Sodd er en suppe der kjøtt og grønnsaker kokes i kjøttkraft. Det er en norsk tradisjonrett.
Den mest kjente typen sodd kalles trøndersodd. Ganske ofte mener man trøndersodd når man snakker om sodd.
Sodd er en suppe der kjøtt og grønnsaker kokes i kjøttkraft. Det er en norsk tradisjonrett.
Den mest kjente typen sodd kalles trøndersodd. Ganske ofte mener man trøndersodd når man snakker om sodd.
Det finnes mange typer sodd. De fleste inneholder både fårekjøtt og oksekjøtt. Man skjærer kjøttet i små biter og koker det i klar kjøttkraft, sammen med grønnsaker og poteter. Man kan kjøpe ferdig sodd til å varme opp. Det er vanlig å servere flatbrød ved siden av sodden.
Det finnes flere tradisjonelle kjøttsupper som ligner på sodd. Noen steder kalles det bare fersk suppe. Samenes nasjonalrett bidos er en kjøttsuppe med reinsdyrkjøtt. Brennsnut er en kjøttsuppe fra Møre og Romsdal.
I Trøndelag brukes sodd ofte som festmat. Man kan for eksempel få sodd i store selskaper som bryllup, barnedåp og konfirmasjon. Mange trøndere har tatt med seg denne tradisjonen til andre steder i Norge.
Det finnes ulike oppskrifter fra forskjellige deler av Trøndelag. De mest kjente variantene er sodd fra Innherred og Inderøy.
Trøndersodd inneholder fårekjøtt, oksekjøtt og små kjøttboller som er krydret med ingefær og muskat. Grønnsakene er vanligvis gulrøtter og poteter. De ulike ingrediensene kokes hver for seg, før man blander alt sammen helt til slutt. I områder der det er mye elg, bruker man ofte elgkjøtt i sodden.
Ved siden av trøndersodd serverer man ofte en type flatbrød med sukker, som kalles skjenning. Mange drikker ingefærbrus eller øl til sodd.
Mange trøndere liker å krangle om hvilken sodd som er den beste. Men uansett hvor mye de krangler, er de enige om at sodd ikke er en suppe. Sodd er sodd, kan man høre trøndere si.
En av de første norske fortellingene om sodd er fra 1200-tallet. Da skrev Snorre Sturlason om sodd i kongesagaene.
Ordet sodd kommer av det gammelnorske ordet sjoda, som betyr å koke.
Å lage ordentlig sodd til et stort selskap er mye arbeid, og tidligere kunne det ta flere dager. Det fantes egne kokker som var eksperter på sodd, og som reiste fra gård til gård.
Poteter ble ikke vanlig i Norge før på 1700-tallet, så de første oppskriftene på sodd var med andre grønnsaker.
Tidligere var det vanlig å lage sodd med fisk langs kysten av Norge.