Lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.)
Lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.).
regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, eller
§ 1-6 første ledd og nye annet og tredje ledd skal lyde:
Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
1.
salgsinntekt: 60 millioner kroner,
2.
balansesum: 30 millioner kroner,
3.
gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Regnskapspliktige som ikke er omfattet av første ledd men som var omfattet av første ledd på foregående balansedag, regnes likevel som små foretak.
Regnskapspliktige som er omfattet av første ledd men som ikke var omfattet av første eller annet ledd på foregående balansedag, regnes likevel ikke som små foretak.
Nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd som skal lyde:
Morselskaper regnes likevel bare som små foretak dersom vilkårene i første til tredje ledd er oppfylt for konsernet sett som en enhet.
Dette gjelder ikke dersom et av selskapene i konsernet har aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner notert på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet.
Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Hvis anvendelsen av en bestemmelse i kapittel 4 til 7 i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten etter første ledd, skal bestemmelsen fravikes for å gi et rettvisende bilde som fastsatt i første ledd.
I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.
Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling.
I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:
1.
Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede.
2.
Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.
3.
Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.
4.
Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke framgår i note til årsregnskapet.
Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet.
Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær.
Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.
Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.
For små foretak som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet.
§ 3-3a.Årsberetningens innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak
I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.
Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet.
I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat eller stilling, skal analysen nevnt i annet ledd inneholde både finansielle og, der det passer, ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker.
I sin analyse skal årsberetningen, der det passer, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet.
Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Regnskapspliktig som i foregående årsberetning eller årsregnskap har angitt resultatmål eller gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om forventningene er i samsvar med årets resultat og begrunne eventuelle avvik.
Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.
I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:
1.
Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede.
2.
Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.
3.
Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.
4.
Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke framgår i note til årsregnskapet.
Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet.
Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær.
Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.
Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.
For regnskapspliktig som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet.
§ 3-9.Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
EØS-avtalen vedlegg XXII punkt 10b (forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Departementet fastsetter forskrifter om gjennomføring av EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3.
Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til også å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a.
Regnskapspliktig som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b. Slik regnskapspliktig har anledning til å utarbeide selskapsregnskap på samme måte, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b.
Hvis anvendelsen av bestemmelsene i denne lov ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde som nevnt i § 3-2a første ledd, skal det gis tilleggsopplysninger.
Ethvert fravik som nevnt i § 3-2 a annet ledd skal angis. Fraviket skal begrunnes konkret og fullstendig med opplysning om betydningen fraviket har for den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Det skal redegjøres for bruken av aksjebasert betaling. Det skal opplyses om kostnadsført aksjebasert betaling minst spesifisert på de aktuelle postene i resultatregnskapet. Det skal opplyses hvordan kostnadene er beregnet, herunder de forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen.
II
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:
revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter revisorloven.
§ 9 første ledd nye femte og sjette punktum skal lyde:
Kredittilsynets utgifter til kontroll etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 12-1 tredje ledd og til klagenemnd etter samme lov § 12-7 tredje ledd skal utliknes på børser og autoriserte markedsplasser. Kredittilsynets utgifter til klagenemnd etter revisorloven § 9-2a tredje ledd skal utlignes på revisorer og revisjonsselskaper.
Forstanderskapet sammensettes, og medlemmene velges, etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det skal legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen. I sparebank som har utstedt omsettelige grunnfondsbevis, jf. § 2 annet ledd velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer av eierne av grunnfondsbevisene etter nærmere bestemmelser i vedtektene.
§ 14 første ledd annet og tredje punktum oppheves.
Nåværende fjerde til åttende punktum blir annet til sjuende punktum. Sjette punktum skal lyde:
Samtidig med valg av styremedlemmer velges minst tre varamedlemmer, hvorav – dersom banken har 15 ansatte eller flere – minst ett blant de ansatte i banken.
§ 4-8 annet ledd nr. 2, 3 og nytt nr. 4 skal lyde:
2.
10 prosent av fondets eiendeler dersom den samlede verdi av plasseringer som nevnt i dette punktum ikke overstiger 40 prosent av fondets eiendeler,
3.
35 prosent av fondets eiendeler dersom de omsettelige verdipapirene eller pengemarkedsinstrumentene er utstedt eller garantert av en stat som er part i EØS-avtalen, dennes lokale offentlige myndigheter eller av internasjonale statlige organisasjoner der en eller flere av statene som er part i EØS-avtalen deltar, eller
4.
25 prosent av fondets eiendeler dersom verdipapirene er obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje utstedt av foretak hjemmehørende i en EØS-stat etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 del IV.
§ 4-8 fjerde ledd første og annet punktum skal lyde:
Et verdipapirfonds plasseringer i henhold til annet ledd nr. 1 til 4, syvende ledd tredje punktum og niende ledd, kan ikke anvendes samtidig for så vidt gjelder innskudd eller finansielle instrumenter utstedt av samme selskap. Likevel tillates kumulasjon av plasseringer i henhold til annet ledd nr. 1 til 4 som samlet ikke overstiger 20 prosent av fondets eiendeler for så vidt de finansielle instrumentene er utstedt av selskaper i samme konsern som angitt i femte ledd.
Kredittilsynet fører kontroll med at årsregnskap, årsberetning, delårsregnskap og annen finansiell rapportering fra norske utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på børs, autorisert markedsplass eller regulert marked i en annen EØS-stat, er i samsvar med lov og forskrifter. Departementet kan fastsette forskrifter om slik kontroll og tiltak for å sikre at det blir gitt korrekt informasjon i tilfeller der den finansielle rapporteringen ikke er i samsvar med lov eller forskrifter. Departementet kan også delegere Kredittilsynets myndighet etter dette ledd eller bestemmelser fastsatt i medhold av dette ledd til børs.
Utstedere som nevnt i § 12-1 tredje ledd samt deres tillitsvalgte, ansatte og revisor plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger om utsteders forhold som tilsynet krever til gjennomføring av kontroll etter § 12-1 tredje ledd. Utstedere som nevnt, deres tillitsvalgte, ledende ansatte og revisor skal gi melding til Kredittilsynet om finansiell rapportering fra utstederen som de anser ikke gir et rettvisende bilde i overensstemmelse med det relevante regelverket for finansiell rapportering. Opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd, og kan herunder delegere Kredittilsynets myndighet etter første punktum til børs og fastsette at opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd skal oppfylles overfor børs.
Kredittilsynet kan gi pålegg om å oppfylle opplysnings- og meldeplikt etter § 12-2 åttende ledd. Kredittilsynsloven § 10 annet ledd gjelder tilsvarende.
Departementet kan i forskrift fastsette at en klagenemnd skal avgjøre klager på vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av § 12-1 tredje ledd.
Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet.
Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes på børser og autoriserte markedsplasser etter kredittilsynsloven § 9. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.
Departementet kan i forskrift fastsette at en klagenemnd skal avgjøre klager på vedtak etter §§ 9-1 og 9-2. Departementet kan i forskrift fastsette at klagenemnden skal avgjøre klager også på andre vedtak etter denne lov.
Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet.
Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes etter kredittilsynsloven § 9 på revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter kapittel 3. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.
IX
1. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ulik tid. Kongen fastsetter virkningstidspunkt for bestemmelsene i loven del I.
2. Overgangsbestemmelser
For selskaper som nevnt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder artikkel 9, får kravene i forordningen artikkel 4 anvendelse først for regnskapsår som starter i januar 2007. Slike selskaper kan unnlate å benytte denne overgangsbestemmelsen.
Kongen kan fastsette andre overgangsbestemmelser.
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95 nr. 1,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,1
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,2
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2513 og
ut fra følgende betraktninger:
1)
Under sitt møte i Lisboa 23. og 24. mars 2000 understreket Det europeiske råd behovet for å påskynde gjennomføringen av det indre marked for finansielle tjenester, fastsatte 2005 som frist for gjennomføringen av Kommisjonens handlingsplan for finansielle tjenester og framholdt at det bør iverksettes tiltak for å gjøre det lettere å sammenligne finansregnskap som utarbeides av selskaper med offentlig omsatte verdipapirer.
2)
Med henblikk på å bedre det indre markeds virkemåte bør selskaper med offentlig omsatte verdipapirer være forpliktet til å anvende felles internasjonale regnskapsstandarder av høy kvalitet når de utarbeider sitt konsernregnskap. Det er dessuten viktig at de standarder for finansiell rapportering som anvendes av selskaper i Fellesskapet som deltar i finansmarkeder, er internasjonalt aksepterte og virkelig er felles for hele verden. Dette forutsetter en stadig større samordning av de regnskapsstandarder som for tiden brukes internasjonalt, der det endelige målet er ett enkelt sett med regnskapsstandarder for hele verden.
3)
Rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om årsregnskapene for visse selskapsformer,4 rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper,5 rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper6 og rådsdirektiv 91/674/EØF av 19. desember 1991 om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper7 er også rettet mot selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer. Rapporteringskravene i disse direktivene kan ikke sikre den høye graden av innsyn og sammenlignbarhet med hensyn til finansiell rapportering for alle selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer som er et nødvendig vilkår for å kunne bygge et integrert kapitalmarked som fungerer effektivt, smidig og rasjonelt. Det er derfor nødvendig å utfylle den rettslige rammen som gjelder for selskaper med offentlig omsatte verdipapirer.
4)
Denne forordning har som mål å bidra til en rasjonell og kostnadseffektiv virkemåte for kapitalmarkedet. Vern av investorer og opprettholdelse av tillit til finansmarkedene er også et viktig aspekt ved fullføringen av det indre marked på dette område. Forordningen styrker den frie bevegelighet for kapital i det indre marked og bidrar til at selskaper i Fellesskapet kan konkurrere på like vilkår om tilgjengelige finansielle midler i Fellesskapets kapitalmarkeder samt i verdenskapitalmarkedene.
5)
Det er viktig for konkurranseevnen til Fellesskapets kapitalmarkeder å oppnå tilnærming av standardene som brukes i Europa ved utarbeidingen av finansregnskap, til internasjonale regnskapsstandarder som kan brukes over hele verden, for transaksjoner over landegrenser eller for børsnotering hvor som helst i verden.
6)
13. juni 2000 offentliggjorde Kommisjonen meldingen «Den europeiske unions strategi for finansiell rapportering: veien framover» der den foreslo at alle selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer innen 2005 skal utarbeide sitt konsernregnskap i henhold til ett enkelt sett med regnskapsstandarder, nemlig de internasjonale regnskapsstandardene IAS («International Accounting Standards»).
7)
De internasjonale regnskapsstandardene «International Accounting Standards» (IAS) utarbeides av International Accounting Standards Committee (IASC), hvis mål er å utarbeide ett enkelt sett med regnskapsstandarder for hele verden. I forbindelse med omorganiseringen av IASC vedtok det nye styret 1. april 2001, som en av sine første beslutninger, å endre navnet på IASC til International Accounting Standards Board (IASB), og når det gjelder framtidige internasjonale regnskapsstandarder, å endre navnet på IAS til «International Financial Reporting Standards» (IFRS). Dersom det er mulig, og under forutsetning av at det sikrer en høy grad av innsyn og sammenlignbarhet med hensyn til finansiell rapportering i Fellesskapet, bør disse standardene gjøres obligatoriske for alle selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer.
8)
De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen8 og med behørig hensyn til Kommisjonens erklæring i Europaparlamentet 5. februar 2002 om gjennomføring av regelverket om finansielle tjenester.
9)
For å kunne vedta at en internasjonal regnskapsstandard skal anvendes i Fellesskapet, er det for det første nødvendig at den oppfyller det grunnleggende krav i ovennevnte rådsdirektiver, det vil si at dens anvendelse resulterer i et rettvisende bilde av et foretaks økonomiske stilling og resultat, idet dette prinsippet ses i lys av ovennevnte rådsdirektiver uten at det krever nøyaktig samsvar med alle bestemmelsene i direktivene. For det andre er det nødvendig at den, i samsvar med Rådets konklusjoner av 17. juli 2000, fremmer den europeiske offentlighetens interesse, og endelig at den oppfyller grunnleggende kriterier når det gjelder kvaliteten på informasjonen som kreves for at finansregnskaper skal være til nytte for brukerne.
10)
En regnskapsfaglig komité vil bistå Kommisjonen med støtte og sakkunnskap ved vurderingen av internasjonale regnskapsstandarder.
11)
Godkjenningsordningen for internasjonale regnskapsstandarder bør sikre rask behandling av forslag til internasjonale standarder, og bør også være et hjelpemiddel for de viktigste berørte parter til å drøfte, overveie og utveksle opplysninger om internasjonale regnskapsstandarder, særlig for nasjonale organer som fastsetter regnskapsstandarder, tilsynsmyndigheter innenfor områdene verdipapirer, bankvirksomhet og forsikring, sentralbanker, herunder Den europeiske sentralbank, regnskapsbransjen samt de som bruker og utarbeider regnskap. Ordningen bør være et hjelpemiddel til å frambringe en felles forståelse av vedtatte internasjonale regnskapsstandarder i Fellesskapet.
12)
I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet er de tiltak som fastsettes i denne forordning, som krever at ett enkelt sett internasjonale regnskapsstandarder pålegges selskaper med offentlig omsatte verdipapirer, nødvendige for å nå målet om å bidra til at kapitalmarkeder i Fellesskapet fungerer rasjonelt og kostnadseffektivt, og dermed til gjennomføringen av det indre marked.
13)
I samsvar med samme prinsipp er det med hensyn til årsregnskap nødvendig å la medlemsstatene velge om de vil tillate eller kreve av selskaper med offentlig omsatte verdipapirer å utarbeide dette i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i denne forordning. Medlemsstatene kan videre beslutte å utvide denne tillatelsen eller dette kravet til andre selskaper med hensyn til utarbeidingen av deres konsernregnskap og/eller årsregnskap.
14)
For å fremme utveksling av synspunkter og gjøre det mulig for medlemsstatene å samordne sine standpunkter bør Kommisjonen jevnlig underrette komiteen for regnskapsregulering om igangsatte prosjekter, diskusjonsnotater, rapporter og høringsutkast som er utferdiget av IASB, og om det etterfølgende arbeidet til den regnskapsfaglige komiteen. Det er også viktig at komiteen for regnskapsregulering blir underrettet på et tidlig tidspunkt dersom Kommisjonen akter å foreslå at en internasjonal regnskapsstandard ikke skal vedtas.
15)
I forbindelse med at Kommisjonen overveier og tar stilling til dokumenter og forslag som IASB har utferdiget i forbindelse med utarbeidingen av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS og SIC/IFRIC), bør Kommisjonen ta hensyn til betydningen av å unngå konkurransemessige ulemper for europeiske selskaper som driver virksomhet på verdensmarkedet, samt i størst mulig grad til synspunktene som delegasjonene i komiteen for regnskapsregulering har framsatt. Kommisjonen vil være representert i IASBs organer.
16)
En egnet og streng håndhevingsordning er avgjørende for å sikre investorenes tillit til finansmarkedene. Medlemsstatene er i samsvar med traktatens artikkel 10 forpliktet til å treffe tiltak som er egnet til å sikre at internasjonale regnskapsstandarder overholdes. Kommisjonen akter å samarbeide med medlemsstatene, særlig gjennom Den europeiske komiteen for verdipapirtilsyn (CESR), for å utarbeide en felles tilnærming til håndheving.
17)
Det er dessuten nødvendig å gi medlemsstatene adgang til å utsette anvendelsen av visse bestemmelser til 2007 for selskaper hvis verdipapirer omsettes offentlig både i Fellesskapet og i et regulert marked i en tredjestat, og som allerede anvender et annet sett med internasjonalt aksepterte standarder som grunnlag for sitt konsernregnskap samt for selskaper som bare har offentlig omsatte gjeldsinstrumenter. Det er likevel svært viktig at ett enkelt sett med verdensomspennende internasjonale regnskapsstandarder, IAS, innen 2007 får anvendelse på alle selskaper i Fellesskapet hvis verdipapirer blir offentlig omsatt i et regulert marked i Fellesskapet.
18)
For at medlemsstatene og selskapene skal kunne gjennomføre de tilpasninger som er nødvendige for å kunne anvende internasjonale regnskapsstandarder, kan visse bestemmelser ikke anvendes før i 2005. Det bør utarbeides egnede bestemmelser om hvordan selskapene skal anvende IAS første gang etter denne forordnings ikrafttredelse. Bestemmelsene bør utformes på internasjonalt plan for å sikre internasjonal anerkjennelse av de løsninger som vedtas –
1
EFT C 154 E av 29.5.2001, s. 285.
2
EFT C 260 av 17.9.2001, s. 86.
3
Europaparlamentsuttalelse av 12. mars 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT) og rådsbeslutning av 7. juni 2002.
4
EFT L 222 av 14.8.1978, s. 11. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF (EFT L 283 av 27.10.2001, s. 28).
5
EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF.
6
EFT L 372 av 31.12.1986, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF.
7
EFT L 374 av 31.12.1991, s. 7.
8
EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1Mål
Målet med denne forordning er å vedta og anvende internasjonale regnskapsstandarder i Fellesskapet med sikte på å harmonisere den finansielle informasjon som framlegges av selskapene omhandlet i artikkel 4 for å sikre en høy grad av innsyn i og sammenlignbarhet mellom finansregnskaper og dermed en rasjonell virkemåte for kapitalmarkedet i Fellesskapet og det indre marked.
I denne forordning menes med «internasjonale regnskapsstandarder» International Accounting Standards (IAS) og International Financial Reporting Standards (IFRS) og tilhørende tolkninger (SIC/IFRIC-tolkninger), etterfølgende endringer av disse standardene og tilhørende tolkninger samt framtidige standarder og tilhørende tolkninger som utgis eller vedtas av International Accounting Standards Board (IASB).
Artikkel 3Vedtakelse og anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
1. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2 skal Kommisjonen avgjøre hvordan de internasjonale regnskapsstandardene skal få anvendelse i Fellesskapet.
2. De internasjonale regnskapsstandardene kan bare vedtas dersom
-
de ikke strider mot prinsippet fastsatt i artikkel 2 nr. 3 i direktiv 78/660/EØF og artikkel 16 nr. 3 i direktiv 83/349/EØF og dersom de er i den europeiske offentlighetens interesse,
-
de oppfyller kriteriene med hensyn til lettfattelighet, relevans, pålitelighet og sammenlignbarhet for den finansielle informasjon som er nødvendig for å treffe økonomiske beslutninger og vurdere selskapsledelsens arbeid.
3. Kommisjonen skal, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2 og senest 31. desember 2002 treffe beslutning om anvendelsen i Fellesskapet av de internasjonale regnskapsstandardene som foreligger ved ikrafttredelsen av denne forordning.
4. Vedtatte internasjonale regnskapsstandarder skal offentliggjøres i sin helhet på hvert av Fellesskapets offisielle språk som kommisjonsforordninger i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Artikkel 4Konsernregnskap for selskaper med offentlig omsatte verdipapirer
For hvert regnskapsår som starter 1. januar 2005 eller senere skal selskaper som er underlagt en medlemsstats lovgivning, utarbeide sitt konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2, dersom deres verdipapirer på balansedagen er notert i et regulert marked i en medlemsstat i henhold til artikkel 1 nr. 13 i rådsdirektiv 93/22/EØF av 10. mai 1993 om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer.1
1
EFT L 141 av 11.6.1993, s. 27. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/64/EF (EFT L 290 av 17.11.2000, s. 27).
1. Kommisjonen skal bistås av en komité for regnskapsregulering, heretter kalt «komiteen».
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.
1. Kommisjonen skal jevnlig være i kontakt med komiteen om spørsmål som angår igangsatte IASB-prosjekter og deres status samt ethvert tilknyttet dokument utferdiget av IASB for å samordne standpunkter og fremme drøftinger om vedtakelsen av de standarder som nevnte prosjekter og dokumenter kan gi opphav til.
2. Kommisjonen skal underrette komiteen på behørig måte og i rett tid dersom Kommisjonen akter å foreslå at en standard ikke skal vedtas.
Som unntak fra artikkel 4 kan medlemsstatene fastsette at kravene i artikkel 4 får anvendelse bare for regnskapsår som starter i januar 2007 eller senere for de selskaper
a)
hvis gjeldsinstrumenter bare er tatt opp til notering i et regulert marked i en medlemsstat i henhold til artikkel 1 nr. 13 i direktiv 93/22/EØF, eller
b)
hvis verdipapirer er tatt opp til notering for offentlig handel i en tredjestat og som for det formål har anvendt internasjonalt aksepterte standarder fra og med et regnskapsår som startet før denne forordning ble kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.).
Ot.prp.nr.89 (2003–2004), Innst.O.nr.17 (2004–2005) og Besl.O.nr.19 (2004–2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 26. november og 2. desember 2004. Fremmet av Finansdepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b (forordning (EF) nr. 1606/2002).
Endringer i følgende andre lover:
I
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-5 nr. 2 skal lyde:
§ 1-6 første ledd og nye annet og tredje ledd skal lyde:
Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
Regnskapspliktige som ikke er omfattet av første ledd men som var omfattet av første ledd på foregående balansedag, regnes likevel som små foretak.
Regnskapspliktige som er omfattet av første ledd men som ikke var omfattet av første eller annet ledd på foregående balansedag, regnes likevel ikke som små foretak.
Nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd som skal lyde:
Morselskaper regnes likevel bare som små foretak dersom vilkårene i første til tredje ledd er oppfylt for konsernet sett som en enhet.
§ 3-1 nytt tredje ledd skal lyde:
For konsernregnskap eller selskapsregnskap utarbeidet i samsvar med § 3-9, gjelder ikke bestemmelsene i denne lov § 1-4, § 1-9, § 3-2 første, annet og fjerde ledd samt tredje ledd annet og tredje punktum, § 3-2a, § 3-4, § 3-6, § 3-8, kapittel 4, kapittel 5, kapittel 6, §§ 7-1 til 7-14, § 7-15 fjerde ledd, § 7-16, § 7-17, §§ 7-19 til 7-25, § 7-28, § 7-29, § 7-33, § 7-34, § 7-35, § 7-36 fjerde til åttende ledd og §§ 7-37 til 7-41.
§ 3-2 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke dersom et av selskapene i konsernet har aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner notert på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet.
Ny § 3-2a skal lyde:
Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Hvis anvendelsen av en bestemmelse i kapittel 4 til 7 i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten etter første ledd, skal bestemmelsen fravikes for å gi et rettvisende bilde som fastsatt i første ledd.
Ny § 3-3 skal lyde:
I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.
Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling.
I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:
Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet.
Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær.
Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.
Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.
For små foretak som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet.
Nåværende § 3-3 blir ny § 3-3a som skal lyde:
I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.
Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet.
I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat eller stilling, skal analysen nevnt i annet ledd inneholde både finansielle og, der det passer, ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker.
I sin analyse skal årsberetningen, der det passer, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet.
Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Regnskapspliktig som i foregående årsberetning eller årsregnskap har angitt resultatmål eller gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om forventningene er i samsvar med årets resultat og begrunne eventuelle avvik.
Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.
I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:
Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet.
Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær.
Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.
Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.
For regnskapspliktig som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet.
Ny § 3-9 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XXII punkt 10b (forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Departementet fastsetter forskrifter om gjennomføring av EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3.
Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til også å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a.
Regnskapspliktig som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b. Slik regnskapspliktig har anledning til å utarbeide selskapsregnskap på samme måte, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b.
Ny § 5-9a skal lyde:
Aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet.
Små foretak kan unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning.
§ 7-1 nye fjerde og femte ledd skal lyde:
Hvis anvendelsen av bestemmelsene i denne lov ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde som nevnt i § 3-2a første ledd, skal det gis tilleggsopplysninger.
Ethvert fravik som nevnt i § 3-2 a annet ledd skal angis. Fraviket skal begrunnes konkret og fullstendig med opplysning om betydningen fraviket har for den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Ny § 7-11a skal lyde:
Det skal redegjøres for bruken av aksjebasert betaling. Det skal opplyses om kostnadsført aksjebasert betaling minst spesifisert på de aktuelle postene i resultatregnskapet. Det skal opplyses hvordan kostnadene er beregnet, herunder de forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen.
II
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd nr. 9 skal lyde:
§ 9 første ledd nye femte og sjette punktum skal lyde:
Kredittilsynets utgifter til kontroll etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 12-1 tredje ledd og til klagenemnd etter samme lov § 12-7 tredje ledd skal utliknes på børser og autoriserte markedsplasser. Kredittilsynets utgifter til klagenemnd etter revisorloven § 9-2a tredje ledd skal utlignes på revisorer og revisjonsselskaper.
III
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:
§ 8 annet ledd skal lyde:
Forstanderskapet sammensettes, og medlemmene velges, etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det skal legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen. I sparebank som har utstedt omsettelige grunnfondsbevis, jf. § 2 annet ledd velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer av eierne av grunnfondsbevisene etter nærmere bestemmelser i vedtektene.
§ 14 første ledd annet og tredje punktum oppheves.
Nåværende fjerde til åttende punktum blir annet til sjuende punktum. Sjette punktum skal lyde:
Samtidig med valg av styremedlemmer velges minst tre varamedlemmer, hvorav – dersom banken har 15 ansatte eller flere – minst ett blant de ansatte i banken.
IV
I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer
§ 4-8 annet ledd nr. 2, 3 og nytt nr. 4 skal lyde:
§ 4-8 fjerde ledd første og annet punktum skal lyde:
Et verdipapirfonds plasseringer i henhold til annet ledd nr. 1 til 4, syvende ledd tredje punktum og niende ledd, kan ikke anvendes samtidig for så vidt gjelder innskudd eller finansielle instrumenter utstedt av samme selskap. Likevel tillates kumulasjon av plasseringer i henhold til annet ledd nr. 1 til 4 som samlet ikke overstiger 20 prosent av fondets eiendeler for så vidt de finansielle instrumentene er utstedt av selskaper i samme konsern som angitt i femte ledd.
V
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:
I § 3-6 skal paragrafoverskriften lyde:
§ 3-6 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet er ført i en annen valuta enn norske kroner.
VI
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:
I § 3-6 skal paragrafoverskriften lyde:
§ 3-6 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet er ført i en annen valuta enn norske kroner.
VII
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:
§ 12-1 nytt tredje ledd skal lyde:
Kredittilsynet fører kontroll med at årsregnskap, årsberetning, delårsregnskap og annen finansiell rapportering fra norske utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på børs, autorisert markedsplass eller regulert marked i en annen EØS-stat, er i samsvar med lov og forskrifter. Departementet kan fastsette forskrifter om slik kontroll og tiltak for å sikre at det blir gitt korrekt informasjon i tilfeller der den finansielle rapporteringen ikke er i samsvar med lov eller forskrifter. Departementet kan også delegere Kredittilsynets myndighet etter dette ledd eller bestemmelser fastsatt i medhold av dette ledd til børs.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 12-2 nytt åttende ledd skal lyde:
Utstedere som nevnt i § 12-1 tredje ledd samt deres tillitsvalgte, ansatte og revisor plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger om utsteders forhold som tilsynet krever til gjennomføring av kontroll etter § 12-1 tredje ledd. Utstedere som nevnt, deres tillitsvalgte, ledende ansatte og revisor skal gi melding til Kredittilsynet om finansiell rapportering fra utstederen som de anser ikke gir et rettvisende bilde i overensstemmelse med det relevante regelverket for finansiell rapportering. Opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd, og kan herunder delegere Kredittilsynets myndighet etter første punktum til børs og fastsette at opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd skal oppfylles overfor børs.
Nåværende åttende ledd blir nytt niende ledd.
§ 12-4 nytt femte ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan gi pålegg om å oppfylle opplysnings- og meldeplikt etter § 12-2 åttende ledd. Kredittilsynsloven § 10 annet ledd gjelder tilsvarende.
Ny § 12-7 skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette at en klagenemnd skal avgjøre klager på vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av § 12-1 tredje ledd.
Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet.
Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes på børser og autoriserte markedsplasser etter kredittilsynsloven § 9. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.
VIII
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) skal ny § 9-2a lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette at en klagenemnd skal avgjøre klager på vedtak etter §§ 9-1 og 9-2. Departementet kan i forskrift fastsette at klagenemnden skal avgjøre klager også på andre vedtak etter denne lov.
Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet.
Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes etter kredittilsynsloven § 9 på revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter kapittel 3. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.
IX
1. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ulik tid. Kongen fastsetter virkningstidspunkt for bestemmelsene i loven del I.
2. Overgangsbestemmelser
For selskaper som nevnt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder artikkel 9, får kravene i forordningen artikkel 4 anvendelse først for regnskapsår som starter i januar 2007. Slike selskaper kan unnlate å benytte denne overgangsbestemmelsen.
Kongen kan fastsette andre overgangsbestemmelser.
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95 nr. 1,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,1
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,2
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2513 og
ut fra følgende betraktninger:
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Målet med denne forordning er å vedta og anvende internasjonale regnskapsstandarder i Fellesskapet med sikte på å harmonisere den finansielle informasjon som framlegges av selskapene omhandlet i artikkel 4 for å sikre en høy grad av innsyn i og sammenlignbarhet mellom finansregnskaper og dermed en rasjonell virkemåte for kapitalmarkedet i Fellesskapet og det indre marked.
🔗Del paragrafI denne forordning menes med «internasjonale regnskapsstandarder» International Accounting Standards (IAS) og International Financial Reporting Standards (IFRS) og tilhørende tolkninger (SIC/IFRIC-tolkninger), etterfølgende endringer av disse standardene og tilhørende tolkninger samt framtidige standarder og tilhørende tolkninger som utgis eller vedtas av International Accounting Standards Board (IASB).
🔗Del paragrafFor hvert regnskapsår som starter 1. januar 2005 eller senere skal selskaper som er underlagt en medlemsstats lovgivning, utarbeide sitt konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2, dersom deres verdipapirer på balansedagen er notert i et regulert marked i en medlemsstat i henhold til artikkel 1 nr. 13 i rådsdirektiv 93/22/EØF av 10. mai 1993 om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer.1
Medlemsstatene kan tillate eller kreve at
i samsvar med de internasjonale regnskapsstandarder som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2.
🔗Del paragrafTidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.
Dersom medlemsstater vedtar tiltak i henhold til artikkel 5, skal de umiddelbart underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstater om dette.
🔗Del paragrafSom unntak fra artikkel 4 kan medlemsstatene fastsette at kravene i artikkel 4 får anvendelse bare for regnskapsår som starter i januar 2007 eller senere for de selskaper
Kommisjonen skal gjennomgå denne forordnings virkemåte og framlegge en rapport om dette for Europaparlamentet og Rådet innen 1. juli 2007.
🔗Del paragrafDenne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 19. juli 2002.
For Europaparlamentet
P. COX
President
For Rådet
T. PEDERSEN
Formann
🔗Del paragraf