Punerkrigene var tre kriger mellom Romerriket og bystaten Kartago mellom år 264 fvt. og 146 fvt. Romerriket vant, og ble dermed riket med mest makt i området vest for Middelhavet.
punerkrigene
Kart over Kartago og Romerriket i omtrent år 264 fvt. Områder som var kontrollert av Kartago er vist i grønt, Romerriket i lilla. Hovedstaden i Kartago lå idet som i dag er Tunisia. Byen var veldig nær øya Sicilia, som kartagerne kontrollerte. Den første punerkrigen var en kamp om makten over Sicilia.
Den første punerkrigen
Den første punerkrigen varte fra 264 fvt. til 241 fvt. Romerne startet krigen fordi de følte seg truet av Kartago. Både Romerriket og Kartago hadde land ikke så langt fra øya Sicilia, som ligger på sørspissen av det som i dag er Italia. Mange slag i denne krigen ble kjempet på sjøen.
Romerne vant den første punerkrigen. I fredsavtalen måtte Kartago gi fra seg Sicilia til Romerriket. De måtte også betale en stor erstatning i sølvpenger. Romerne ville ha tilbake pengene det hadde kostet dem å krige.
Kartago mistet også øya Sardinia til Romerriket. Etter krigen prøvde de i stedet å få kontroll over områder som i dag ligger sør i Spania.
Den andre punerkrigen
En kunstner har sett for seg hvordan det så ut da Hannibal og hæren krysset Alpene med soldater, hester og elefanter.
Den andre punerkrigen varte fra 218 fvt. til 201 fvt. Da hadde Kartago fått mye makt i flere områder i Spania. Der tjente de mye penger.
Den andre punerkrigen kalles også Hannibalkrigen fordi hæren fra Kartago ble ledet av en som het Hannibal. Han er kjent for å være uvanlig flink til å lede soldater i krig.
Krigen startet med at Hannibals hær angrep og erobret en by i Spania, som var alliert med Roma. Romerne ville gi Hannibal straff for angrepet, men lederne i Kartago nektet å gi ham fra seg.
Etterpå ledet Hannibal en stor hær over fjellkjeden Alpene mot Romerriket. Det var flest soldater til fots, men også noen som red på hester. De hadde også med seg elefanter. I Alpene var det kaldt og mye snø. Mange soldater og alle elefantene døde på vei over fjellene, blant annet på grunn av kulde. Likevel hadde Hannibal en stor nok hær igjen til å krige mot romerne. Han vant flere store slag, og ødela den romerske hæren i slaget ved Cannae i 216 fvt.
Romerne var redde for at Hannibal kom til å angripe Roma, men det gjorde han ikke. Etter hvert vant romerne flere slag. Det var mens hæren deres ble ledet av en som het Scipio Africanus. I 202 fvt. ledet han hæren som til slutt vant andre punerkrigen. De siste kampene var mot Hannibal og den kartagiske hæren nord i Afrika.
Den tredje punerkrigen
Den tredje punerkrigen varte fra 149 fvt. til 146 fvt. Den startet også fordi Romerriket følte seg truet av Kartago, som hadde skaffet seg mer og mer makt og rikdom.
Romerne erklærte krig mot Kartago i 149 fvt., og ødela byen totalt. Scipio den yngre ledet den romerske hæren, og vant den tredje punerkrigen. Han var i slekt med Scipio Africanus, som hadde vunnet den forrige krigen.
Etter at Kartago var ødelagt, fikk Romerriket kontroll over hele området vest for Middelhavet.
Les mer i Lille norske leksikon
- Romerriket
- Kartago
- Hannibal
