007, som offentliggjort av Den europeiske sentralbank i Den europeiske unions tidende. I forbindelse med senere nedsettelser av de øvre grensene nevnt i artikkel 3 nr. 2 og artikkel 4 nr. 2, skal de endrede verdiene fastsettes ved anvendelse av de referansevekslingskursene som er offentliggjort en måned før datoen da de endrede verdiene trer i kraft.
Artikkel 2
Definisjoner
1. I denne forordning får definisjonene fastsatt i artikkel 2 i tilgangsdirektivet, artikkel 2 i rammedirektivet og artikkel 2 i direktivet om leveringspliktige tjenester anvendelse.
2. I tillegg til definisjonene nevnt i nr. 1 menes med:
a)
eurotakst: enhver takst som ikke overstiger den høyeste taksten i henhold til artikkel 4, som hjemmetilbyderen kan kreve for å tilby regulerte nettgjestingsanrop i samsvar med nevnte artikkel,
b)
hjemmetilbyder: et foretak som tilbyr jordbaserte offentlige mobiltelefontjenester til en nettgjestingskunde, enten via sitt eget nett eller i egenskap av virtuell mobilnettilbyder eller -videreforhandler,
c)
hjemmenett: et jordbasert offentlig mobiltelefonnett i en medlemsstat, som brukes av en hjemmetilbyder for å tilby jordbaserte offentlige mobiltelefontjenester til en nettgjestingskunde,
d)
nettgjesting i Fellesskapet: en nettgjestingskundes bruk av en mobiltelefon eller en annen innretning for å foreta eller motta anrop i Fellesskapet mens vedkommende befinner seg i en annen medlemsstat enn den der hans/hennes hjemmenett finnes, på grunnlag av en avtale mellom tilbyderen av hjemmenettet og tilbyderen av det besøkte nettet,
e)
regulert nettgjestingsanrop: et mobiltelefonanrop som en nettgjestingskunde foretar fra et besøkt nett, og som mottas i et offentlig telefonnett i Fellesskapet, eller som mottas av en nettgjestingskunde i et besøkt nett, og som foretas fra et offentlig telefonnett i Fellesskapet,
f)
nettgjestingskunde: en kunde hos en tilbyder av mobiltelefontjenester via et jordbasert offentlig nett i Fellesskapet, med en kontrakt eller avtale med hjemmetilbyderen som gjør det mulig å bruke en mobiltelefon eller en annen innretning for å foreta eller motta anrop i et besøkt nett, på grunnlag av en avtale mellom tilbyderen av hjemmenettet og tilbyderen av det besøkte nettet,
g)
besøkt nett: et jordbasert offentlig mobiltelefonnett i en annen medlemsstat enn den der hjemmenettet finnes, som gir en nettgjestingskunde mulighet til å foreta eller motta anrop på grunnlag av en avtale med tilbyderen av hjemmenettet.
Artikkel 3
Engrospriser for regulerte nettgjestingsanrop
1. Den gjennomsnittlige engrosprisen som tilbyderen av et besøkt nett kan kreve av tilbyderen av en nettgjestingskundes hjemmenett for et regulert nettgjestingsanrop som foretas fra det besøkte nettet, inklusive bl.a. kostnader for innledning, overføring og terminering, skal ikke overstige 0,30 euro per minutt.
2. Denne gjennomsnittlige engrosprisen får anvendelse mellom to tilbydere, uansett hvem de er, og skal beregnes over et tidsrom på tolv måneder, eller det eventuelt kortere tidsrom som måtte gjenstå før denne forordning opphører å gjelde. Den høyeste gjennomsnittlige engrosprisen skal settes ned til 0,28 euro og 0,26 euro henholdsvis 30. august 2008 og 30. august 2009.
3. Den gjennomsnittlige engrosprisen nevnt i nr. 1 skal beregnes ved å dele den samlede inntekten for nettgjesting i engrosleddet med samlet antall nettgjestingsminutter i engrosleddet som selges av den berørte tilbyder for levering av nettgjestingsanrop i engrosleddet i det aktuelle tidsrommet. Tilbyderen av det besøkte nettet skal ha rett til å skjelne mellom takster for tidsrom med henholdsvis høy og lav trafikk.
Artikkel 4
Sluttbrukerpriser for regulerte nettgjestingsanrop
1. Hjemmetilbyderne skal på en klar og oversiktlig måte stille til rådighet og aktivt tilby alle sine nettgjestingskunder en eurotakst i henhold til nr. 2. Denne eurotaksten skal ikke være tilknyttet et abonnement eller andre faste eller regelmessige kostnader, og den kan kombineres med en hvilken som helst annen sluttbrukertakst.
Når hjemmetilbyderne kommer med slike tilbud, skal de minne alle sine nettgjestingskunder som før 30. juni 2007 hadde valgt en særlig nettgjestingstakst eller en særlig nettgjestingspakke, om de vilkårene som gjelder for nevnte takst eller pakke.
2. Den sluttbrukertaksten (eksklusive mva) for en eurotakst som en hjemmetilbyder kan kreve av sin nettgjestingskunde for levering av et regulert nettgjestingsanrop, kan variere fra anrop til anrop, men skal ikke overskride 0,49 euro per minutt for foretatte anrop, eller 0,24 euro per minutt for mottatte anrop. Den øvre prisgrensen for foretatte anrop skal settes ned til 0,46 euro og 0,43 euro, og for mottatte anrop til 0,22 euro og 0,19 euro, henholdsvis 30. august 2008 og 30. august 2009.
3. Alle nettgjestingskunder skal tilbys en takst som fastsatt i nr. 2.
Alle eksisterende nettgjestingskunder skal gis mulighet til innen 30. juli 2007 uttrykkelig å velge en eurotakst eller en annen nettgjestingstakst, og skal gis en frist på to måneder til å underrette sin hjemmetilbyder om sitt valg. Den ønskede taksten skal aktiveres senest én måned etter at hjemmetilbyderen har mottatt kundens anmodning.
Nettgjestingskunder som ikke har uttrykt et valg innen denne tomånedersfristen, skal automatisk tildeles en eurotakst som fastsatt i nr. 2.
Nettgjestingskunder som allerede før 30. juni 2007 uttrykkelig hadde valgt en annen særlig nettgjestingstakst eller -pakke enn den de ville ha fått tildelt dersom de ikke hadde foretatt noe valg, og som ikke gir uttrykk for et valg i henhold til dette nummer, skal imidlertid beholde sin tidligere valgte takst eller pakke.
4. Alle nettgjestingskunder kan når som helst etter at framgangsmåten fastsatt i nr. 3 er avsluttet, anmode om å bytte til eller fra en eurotakst. Et slikt bytte skal foretas innen én virkedag etter mottak av anmodningen, og skal være kostnadsfritt og ikke innebære vilkår eller begrensninger for andre deler av abonnementet. En hjemmetilbyder kan utsette byttet inntil den tidligere nettgjestingstaksten har vært gjeldende i et nærmere fastsatt minste tidsrom som ikke kan overstige tre måneder.
Artikkel 5
Anvendelse av artikkel 3 og 6
1. Artikkel 3 får anvendelse fra 30. august 2007.
2. Artikkel 6 nr. 1 og 2 får anvendelse fra 30. september 2007.
Artikkel 6
Åpenhet om sluttbrukerpriser
1. For å gjøre nettgjestingskunder oppmerksom på at de vil måtte betale nettgjestingstakster når de foretar eller mottar et anrop, skal hver hjemmetilbyder, unntatt når kunden har underrettet sin hjemmetilbyder om at han/hun ikke ønsker denne tjenesten, automatisk via en meldingstjeneste, når kunden reiser inn i en annen medlemsstat enn den der hans/hennes hjemmenett er, uten unødig opphold og kostnadsfritt gi kunden grunnleggende individuelle prisopplysninger om de nettgjestingstakstene (herunder mva) som gjelder når vedkommende foretar eller mottar anrop i den besøkte medlemsstaten.
Disse grunnleggende individuelle prisopplysningene skal omfatte de høyeste takstene som vil kunne gjelde for kunden i henhold til vedkommendes takstordning når kunden foretar anrop innenfor den besøkte staten og til den medlemsstat der vedkommendes hjemmenett finnes, og når kunden mottar anrop. De skal også omfatte gratisnummeret for mer detaljerte opplysninger nevnt i nr. 2.
En kunde som har meddelt sin hjemmetilbyder at han/hun ikke ønsker den automatiske meldingstjenesten, skal ha rett til når som helst og kostnadsfritt å anmode om at hjemmetilbyderen yter denne tjenesten igjen.
Hjemmetilbyderne skal automatisk og kostnadsfritt gi blinde eller synshemmede kunder disse grunnleggende individuelle prisopplysningene via et mobiltelefonanrop dersom de ønsker det.
2. I tillegg til det som er fastsatt i nr. 1, skal kunder ha rett til å anmode om og kostnadsfritt motta mer detaljerte prisopplysninger om de nettgjestingstakstene som gjelder for mobiltelefonanrop, SMS, MMS og andre datakommunikasjonstjenester, gjennom et mobiltelefonanrop eller en tekstmelding. En slik anmodning skal foretas ved hjelp av et gratisnummer som hjemmetilbyderen har opprettet for dette formål.
3. Hjemmetilbyderne skal gi alle brukere fullstendige opplysninger om gjeldende nettgjestingstakster, særlig eurotaksten, når abonnementet tegnes. De skal også uten unødig opphold gi sine nettgjestingskunder ajourførte opplysninger om gjeldende nettgjestingstakster hver gang takstene endres.
Hjemmetilbyderne skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at alle deres nettgjestingskunder kjenner til eurotaksten. Hjemmetilbyderne skal særlig innen 30. juli 2007 på en klar og saklig måte underrette alle sine nettgjestingskunder om vilkårene for eurotaksten. De skal deretter med jevne mellomrom sende en påminnelse til alle kunder som har valgt en annen takst.
Artikkel 7
Tilsyn og håndheving
1. De nasjonale reguleringsmyndigheter skal overvåke og føre tilsyn med overholdelsen av denne forordning på sitt territorium.
2. De nasjonale reguleringsmyndigheter skal offentliggjøre ajourførte opplysninger om anvendelsen av denne forordning, særlig artikkel 3 og 4, på en måte som gjør opplysningene lett tilgjengelige for de berørte parter.
3. De nasjonale reguleringsmyndigheter skal for å forberede den nye vurderingen fastsatt i artikkel 11, overvåke utviklingen av engros- og sluttbrukertakstene for levering av tale- og datakommunikasjonstjenester til nettgjestingskunder, bl.a. SMS og MMS, herunder i de mest fjerntliggende regionene, som nevnt i traktatens artikkel 299 nr. 2. De nasjonale reguleringsmyndigheter skal også være oppmerksomme på det særlige tilfellet med ufrivillig nettgjesting i grenseområdene mellom nabomedlemsstater og overvåke om trafikkstyringsmetoder brukes til skade for forbrukerne. De skal hver sjette måned underrette Kommisjonen om resultatene av overvåkingen, herunder opplysninger oppdelt på foretakskunder, kunder med forhåndsbetalt abonnement og kunder med etterbetalt abonnement.
4. De nasjonale reguleringsmyndigheter skal ha myndighet til å kreve at foretak som er underlagt kravene i denne forordning, gir alle de opplysningene som er nødvendige for gjennomføring og håndheving av forordningen. Foretakene skal på anmodning raskt framlegge slike opplysninger, samtidig som de overholder de frister og det detaljnivå som den nasjonale reguleringsmyndigheten krever.
5. De nasjonale reguleringsmyndigheter kan på eget initiativ gripe inn for å sikre at denne forordning overholdes. Særlig skal de om nødvendig anvende sin myndighet i henhold til artikkel 5 i tilgangsdirektivet for å sikre tilstrekkelig tilgang og samtrafikk for å garantere ende-til-ende-forbindelser og samvirkingsevne for nettgjestingstjenester.
6. Dersom en nasjonal reguleringsmyndighet fastslår at det har forekommet et brudd på forpliktelsene fastsatt i denne forordning, skal den ha myndighet til å kreve at overtredelsen umiddelbart opphører.
Artikkel 8
Tvisteløsning
1. Ved tvister mellom foretak som tilbyr elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester i en medlemsstat, i forbindelse med de forpliktelsene som er fastsatt i denne forordning, får framgangsmåten for tvisteløsning fastsatt i artikkel 20 og 21 i rammedirektivet anvendelse.
2. Dersom en uløst tvist som gjelder et spørsmål som hører inn under denne forordnings virkeområde, berører en forbruker eller en sluttbruker, skal medlemsstatene sikre tilgang til framgangsmåtene for utenrettslig tvisteløsning fastsatt i artikkel 34 i direktivet om leveringspliktige tjenester.
Artikkel 9
Sanksjoner
Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene gjennomføres. Sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal senest 30. mars 2008 underrette Kommisjonen om disse bestemmelsene og skal omgående underrette den om eventuelle senere endringer som påvirker dem.
I artikkel 1 i direktiv 2002/21/EF (rammedirektivet) skal nytt nr. 5 lyde:
«5.
Dette direktiv og særdirektivene berører ikke særlige tiltak som vedtas for regulering av internasjonal gjesting i offentlige mobiltelefonnett i Fellesskapet.»
Artikkel 11
Ny vurdering
1. Kommisjonen skal vurdere denne forordnings virkemåte på nytt og framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet senest 30. desember 2008. Kommisjonen skal særlig vurdere om målene i denne forordning er nådd. I sin rapport skal Kommisjonen gjennomgå utviklingen av engros- og sluttbrukerprisene for levering av tale- og datakommunikasjonstjenester til nettgjestingskunder, herunder SMS og MMS, og skal eventuelt gi anbefalinger om behovet for å regulere disse tjenestene. For dette formål kan Kommisjonen anvende opplysningene den har mottatt i henhold til artikkel 7 nr. 3.
2. I sin rapport skal Kommisjonen vurdere om det på bakgrunn av markedsutviklingen og med hensyn til så vel konkurranse som forbrukervern er behov for å forlenge denne forordnings gyldighetstid utover tidsrommet fastsatt i artikkel 13, eller for å endre den, samtidig som det tas hensyn til utviklingen av takster for mobiltelefon- og datakommunikasjonstjenester på nasjonalt plan og denne forordnings innvirkning på konkurransesituasjonen for mindre, uavhengige og nyetablerte tilbydere. Dersom Kommisjonen fastslår at det er et slikt behov, skal den framlegge et forslag for Europaparlamentet og Rådet.
Artikkel 12
Meldingskrav
Medlemsstatene skal senest 30. august 2007 underrette Kommisjonen om hvilke nasjonale reguleringsmyndigheter som har ansvar for å utføre de oppgavene som er fastsatt i denne forordning.
Artikkel 13
Ikrafttredelse og utløp
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den utløper 30. juni 2010.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 27. juni 2007.
For Europaparlamentet
For Rådet
H.-G. PÖTTERING
A. MERKEL
President
Formann
Europaparlaments- og rådsforordning nr. 460/2004 av 10. mars 2004 om opprettelse av Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,1
etter samråd med Regionkomiteen,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251,2 og
ut fra følgende betraktninger:
1.
Kommunikasjonsnett og informasjonssystemer er blitt en vesentlig faktor i den økonomiske og samfunnsmessige utvikling. Datamaskiner og nett er i ferd med å bli ansett som like uunnværlige ressurser som elektrisitet og vann. Sikkerhet i kommunikasjonsnett og informasjonssystemer, og særlig tilgjengeligheten av dem, er derfor blitt et stadig viktigere samfunnsspørsmål, ikke minst på grunn av risikoen for problemer i viktige informasjonssystemer som følge av systemenes kompleksitet, uhell, feil og angrep, som kan få konsekvenser for de fysiske infrastrukturene som leverer tjenester av avgjørende betydning for Unionens borgere.
2.
Det økende antall brudd på nettsikkerheten har allerede medført stor økonomisk skade, undergravet brukernes tillit og vært ugunstig for utviklingen av e-handel. Enkeltpersoner, offentlige forvaltninger og foretak har reagert ved å innføre sikkerhetsteknologi og framgangsmåter for sikkerhetsstyring. Medlemsstatene har truffet flere støttetiltak, blant annet i form av opplysningskampanjer og forskningsprosjekter, for å øke nett- og informasjonssikkerheten i hele samfunnet.
3.
Den tekniske kompleksiteten i nett og informasjonssystemer, de mange ulike produktene og tjenestene som er knyttet sammen, og det svært høye antallet private og offentlige aktører som har atskilte ansvarsområder, kan undergrave det velfungerende indre marked.
4.
Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet)3 fastsettes nasjonale reguleringsmyndigheters oppgaver, som omfatter å samarbeide med hverandre og med Kommisjonen på en åpen måte for å sikre utvikling av en ensartet reguleringspraksis, å bidra til å sikre et omfattende vern av personopplysninger og opplysninger om privatliv, og å sikre de offentlige kommunikasjonsnettenes integritet og sikkerhet.
5.
Gjeldende fellesskapsregelverk omfatter også direktiv 2002/20/EF,4 direktiv 2002/22/EF,5 direktiv 2002/19/EF,6 direktiv 2002/58/EF,7 direktiv 1999/93/EF,8 direktiv 2000/31/EF9 samt rådsresolusjon av 18. februar 2003 om gjennomføring av handlingsplanen e-Europa 2005.10
6.
I henhold til direktiv 2002/20/EF kan medlemsstatene til den generelle tillatelsen knytte vilkår for sikring av offentlige nett mot ulovlig tilgang i samsvar med direktiv 97/66/EF.11
7.
I henhold til direktiv 2002/22/EF skal medlemsstatene treffe alle nødvendige tiltak for å sikre integriteten til det offentlige telefonnettet på faste steder og at foretak som tilbyr offentlig tilgjengelige telefontjenester på faste steder, treffer alle rimelige tiltak for å sikre uavbrutt tilgang til nødmeldingstjenester.
8.
I henhold til direktiv 2002/58/EF skal tilbyderen av en offentlig tilgjengelig elektronisk kommunikasjonstjeneste treffe egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre vern av sine tjenester samt fortrolighet for kommunikasjon og tilhørende trafikkopplysninger. I henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger,12 skal medlemsstatene fastsette bestemmelser om at den behandlingsansvarlige skal iverksette hensiktsmessige tekniske og organisatoriske tiltak for å beskytte personopplysninger mot tilfeldig eller ulovlig ødeleggelse, mot tilfeldig tap, mot ikke-autorisert endring, spredning eller tilgang, særlig når behandlingen omfatter overføring av opplysninger i et nett, samt mot enhver annen form for ulovlig behandling.
9.
Direktiv 2002/21/EF og direktiv 1999/93/EF inneholder bestemmelser om standarder som skal offentliggjøres i Den europeiske unions tidende. Medlemsstatene anvender også standarder fra internasjonale organer samt de facto-standarder utviklet av næringen på verdensplan. Det er nødvendig for Kommisjonen og medlemsstatene å kunne spore de standarder som oppfyller kravene i Fellesskapets regelverk.
10.
Disse tiltakene for det indre marked krever ulike former for teknisk og organisatorisk gjennomføring av medlemsstatene og Kommisjonen. Dette er teknisk kompliserte oppgaver som ikke har enkle og innlysende løsninger. Uensartet anvendelse av disse kravene kan føre til ineffektive løsninger og skape hindringer for det indre marked. Det bør derfor opprettes et kompetansesenter på europeisk plan som kan gi veiledning, råd og, etter anmodning, støtte innenfor rammen av sine mål, og som Europaparlamentet, Kommisjonen eller vedkommende organer utpekt av medlemsstatene kan henvende seg til. Nasjonale reguleringsmyndigheter utpekt i henhold til direktiv 2002/21/EF kan velges av en medlemsstat som et vedkommende organ.
11.
Disse behovene vil kunne dekkes gjennom opprettelsen av et europeisk byrå, Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet, heretter kalt «byrået», som bør fungere som et referansepunkt og skape tillit i kraft av sin uavhengighet, kvaliteten på rådene det gir og opplysningene det sprer, åpenheten omkring dets framgangsmåter og arbeidsmetoder, samt den effektivitet det utfører de pålagte oppgavene med. Byrået bør bygge på medlemsstatenes og Fellesskapets innsats og derfor utføre sine oppgaver i fullt samarbeid med medlemsstatene og være åpent for kontakt med næringen og andre berørte parter. Fordi elektroniske nett i høy grad er privateide, bør byrået bygge på bidrag fra og samarbeid med privat sektor.
12.
Utførelsen av byråets oppgaver bør ikke begrense, erstatte, hindre eller overlappe de relevante fullmakter og oppgaver som er tildelt: De nasjonale reguleringsmyndigheter som omhandles i direktivene om elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester opprettet ved kommisjonsbeslutning 2002/627/EF13 samt kommunikasjonskomiteen omhandlet i direktiv 2002/21/EF,
13.
de europeiske standardiseringsorganer, de nasjonale standardiseringsorganer og den faste komité som omhandles i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfunnstjenester,14
14.
medlemsstatenes tilsynsmyndigheter når det gjelder personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger og fri bevegelighet for slike opplysninger.
15.
For bedre å forstå utfordringene på området nett- og informasjonssikkerhet er det nødvendig at byrået analyserer foreliggende og nye risikoer, og for det formål kan byrået samle inn egnede opplysninger, særlig gjennom spørreskjemaer, uten å kreve at privat sektor eller medlemsstatene genererer data. Med nye risikoer menes forhold som allerede utpeker seg som mulige framtidige risikoer for nett- og informasjonssikkerhet.
16.
For å sikre tillit til nett og informasjonssystemer må enkeltpersoner, foretak og offentlige forvaltninger ha fått tilstrekkelig opplysning, utdanning og opplæring på området nett- og informasjonssikkerhet. Offentlige myndigheter bidrar til økt bevissthet ved å opplyse offentligheten, små og mellomstore foretak, selskaper, offentlige forvaltninger, skoler og universiteter. Disse tiltakene må videreutvikles. En økt informasjonsutveksling mellom medlemsstatene vil fremme slike bevisstgjørende tiltak. Byrået bør gi råd om beste praksis i forbindelse med bevisstgjøring, opplæring og kurs.
17.
Byrået bør ha som oppgave å bidra til et høyt nivå av nett- og informasjonssikkerhet i Fellesskapet og å utvikle en nett- og informasjonssikkerhetskultur til fordel for borgere, forbrukere, foretak og organisasjoner i den offentlige sektor i Den europeiske union, og dermed bidra til et velfungerende indre marked.
18.
Effektive sikkerhetsstrategier bør bygge på velutviklede metoder for risikovurdering, både i offentlig og privat sektor. Metoder og framgangsmåter for risikovurdering anvendes på ulike nivåer uten noen felles praksis for en effektiv anvendelse. Utvikling og fremming av beste praksis for risikovurdering og for samvirkende løsninger for risikohåndtering i organisasjoner i offentlig og privat sektor vil øke sikkerhetsnivået i nett og informasjonssystemer i Europa.
19.
Byråets arbeid bør benytte resultater fra pågående forsknings-, utviklings- og teknologivurderingsvirksomhet, særlig virksomhet som utføres som ledd i ulike fellesskapsinitiativer på forskningsområdet.
20.
Der det er hensiktsmessig og nyttig for byråets virkeområde, mål og oppgaver, bør byrået dele erfaringer og allmenne opplysninger med organer og byråer som er opprettet i henhold til Den europeiske unions regelverk og som arbeider med nett- og informasjonssikkerhet.
21.
Problemer med nett- og informasjonssikkerhet er av verdensomspennende art. Det er behov for et nærmere samarbeid på verdensplan for å bedre sikkerhetsstandardene og opplysningsnivået, og for å fremme en felles verdensomspennende tilnærming til spørsmål knyttet til nett- og informasjonssikkerhet, og dermed bidra til utvikling av en nett- og informasjonssikkerhetskultur. Et effektivt samarbeid med tredjestater og verdenssamfunnet er blitt en oppgave også på europeisk plan. For dette formål skal byrået bidra til Fellesskapets innsats for å samarbeide med tredjestater og, når det er hensiktsmessig, med internasjonale organisasjoner.
22.
I sin virksomhet bør byrået ta hensyn til små og mellomstore foretak.
23.
For å sikre på en effektiv måte at byråets oppgaver utføres, bør medlemsstatene og Kommisjonen være representert i et styre som har tilstrekkelig fullmakt til å vedta et budsjett, kontrollere at det overholdes, vedta egnede finansielle regler, fastsette klare arbeidsmetoder for byråets beslutningstaking, godkjenne byråets arbeidprogram, vedta sin egen forretningsorden og byråets interne driftsregler, samt utpeke og avsette den daglige lederen. Styret bør sikre at byrået utfører sine oppgaver under forhold som gjør at det kan fungere i samsvar med denne forordning.
24.
En fast interessegruppe vil være nyttig for å opprettholde en regelmessig dialog med privat sektor, forbrukerorganisasjoner og andre berørte parter. Den faste interessegruppen, som skal nedsettes og ledes av den daglige lederen, bør rette oppmerksomhet mot saker som er relevante for alle berørte parter, og framlegge dem for den daglige lederen. Den daglige lederen kan, der det er hensiktsmessig og i henhold til møtenes dagsorden, innby representanter for Europaparlamentet og andre relevante organer til å delta på gruppens møter.
25.
Dersom byrået skal virke på en tilfredsstillende måte, må dets daglige leder utpekes på grunnlag av egnethet og dokumenterte administrasjons- og ledelsesferdigheter samt kvalifikasjoner og erfaring som er relevant for nett- og informasjonssikkerhet, og han/hun må utføre sine plikter i full uavhengighet og handlefrihet med hensyn til organiseringen av byråets interne virksomhet. For dette formål bør den daglige lederen utarbeide et forslag til byråets arbeidsprogram etter samråd med Kommisjonen og den faste interessegruppen, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at byråets arbeidsprogram blir gjennomført på en tilfredsstillende måte, hvert år utarbeide utkast til en generell rapport som skal framlegges for styret, sette opp et utkast til overslag over byråets inntekter og utgifter og gjennomføre budsjettet.
26.
Den daglige lederen bør ha mulighet til å nedsette midlertidige arbeidsgrupper som særlig skal behandle vitenskapelige og tekniske spørsmål. Ved nedsettelsen av midlertidige arbeidsgrupper bør den daglige lederen innhente bidrag fra og benytte relevant sakkunnskap i privat sektor. De midlertidige arbeidsgruppene bør kunne gi byrået adgang til de mest ajourførte opplysningene som er tilgjengelige, for å kunne møte de sikkerhetsmessige utfordringene i et informasjonssamfunn i utvikling. Byrået bør sikre at de midlertidige arbeidsgruppene er kyndige og representative og at de, etter det som er hensiktsmessig i hver enkelt sak, omfatter representanter for medlemsstatenes offentlige forvaltninger, for privat sektor, herunder for næringen, for brukerne og for sakkyndige med akademisk utdanning innenfor nett- og informasjonssikkerhet. Byrået kan om nødvendig utfylle arbeidsgruppene med uavhengige sakkyndige som er anerkjente på det berørte området. De sakkyndige som deltar i de midlertidige arbeidsgruppene byrået nedsetter, skal ikke tilhøre byråets personale. Deres utgifter skal dekkes av byrået i samsvar med dets interne regler og i samsvar med gjeldende finansreglementer.
27.
Byrået bør anvende relevant fellesskapsregelverk for offentlig tilgang til dokumenter som omhandlet i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001,15 og for personvern ved behandling av personopplysninger som omhandlet i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001.16
28.
Innenfor rammen av sitt virkeområde, sine mål og i utførelsen av sine oppgaver bør byrået særlig overholde de bestemmelser som gjelder for Fellesskapets institusjoner, samt nasjonal lovgivning om behandling av følsomme dokumenter.
29.
For å sikre byrået full selvstendighet og uavhengighet anses det som nødvendig at det har et eget budsjett der inntektene hovedsakelig kommer fra bidrag fra Fellesskapet. Fellesskapets budsjettbehandling vil fortsatt få anvendelse når det gjelder de tilskudd som skal dekkes over Den europeiske unions alminnelige budsjett. Videre bør revisjonen av regnskapene foretas av Revisjonsretten.
30.
Ved behov og på grunnlag av avtaler som skal inngås, kan byrået få tilgang til de tolketjenester som tilbys av Kommisjonens generaldirektorat for tolkning (DGI) eller av andre fellesskapsinstitusjoners tolketjenester.
31.
Byrået bør i første omgang opprettes for et avgrenset tidsrom, og dets virksomhet bør evalueres for å avgjøre om virksomheten bør fortsette –
1
EUT C 220 av 16.9.2003, s. 33.
2
Europaparlamentsuttalelse av 19. november 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 19. februar 2004.
3
EFT L 108 av 24.4.2002, s. 33.
4
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/20/EF av 7. mars 2002 om tillatelse for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (tillatelsesdirektivet) (EFT L 108 av 24.4.2002, s. 21).
5
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/22/EF av 7. mars 2002 om leveringspliktige tjenester og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (direktivet om leveringspliktige tjenester) (EFT L 108 av 24.4.2002, s. 51).
6
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/19/EF av 7. mars 2002 om tilgang til og samtrafikk mellom elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørende ressurser (tilgangsdirektivet) (EFT L 108 av 24.4.2002, s. 7).
7
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF av 12. juli 2002 om behandling av personopplysninger og personvern i sektoren for elektronisk kommunikasjon (direktivet om personvern og elektronisk kommunikasjon) (EFT L 201 av 31.7.2002, s. 37).
8
Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/93/EF av 13. desember 1999 om en fellesskapsramme for elektroniske signaturer (EFT L 13 av 19.1.2000, s. 12).
9
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/31/EF av 8. juni 2000 om visse rettslige aspekter ved informasjonssamfunnstjenester, særlig elektronisk handel, i det indre marked (direktivet om elektronisk handel) (EFT L 178 av 17.7.2000, s. 1).
10
EUT C 48 av 28.2.2003, s. 2.
11
Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/66/EF av 15. desember 1997 om behandling av personopplysninger og vern av privatlivets fred innen telekommunikasjonssektoren (EFT L 24 av 30.1.1998, s. 1). Direktivet opphevet og erstattet av direktiv 2002/58/EF.
12
EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).
13
EFT L 200 av 30.7.2002, s. 38.
14
EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. Direktivet sist endret ved direktiv 98/48/EF (EFT L 217 av 5.8.1998, s. 18).
15
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter (EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43).
16
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger (EFT L 8 av 12.1.2001, s. 1).
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Avsnitt 1
Virkeområde, mål og oppgaver
Artikkel 1
Virkeområde
1.
For å sikre et høyt og effektivt nivå av nett- og informasjonssikkerhet i Fellesskapet og utvikle en nett- og informasjonssikkerhetskultur til fordel for borgere, forbrukere, foretak og organisasjoner i offentlig sektor i Den europeiske union, og dermed bidra til et velfungerende indre marked, opprettes herved Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet, heretter kalt «byrået».
2.
Byrået skal bistå Kommisjonen og medlemsstatene, og skal i den forbindelse samarbeide med næringslivet for å bidra til at kravene til nett- og informasjonssikkerhet oppfylles, herunder de krav som er fastsatt i gjeldende og framtidig fellesskapsregelverk, f.eks. direktiv 2002/21/EF, for dermed å sikre et velfungerende indre marked.
3.
Byråets mål og oppgaver skal ikke berøre medlemsstatenes myndighet i forbindelse med nett- og informasjonssikkerhet som ikke omfattes av EF-traktatens virkeområde, som den nevnt i avdeling V og VI i traktaten om Den europeiske union, og ikke i noe tilfelle virksomhet som gjelder offentlig sikkerhet, forsvar, statens sikkerhet (herunder statens økonomiske interesser når virksomhet er forbundet med spørsmål om statens sikkerhet) eller statens virksomhet på det strafferettslige området.
Artikkel 2
Mål
1.
Byrået skal styrke Fellesskapets, medlemsstatenes og dermed også næringslivets evne til å forebygge, håndtere og løse problemer knyttet til nett- og informasjonssikkerhet.
2.
Byrået skal bistå og gi råd til Kommisjonen og medlemsstatene i saker knyttet til nett- og informasjonssikkerhet innenfor dets ansvarsområde i henhold til denne forordning.
3.
På grunnlag av medlemsstatenes og Fellesskapets innsats skal byrået utvikle sakkunnskap på et høyt nivå. Byrået skal anvende denne sakkunnskapen for å fremme et bredt samarbeid mellom aktører fra offentlig og privat sektor.
4.
Byrået skal på anmodning bistå Kommisjonen i det tekniske forberedelsesarbeidet for å ajourføre og utvikle Fellesskapets regelverk på området nett- og informasjonssikkerhet.
Artikkel 3
Oppgaver
For å sikre at virkeområdet og målene omhandlet i artikkel 1 og 2 respekteres og oppfylles, skal byrået utføre følgende oppgaver:
a)
samle inn egnede opplysninger for å analysere foreliggende og nye risikoer og, særlig på europeisk plan, slike som kunne få følger for feiltoleransen i og tilgjengeligheten til elektroniske kommunikasjonsnett og for autentisiteten, integriteten og fortroligheten i forbindelse med de opplysninger som innhentes og overføres gjennom dem, samt framlegge analyseresultatene for medlemsstatene og Kommisjonen,
b)
gi råd til Europaparlamentet, Kommisjonen, europeiske organer eller vedkommende nasjonale organer utpekt av medlemsstatene, og på anmodning gi dem støtte innenfor rammen av byråets mål,
c)
styrke samarbeidet mellom ulike aktører på området nett- og informasjonssikkerhet, blant annet gjennom regelmessige samråd med næringen, universiteter og andre berørte sektorer samt ved å opprette kontaktnett for Fellesskapets organer, organer i offentlig sektor som utpekes av medlemsstatene, privat sektor og forbrukersammenslutninger,
d)
fremme samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatene for å utvikle felles metoder for å forebygge, håndtere og løse problemer knyttet til nett- og informasjonssikkerhet,
e)
bidra til at alle brukere blir mer bevisste og får rettidige, objektive og fullstendige opplysninger om nett- og informasjonssikkerhet, blant annet ved å fremme utveksling av gjeldende beste praksis, herunder metoder for å varsle brukerne, og ved å søke å oppnå samvirkning mellom innspill fra offentlig og privat sektor,
f)
bistå Kommisjonen og medlemsstatene i deres dialog med næringen for å håndtere sikkerhetsrelaterte problemer i forbindelse med maskinvare- og programvareprodukter,
g)
følge utviklingen av standarder for produkter og tjenester i forbindelse med nett- og informasjonssikkerhet,
h)
gi Kommisjonen råd om forskning på området nett- og informasjonssikkerhet samt om effektiv bruk av risikoforebyggende teknologi,
i)
fremme risikovurderingstiltak, samvirkende løsninger for risikohåndtering samt studier av forebyggende løsninger for organisasjoner i offentlig og privat sektor,
j)
bidra til Fellesskapets innsats for å samarbeide med tredjestater og, der det er hensiktsmessig, med internasjonale organisasjoner for å fremme en felles verdensomspennende tilnærming til spørsmål knyttet til nett- og informasjonssikkerhet, og dermed bidra til utviklingen av en nett- og informasjonssikkerhetskultur,
k)
uavhengig gi uttrykk for sine egne konklusjoner og retningslinjer samt gi råd i spørsmål som omfattes av byråets virkeområde og mål.
Artikkel 4
Definisjoner
I denne forordning menes med:
a)
nett, overføringssystemer og eventuelt utstyr til svitsjing eller ruting samt andre ressurser som gjør det mulig å overføre signaler via kabel, via radio, optisk eller ved hjelp av andre elektromagnetiske midler, herunder satellittnett, jordbaserte fastnett (linje- og pakkesvitsjede, herunder Internett) og jordbaserte mobilnett, elektrisitetsnett, forutsatt at de brukes til å overføre signaler, nett som brukes til kringkasting over radio eller fjernsyn samt kabelfjernsynsnett, uansett hvilken type informasjon som overføres,
b)
informasjonssystem, datamaskiner og elektroniske kommunikasjonsnett samt elektroniske data som lagres, behandles, innhentes eller overføres i forbindelse med drift, bruk, beskyttelse og vedlikehold av dem,
c)
nett- og informasjonssikkerhet, et netts eller informasjonssystems evne til å tåle, på et gitt tillitsnivå, uhell eller ulovlige eller ondsinnede handlinger som går ut over tilgjengeligheten, autentisiteten, integriteten og tilliten til lagrede eller overførte data og tilknyttede tjenester som tilbys eller er tilgjengelige via slike nett og systemer,
d)
tilgjengelighet, at data er tilgjengelige og tjenester fungerer,
e)
autentisering, bekreftelse av enheters eller brukeres angitte identitet,
f)
dataintegritet, bekreftelse av at sendte, mottatte eller lagrede data er fullstendige og uendrede,
g)
datafortrolighet, beskyttelse mot at kommunikasjon eller lagrede data fanges opp og leses av uvedkommende,
h)
risiko, en funksjon av sannsynligheten for at sårbarhet i systemet påvirker autentiseringen av eller tilgjengeligheten, autentisiteten, integriteten eller fortroligheten til de data som behandles eller overføres, og alvorlighetsgraden av denne virkningen som følge av forsettlig eller uforsettlig utnytting av en slik sårbarhet,
i)
risikovurdering, en vitenskapelig og teknologisk basert prosess som består av fire trinn: fareidentifikasjon, farebeskrivelse, eksponeringsvurdering og risikobeskrivelse,
j)
risikohåndtering, prosessen, til forskjell fra risikovurdering, der ulike strategiske alternativer avveies i samråd med berørte parter på bakgrunn av risikovurderingen og andre relevante faktorer, og der hensiktsmessige alternativer for forebygging og kontroll velges om nødvendig,
k)
nett- og informasjonssikkerhetskultur, samme betydning som i OECDs retningslinjer for sikkerhet i informasjonssystemer og nettverk av 25. juli 2002 og i rådsresolusjon av 18. februar 2003 om ein europeisk strategi for ein nett- og informasjonstryggleikskultur.1
1
()EUT C 48 av 28.2.2003, s. 1.
Avsnitt 2
Organisasjon
Artikkel 5
Byråets organer
Byrået skal bestå av:
a)
et styre,
b)
en daglig leder, og
c)
en fast interessegruppe.
Artikkel 6
Styret
1.
Styret skal bestå av en representant for hver medlemsstat, tre representanter utpekt av Kommisjonen, samt tre representanter uten stemmerett som er foreslått av Kommisjonen og utpekt av Rådet, og som hver representerer én av følgende grupper:
a)
informasjons- og kommunikasjonsteknologinæringen,
b)
forbrukergrupper,
c)
sakkyndige med akademisk utdanning innenfor nett- og informasjonssikkerhet.
2.
Styremedlemmer skal utpekes på grunnlag av relevant erfaring og sakkunnskap på området nett- og informasjonssikkerhet. Representanter kan erstattes av varamedlemmer som utpekes samtidig.
3.
Styret skal velge sin leder og en nestleder blant sine medlemmer for et tidsrom på to og et halvt år, som kan fornyes. Nestlederen skal automatisk ta lederens plass dersom han/hun er forhindret fra å ivareta sine plikter.
4.
Styret fastsetter sin forretningsorden på grunnlag av et forslag fra Kommisjonen. Med mindre annet er fastsatt, skal styret treffe sine beslutninger med et flertall av alle medlemmer som har stemmerett.
To tredels flertall av alle medlemmer som har stemmerett kreves for å vedta forretningsorden, byråets interne driftsregler, budsjettet, det årlige arbeidsprogram, samt for å utnevne og avsette den daglige lederen.
5.
Styrets leder skal innkalle til styremøtene. Styret skal holde et ordinært møte to ganger i året. I tillegg skal det tre sammen på initiativ fra lederen eller på anmodning fra minst en tredel av alle medlemmer som har stemmerett. Den daglige lederen skal delta på styremøtene uten stemmerett og være ansvarlig for styrets sekretariat.
6.
Styret fastsetter byråets interne driftsregler på grunnlag av et forslag fra Kommisjonen. Disse reglene skal offentliggjøres.
7.
Styret skal fastsette generelle retningslinjer for byråets virksomhet. Styret skal sikre at byrået arbeider i samsvar med prinsippene i artikkel 12-14 og 23. Det skal også sikre at det er sammenheng mellom byråets arbeid og virksomhet som utøves av medlemsstatene samt på fellesskapsplan.
8.
Før 30. november hvert år skal styret, etter å ha mottatt Kommisjonens uttalelse, vedta byråets arbeidsprogram for det kommende år. Styret skal sikre at arbeidsprogrammet er i samsvar med byråets virkeområde, mål og oppgaver samt med Fellesskapets prioriteringer for regelverk og politikk på området nett- og informasjonssikkerhet.
9.
Styret skal før 31. mars hvert år vedta en generell rapport om byråets virksomhet i det foregående år.
10.
De finansielle regler som får anvendelse på byrået, skal vedtas av styret etter samråd med Kommisjonen. Styret kan ikke avvike fra kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 av 19. november 2002 om det finansielle rammereglement for organene nevnt i artikkel 185 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett,1 med mindre et slikt avvik er spesifikt nødvendig av hensyn til byråets drift og Kommisjonen på forhånd har gitt godkjenning til dette.
1
()EFT L 357 av 31.12.2002, s. 72.
Artikkel 7
Daglig leder
1.
Byrået skal ledes av en daglig leder, som skal utføre sine oppgaver i fullstendig uavhengighet.
2.
Den daglige lederen skal utpekes av styret på grunnlag av en liste over kandidater som Kommisjonen foreslår etter en åpen utvelgingsprøve, etter at en interessetegning er offentliggjort i Den europeiske unions tidende og andre steder. Den daglige lederen skal utpekes på grunnlag av egnethet og dokumenterte administrasjons- og ledelsesferdigheter samt kvalifikasjoner og erfaring som er relevant for nett- og informasjonssikkerhet. Før utnevnelsen skal kandidaten som er innstilt av styret, straks oppfordres til å avgi en erklæring til Europaparlamentet og svare på spørsmål fra denne institusjonens medlemmer. Europaparlamentet eller Rådet kan også på et hvilket som helst tidspunkt be om en høring med den daglige lederen om ethvert spørsmål i forbindelse med byråets virksomhet. Den daglige lederen kan avsettes av styret.
3.
Den daglige lederens mandatperiode skal være høyst fem år.
4.
Den daglige lederen skal ha ansvar for:
a)
den daglige ledelsen av byrået,
b)
å utarbeide et forslag til byråets arbeidsprogrammer i samråd med Kommisjonen og den faste interessegruppen,
c)
å gjennomføre arbeidsprogrammene og styrets beslutninger,
d)
å sikre at byrået utfører sine oppgaver i samsvar med brukernes krav, særlig med hensyn til om tjenestene som ytes er tilstrekkelige,
e)
å utarbeide utkastet til overslag over byråets inntekter og utgifter og å gjennomføre dets budsjett,
f)
alle personalsaker,
g)
å opprette og opprettholde kontakt med Europaparlamentet og sikre en løpende dialog med Parlamentets relevante komiteer,
h)
å opprette og opprettholde kontakt med næringslivet og forbrukersammenslutninger for å sikre en løpende dialog med berørte parter,
i)
å lede den faste interessegruppen.
5.
Den daglige lederen skal hvert år framlegge for styret for godkjenning:
a)
utkast til en generell rapport om byråets virksomhet i det foregående år,
b)
utkast til arbeidsprogram.
6.
Den daglige lederen skal, etter godkjenning av styret, oversende arbeidsprogrammet til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og medlemsstatene og sørge for at de offentliggjøres.
7.
Den daglige lederen skal, etter godkjenning av styret, oversende byråets generelle rapport til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen, Revisjonsretten, Den økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen og sørge for at den offentliggjøres.
8.
Ved behov og innenfor rammen av byråets virkeområde, mål og oppgaver, kan den daglige lederen i samråd med den faste interessegruppen nedsette midlertidige arbeidsgrupper av sakkyndige. Styret skal underrettes om dette. Framgangsmåtene for å fastsette særlig sammensetningen, den daglige lederens utpeking av sakkyndige, og de midlertidige arbeidsgruppenes virksomhet skal angis i byråets interne driftsregler.
De midlertidige arbeidsgruppene som nedsettes skal særlig behandle tekniske og vitenskapelige spørsmål.
Medlemmer av styret kan ikke være medlemmer av de midlertidige arbeidsgruppene. Representanter for Kommisjonen kan være til stede på møtene deres.
Artikkel 8
Den faste interessegruppen
1.
Den daglige lederen skal nedsette en fast interessegruppe sammensatt av sakkyndige som representerer de berørte parter, som informasjons- og kommunikasjonsteknologinæringen, forbrukergrupper og sakkyndige med akademisk utdanning innenfor nett- og informasjonssikkerhet.
2.
Framgangsmåtene for å fastsette antall medlemmer i gruppen, sammensetningen av den, hvordan den daglige lederen utpeker medlemmer, og gruppens virksomhet, skal angis i byråets interne driftsregler og skal offentliggjøres.
3.
Gruppen skal ledes av den daglige lederen. Medlemmenes mandatperiode skal være to og et halvt år. Medlemmer av gruppen kan ikke være medlemmer av styret.
4.
Representanter for Kommisjonen kan delta på møtene og i gruppens arbeid.
5.
Gruppen kan gi den daglige lederen råd om utførelsen av hans/hennes oppgaver i henhold til denne forordning, om utarbeidingen av et forslag til byråets arbeidsprogram, samt for å sikre kommunikasjon med de berørte parter i alle spørsmål i forbindelse med arbeidsprogrammet.
Avsnitt 3
Drift
Artikkel 9
Arbeidsprogram
Byrået skal utføre sin virksomhet på grunnlag av arbeidsprogrammet som er vedtatt i samsvar med artikkel 6 nr. 8. Arbeidsprogrammet skal ikke være til hinder for at byrået kan påta seg uforutsette oppgaver som hører inn under dets virkeområde og mål og omfattes av de gitte budsjettrammene.
Artikkel 10
Anmodninger til byrået
1.
Anmodninger om råd og støtte som hører inn under byråets virkeområde, mål og oppgaver skal rettes til den daglige lederen og følges av bakgrunnsopplysninger om spørsmålet som behandles. Den daglige lederen skal underrette Kommisjonen om de mottatte anmodningene. Dersom byrået avviser en anmodning, skal det begrunnes.
2.
Anmodninger nevnt i nr. 1 kan gjøres av:
a)
Europaparlamentet,
b)
Kommisjonen,
c)
ethvert vedkommende organ utpekt av en medlemsstat, for eksempel en nasjonal reguleringsmyndighet som definert i artikkel 2 i direktiv 2002/21/EF.
3.
Den praktiske gjennomføringen for anvendelse av nr. 1 og 2, særlig med hensyn til framlegging, prioritering, oppfølging samt underretning til styret om anmodninger til byrået, skal fastsettes av styret i byråets interne driftsregler.
Artikkel 11
Interesseerklæring
1.
Den daglige lederen og tjenestemenn som medlemsstatene midlertidig stiller til rådighet, skal avgi en forpliktelseserklæring og en interesseerklæring om at det ikke foreligger noen interesser som vil kunne anses å berøre deres uavhengighet. Slike erklæringer skal avgis skriftlig.
2.
Eksterne sakkyndige som deltar i midlertidige arbeidsgrupper, skal ved hvert møte gjøre oppmerksom på enhver interesse som vil kunne anses å berøre deres uavhengighet med hensyn til sakene som står på dagsorden.
Artikkel 12
Innsyn
1.
Byrået skal sørge for at det utfører sin virksomhet med en høy grad av innsyn og i samsvar med artikkel 13 og 14.
2.
Byrået skal sikre at offentligheten og eventuelle berørte parter får objektive, pålitelige og lett tilgjengelige opplysninger, særlig med hensyn til resultatene av dets arbeid, der det er hensiktsmessig. Det skal også offentliggjøre interesseerklæringene fra den daglige lederen og tjenestemenn som medlemsstatene midlertidig stiller til rådighet, samt interesseerklæringer fra sakkyndige i forbindelse med punkter på dagsordenen for møter i de midlertidige arbeidsgruppene.
3.
Styret kan etter forslag fra den daglige lederen tillate berørte parter å observere visse deler av byråets virksomhet.
4.
Byrået skal i sine interne driftsregler fastsette hvordan innsynsreglene nevnt i nr. 1 og 2 skal gjennomføres i praksis.
Artikkel 13
Fortrolighet
1.
Med forbehold for artikkel 14 skal byrået ikke gi videre til tredjemann opplysninger som det behandler eller mottar, og som det er anmodet om fortrolig behandling av.
2.
Styremedlemmene, den daglige lederen, medlemmene av den faste interessegruppen, eksterne sakkyndige som deltar i midlertidige arbeidsgrupper, og byråets personale, herunder tjenestemenn som midlertidig stilles til rådighet av medlemsstatene skal, selv etter at deres funksjoner har opphørt, være underlagt taushetsplikt som fastsatt i traktatens artikkel 287.
3.
Byrået skal i sine interne driftsregler fastsette hvordan fortrolighetsreglene nevnt i nr. 1 og 2 skal gjennomføres i praksis.
Artikkel 14
Tilgang til dokumenter
1.
Forordning (EF) nr. 1049/2001 får anvendelse på byråets dokumenter.
2.
Styret skal vedta de praktiske gjennomføringsregler for forordning (EF) nr. 1049/2001 innen seks måneder etter at byrået er opprettet.
3.
Vedtak gjort av byrået i henhold til artikkel 8 i forordning (EF) nr. 1049/2001 kan klages inn for ombudet eller for De europeiske fellesskaps domstol på vilkårene fastsatt i henholdsvis artikkel 195 og 230 i traktaten.
Avsnitt 4
Finansielle bestemmelser
Artikkel 15
Vedtakelse av budsjettet
1.
Byråets inntekter skal bestå av et bidrag fra Fellesskapet og eventuelle bidrag fra tredjestater som deltar i byråets arbeid som omhandlet i artikkel 24.
2.
Byråets utgifter skal omfatte utgifter til personale, administrativ og teknisk bistand, infrastruktur og drift, samt utgifter som følge av kontrakter inngått med tredjemann.
3.
Senest 1. mars hvert år skal den daglige lederen sette opp et utkast til overslag over byråets inntekter og utgifter for det kommende regnskapsår, og oversende det til styret sammen med en foreløpig stillingsplan.
4.
Inntekter og utgifter skal være i balanse.
5.
Styret skal hvert år, på grunnlag av det utkastet til overslag over byråets inntekter og utgifter som den daglige lederen har satt opp, utarbeide et overslag over byråets inntekter og utgifter for kommende regnskapsår.
6.
Dette overslaget, som skal omfatte en foreløpig stillingsplan og det foreløpige arbeidsprogrammet, skal senest 31. mars oversendes av styret til Kommisjonen og de stater som Fellesskapet har inngått avtaler med i samsvar med artikkel 24.
7.
Kommisjonen skal oversende overslaget til Europarlamentet og Rådet (heretter omtalt som budsjettmyndigheten) sammen med det foreløpige forslaget til Den europeiske unions alminnelige budsjett.
8.
På grunnlag av overslaget skal Kommisjonen innta i det foreløpige forslaget til Den europeiske unions alminnelige budsjett de overslag den anser nødvendige for stillingsplanen og det tilskudd som skal ytes over det alminnelige budsjett, og framlegge dette for budsjettmyndigheten i samsvar med traktatens artikkel 272.
9.
Budsjettmyndigheten skal godkjenne bevilgningene i form av tilskudd til byrået.
Budsjettmyndigheten skal vedta stillingsplanen for byrået.
10.
Styret skal vedta byråets budsjett. Det skal bli endelig etter at Den europeiske unions alminnelige budsjett er blitt endelig vedtatt. Eventuelt skal byråets budsjett justeres tilsvarende. Styret skal omgående sende det til Kommisjonen og budsjettmyndigheten.
11.
Styret skal snarest mulig underette budsjettmyndigheten om at det har til hensikt å gjennomføre ethvert prosjekt som kan ha betydelige økonomiske følger for finansieringen av budsjettet, særlig om ethvert prosjekt i tilknytning til eiendom, f.eks. leie eller kjøp av bygninger. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
Dersom en enhet innen budsjettmyndigheten har gitt melding om at det har til hensikt å avgi en uttalelse, skal den framlegge sin uttalelse for styret innen en frist på seks uker etter datoen for meldingen av prosjektet.
Artikkel 16
Bedrageribekjempelse
1.
Bestemmelsene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 av 25. mai 1999 om undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF)1 får ubegrenset anvendelse i forbindelse med bekjempelse av bedrageri, korrupsjon og andre ulovlige handlinger.
2.
Byrået skal tiltre den tverrinstitusjonelle avtale av 25. mai 1999 mellom Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen for de europeiske fellesskap om interne undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF)2 og umiddelbart vedta egnede bestemmelser, som får anvendelse for alle tjenestemenn i byrået.
1
EFT L 136 av 31.5.1999, s. 1.
2
EFT L 136 av 31.5.1999, s. 15.
Artikkel 17
Gjennomføring av budsjettet
1.
Den daglige lederen skal gjennomføre byråets budsjett.
2.
Kommisjonens interne revisor skal ha samme fullmakter overfor byrået som overfor Kommisjonens kontorer.
3.
Senest den 1. mars som følger etter hvert regnskapsår skal byråets regnskapsjef oversende de foreløpige regnskapene til Kommisjonens regnskapssjef, sammen med en rapport om budsjett- og økonomistyringen i det aktuelle regnskapsåret. Kommisjonen regnskapssjef skal konsolidere de foreløpige regnskapene for institusjonene og desentraliserte organer i samsvar med artikkel 128 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett1 (heretter kalt det alminnelige finansreglement).
4.
Senest den 31. mars som følger etter hvert regnskapsår skal Kommisjonens regnskapsjef oversende byråets foreløpige regnskaper til Revisjonsretten, sammen med en rapport om budsjett- og økonomistyringen i det aktuelle regnskapsåret. Rapporten om budsjett- og økonomistyringen i det aktuelle regnskapsåret skal også oversendes til budsjettmyndigheten.
5.
Etter at Revisjonsrettens synspunkter på byråets foreløpige regnskaper er mottatt, i henhold til artikkel 129 i det alminnelige finansreglement, skal den daglige lederen utarbeide byråets endelige regnskap på eget ansvar og framlegge det for styret for uttalelse.
6.
Styret skal avgi en uttalelse om byråets endelige regnskap.
7.
Den daglige lederen skal senest innen den 1. juli som følger etter hvert regnskapsår, oversende det endelige regnskapet til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Revisjonsretten, sammen med styrets uttalelse.
8.
Det endelige regnskapet skal offentliggjøres.
9.
Den daglige lederen skal sende Revisjonsretten et svar på dens synspunkter senest innen 30. september. Han/hun skal også sende dette svaret til styret.
10.
Den daglige lederen skal framlegge for Europaparlamentet, på anmodning fra dette, alle opplysninger som er nødvendige for å utføre arbeidet med meddelelsen av ansvarsfrihet for det aktuelle regnskapsåret, som fastsatt i artikkel 146 nr. 3 i det alminnelige finansreglementet.
11.
Europaparlamentet skal etter rekommandasjon fra Rådet, som skal treffe sin beslutning med kvalifisert flertall, før 30. april i år N + 2 meddele byråets daglige leder ansvarsfrihet for gjennomføringen av budsjettet for år N.
1
EFT L 248 av 16.9.2002, s. 1.
Avsnitt 5
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 18
Rettslig status
1.
Byrået skal være et fellesskapsorgan. Det skal være eget rettssubjekt.
2.
I hver medlemsstat skal byrået ha den mest omfattende rettslige handleevne som en juridisk person kan ha i henhold til nasjonal lovgivning. Det kan særlig erverve og avhende løsøre og fast eiendom og være part i en rettssak.
Byrået skal være representert ved sin daglige leder.
Artikkel 19
Personale
1.
Byråets personale, herunder den daglige lederen, skal omfattes av de regler og forskrifter som får anvendelse for tjenestemenn og andre ansatte i Det europeiske fellesskap.
2.
Med forbehold for artikkel 6 skal byrået med hensyn til sitt eget personale utøve den myndighet som er tillagt ansettelsesmyndigheten etter vedtektene og ansettelsesvilkårene for andre ansatte.
3.
Byrået kan også benytte tjenestemenn som midlertidig og i høyst fem år stilles til rådighet av medlemsstatene.
Artikkel 20
Privilegier og immunitet
Protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet får anvendelse på byrået og dets personale.
Artikkel 21
Erstatningsansvar
1.
Byråets ansvar i kontraktsforhold skal være underlagt den lov som gjelder for vedkommende kontrakt.
De europeiske fellesskaps domstol skal ha myndighet til å treffe beslutning i henhold til en voldgiftsklausul i en kontrakt inngått av byrået.
2.
Med hensyn til ansvar utenfor kontraktsforhold skal byrået, i samsvar med de allmenne prinsipper som er felles for medlemsstatenes rettssystemer, erstatte den skade som dets avdelinger eller tjenestemenn volder i tjenesten.
Domstolen skal ha myndighet til å avgjøre tvister om erstatning for slike skader.
3.
De ansattes personlige ansvar overfor byrået skal være underlagt bestemmelsene i vedtektene eller ansettelsesvilkårene som gjelder for dem.
Artikkel 22
Språk
1.
Bestemmelsene fastsatt i forordning nr. 1 av 15. april 1958 om fastsettelse av reglene for bruk av språk i Det europeiske økonomiske fellesskap1 får anvendelse på byrået. Medlemsstatene og andre organer som er utpekt av dem, kan henvende seg til byrået og motta svar på det fellesskapsspråket de velger.
2.
Oversettelsestjenestene som er nødvendige for byråets arbeid, skal utføres av Oversettelsessenteret for Den europeiske unions organer.2
1
EFT 17 av 6.10.1958, s. 385/58. Forordningen sist endret ved tiltredelsesakten av 1994.
2
Rådsforordning (EF) nr. 2965/94 av 28. november 1994 om opprettelse av et oversettelsessenter for Den europeiske unions organer (EFT L 314 av 7.12.1994, s. 1). Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1645/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 13).
Artikkel 23
Vern av personopplysninger
Ved behandling av opplysninger om enkeltpersoner skal byrået omfattes av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 45/2001.
Artikkel 24
Tredjestaters deltaking
1.
Byrået skal være åpent for deltaking for stater som har inngått avtaler med Det europeiske fellesskap som innebærer at de har vedtatt og anvender fellesskapets regelverk på det området som omfattes av denne forordning.
2.
Det vil bli utarbeidet ordninger innenfor rammen av relevante bestemmelser i disse avtalene, som blant annet skal angi arten og omfanget av samt vilkårene for disse statenes deltaking i byråets arbeid, herunder bestemmelser om deltaking i tiltak som treffes av byrået, om finansielle bidrag og om personale.
Avsnitt 6
Sluttbestemmelser
Artikkel 25
Revisjonsklausul
1.
Innen 17. mars 2007 skal Kommisjonen, idet den tar hensyn til alle berørte parters synspunkter, foreta en evaluering på grunnlag av det mandat som er avtalt med styret. Kommisjonen skal foreta evalueringen særlig for å avgjøre om byrået skal fortsette sin virksomhet etter tidsrommet angitt i artikkel 27.
2.
Evalueringen skal omfatte en vurdering av om byrået har nådd sine mål og utført sine oppgaver, samt av dets arbeidsmetoder, og den skal ved behov inneholde egnede forslag.
3.
Styret skal motta en rapport om evalueringen og utarbeide anbefalinger til Kommisjonen om eventuelle egnede endringer av denne forordning. Både resultatene av evalueringen og anbefalingene skal oversendes av Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet, og de skal offentliggjøres.
Artikkel 26
Administrativ kontroll
Byråets virksomhet omfattes av Ombudsmannens tilsyn i samsvar med bestemmelsene i traktatens artikkel 195.
Artikkel 27
Varighet
Byrået skal opprettes 14. mars 2004 for et tidsrom på fem år.
Artikkel 28
Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Lov om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)
Ot.prp.nr.72 (2006–2007) og Ot.prp.nr.3 (2007–2008), Innst.O.nr.15 (2007–2008) og Besl.O.nr.31 (2007–2008). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 6. og 13. desember 2007. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5cu (forordning (EF) nr. 717/2007), jf. nr. 5cp (forordning (EF) nr. 460/2004).
I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 1-2 annet ledd skal lyde:
Kongen kan ved enkeltvedtak eller forskrift avgjøre hva som skal anses å falle innenfor lovens saklige virkeområde.
§ 1-5 ny nr. 15 skal lyde:
forhåndsbetalt og etterskuddsbetalt innholdstjeneste som tilbys over elektronisk kommunikasjonsnett og som faktureres sammen med elektronisk kommunikasjonstjeneste.
§ 2-3 annet ledd skal lyde:
Myndigheten kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om forhold regulert i første ledd, herunder at tilbyder skal gjennomføre tiltak som forebygger og begrenser mengden av massedistribuerte elektroniske meldinger, ondartet programvare og lignende.
§ 2-10 annet ledd nr. 4 blir nytt første ledd tredje punktum og skal lyde:
Tilbyder skal formidle viktig melding fra statsmyndighet.
§ 2-12 skal lyde:
Myndigheten kan gi forskrifter om fellesfakturerte tjenester, herunder om klage- og tilsynsordninger for slike tjenester og om finansiering av slike ordninger.
§ 3-4 annet ledd annet punktum skal lyde:
I slike tilfeller skal EFTAs overvåkningsorgan konsulteres.
§ 4-4 fjerde ledd skal lyde:
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal tilby samlokalisering til annen tilbyder ved rimelig anmodning om slik tilgang.
§ 4-5 annet ledd skal lyde:
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal gi tilgang til informasjons- og støttesystemer.
§ 4-6 tredje ledd første punktum skal lyde:
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal utarbeide et standardtilbud om tilgang til det faste aksessnettet.
§ 4-10 skal lyde:
Når plikter etter §§ 4-1 til 4-9 og 4-11 ikke vil være tilstrekkelig for å legge til rette for bærekraftig konkurranse, kan myndigheten pålegge tilbyder med sterk markedsstilling i sluttbrukermarkedene vilkår for tilbud av sluttbrukertjeneste. Vilkårene kan blant annet omfatte offentliggjøring, standardtilbud, ikke-diskriminering, pris- og regnskapsregulering og forbud mot urimelig koblingssalg.
§ 4-12 første ledd skal lyde:
Tilbyder med sterk markedsstilling på hele eller deler av markedet for minimumstilbud for overføringskapasitet skal tilby slik overføringskapasitet på ikke-diskriminerende vilkår til sluttbruker. Myndigheten kan pålegge tilbyder å tilby slik overføringskapasitet til kostnadsorienterte priser.
Ny § 4-13 skal lyde:
Enhver tilbyder plikter å bevare taushet om opplysninger som mottas fra annen tilbyder før, under eller etter forhandlinger om tilgangs- eller samtrafikkavtaler. Slik informasjon skal heller ikke brukes innad i egen virksomhet til annet enn det informasjonen var forutsatt brukt til ved avgivelsen av informasjonen.
Ny § 4-14 skal lyde:
Myndigheten kan gi forskrifter om internasjonal gjesting i mobilnett, herunder pålegge tilbyder prisforpliktelser.
§ 6-2 nytt fjerde til syvende ledd skal lyde:
Myndigheten kan i særskilte tilfeller etter søknad fra politiet og Forsvaret gi tillatelse til bruk av frekvenser som er tildelt andre når det må anses nødvendig for oppfyllelse av viktige, tjenestlige behov.
Tilsvarende kan myndigheten etter søknad gi kriminalomsorgen tillatelse til bruk av frekvenser som er tildelt andre for etablering av mobilfrie soner i og i tilknytning til sine anstalter.
Politiet kan uten tillatelse fra myndigheten ta i bruk frekvenser som er tildelt andre dersom vilkårene for identifisering av kommunikasjonsanlegg etter straffeprosessloven § 216 b annet ledd bokstav c er oppfylt. Politiet skal varsle myndigheten så snart som mulig etter at frekvenser tildelt andre er tatt i bruk.
Frekvensbruken etter fjerde, femte og sjette ledd skal skje på en måte som i minst mulig grad griper inn i rettigheter som følger av allerede tildelte frekvenstillatelser.
Nåværende fjerde ledd blir nytt åttende ledd.
§ 7-1 nytt tredje til femte ledd skal lyde:
Myndigheten kan utpeke andre offentlige organer eller private for administrering av nummer, navn og adresser for nærmere avgrensede formål, herunder adresseringsdatabaser.
Myndigheten kan gi forskrifter om tillatelse til bruk av nummer, navn og adresser, om bruk av nummerplaner og planer for navn og adresser, og om nærmere vilkår for utpekt offentlig organ eller private som administrerer nummer, navn, adresser etter tredje ledd.
Kompetansen etter første til fjerde ledd omfatter også private nummer-, navn- og adresseressurser. Forbudet i annet ledd annet punktum omfatter ikke private ressurser.
§ 7-4 første ledd skal lyde:
Tilbyder skal løpende melde opplysninger om bruk av nummer, navn og adresser og tilknyttede sluttbrukere til tilbydere av nummeropplysningstjenester og telefonkatalog, jf. § 5-1 første ledd.
§ 9-3 første og annet ledd skal lyde:
Når avgjørelse etter §§ 3-2 annet ledd, 3-3, 3-4 første ledd, 4-1 fjerde ledd og 4-2 annet ledd vil kunne påvirke handelen mellom EØS-landene, skal et begrunnet forslag sendes til EFTAs overvåkningsorgan for konsultasjon med sikte på europeisk harmonisering. EFTAs overvåkningsorgan og andre berørte myndigheter innenfor EØS-området kan kommentere forslaget innen en frist på en måned etter konsultasjonsprosedyrens start.
Når forslaget definerer nye markeder eller utpeker eller trekker tilbake utpeking av sterk markedsstilling, og EFTAs overvåkningsorgan finner at det:
kan EFTAs overvåkningsorgan innen tre måneder etter konsultasjonsprosedyrens start, kreve at forslaget trekkes tilbake.
§ 10-6 nytt tredje ledd skal lyde:
Myndigheten kan påby tiltak for å hindre utstråling som forstyrrer elektronisk kommunikasjon uavhengig av hvilken type utstyr som forårsaker forstyrrelsen. Tiltakene som påbys skal være forholdsmessige basert på en helhetsvurdering av partenes interesser og samfunnsmessige interesser.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 10-7 skal lyde:
For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov oppfylles, kan myndigheten fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag som går inntil lovstridig virksomhet er opphørt eller pålegg med hjemmel i loven er oppfylt.
Myndigheten bestemmer når mulkten begynner å løpe. Myndigheten kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt.
Myndigheten kan gi forskrift om tvangsmulkt.
§ 10-8 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Myndigheten kan kalle tilbake radioamatørlisens når innehaver har opptrådt i strid med forskrift om radioamatørlisens.
Ny § 10-12 skal lyde:
Tilbyder som har betalt for høy pris i forhold til en prisforpliktelse fastsatt i eller i medhold av denne lov, kan kreve overprisen tilbakebetalt.
Etter anmodning fra den berettigede kan myndigheten fatte enkeltvedtak om tilbakebetaling av overpris mellom tilbydere. I vurderingen av om det bør treffes vedtak om tilbakebetaling, skal myndigheten blant annet ta hensyn til tilbakebetalingsbeløpets størrelse og om det i tidligere perioder for den aktuelle tjenesten har blitt tatt for lav pris. Myndighetens avgjørelse om ikke å treffe vedtak om tilbakebetaling, kan ikke påklages.
Det skal beregnes renter av tilbakebetalingskravet i samsvar med forsinkelsesrenteloven. Frem til forsinkelsesrenten begynner å løpe skal Norges Banks pengemarkedsrente tillagt fire prosent benyttes som rentesats.
Ny § 10-13 skal lyde:
Myndigheten kan pålegge en fysisk person eller et foretak overtredelsesbot dersom personen, foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket forsettlig eller uaktsomt
Ved fastsettelse av overtredelsesbotens størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, overtredelsens varighet, utvist skyld og foretakets omsetning.
Overtredelsesbot forfaller til betaling to måneder etter vedtaksdato. Vedtak om overtredelsesbot er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom det anlegges søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve alle sider av saken.
Adgangen til å pålegge bot foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes når myndigheten meddeler en fysisk person eller et foretak at vedkommende er mistenkt for overtredelse av loven eller vedtak fastsatt med hjemmel i loven.
Myndigheten kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesbot.
§ 11-5 skal lyde:
Brukerklagenemnda skal behandle klager fra sluttbruker vedrørende tvister mellom sluttbruker og tilbyder av elektronisk kommunikasjonstjeneste, når sluttbruker er en fysisk person eller en mindre juridisk person. Brukerklagenemnda skal sikre en rimelig, rettferdig og hurtig behandling av slike tvister. Nemndas organisering og sammensetning skal ivareta balansen mellom nærings- og forbrukerinteresser.
Sluttbruker kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, såfremt sluttbrukeren har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken. Tilbyder av elektronisk kommunikasjonstjeneste som omfattes av klageordningen, plikter å la nemnda behandle tvister med sluttbruker. Myndigheten kan unnta tilbyder eller gruppe av tilbydere fra klageordningen. Så lenge en tvist er til behandling i nemnda, kan ikke en part bringe den inn for de alminnelige domstoler.
Brukerklagenemndas virksomhet skal finansieres av tilbyderne av de tjenestene som omfattes av klageordningen. Skyldige bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.
Myndigheten kan i enkeltvedtak eller forskrift fastsette nærmere bestemmelser om Brukerklagenemnda, herunder nærmere bestemmelser om finansiering og hvilke tjenester som skal omfattes av klageordningen, og kan i forskrift presisere og avgrense nemndas kompetanse.
§ 11-6 femte ledd skal lyde:
Vedtak som departementet fatter som klageinstans kan ikke påklages til Kongen med mindre annet følger av forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
§ 11-7 nytt første, annet og tredje ledd skal lyde:
Departementet kan omgjøre vedtak fattet av Post- og teletilsynet i samsvar med forvaltningsloven § 35 første ledd.
Departementet kan, med unntak for saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning, jf. tredje ledd, omgjøre vedtak i samsvar med forvaltningsloven § 35 tredje og femte ledd.
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd omgjøre vedtak i samsvar med forvaltningsloven tredje og femte ledd.
Nåværende annet til fjerde punktum blir nytt fjerde ledd første til tredje punktum.
§ 12-4 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil seks måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt
Hvis hensikten med å overtre § 2-9 er å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, eller gjerningspersonen i slik hensikt på annen måte utnytter opplysninger som er omfattet av taushetsplikten, kan fengsel i inntil tre år anvendes.
Medvirkning straffes på samme måte.
II
Loven her gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 717/2007 av 27. juni 2007 om gjesting i offentlige mobiltelefonnett i Fellesskapet og om endring av direktiv 2002/21/EF
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,1
etter samråd med Regionkomiteen,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2512 og
ut fra følgende betraktninger:
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Formål og virkeområde
Artikkel 2
Definisjoner
Artikkel 3
Engrospriser for regulerte nettgjestingsanrop
Artikkel 4
Sluttbrukerpriser for regulerte nettgjestingsanrop
Når hjemmetilbyderne kommer med slike tilbud, skal de minne alle sine nettgjestingskunder som før 30. juni 2007 hadde valgt en særlig nettgjestingstakst eller en særlig nettgjestingspakke, om de vilkårene som gjelder for nevnte takst eller pakke.
Alle eksisterende nettgjestingskunder skal gis mulighet til innen 30. juli 2007 uttrykkelig å velge en eurotakst eller en annen nettgjestingstakst, og skal gis en frist på to måneder til å underrette sin hjemmetilbyder om sitt valg. Den ønskede taksten skal aktiveres senest én måned etter at hjemmetilbyderen har mottatt kundens anmodning.
Nettgjestingskunder som ikke har uttrykt et valg innen denne tomånedersfristen, skal automatisk tildeles en eurotakst som fastsatt i nr. 2.
Nettgjestingskunder som allerede før 30. juni 2007 uttrykkelig hadde valgt en annen særlig nettgjestingstakst eller -pakke enn den de ville ha fått tildelt dersom de ikke hadde foretatt noe valg, og som ikke gir uttrykk for et valg i henhold til dette nummer, skal imidlertid beholde sin tidligere valgte takst eller pakke.
Artikkel 5
Anvendelse av artikkel 3 og 6
Artikkel 6
Åpenhet om sluttbrukerpriser
Disse grunnleggende individuelle prisopplysningene skal omfatte de høyeste takstene som vil kunne gjelde for kunden i henhold til vedkommendes takstordning når kunden foretar anrop innenfor den besøkte staten og til den medlemsstat der vedkommendes hjemmenett finnes, og når kunden mottar anrop. De skal også omfatte gratisnummeret for mer detaljerte opplysninger nevnt i nr. 2.
En kunde som har meddelt sin hjemmetilbyder at han/hun ikke ønsker den automatiske meldingstjenesten, skal ha rett til når som helst og kostnadsfritt å anmode om at hjemmetilbyderen yter denne tjenesten igjen.
Hjemmetilbyderne skal automatisk og kostnadsfritt gi blinde eller synshemmede kunder disse grunnleggende individuelle prisopplysningene via et mobiltelefonanrop dersom de ønsker det.
Hjemmetilbyderne skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at alle deres nettgjestingskunder kjenner til eurotaksten. Hjemmetilbyderne skal særlig innen 30. juli 2007 på en klar og saklig måte underrette alle sine nettgjestingskunder om vilkårene for eurotaksten. De skal deretter med jevne mellomrom sende en påminnelse til alle kunder som har valgt en annen takst.
Artikkel 7
Tilsyn og håndheving
Artikkel 8
Tvisteløsning
Artikkel 9
Sanksjoner
Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene gjennomføres. Sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal senest 30. mars 2008 underrette Kommisjonen om disse bestemmelsene og skal omgående underrette den om eventuelle senere endringer som påvirker dem.
Artikkel 10
Endring av direktiv 2002/21/EF (rammedirektivet)
I artikkel 1 i direktiv 2002/21/EF (rammedirektivet) skal nytt nr. 5 lyde:
Artikkel 11
Ny vurdering
Artikkel 12
Meldingskrav
Medlemsstatene skal senest 30. august 2007 underrette Kommisjonen om hvilke nasjonale reguleringsmyndigheter som har ansvar for å utføre de oppgavene som er fastsatt i denne forordning.
Artikkel 13
Ikrafttredelse og utløp
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den utløper 30. juni 2010.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 27. juni 2007.
Europaparlaments- og rådsforordning nr. 460/2004 av 10. mars 2004 om opprettelse av Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,1
etter samråd med Regionkomiteen,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251,2 og
ut fra følgende betraktninger:
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Avsnitt 1
Virkeområde, mål og oppgaver
Artikkel 1
Virkeområde
Artikkel 2
Mål
Artikkel 3
Oppgaver
For å sikre at virkeområdet og målene omhandlet i artikkel 1 og 2 respekteres og oppfylles, skal byrået utføre følgende oppgaver:
Artikkel 4
Definisjoner
I denne forordning menes med:
Avsnitt 2
Organisasjon
Artikkel 5
Byråets organer
Byrået skal bestå av:
Artikkel 6
Styret
To tredels flertall av alle medlemmer som har stemmerett kreves for å vedta forretningsorden, byråets interne driftsregler, budsjettet, det årlige arbeidsprogram, samt for å utnevne og avsette den daglige lederen.
Artikkel 7
Daglig leder
De midlertidige arbeidsgruppene som nedsettes skal særlig behandle tekniske og vitenskapelige spørsmål.
Medlemmer av styret kan ikke være medlemmer av de midlertidige arbeidsgruppene. Representanter for Kommisjonen kan være til stede på møtene deres.
Artikkel 8
Den faste interessegruppen
Avsnitt 3
Drift
Artikkel 9
Arbeidsprogram
Byrået skal utføre sin virksomhet på grunnlag av arbeidsprogrammet som er vedtatt i samsvar med artikkel 6 nr. 8. Arbeidsprogrammet skal ikke være til hinder for at byrået kan påta seg uforutsette oppgaver som hører inn under dets virkeområde og mål og omfattes av de gitte budsjettrammene.
Artikkel 10
Anmodninger til byrået
Artikkel 11
Interesseerklæring
Artikkel 12
Innsyn
Artikkel 13
Fortrolighet
Artikkel 14
Tilgang til dokumenter
Avsnitt 4
Finansielle bestemmelser
Artikkel 15
Vedtakelse av budsjettet
Budsjettmyndigheten skal vedta stillingsplanen for byrået.
Dersom en enhet innen budsjettmyndigheten har gitt melding om at det har til hensikt å avgi en uttalelse, skal den framlegge sin uttalelse for styret innen en frist på seks uker etter datoen for meldingen av prosjektet.
Artikkel 16
Bedrageribekjempelse
Artikkel 17
Gjennomføring av budsjettet
Avsnitt 5
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 18
Rettslig status
Byrået skal være representert ved sin daglige leder.
Artikkel 19
Personale
Artikkel 20
Privilegier og immunitet
Protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet får anvendelse på byrået og dets personale.
Artikkel 21
Erstatningsansvar
De europeiske fellesskaps domstol skal ha myndighet til å treffe beslutning i henhold til en voldgiftsklausul i en kontrakt inngått av byrået.
Domstolen skal ha myndighet til å avgjøre tvister om erstatning for slike skader.
Artikkel 22
Språk
Artikkel 23
Vern av personopplysninger
Ved behandling av opplysninger om enkeltpersoner skal byrået omfattes av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 45/2001.
Artikkel 24
Tredjestaters deltaking
Avsnitt 6
Sluttbestemmelser
Artikkel 25
Revisjonsklausul
Artikkel 26
Administrativ kontroll
Byråets virksomhet omfattes av Ombudsmannens tilsyn i samsvar med bestemmelsene i traktatens artikkel 195.
Artikkel 27
Varighet
Byrået skal opprettes 14. mars 2004 for et tidsrom på fem år.
Artikkel 28
Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Strasbourg, 10. mars 2004.