Ot.prp.nr.7 (1985–1986) og Ot.prp.nr.74 (1984–1985), Innst.O.nr.9 (1985–1986) og Besl.O.nr.21 (1985–1986). Odels- og Lagtingsvedtak henholdsvis 10. og 16. desember 1985. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I
I lov 12 mai 1972 nr 28 om atomenergivirksomhet gjøres følgende endringer: I § 1 skal følgende bestemmelser lyde:
(c)
atomsubstans:
atombrensel, bortsett fra naturlig uran og utmagret uran, samt radioaktivt produkt, unntatt radioisotoper som brukes til industrielt, kommersielt, jordbruksmessig, medisinsk, vitenskapelig eller undervisningsmessig formål eller som er bestemt for og uten videre brukelige til et slikt formål;
(h)
atomskade:
skade som skyldes radioaktive egenskaper eller en forening av radioaktive og giftige, eksplosive eller andre farlige egenskaper ved atombrensel eller radioaktivt produkt, samt skade som skyldes ioniserende stråling fra annen kilde innen et atomanlegg;
(j)
Pariskonvensjonen:
den konvensjon om erstatningsansvar på atomenergiens område som ble inngått i Paris 29 juli 1960 og endret ved protokoll 28 januar 1964 eller nevnte konvensjon ytterligere endret ved endringsprotokoll 16 november 1982;
(k)
Tilleggskonvensjonen:
den konvensjon til utfylling av Pariskonvensjonen som ble inngått i Brussel 31 januar 1963 og endret ved protokoll 28 januar 1964 eller nevnte konvensjon ytterligere endret ved endringsprotokoll 16 november 1982;
(n)
SDR:
den spesielle trekkrettighet som er fastsatt av Det internasjonale valutafond. SDR skal omreknes til norske kroner etter kursen på den dag ulykken skjedde. Når det gjelder statsansvaret, jf §§ 40 og 41, kan det for en bestemt ulykkes vedkommende avtales en annen dag mellom de stater som er tilsluttet Tilleggskonvensjonen.
Kongen kan bestemme at det skal gjelde meldeplikt eller løyvetvang for å framstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller for øvrig inneha eller anbringe annet atombrensel eller radioaktivt produkt enn atomsubstans. Det samme gjelder andre materialer for atomenergiformål som er underlagt internasjonal sikkerhetskontroll etter avtale som Norge er tilsluttet.
Er skadevoldende atomsubstans på ulykketiden ikke i noe atomanlegg og heller ikke under transport, skal ansvaret for atomskaden ligge hos den innehaver av atomanlegg i konvensjonstat som på ulykketiden eller senest før ulykken hadde atomsubstansen i sin besittelse, eller som utrykkelig har påtatt seg ansvaret i skriftlig avtale.
Reglene i kapitlet her gjelder ikke skade på atomanlegget selv, andre atomanlegg på samme anleggsområde, derunder anlegg under bygning, eller skade på ting som på ulykketiden var på anleggsområdet og ble brukt eller var der for å bli brukt i forbindelse med noen av de nevnte anlegg, jf likevel § 27 nr 3.
Den som er erstatningspliktig her eller i utlandet etter bestemmelser som nevnt i § 27 nr 4 eller etter lovgivningen i en ikke-konvensjonstat, kan kreve regress hos vedkommende innehaver eller garantist innen den ramme som gjelder for erstatning etter dette kapittel og med de unntak som er nevnt i paragrafen her.
Innehaverens samlede ansvar for atomskader som følge av en og samme atomulykke er i alminnelighet begrenset til 60 millioner SDR. Kongen kan i særlige tilfelle under hensyn til anleggets størrelse og art, omfanget av transport og forholdene ellers fastsette et annet begrensningsbeløp, likevel ikke under 5 millioner SDR.
Dersom det ved en atomulykke under transport voldes atomskade på det transportmiddel der den skadevoldende atomsubstans befant seg da ulykken skjedde, skal ansvaret for slik skade ikke føre til at ansvaret for annen atomskade begrenses til et lavere beløp enn 5 millioner SDR.
De sammenlagte erstatningssummer som kan kreves utbetalt for atomskader som følge av en og samme atomulykke, dels fra den eller de ansvarlige innehavere etter kapitlets regler, dels av statsmidler etter § 40, skal ikke overstige 300 millioner SDR. I tillegg kommer renter og sakskostnader.
Søksmål om krav mot en innehaver eller hans garantist etter § 27 nr 3 annet punktum, § 31 nr 2, § 39 nr 2 eller § 44 kan dessuten reises i Norge når det er verneting her etter alminnelige prosessregler.
§ 51. (kontroll med fredelig utnytting av atomenergi) skal lyde:
Kongen kan gi de forskrifter som trengs for å sikre og føre kontroll med at atomanlegg, utstyr for atomanlegg, atombrensel, radioaktivt produkt og andre materialer for atomenergiformål som er underlagt internasjonal sikkerhetskontroll etter avtale som Norge er tilsluttet, bare blir benyttet til fredelige og ikke-eksplosive formål. Norske inspektører skal i kontrolløyemed ha adgang til atomanlegg og til andre steder der materiale og utstyr som nevnt finnes eller antas å finnes. Inspektørene har rett til å få de opplysninger de finner nødvendige for å kunne fastslå om slikt anlegg, utstyr eller materiale bare nyttes til fredelige og ikke-eksplosive formål. I den utstrekning det følger av avtale om internasjonal sikkerhetskontroll som Norge er tilsluttet, skal også utenlandske inspektører ha slik rett til opplysninger og, ledsaget av norske inspektører eller bemyndigete personer, ha adgang til atomanlegg m m i samsvar med annet punktum.
II
1.
Loven her trer i kraft straks med unntak av endringene i § 30 nr 1 første punktum og § 41.
2.
Endringene i § 41 trer likevel i kraft straks for så vidt gjelder atomskade hvor ansvaret for skaden påhviler innehaver av et atomanlegg her i riket, og atomskaden er oppstått:
(a)
her i riket
(b)
i Danmark, Finland eller Sverige
(c)
ombord på et fartøy eller luftfartøy som er registrert i Norge, Danmark, Finland eller Sverige
(d)
på annet sted om skaden er tilføyd norsk statsborger eller norsk juridisk person.
3.
Reglene i § 41 om overgang fra avrekningsenheten EMU til SDR trer i kraft straks for alle atomskader.
4.
For øvrig trer endringene i § 41 i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det samme gjelder endringene i § 30 nr 1 første punktum.
Lov om endringer i lov 12 mai 1972 nr 28 om atomenergivirksomhet.
Ot.prp.nr.7 (1985–1986) og Ot.prp.nr.74 (1984–1985), Innst.O.nr.9 (1985–1986) og Besl.O.nr.21 (1985–1986). Odels- og Lagtingsvedtak henholdsvis 10. og 16. desember 1985. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I
I lov 12 mai 1972 nr 28 om atomenergivirksomhet gjøres følgende endringer: I § 1 skal følgende bestemmelser lyde:
atombrensel, bortsett fra naturlig uran og utmagret uran, samt radioaktivt produkt, unntatt radioisotoper som brukes til industrielt, kommersielt, jordbruksmessig, medisinsk, vitenskapelig eller undervisningsmessig formål eller som er bestemt for og uten videre brukelige til et slikt formål;
skade som skyldes radioaktive egenskaper eller en forening av radioaktive og giftige, eksplosive eller andre farlige egenskaper ved atombrensel eller radioaktivt produkt, samt skade som skyldes ioniserende stråling fra annen kilde innen et atomanlegg;
den konvensjon om erstatningsansvar på atomenergiens område som ble inngått i Paris 29 juli 1960 og endret ved protokoll 28 januar 1964 eller nevnte konvensjon ytterligere endret ved endringsprotokoll 16 november 1982;
den konvensjon til utfylling av Pariskonvensjonen som ble inngått i Brussel 31 januar 1963 og endret ved protokoll 28 januar 1964 eller nevnte konvensjon ytterligere endret ved endringsprotokoll 16 november 1982;
den spesielle trekkrettighet som er fastsatt av Det internasjonale valutafond. SDR skal omreknes til norske kroner etter kursen på den dag ulykken skjedde. Når det gjelder statsansvaret, jf §§ 40 og 41, kan det for en bestemt ulykkes vedkommende avtales en annen dag mellom de stater som er tilsluttet Tilleggskonvensjonen.
§ 5 nr 3 skal lyde:
Kongen kan bestemme at det skal gjelde meldeplikt eller løyvetvang for å framstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller for øvrig inneha eller anbringe annet atombrensel eller radioaktivt produkt enn atomsubstans. Det samme gjelder andre materialer for atomenergiformål som er underlagt internasjonal sikkerhetskontroll etter avtale som Norge er tilsluttet.
§ 22 første punktum skal lyde:
Er skadevoldende atomsubstans på ulykketiden ikke i noe atomanlegg og heller ikke under transport, skal ansvaret for atomskaden ligge hos den innehaver av atomanlegg i konvensjonstat som på ulykketiden eller senest før ulykken hadde atomsubstansen i sin besittelse, eller som utrykkelig har påtatt seg ansvaret i skriftlig avtale.
§ 25 nr 1 skal lyde:
Reglene i kapitlet her gjelder ikke skade på atomanlegget selv, andre atomanlegg på samme anleggsområde, derunder anlegg under bygning, eller skade på ting som på ulykketiden var på anleggsområdet og ble brukt eller var der for å bli brukt i forbindelse med noen av de nevnte anlegg, jf likevel § 27 nr 3.
§ 28 nr 1 skal lyde:
Den som er erstatningspliktig her eller i utlandet etter bestemmelser som nevnt i § 27 nr 4 eller etter lovgivningen i en ikke-konvensjonstat, kan kreve regress hos vedkommende innehaver eller garantist innen den ramme som gjelder for erstatning etter dette kapittel og med de unntak som er nevnt i paragrafen her.
§ 30 nr 1 skal lyde:
Innehaverens samlede ansvar for atomskader som følge av en og samme atomulykke er i alminnelighet begrenset til 60 millioner SDR. Kongen kan i særlige tilfelle under hensyn til anleggets størrelse og art, omfanget av transport og forholdene ellers fastsette et annet begrensningsbeløp, likevel ikke under 5 millioner SDR.
§ 30 nr 3 skal lyde:
Dersom det ved en atomulykke under transport voldes atomskade på det transportmiddel der den skadevoldende atomsubstans befant seg da ulykken skjedde, skal ansvaret for slik skade ikke føre til at ansvaret for annen atomskade begrenses til et lavere beløp enn 5 millioner SDR.
§ 41 nr 1 skal lyde:
De sammenlagte erstatningssummer som kan kreves utbetalt for atomskader som følge av en og samme atomulykke, dels fra den eller de ansvarlige innehavere etter kapitlets regler, dels av statsmidler etter § 40, skal ikke overstige 300 millioner SDR. I tillegg kommer renter og sakskostnader.
§ 45 nr 2 skal lyde:
Søksmål om krav mot en innehaver eller hans garantist etter § 27 nr 3 annet punktum, § 31 nr 2, § 39 nr 2 eller § 44 kan dessuten reises i Norge når det er verneting her etter alminnelige prosessregler.
§ 51. (kontroll med fredelig utnytting av atomenergi) skal lyde:
Kongen kan gi de forskrifter som trengs for å sikre og føre kontroll med at atomanlegg, utstyr for atomanlegg, atombrensel, radioaktivt produkt og andre materialer for atomenergiformål som er underlagt internasjonal sikkerhetskontroll etter avtale som Norge er tilsluttet, bare blir benyttet til fredelige og ikke-eksplosive formål. Norske inspektører skal i kontrolløyemed ha adgang til atomanlegg og til andre steder der materiale og utstyr som nevnt finnes eller antas å finnes. Inspektørene har rett til å få de opplysninger de finner nødvendige for å kunne fastslå om slikt anlegg, utstyr eller materiale bare nyttes til fredelige og ikke-eksplosive formål. I den utstrekning det følger av avtale om internasjonal sikkerhetskontroll som Norge er tilsluttet, skal også utenlandske inspektører ha slik rett til opplysninger og, ledsaget av norske inspektører eller bemyndigete personer, ha adgang til atomanlegg m m i samsvar med annet punktum.
II