Moser er en gruppe av veldig små planter som ikke har røtter. Moser kan tørke helt ut og gå i dvale. De våkner til liv igjen når de blir våte. De kan leve mange steder der andre planter ikke trives.
Moser bruker energien i sollyset til å lage sukker via fotosyntese. I myrer og på fjellet der det ikke vokser andre planter, er moser de viktigste lagrene for energi.
Moser var blant de første plantene som levde på land i livets historie.
De fleste moser har myke stilker og små blader. Andre arter er mer flate eller nålformede. Moser har ikke røtter som tar opp næring, eller årer som frakter næring rundt i planten. I stedet tar moser opp vann og næring fra hele overflaten.
Moser vokser på våte steder. Moser trenger ikke jord for å vokse, de kan også vokse på stein og trær.
Moser formerer seg ikke med frø, men med sporer. Da kommer det vanligvis små stilker ut fra planten, med en liten kapsel øverst. Sporene kommer ut fra kapselen.
Moser finnes i nesten hele verden. Mange trives der det er skygge, kjølig og vått. Siden de er små og myke, tåler de ikke at det faller store blader ned på dem. Moser vokser derfor bedre i barskog enn i løvskog. Noen vokser i ferskvann.
Moser er viktige i mange økosystemer. Mange steder er moser viktige lagre for vann. De suger til seg vann som en svamp når det regner, og slipper det langsomt ut igjen senere. Slik kan moser være med og hindre flom når det regner mye. Det finnes rundt 12 000 arter av mose i verden, og rundt 1000 arter i Norge.
Moser ble tidligere brukt til å tette husvegger. Da stappet man moser inn mellom treplankene i veggen. De har også blitt brukt til å tette båter eller til å pakke inn ting med. I Japan brukes moser som pynteplanter.
I dag kan forskere bruke moser til å følge med på miljøgifter i naturen. Da måler de hvor mye av ulike giftige stoffer det finnes i moser på forskjellige steder. Noen moser kan brukes til medisin.
