tjeld

Tjelden er 40–45 centimeter. Fjærene er svarte på oversiden og hvite på undersiden av kroppen. Nebbet er langt og rødt, og den har lange, røde bein. Rundt øynene er den også rød.

Den har en kraftig stemme. Lyden er høy og kan høres på lang avstand.

Når den forsvarer reviret sitt, går den mot inntrengeren med senket hode og skriker høyt.

Tjelden holder til langs kysten. Den vasser gjerne på grunt vann og leter etter mat. Det lange og kraftige nebbet er veldig bra for å få hull på skallet til snegler og skjell.

Den løsner sneglene fra underlaget og knuser dem med et slag fra nebbet. Den kan åpne blåskjell ved å presse nebbet inn i sprekken mellom skjellene. Den kan også ta med seg skjell opp i lufta og slippe dem ned mot en stein for å knuse dem.

Nebbet til tjelden slites mye på grunn av dette, derfor vokser nebbet hele livet. Tjelden kan spise rundt 40 prosent av sin egen kroppsvekt hver dag.

Mange tjelder flyr også inn på gressplener og jorder langs kysten for å lete etter mat. Da er det særlig meitemark de spiser.

Etter paring legger hunnen tre egg rett på bakken. De ruges i omtrent fire uker. Ungene kommer ut av egget med dun på kroppen. De forlater reiret bare ett eller to døgn etter at egget har klekket.

I motsetning til de fleste andre vadefugler, mater tjelden sine unger. Foreldrene løper bort til ungene og kaster maten på bakken foran dem. Så står de stille og peker på maten inntil ungene spiser. Ungene kan fly når de er rundt fire uker gamle.

Tjelden er trekkfugl, men den flyr ikke så langt. De fleste trekker sørover og overvintrer langs kysten fra Danmark til Frankrike, og på østkysten av England. Det er også noen som overvintrer i Norge.

Tjelden er blant de trekkfuglene som kommer tidligst tilbake til Norge om våren. De første kan være tilbake allerede i februar–mars. Om høsten flyr de sørover igjen mellom august og oktober.

• fugler
• trekkfugler
• hekke