Screening er når man undersøker en gruppe tilfeldig utvalgte mennesker for å se etter tidlige tegn på sykdom. Målet er å finne mennesker som enten har sykdommen eller har økt risiko for å få den.
For mange sykdommer er det viktig å starte behandlingen tidlig. Screening kan finne sykdommer tidlig, sånn at man kan begynne å behandle dem så fort som mulig.
I Norge tas det en blodprøve av alle nyfødte babyer. Da undersøker leger om barnet har alvorlige sykdommer som bør behandles raskt.
I Norge kan voksne få screening for tre typer kreft:
Alle kvinner mellom 25 og 69 år kan få ta en prøve av livmorhalsen gratis hvert femte år. En lege tar prøven under en gynekologisk undersøkelse. Prøven blir undersøkt for å se etter livmorhalskreft.
I screening for brystkreft tar man røntgen av puppene. Det kalles mammografi. Kvinner mellom 50 og 69 år får tilbud om dette hvert andre år.
Screening for tarmkreft går ut på at mennesker over 55 år får tilbud om å levere en prøve av bæsjen sin. Forskere kan finne tegn på tarmkreft når de undersøker prøven.
Alle nyfødte babyer blir screenet for flere sykdommer de kan være født med, og som det er viktig å få behandlet raskt. Man gjør det ved å ta blodprøve fra hælen til babyen.
Fordelen med screening er at man kan oppdage sykdom før noen føler seg syke og går til legen. Da er det større sjanse for at personen blir fort frisk. Sykdom og behandling er vondt, både for den som er syk og for de pårørende. Staten betaler for behandlingen og for sykepenger til en som er for syk til å jobbe. Så hvis folk ikke blir syke, eller de blir friske fort, sparer staten også penger.
Men selv om man bruker gode tester, kan de ta feil. Noen ganger sier testen at en frisk person er syk. Det kan gjøre at folk blir redde, og at de får behandling de egentlig ikke trenger. Helsevesenet bruker også tid og penger på å undersøke en frisk person.
Andre ganger sier testen at en syk person er frisk. Da får ikke den syke personen behandling, og kan bli veldig syk. Kanskje føler personen seg ekstra trygg på at hen ikke er syk, og derfor går hen ikke til lege før hen har blitt veldig syk.
Når man undersøker en stor gruppe mennesker, så undersøker man veldig mange som er helt friske før man finner én som er syk. Dette koster mye penger. Når politikere og forskere skal bestemme om de skal sette i gang med screening, ser de på hvor ofte testene vil gi feil svar. De regner også ut hvor mange mennesker som kan unngå å bli syke ved å teste. Hvis screening gir ganske få gale svar, og kan redde mange, kan det være verdt prisen.
