Ringbrynje er en type rustning som er laget av små ringer i metall. Ringene er festet tett sammen for å beskytte kroppen mot kutt og stikk fra våpen.
Ringbrynje ble brukt av soldater og riddere, og var vanlig helt fra antikken og til middelalderen.
Ringbrynjene ble populære fordi de veide mindre og var enklere å bevege seg i enn andre rustninger på den tiden.
Ringbrynje ble også laget som hette for å beskytte hodet mot stikk og slag.
Ringbrynjene kunne ha forskjellige form. Noen hadde form som en t-skjorte med korte ermer, andre hadde lange ermer. Det fantes også ringbrynjer som gikk helt ned til knærne. Ringbrynjer kunne også ha hetter eller hansker som beskyttet hodet og hendene.
Ringbrynje ble brukt av romerske soldater, vikinger og riddere i kamp. Den beskyttet mot for eksempel stikk fra kniv eller sverd.
I løpet av middelalderen ble det også brukt plater i jern som rustning, i tillegg til ringbrynjen. Da ble ringbrynjen særlig brukt på de delene av kroppen som man skulle røre på. Det var for eksempel i lysken og i armhulen.
Etter hvert som folk begynte å bruke gevær og andre kraftige våpen, sluttet de å bruke ringbrynje. I Europa skjedde dette på 1500-tallet. I andre deler av verden var ringbrynjer vanlige helt til 1900-tallet.
Ringbrynjer ble laget av jern eller stål av en smed. En lang tråd av metall ble først surret rundt en stokk. Når tråden var blitt gjort om til en spiral, ble ringene klippet fra hverandre. Hver ring ble klinket. Det er å lage ett hull i hver ring og feste dem sammen med en nagle.
Ringene var ganske små, og det tok veldig lang tid å lage brynjen. Det kunne ta mange uker eller måneder før en ringbrynje var ferdig. Det gjorde at ringbrynjene var dyre og verdifulle. De gikk ofte i arv fra far til sønn. Etter et stort slag kunne folk stjele ringbrynjer fra fanger og døde og selge dem videre.
Teknikken med å lage brynjer blir fortsatt brukt i dag. Man kan for eksempel finne den i dykkerdrakter og i hansker som slaktere bruker når de skjærer kjøtt.
