Lim er et klissete stoff som blir brukt til å feste sammen ting.
Lim er flytende eller mykt når man tar det på, og blir fast når det tørker. Når limet tørker, får det styrke til å holde delene sammen. Det varierer hvor lang tid limet bruker på å tørke.
Det finnes mange ulike typer lim. Noen typer sitter fast for alltid, for eksempel superlim. Limet på teip er laget sånn at teipen ganske lett kan tas av igjen.
Eksempler på lim:
Lim kan komme i tuber, på flasker, som stift eller på rull. Noen typer lim kan smøres på rett fra tuben. Andre typer lim tas på med pensel, eller med andre verktøy. Noen ganger må man blande to stoffer sammen for at limet skal virke.
Lim kan binde fast ting på grunn av en spesiell type kjemiske bindinger. Bindingene gjør at limet kan gripe fast i overflaten på ting. På den måten holder lim ting sammen.
Lim kan være laget av ulike stoffer, for eksempel plast eller gummi. De ulike stoffene gir forskjellige egenskaper.
For at limet skal virke best mulig, må det være god kontakt mellom limet og overflatene som skal limes. Derfor bør overflaten ikke være helt glatt, og limet bør være flytende. Da kommer limet i kontakt med så mye som mulig av overflaten. Så må overflatene presses godt sammen.
Når limet tørker, kan det trekke seg sammen. Det gjør at det kan oppstå spenning i materialet.
Lim er en av de eldste teknologiene man vet om. For eksempel laget neandertalere lim av tjære fra bjørk for 200 000 år siden og brukte det til å feste spydspissen til spydet.
Fram til rundt 1940-tallet ble lim laget av stoffer fra dyr og planter. For eksempel ble hud, bein, melk, blod og eggehviter brukt til å lage lim. For å lime papir, kunne man blande mel og vann til mel-klister.
I dag brukes mest plast til lim. Men mange gamle typer lim blir fortsatt brukt, for eksempel brukes gelatin ofte til å lime instrumenter av tre.
