Loven gjelder kjøp av løsøre på kreditt (kredittkjøp), kontokredittavtaler og leie av løsøre som bestemt i § 29. Når ikke annet er bestemt i loven, gjelder den både forbrukerkredittkjøp og andre kredittkjøp.

Når kreditt etter en kontokredittavtale kan nyttes også til annet enn kjøp av løsøre, får bestemmelsene i loven tilsvarende anvendelse så langt de gjelder kontokjøp.

Loven gjelder ikke løsøre som kan registreres i skipsregister, kraftledningsregister eller luftfartøyregister. Særskilt avtale om kjøp på kreditt eller leie av tilbehør til slikt løsøre omfattes likevel av loven.

Ved forbrukerkredittkjøp, forbrukerleie og kjøp med salgspant kan kjøperen eller leietakeren ikke på forhånd fraskrive seg rettigheter som han har i medhold av loven, når ikke annet er bestemt i lov.

Ved forbrukerkredittkjøp kan kjøperen heller ikke på forhånd vedta annet verneting enn de lovbestemte, gi fullmakt til å slutte forlik på sine vegne eller avtale voldgift.

I loven menes med

Før det blir inngått avtale om forbrukerkredittkjøp skal kredittyteren eller selgeren på hans vegne skriftlig opplyse om

Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for kontokjøp, og ellers bare når det gis kreditt for mer enn 30 dager regnet fra utløpet av leveringsmåneden.

Før det blir inngått kontokredittavtale for forbrukerkredittkjøp, skal kredittyteren skriftlig opplyse om

Når det som ledd i næringsvirksomhet opplyses om kredittvilkår i annonse eller annen skriftlig markedsføring som helt eller delvis retter seg til forbrukerkjøper, skal det også opplyses om den effektive rente etter §§ 4 eller 5. Gjelder tilbudet en bestemt vare, skal også kontantprisen og kredittkjøpsprisen opplyses.

For forbrukerkredittkjøp kan Kongen gi forskrifter om at minst 20 pst av varens kontantpris skal betales kontant.

Bestemmelsen i første ledd gjelder når varens kontantpris overstiger 10 pst av grunnbeløpet etter folketrygdloven og kreditten gis for mer enn 30 dager regnet fra utløpet av leveringsmåneden.

Ved forbrukerkredittkjøp kan kjøperen overfor annen kredittyter enn selgeren gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på grunnlag av kjøpet som han kunne gjøre gjeldende mot selgeren. Ved siden av reklamasjon overfor selgeren etter kjøpslovens regler må kredittyteren i tilfelle underrettes så snart det er rimelig høve til det.

Har kjøperen pengekrav som etter første ledd kan gjøres gjeldende mot kredittyteren, er kredittyterens ansvar begrenset til det beløp han har mottatt av kjøperen i anledning av kjøpet

For en fordring i forbindelse med forbrukerkredittkjøp må det ikke utstedes veksel. Det samme gjelder annen skylderklæring som ved overdragelse eller Pantsetting avskjærer eller innskrenker kjøperens rett til å gjøre gjeldende innsigelser på grunnlag av kjøpet overfor den som i god tro har ervervet dokumentet.

Innbetalinger fra kjøperen til dekning av krav i forbindelse med kredittkjøp kan kredittyteren ikke isteden avregne på andre fordringer på kjøperen. Ved kontokjøp avregnes innbetalinger på kontoen mot kontoens saldo til enhver tid.

Har kjøperen ikke gitt uttrykk for eller går det ikke fram av sammenhengen hvilken fordring innbetalingen skal avregnes på, anses innbetalingen for å være foretatt på de tidligst forfalte gjeldspostene.

Kjøperen kan når som helst betale hele gjelden. Kjøperen skal da bare betale kredittkostnadene for den kredittid som utnyttes. Er det avtalt betaling i avdrag, anses den utnyttete kredittid å løpe fram til første ordinære forfallsdag etter betaling. Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvordan kredittkostnaden skal beregnes etter dette ledd.

Kredittyteren kan kreve hele gjelden betalt før avtalt forfall dersom

Slik forhåndsbetaling kan bare kreves når kjøperen har fått skriftlig varsel med to ukers frist til å rette på forholdet.

§ 11 annet ledd om reduksjon av kredittkostnadene ved betaling før tiden gjelder tilsvarende.

Kontohaveren er bare ansvarlig for tap som følge av andres misbruk av kontokort som er utstedt i forbindelse med kontokredittavtale, dersom

For kjøp som foretas etter at kredittyteren har fått underretning om at kontohaveren ikke lenger har kortet, er kontohaveren bare ansvarlig etter første ledd dersom kredittyteren godtgjør at han ikke har eller burde ha kunnet hindre bruken av kontokortet.

Om vilkårene for å avtale salgspant i forbindelse med kredittkjøp, om de nærmere regler om salgspantavtalen og om rettsvernet overfor kreditorer og godtroende omsetningserververe m m gjelder panteloven 8 februar 1980 nr 2 § 3-14 til § 3-22 og lov 2 juni 1978 nr 37 om godtroerverv av løsøre.

Er en ting solgt med salgspant, kan utlegg for kredittyterens krav ikke tas i tingen.

Før utlegg blir tatt i annet gods, kan kjøperen kreve at kredittyteren skal ta tingen tilbake etter reglene i denne lov. Dette gjelder likevel ikke når tingen ikke finnes hos kjøperen, eller når det er fare for at kredittyteren ikke vil få full dekning ved å ta tingen tilbake på grunn av at tingen har vært utsatt for uvanlig verdiminking som skyldes kjøperen eller forhold som kjøperen har risikoen for.

Når salgspant ikke gjelder forbrukerkjøp, kan kredittyteren uten hinder av bestemmelsene i denne paragraf kreve dekning etter tvangsfullbyrdelsesloven 13 august 1915 nr 7 § 215 a.

Er det inngått gyldig avtale om salgspant og kjøperen ikke oppfyller sine plikter, kan kredittyteren kreve tingen utlevert etter reglene i loven her. Kredittyteren kan ikke på annen måte forbeholde seg rett til å ta tingen tilbake.

Reglene om utlevering gjelder tilsvarende for salgspant etter pantelover § 3-14 bokstav b i tilfeller som ikke er å anse som kredittkjøp etter § 3 punkt 1 i denne lov.

Kredittyteren kan bare kreve tingen utlevert dersom

Før tingen kan kreves utlevert etter første ledd, må kjøperen ha fått skriftlig varsel med to ukers frist til å rette på forholdet.

Ved utlevering skal kjøperen godskrives den verdi tingen har, når den blir tatt tilbake. Med tingens verdi forstås den verdi som kan innvinnes ved salg av tingen på hensiktsmessig måte, eventuelt etter en rimelig reparasjon.

Dersom tingens verdi er større enn kredittyterens krav etter § 19, skal kjøperen ved utleveringen ha utbetalt forskjellen.

Kredittyteren kan godskrive seg

(a) den gjenstående del av gjeldsbeløpet (summen av kredittbeløpet og kredittkostnadene) med fradrag beregnet etter § 11 annet ledd,

Dersom tingens verdi er mindre enn kredittyterens krav, kan han kreve forskjellen.

Kredittyteren kan kreve utlevering uten søksmål dersom det foreligger skriftlig avtale om kjøp med salgspant som fyller vilkårene i § 7 og inneholder opplysninger som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til e. Ved forbrukerkredittkjøp må avtalen dessuten inneholde opplysning om effektiv rente som nevnt i § 4 første ledd bokstav f.

Kongen kan gi forskrifter om å tilpasse vilkårene i første ledd for avtaler inngått i et annet nordisk land.

Utleveringen foregår etter reglene i §§ 22 til 27. Tvangsfullbyrdelsesloven gjelder tilsvarende så langt den passer.

Begjæring, om utlevering skal være skriftlig og inneholde en utregning og oppstilling over hva saksøkeren vil godskrive seg etter § 19. Ellers gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 26 og 27 tilsvarende.

Utleveringen foretas av den myndighet som utleggsforretningene hører under (namsmann/namsrett). Forretningens styrer kan tilkalle rettsvitnet dersom han av særlige grunner finner det ønskelig. Skal det etter § 24 annet ledd foretas verdsetting som krever særlige kunnskaper, bør rettsvitne ha slike kunnskaper. Anses «det påkrevd, kan det i slike tilfeller tilkalles to rettsvitner. Ved verdsettingen etter § 24 annet ledd kan hver av partene kreve at det tilkalles rettsvitner.

Styreren fastsetter tid og sted for forretningen og gir begjæringen om utlevering påtegning om det Deretter sørger saksøkeren for at begjæringen forkynnes for den saksøkte med samme varsel som for forliksklager.

Finnes det betenkelig å gi saksøkte varsel, eller kan forkynning ikke foretas i samsvar med domstolloven 13 august 1915 nr 5 §§ 168 til 171, skal forretningen på saksøkerens begjæring berammes uten at den saksøkte er varslet. Forretningen kan i så fall bare fremmes når den saksøkte er til stede. Er den saksøkte ikke til stede, kan styreren beslutte at tingen skal tas i forvaring av ham eller av en tredjemann som han oppnevner. Forretningen utsettes til en bestemt tid, minst 14 dager seinere. Styreren skal varsle den saksøkte om forretningen ved skriftlig melding. Meldingen leveres på stedet til noen som kan ta imot forkynning for den saksøkte etter domstolloven §§ 169 til 171. Kan dette ikke skje, skal meldingen slås opp eller etterlates på stedet. Dersom det er høve til det, skal saksøkeren dessuten forkynne meldingen for den saksøkte i samsvar med domstolloven §§ 168 til 171. Forretningen skal deretter fremmes enten saksøkte møter eller ikke.

Forretningen kan ikke fremmes når saksøkeren uteblir, dersom ikke styreren finner det unødvendig at saksøkeren er til stede. Ellers gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 24 første ledd og annet og tredje punktum tilsvarende.

Dersom begge parter er til stede, mekler forretningens styrer mellom partene med sikte på mulig forlik. Styreren skal gjøre saksøkte eller den som er til stede på saksøktes vegne, kjent med en kjøpers rettigheter etter loven. Møter ikke den saksøkte, skal styreren vareta hans interesser under forretningen.

Blir ikke partene enige om tingens verdi, fastsettes den ved skjønn av forretningens styrer sammen med eventuelle rettsvitner etter § 23 første ledd. Det skal kort gjøres greie for de forhold som har vært lagt til grunn for verdsettingen av tingen ved skjønn.

Gjør den saksøkte innsigelser mot utleveringen, kan den bare foretas dersom styreren finner at innsigelsen er åpenbart grunnløs.

Forretningen kan utsettes i inntil tre måneder fra den dag da begjæringen om utlevering ble satt fram, dersom Styreren finner det sannsynliggjort at kjøperen på grunn av sykdom, arbeidsløshet eller andre særlige forhold er kommet i forbigående betalingsvansker. Når særlige grunner taler for det, kan ytterligere utsetting gis i inntil seks måneder fra begjæringsdagen. Har kredittyteren frivillig gitt kjøperen utsetting før utlevering blir krevd, skal det tas hensyn til dette. Utsetting gis ikke dersom den vil sette kredittyterens sikkerhet i fare eller av andre grunner virker urimelig . Styreren kan sette særlige vilkår for utsettingen. Gir kjøperens forhold i utsettingstiden grunn til det, kan styreren bestemme at utsettingen ikke lenger skal gjelde.

Er det tvist om saksøkeren skal betale noe etter § 18 annet ledd, eller hvor mye han skal betale, kan utlevering foregå uten hinder av bestemmelsen i første ledd dersom saksøkeren deponerer en så stor sum hos styreren som denne fastsetter. Finner styreren saken tilstrekkelig opplyst, kan han deretter uten videre forhandling avgjøre hvem som skal ha det deponerte beløpet. Ellers fastsetter styreren et nytt møte til en bestemt tid minst fjorten dager seinere. Har ikke saksøkte møtt, varsles han slik som bestemt i § 23 tredje ledd. I det nye møtet kan partene nærmere grunngi sine påstander. Styreren avgjør deretter hvem som skal ha det deponerte beløpet. Beløpet skal ikke utbetales før avgjørelsen er blitt endelig. Gjør kjøperen gjeldende at avtaleloven § 36 skal anvendes, kan styreren ikke avgjøre tvisten.

Namsmannens avgjørelser kan påklages til namsretten selv om fullbyrdingen er avsluttet. For namsmannens avgjørelser etter § 24 annet ledd gjelder likevel reglene i § 27 om overskjønn. Skjønn som ikke kan overprøves ved overskjønn fordi de faller under verdigrensen etter § 27 første ledd, kan påklages til namsretten til oppheving på grunn av feil i saksbehandlingen eller rettsbruken.

Klage kan settes fram innen tre måneder fra den dag da avgjørelsen er meddelt vedkommende part, men ikke seinere enn 14 dager etter at fullbyrdingen er avsluttet og parten er meddelt avgjørelsen.

Ellers gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 49 tilsvarende.

Avgjørelse etter § 24 annet ledd kan overprøves ved overskjønn. For fremme av slikt overskjønn gjelder bestemmelsene om verdigrense i tvistemålsloven 13 august 1915 nr 6 §§ 356 første punktum, 358 og 359 tilsvarende så langt de passer,

Begjæring om overskjønn må settes fram innen 14 dager etter at utleveringsforretningens slutning er meddelt vedkommende part. Saksøkeren kan likevel ikke begjære overskjønn dersom han ikke under forretningen har erklært at han vil gjøre det Avgir han slik erklæring, kan styreren bestemme at tingen ikke skal utleveres saksøkeren, men at den skal forvares av styreren eller av en tredjemann som styreren oppnevner. Dette kan styreren også bestemme dersom saksøkte på stedet erklærer at han vil forlange overskjønn. Styreren skal innen forretningens slutning gjøre begge parter oppmerksom på betydningen av å avgi slike erklæringer.

Overskjønnet hører under herreds- og byretten, men kan ikke styres av en dommer som har styrt underskjønnet. Fylkesmannen oppnevner i så fall en annen dommer til å styre overskjønnet

Under skjønnsforretningen tilkalles to rettsvitner. Når en part krever det og styreren finner det påkrevd, kan antallet rettsvitner økes til fire. § 23 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

For øvrig får reglene om overskjønn i lov 1 juni 1917 nr 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker tilsvarende anvendelse, herunder skjønnsloven § 43, om sakskostnader.

Kongen kan gi utfyllende forskrifter om hvordan opplysningsplikten etter §§ 4, 5 og 6 skal oppfylles. I forskriftene kan det bl a gis bestemmelser om bruk og godkjenning av formularer, om beregning av effektiv rente og om samordning med eventuelle regler om fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp etter skattelovgivningen.

Kongen kan gi forskrifter om forbrukerleie som i realiteten tjener til å sikre et avhendingsvederlag, eller som ellers i det vesentlige fyller samme økonomiske funksjon som kredittsalg, selv om det ikke er meningen at leieren skal bli eier eller ha rett til å bli eier. I forskriftene kan det gis bestemmelser om:

Kongen bestemmer hvem som skal føre tilsyn med at bestemmelsene i loven blir overholdt.

Tilsynsmyndigheten kan kreve de opplysninger som trengs for å gjennomføre tilsynet. Myndigheten kan også foreta slik gransking og besiktigelse som den finner påkrevd for å utføre sine gjøremål etter loven.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om tilsynsarbeidet.

Den som forsettlig overtrer eller medvirker til å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 7, 9 eller 29 bokstav c, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder, eventuelt sammen med bøter. På samme måte straffes den som forsettlig unnlater å gi opplysninger som nevnt i §§ 4, 5, 6, 29 bokstav b eller 30 annet ledd, eller gir misvisende opplysninger som der nevnt eller som medvirker til dette.

Den som uaktsomt overtrer eller medvirker til å overtre bestemmelse som nevnt i første ledd straffes med bøter.

Er det straffbare forhold foretatt av noen som har handlet på vegne av selskap, stiftelse eller sammenslutning, kan bøtestraff idømmes foretaket som sådant. Ved straffutmålingen legges det særlig vekt på om overtredelsen er foretatt for å fremme foretakets interesser eller om foretaket må antas å ha hatt fordel av overtredelsen. Dette ledd gjelder ikke der selgeren bare har handlet på vegne av kredittyteren etter § 4.

Loven tar til å gjelde fra den tid Kongen bestemmer.

Loven får ikke anvendelse på avtaler om kredittkjøp, kontokreditt eller leie som er inngått før loven trådte i kraft. Isteden anvendes i tilfelle de tidligere bestemmelser i lov 21 juli 1916 nr 9 om kjøp på avbetaling og i lov 8 mars 1935 om handelsnæring §§ 103 a og 103 b med forskrifter. Bestemmelsene i § 13 får likevel anvendelse også på kontokredittavtaler inngått før loven trådte i kraft, dersom misbruket har funnet sted etter ikrafttredelsen.

Fra den tid loven tar til å gjelde, gjøres følgende endringer i andre lover: