Ot.prp.nr.87 (1984–1985), Innst.O.nr.108 (1984–1985) og Besl.O.nr.112 (1984–1985). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 10. og 14. juni 1985. Fremmet av Kirke- og undervisningsdepartementet.
Denne lov gjelder planmessig fagopplæring i arbeidslivet.
Loven tar sikte på å utvikle faglig dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn.
Loven gir bestemmelser om lærlingers og bedrifters rettigheter og plikter, om arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonenes medvirkning til utforming og gjennomføring av opplæringen, og om fylkeskommunens og statens forpliktelser for å fremme fagopplæringen.
Loven gir bestemmelser om fag- og svenneprøve og en del bestemmelser om lærlingskolen. Loven gir også en del bestemmelser om opplæring ut over dette nivå.
Lærlingskolen er for øvrig en del av den videregående skolen etter lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring.
Kongen kan, etter felles forslag fra landsomfattende organisasjoner, som er tariffparter på området, og etter uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, bestemme at et arbeidsområde skal føres inn som et fagområde under denne lov.
Departementet kan på samme måte bestemme hvilke fag som kommer inn under vedkommende fagområde.
Kongen kan bestemme at arbeidsområder som ikke har tariffparter kan føres inn under loven etter uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet.
Det kan på tilsvarende måte fattes vedtak om at et fag ikke lenger skal være underlagt denne lov.
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet tar i nødvendig utstrekning initiativ for å få nye fag inn under loven.
Begrepene lærebedrift og bedrift, opplæringskontor og opplæringsring brukes i denne lov slik:
1.
Lærebedrift og bedrift brukes om enhver – enkeltbedrift, sammenslutning, offentlig etat eller institusjon, opplæringskontor eller opplæringsring – som tar inn lærling.
2.
Opplæringskontor: Samarbeidsorgan mellom flere bedrifter som sammen påtar seg opplæringsansvar. Lærekontrakten tegnes med lærling og opplæringskontoret som parter. Lærlingen får opplæringen i en medlemsbedrift eller i perioder i forskjellige bedrifter.
3.
Opplæringsring: To eller flere bedrifter som inngår samarbeidsavtale for i fellesskap å påta seg opplæringsansvaret for lærling(er). Lærekontrakten tegnes med lærling og den hovedansvarlige opplæringsbedrift som parter.
Lærebedrifter skal godkjennes av yrkesopplæringsnemnda, som også kan frata en bedrift rett til å ha lærlinger. Lærebedrift som påtar seg opplæringen av en eller flere lærlinger, må kunne gi en opplæring som tilfredsstiller kravene i opplæringsplanen og ha en faglig utdannet person som forestår opplæringen (faglig leder).
En skole kan bidra til organisering og opplæring innenfor en opplæringsring eller et opplæringskontor, men ikke påta seg arbeidsgiveransvar for lærling.
Departementet kan gi nærmere regler med vilkår for godkjenning av lærebedrifter.
For hvert fag eller fagområde skal det være et opplæringsråd. Etter forslag fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet bestemmer departementet hvilke opplæringsråd som skal opprettes.
Opplæringsrådet skal ha likt antall representanter fra arbeidsgiverne og arbeidstakerne, oppnevnt etter forslag fra fagenes organisasjoner. Opplæringsrådet skal i tillegg ha minst ett medlem med godt kjennskap til skolen.
Opplæringsrådet oppnevnes av Rådet for fagopplæring i arbeidslivet. Funksjonstiden er fire år. Leder og varaleder velges av og blant organisasjonenes representanter for to år.
Opplæringsrådene skal utarbeide forslag til opplæringsplaner som omfatter den praktiske opplæring og hovedmomenter og rammer for den teoretiske opplæring. De skal utarbeide forslag til forskrifter for fagprøve (svenneprøve) i de enkelte fag og oppgaver til prøvens teoretiske del. De kan også utarbeide planer for opplæring ut over fag- og svenneprøve.
Opplæringsrådet skal holde seg orientert om den yrkesmessige og skolemessige utvikling på fagområdene og gi råd om grunnleggende yrkesutdanning, etter- og videreutdanning i faget.
Departementet fastsetter reglement for opplæringsrådene.
I hvert fylke skal det være en yrkesopplæringsnemnd som har det administrative ansvar for gjennomføring av lovens bestemmelser innenfor fylkeskommunen. Oppnevningen foretas av fylkestinget. Fylkestinget kan delegere oppnevningen til fylkesutvalget.
Nemnda skal ha sju (7) medlemmer med personlige varamedlemmer. Ett medlem oppnevnes etter forslag fra fylkets nærings- og sysselsettingsutvalg, to etter forslag fra arbeidstakernes organisasjoner og to etter forslag fra arbeidsgivernes organisasjoner. Ett medlem oppnevnes etter forslag fra fylkesskolestyret. Dessuten skal det oppnevnes en lærlingrepresentant. Nemndas funksjonstid er den samme som fylkestingets. Leder og nestleder oppnevnes for to år om gangen.
Yrkesopplæringsnemnda skal føre tilsyn med gjennomføring av loven. Nemnda har et utviklingsansvar og skal ta initiativ for å fremme fagopplæring i arbeidslivet. Nemnda skal ha sitt eget sekretariat med leder. Sekretariatet skal på vegne av nemnda ha tilsyn med gjennomføring av lovens bestemmelser.
Nemnda skal gi råd og informasjon til fylkeskommunen i saker som gjelder fagopplæringen i arbeidslivet og i den videregående skole. Nemnda skal samarbeide med fylkets skolemyndigheter og med arbeidskraftmyndighetene. Fylkesarbeidssjefen og fylkesskolesjefen har rett til å være til stede i nemndas møter og få sin mening protokollert.
Nemnda skal oppnevne rådgivende yrkesutvalg for det enkelte fag eller fagområde eller nytte prøvenemnda som yrkesutvalg. Departementet kan fastsette reglement for yrkesutvalgenes sammensetning og virksomhet.
Yrkesopplæringsnemnda fordeler statlige og eventuelle fylkeskommunale tilskudd til lærebedrifter. Nemnda kan også av fylke eller stat pålegges andre oppgaver i tilknytning til fagopplæringen.
Nemnda gir rapport til Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og departementet om virksomheten og om tiltak av betydning for fagopplæringen.
Departementet gir nærmere regler om nemndas virksomhet, herunder regler om hvilke oppgaver som kan delegeres til sekretariatet.
Oslo kommune har de rettigheter og plikter som i denne lov er tillagt fylkeskommunene, og Oslo skolestyre har de rettigheter og plikter som er tillagt fylkesskolestyret.
Læreforholdet innledes med en prøvetid på seks måneder. I løpet av prøvetiden skal skriftlig lærekontrakt inngås og sendes til yrkesopplæringsnemnda.
2. ledd, 2. punktum skal lyde:
Kontrakten skal fastsette fradrag i læretid etter reglene gitt i medhold av § 18, annet ledd, jf. § 15, og eventuelt godskriving av annen tidligere praksis.
Bedriften skal melde lærlingen til den pliktige skoleundervisning og gi lærlingen nødvendig fri til denne Lærlingens arbeidstid og skoletid skal til sammen ikke overskride lengden av den arbeidstid som gjelder for andre arbeidstakere i faget.
Lærlingen har rett til å få den praktiske og teoretiske opplæring som opplæringsplanen fastsetter. Lærling etter § 3, første ledd, skal innen læretidens slutt ha gjennomgått den fastsatte skoleundervisning.
Før fagprøve kan avlegges skal lærlingen ha bestått de obligatoriske teorifag som er fastsatt for faget, med godkjent resultat. Yrkesopplæringsnemnda kan i særlige tilfelle dispensere fra kravet om bestått eksamen.
Den teoretiske del av fagprøven kan tas før læretiden, etter grunnkurs og videregående kurs, eller i løpet av læretiden etter deltidsundervisning eller sammenhengende kurs i lærlingskolen. Skolen skal gi melding til bedriften om fravær fra lærlingskolen. Det kan også gis annen supplerende skoleundervisning i løpet av læretiden. Etter nærmere avtale mellom lærling og bedrift kan lærlingen gjennomgå andre kurs i skole i løpet av læretiden.
Departementet kan gi bestemmelser om sentral lærlingskole i enkelte fag etter tilråding fra fagets opplæringsråd og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet.
Lærlingskolen er for øvrig en del av den videregående skolen etter lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring. Fagplaner for lærlingskolen blir fastsatt av departementet på grunnlag av opplæringsplaner for de enkelte fag og fagplaner i videregående skole.
Lærlinger har rett til å benytte den pedagogisk-psykologiske rådgivningstjeneste som er etablert i fylket etter nevnte lov.
Lærling som må reise bort for å delta i sammenhengende kurs av varighet inntil 1/2 år, har krav på godtgjøring etter samme satser som gjelder for arbeidsmarkedskurs.
Departementet kan etter tilråding fra opplæringsrådet og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet fastsette at gjennomgått kurs med bestått eksamen eller annen tilsvarende utdanning kan godkjennes som teoretisk del av fagprøven for kandidat som avlegger prøve etter § 20, første ledd.
§ 18.Opplæringsplaner, læretid og prøveforskrifter
Etter forslag fra vedkommende opplæringsråd og etter tilråding fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet fastsetter departementet opplæringsplaner og prøveforskrifter for fagene.
Etter tilråding fra opplæringsrådene fastsetter Rådet for fagopplæring i arbeidslivet læretid for de forskjellige fag innenfor en ramme på 2-5 år og regler for fradrag som kan gis i læretid på grunnlag av gjennomgått skole, kurs eller annen fagopplæring, herunder arbeidsmarkedsopplæring.
Etter tilråding fra opplæringsrådet og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet kan departementet godkjenne at en opplæringsplan bygger på delvis gjennomgått yrkesutdanning i skole eller kurs.
Etter tilråding fra opplæringsråd og uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet kan departementet godkjenne at det gjøres forsøk med opplæring etter midlertidig opplæringsplan.
Fagprøve (svenneprøve) består av en teoretisk og praktisk del. Den teoretiske delen betraktes som avlagt hvis kandidaten har bestått prøve etter gjennomgått teoretisk undervisning som nevnt i § 13.
Hvis lærlingen ikke består fagprøven (svenneprøven), skal læretiden forlenges. Etter seks måneder avlegges ny prøve. Bedriften skal i den forlengede læretid gi den nødvendige tilleggsopplæring. Yrkesopplæringsnemnda kan i særlige tilfelle dispensere fra denne fristen. Består lærlingen heller ikke denne siste prøven, betraktes læretiden som utstått, men lærlingen anses ikke som faglært i faget Bedriften skal da gi lærlingen attest med opplysninger om læretidens varighet og arbeidets art.
Yrkesopplæringsnemnda utsteder fagbrev (svennebrev) på grunnlag av bestått fagprøve (svenneprøve).
Etter uttalelse fra opplæringsrådet i vedkommende fag eller fagområde, kan Rådet for fagopplæring i arbeidslivet godkjenne full fagutdanning fra et annet land som likeverdig med norsk fagutdanning.
Fagprøve (svenneprøve) kan avlegges utenom læreforhold av den som har minst 25 % lengre allsidig praksis i faget enn læretiden. Yrkesopplæringsnemnda avgjør om påberopt praksis kan godkjennes.
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet kan etter tilråding fra opplæringsrådet godkjenne at fagprøve (svenneprøve) avlegges på grunnlag av full fagopplæring i skole.
Bestås ikke prøven, kreves ytterligere minst 6 måneder praksis før ny prøve kan avlegges.
Yrkesopplæringsnemnda kan i helt spesielle tilfelle dispensere fra krav om tilleggspraksis etter første eller tredje ledd.
Nemnda skal ha tre medlemmer med personlige vararepresentanter. To av medlemmene må ha fagutdanning i vedkommende fag og oppnevnes etter innstilling fra fagenes stedlige organisasjoner. Det tredje medlem bør ha praksis fra undervisnings- eller tilsynsvirksomhet.
Lov om endringer i lov av 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet.
Ot.prp.nr.87 (1984–1985), Innst.O.nr.108 (1984–1985) og Besl.O.nr.112 (1984–1985). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 10. og 14. juni 1985. Fremmet av Kirke- og undervisningsdepartementet.
I
I lov av 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Denne lov gjelder planmessig fagopplæring i arbeidslivet.
Loven tar sikte på å utvikle faglig dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn.
Loven gir bestemmelser om lærlingers og bedrifters rettigheter og plikter, om arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonenes medvirkning til utforming og gjennomføring av opplæringen, og om fylkeskommunens og statens forpliktelser for å fremme fagopplæringen.
Loven gir bestemmelser om fag- og svenneprøve og en del bestemmelser om lærlingskolen. Loven gir også en del bestemmelser om opplæring ut over dette nivå.
Lærlingskolen er for øvrig en del av den videregående skolen etter lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring.
§ 2 skal lyde:
Kongen kan, etter felles forslag fra landsomfattende organisasjoner, som er tariffparter på området, og etter uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, bestemme at et arbeidsområde skal føres inn som et fagområde under denne lov.
Departementet kan på samme måte bestemme hvilke fag som kommer inn under vedkommende fagområde.
Kongen kan bestemme at arbeidsområder som ikke har tariffparter kan føres inn under loven etter uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet.
Det kan på tilsvarende måte fattes vedtak om at et fag ikke lenger skal være underlagt denne lov.
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet tar i nødvendig utstrekning initiativ for å få nye fag inn under loven.
§ 4 skal lyde:
Begrepene lærebedrift og bedrift, opplæringskontor og opplæringsring brukes i denne lov slik:
Lærebedrifter skal godkjennes av yrkesopplæringsnemnda, som også kan frata en bedrift rett til å ha lærlinger. Lærebedrift som påtar seg opplæringen av en eller flere lærlinger, må kunne gi en opplæring som tilfredsstiller kravene i opplæringsplanen og ha en faglig utdannet person som forestår opplæringen (faglig leder).
En skole kan bidra til organisering og opplæring innenfor en opplæringsring eller et opplæringskontor, men ikke påta seg arbeidsgiveransvar for lærling.
Departementet kan gi nærmere regler med vilkår for godkjenning av lærebedrifter.
§ 5, 2. ledd skal lyde:
Rådets sammensetning og virksomhet fastsettes i reglement av Kongen. I reglementet kan det også fastsettes regler om delegering av myndighet.
§ 6 skal lyde:
For hvert fag eller fagområde skal det være et opplæringsråd. Etter forslag fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet bestemmer departementet hvilke opplæringsråd som skal opprettes.
Opplæringsrådet skal ha likt antall representanter fra arbeidsgiverne og arbeidstakerne, oppnevnt etter forslag fra fagenes organisasjoner. Opplæringsrådet skal i tillegg ha minst ett medlem med godt kjennskap til skolen.
Opplæringsrådet oppnevnes av Rådet for fagopplæring i arbeidslivet. Funksjonstiden er fire år. Leder og varaleder velges av og blant organisasjonenes representanter for to år.
Opplæringsrådene skal utarbeide forslag til opplæringsplaner som omfatter den praktiske opplæring og hovedmomenter og rammer for den teoretiske opplæring. De skal utarbeide forslag til forskrifter for fagprøve (svenneprøve) i de enkelte fag og oppgaver til prøvens teoretiske del. De kan også utarbeide planer for opplæring ut over fag- og svenneprøve.
Opplæringsrådet skal holde seg orientert om den yrkesmessige og skolemessige utvikling på fagområdene og gi råd om grunnleggende yrkesutdanning, etter- og videreutdanning i faget.
Departementet fastsetter reglement for opplæringsrådene.
§ 7 skal lyde:
I hvert fylke skal det være en yrkesopplæringsnemnd som har det administrative ansvar for gjennomføring av lovens bestemmelser innenfor fylkeskommunen. Oppnevningen foretas av fylkestinget. Fylkestinget kan delegere oppnevningen til fylkesutvalget.
Nemnda skal ha sju (7) medlemmer med personlige varamedlemmer. Ett medlem oppnevnes etter forslag fra fylkets nærings- og sysselsettingsutvalg, to etter forslag fra arbeidstakernes organisasjoner og to etter forslag fra arbeidsgivernes organisasjoner. Ett medlem oppnevnes etter forslag fra fylkesskolestyret. Dessuten skal det oppnevnes en lærlingrepresentant. Nemndas funksjonstid er den samme som fylkestingets. Leder og nestleder oppnevnes for to år om gangen.
Yrkesopplæringsnemnda skal føre tilsyn med gjennomføring av loven. Nemnda har et utviklingsansvar og skal ta initiativ for å fremme fagopplæring i arbeidslivet. Nemnda skal ha sitt eget sekretariat med leder. Sekretariatet skal på vegne av nemnda ha tilsyn med gjennomføring av lovens bestemmelser.
Nemnda skal gi råd og informasjon til fylkeskommunen i saker som gjelder fagopplæringen i arbeidslivet og i den videregående skole. Nemnda skal samarbeide med fylkets skolemyndigheter og med arbeidskraftmyndighetene. Fylkesarbeidssjefen og fylkesskolesjefen har rett til å være til stede i nemndas møter og få sin mening protokollert.
Nemnda skal oppnevne rådgivende yrkesutvalg for det enkelte fag eller fagområde eller nytte prøvenemnda som yrkesutvalg. Departementet kan fastsette reglement for yrkesutvalgenes sammensetning og virksomhet.
Yrkesopplæringsnemnda fordeler statlige og eventuelle fylkeskommunale tilskudd til lærebedrifter. Nemnda kan også av fylke eller stat pålegges andre oppgaver i tilknytning til fagopplæringen.
Nemnda gir rapport til Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og departementet om virksomheten og om tiltak av betydning for fagopplæringen.
Departementet gir nærmere regler om nemndas virksomhet, herunder regler om hvilke oppgaver som kan delegeres til sekretariatet.
Oslo kommune har de rettigheter og plikter som i denne lov er tillagt fylkeskommunene, og Oslo skolestyre har de rettigheter og plikter som er tillagt fylkesskolestyret.
§ 9, 1. l dd, siste punktum skal lyde:
Den som har fylt 60 år, kan kreve seg fritatt.
2. ledd, nytt siste punktum skal lyde:
I tillegg dekkes dokumentert tapt arbeidsfortjeneste etter gjeldende regulativ.
§ 10, 1. ledd skal lyde:
Læreforholdet innledes med en prøvetid på seks måneder. I løpet av prøvetiden skal skriftlig lærekontrakt inngås og sendes til yrkesopplæringsnemnda.
2. ledd, 2. punktum skal lyde:
Kontrakten skal fastsette fradrag i læretid etter reglene gitt i medhold av § 18, annet ledd, jf. § 15, og eventuelt godskriving av annen tidligere praksis.
§ 11, nr. 1, nytt første punktum skal lyde:
Opplæringen i bedriften skal skje etter en fastsatt opplæringsplan.
Nåværende 1. punktum flg. blir annet punktum flg.
§ 11, nr. 2 skal lyde:
§ 11, nr. 3 oppheves
Nåværende nr. 4 blir nytt nr. 3.
Nåværende nr. 5 blir nytt nr. 4.
§ 12, nr. 1 skal lyde:
§ 12, nr. 2 oppheves
Nåværende nr. 3 blir nytt nr. 2.
Nåværende nr. 4 blir nytt nr. 3.
§ 13 skal lyde:
Før fagprøve kan avlegges skal lærlingen ha bestått de obligatoriske teorifag som er fastsatt for faget, med godkjent resultat. Yrkesopplæringsnemnda kan i særlige tilfelle dispensere fra kravet om bestått eksamen.
Den teoretiske del av fagprøven kan tas før læretiden, etter grunnkurs og videregående kurs, eller i løpet av læretiden etter deltidsundervisning eller sammenhengende kurs i lærlingskolen. Skolen skal gi melding til bedriften om fravær fra lærlingskolen. Det kan også gis annen supplerende skoleundervisning i løpet av læretiden. Etter nærmere avtale mellom lærling og bedrift kan lærlingen gjennomgå andre kurs i skole i løpet av læretiden.
Departementet kan gi bestemmelser om sentral lærlingskole i enkelte fag etter tilråding fra fagets opplæringsråd og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet.
Lærlingskolen er for øvrig en del av den videregående skolen etter lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring. Fagplaner for lærlingskolen blir fastsatt av departementet på grunnlag av opplæringsplaner for de enkelte fag og fagplaner i videregående skole.
Lærlinger har rett til å benytte den pedagogisk-psykologiske rådgivningstjeneste som er etablert i fylket etter nevnte lov.
Lærling som må reise bort for å delta i sammenhengende kurs av varighet inntil 1/2 år, har krav på godtgjøring etter samme satser som gjelder for arbeidsmarkedskurs.
Departementet kan etter tilråding fra opplæringsrådet og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet fastsette at gjennomgått kurs med bestått eksamen eller annen tilsvarende utdanning kan godkjennes som teoretisk del av fagprøven for kandidat som avlegger prøve etter § 20, første ledd.
§ 17 overskriften skal lyde:
§ n, nytt i. ledd skal lyde:
Lærlingen er arbeidstaker i bedriften med de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtale.
Nåværende 1. ledd blir nytt 2. ledd.
Nåværende 2. ledd blir nytt 3. ledd.
§ 18 skal lyde:
Etter forslag fra vedkommende opplæringsråd og etter tilråding fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet fastsetter departementet opplæringsplaner og prøveforskrifter for fagene.
Etter tilråding fra opplæringsrådene fastsetter Rådet for fagopplæring i arbeidslivet læretid for de forskjellige fag innenfor en ramme på 2-5 år og regler for fradrag som kan gis i læretid på grunnlag av gjennomgått skole, kurs eller annen fagopplæring, herunder arbeidsmarkedsopplæring.
Etter tilråding fra opplæringsrådet og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet kan departementet godkjenne at en opplæringsplan bygger på delvis gjennomgått yrkesutdanning i skole eller kurs.
Etter tilråding fra opplæringsråd og uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet kan departementet godkjenne at det gjøres forsøk med opplæring etter midlertidig opplæringsplan.
§ 19 skal lyde:
Fagprøve (svenneprøve) består av en teoretisk og praktisk del. Den teoretiske delen betraktes som avlagt hvis kandidaten har bestått prøve etter gjennomgått teoretisk undervisning som nevnt i § 13.
Hvis lærlingen ikke består fagprøven (svenneprøven), skal læretiden forlenges. Etter seks måneder avlegges ny prøve. Bedriften skal i den forlengede læretid gi den nødvendige tilleggsopplæring. Yrkesopplæringsnemnda kan i særlige tilfelle dispensere fra denne fristen. Består lærlingen heller ikke denne siste prøven, betraktes læretiden som utstått, men lærlingen anses ikke som faglært i faget Bedriften skal da gi lærlingen attest med opplysninger om læretidens varighet og arbeidets art.
Yrkesopplæringsnemnda utsteder fagbrev (svennebrev) på grunnlag av bestått fagprøve (svenneprøve).
Etter uttalelse fra opplæringsrådet i vedkommende fag eller fagområde, kan Rådet for fagopplæring i arbeidslivet godkjenne full fagutdanning fra et annet land som likeverdig med norsk fagutdanning.
§ 20 skal lyde:
Fagprøve (svenneprøve) kan avlegges utenom læreforhold av den som har minst 25 % lengre allsidig praksis i faget enn læretiden. Yrkesopplæringsnemnda avgjør om påberopt praksis kan godkjennes.
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet kan etter tilråding fra opplæringsrådet godkjenne at fagprøve (svenneprøve) avlegges på grunnlag av full fagopplæring i skole.
Bestås ikke prøven, kreves ytterligere minst 6 måneder praksis før ny prøve kan avlegges.
Yrkesopplæringsnemnda kan i helt spesielle tilfelle dispensere fra krav om tilleggspraksis etter første eller tredje ledd.
§ 21, 2. og 3. ledd oppheves.
§ 23, 3. ledd skal lyde:
Nemnda skal ha tre medlemmer med personlige vararepresentanter. To av medlemmene må ha fagutdanning i vedkommende fag og oppnevnes etter innstilling fra fagenes stedlige organisasjoner. Det tredje medlem bør ha praksis fra undervisnings- eller tilsynsvirksomhet.
§ 23, 5. ledd skal lyde:
Klagenemnda skal enten omgjøre den avgjørelse prøvenemnda har truffet fra ikke bestått, til bestått, eller forkaste klagen.
§ 24 skal lyde:
Lærebedrifter får tilskudd fra staten etter satser som fastsettes av Stortinget og regler som fastsettes av departementet.
Staten gir tilskudd til fylkeskommunale yrkesopplæringsnemnder. Tilskuddet fastsettes av Stortinget.
II
Loven her trer i kraft straks.