sufisme

Sufier vil komme nær Gud på en personlig måte. De mener at bønnen i moskeen er viktig, men at man må også ha en indre og mer personlig bønn.

Et mål i sufismen er å komme så nær Gud at man glemmer verden rundt seg og bare føler Guds nærhet. Det høyeste målet er å klare å leve både i den vanlige verden og i Guds nærhet samtidig.

Sufier som får til begge deler, kan kalles Guds venn (wali), eller hellige menn eller kvinner. Mange tror at disse sufiene har spesielle evner, for eksempel at de kan utføre mirakler.

I sufismen er ritualer viktig. Når man utfører spesielle ritualer, er alt fokus på Gud. Andre tanker blir stengt ute. Da kan man komme tett på Gud.

Sufier samles i grupper, ofte kalt veier eller brorskap. Både menn og kvinner kan være sufier. Brorskapene kan samle seg i egne forsamlingshus til en form for bønn som de utfører sammen. Noen grupper gjør dette i stillhet, andre sier bønnene høyt sammen, og noen grupper bruker musikk til bønnene.

Ett av ritualene kalles sama. En viktig del av sama er sufidansen. Da snurrer man rundt og rundt for å komme i en slags transe.

Sufier har også større samlinger som ligner mer folkelige fester. Da samles brorskapet for å utføre bønneritualer på et offentlig sted. Andre personer i området blir også med, og det blir en sosial feiring med musikk, lek og utdeling av søtsaker.

Sufismen har inspirert både islamsk musikk, dans, kunst og kultur fra middelalderen og fram til i dag. Flere kjente forfattere innen islamsk litteratur var sufier.

Sufismen har også vært viktig for hvordan man har tenkt om filosofi og tro i islam.

Sufismen er litt omstridt i dag. Noen mener at troen på hellige menn og kvinner som kan utføre mirakler bare er overtro. Det går for langt bort fra det som står i Koranen. De kritiserer også sufismens tanke om at man kan ha en helt personlig opplevelse av Gud.

• islam