Regler sier noe om hva man skal gjøre eller hvordan man skal oppføre seg i en bestemt situasjon. Ofte har man plikt til å følge reglene. Andre vil ofte reagere negativt hvis man bryter reglene.

Noen regler gjelder for alle i samfunnet, for eksempel trafikkreglene. Andre regler gjelder bare for en bestemt gruppe mennesker i en bestemt situasjon, for eksempel skoleregler eller reglene i fotball.

Eksempler på regler

Skrevne og uskrevne regler

Regler kan være skrevet ned eller uskrevne.

Lover, forskrifter og spilleregler er eksempler på regler som er skrevet ned. Når de er skrevet ned, er det lettere for folk å vite hvilke regler de må følge. I Norge må nye lover forberedes og skrives ned på en spesiell måte, og godkjennes av Stortinget før de gjelder som lov.

Bordskikk og kleskoder er eksempler på uskrevne regler. Å ikke rape ved bordet er en bordskikk, mens det å kle seg pent på ball er en kleskode. Slike uskrevne regler kalles også sosiale regler eller normer.

Brudd på regler

Hvis man bryter en regel som er skrevet ned, vil man som oftest få en negativ reaksjon. For eksempel kan en person som bryter trafikkreglene, bli straffet med bot. En spiller som bryter en regel i fotball kan få rødt kort og bli utvist.

En person som bryter en uskrevet regel kan bli dårlig likt av andre, miste venner eller bli holdt utenfor.

Regler endrer seg

Reglene i et samfunn vil ofte endre seg over tid når samfunnet forandrer seg. Det gjelder både lovregler og sosiale normer. Tidligere var lov å røyke inne på kafé i Norge. I dag er det både en lov mot røyking, og en uskreven regel som sier at man ikke skal røyke inne.

Regelmessig

Ordet regel brukes også om noe som gjentar seg igjen og igjen, slik at det er mulig å vite på forhånd hva som skal skje. Slike ting kalles regelmessige, eller at noe som regel er på en bestemt måte.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Dag Einar Thorsen
Førsteamanuensis i statsvitenskap, Ph.d. , Universitetet i Sørøst-Norge