Ramadan er den islamske fastemåneden. Da faster muslimer i ca. 30 dager. Å faste i ramadan er en av islams fem søyler, et religiøst ritual og en religiøs plikt for de fleste voksne muslimer. Regelen om å faste står i Koranen.
ramadan
Norske muslimer samlet til måltidet iftar i moskeen første dag i ramadan. De ber før måltidet.
Faste
Under ramadan skal muslimer som er i stand til det verken spise eller drikke mellom daggry og solnedgang. Det er samtidig viktig å gjøre gode gjerninger, vise tålmodighet og unngå krangel.
Man faster for å komme nærmere Gud. Samtidig kan man lære utholdenhet og noe om hvordan mennesker i vansker og nød har det.
Fastedagen begynner ved daggry, en stund før sola står opp, og den brytes rett etter solnedgang. Da spiser man et kveldsmåltid som kalles iftar. Dette er ofte en viktig sosial samling sammen med familie og venner.
Bakgrunn
Ramadan markerer profeten Muhammeds første åpenbaring, i følge Koranen. Den første åpenbaringen skjedde en av de ti siste dagene av ramadan. Derfor regnes disse dagene som en særlig viktig og velsignet del av fastemåneden.
Tradisjoner og ritualer
Fasten under ramadan blir avsluttet med festen id al-fitr. Bildet viser arrangementet «Id for alle» på Rådhusplassen i Oslo.
I mange moskeer blir hele Koranen lest høyt under en kveldsbønn i løpet av ramadan. Mange troende samler seg i moskeene for å lytte og be.
Barn er ikke forpliktet å faste før de kommer i puberteten.
Jenter og kvinner som har menstruasjon, er gravide, nettopp har født eller som ammer, trenger ikke faste. Det samme gjelder de som er syke, gamle eller er på reise.
Nikotin og tyggis er ikke tillatt under ramadan. Man skal heller ikke ha sex.
Fasten i ramadan blir avsluttet med høytiden id al-fitr. Det betyr fastebrytingens fest. Før festen er det mange troende som betaler en religiøs avgift, zakat al-fitr. Denne avgiften skal gå til mat til noen som mangler det.
Det er mange muslimer som faster, men det er forskjellig i ulike deler av verden.
