fossiler

Et av de mest kjente fossilene som er funnet er skjelettet av en liten ape som levde for omtrent 47 millioner år siden. Den har fått navnet Ida.

Det som er ekstra spesielt med Ida er at man fant hele skjelettet. Det er nemlig veldig sjelden at forskere finner hele dyr eller planter.

Det er som regel de harde delene av en organisme som blir til fossiler.

Fra dyr er det:

• skjell
• tenner
• skjelett

Fra planter er det:

• pollen
• sporer
• frø

Fossiler blir til ved at noe levende dør, og raskt blir dekket av et lag med for eksempel leire eller sand. Da er det beskyttet mot å råtne eller bli ødelagt.

For at noe skal bli til et fossil, er det også bra hvis det ikke er oksygen der det ligger. I vann er det ofte leire eller sand som beveger seg, og så legger seg på bunnen. Derfor finnes det mange fossiler av organismer som har levd i vann.

Sporfossiler kan være forsteinete fotspor, reir eller bæsj fra dyr. De mest berømte sporfossilene er fotavtrykk fra dinosaurer. Et eksempel er omtrent 150 millioner år gamle fotspor etter en Diplodocus som er funnet i Tyskland.

Når fossiler er avtrykk, er det ikke noe igjen av selve organismen. Noen ganger er det et hulrom i stein hvor det for eksempel har ligget et blad. Andre ganger er hulrommet i for eksempel et sneglehus fylt opp. Det kan sammenlignes med en avstøpning av noe i gips.

Mikrofossiler er så små at man bare kan se dem i mikroskop. De kan være fra 0,005 millimeter til 5 millimeter store. Mikrofossiler er rester etter bitte små planter, sopp, dyr og encellede organismer som kan ha levd på land, i ferskvann eller i havet. Fossiler av pollen regnes også som mikrofossiler.

I Norge har det blitt funnet mange fossiler, særlig rundt Oslofjorden og på Svalbard. Rundt Oslofjorden er det for eksempel funnet trilobitter og koraller, og på Svalbard er det funnet hundrevis av fossiler av fiskeøgler og svaneøgler som levde samtidig med dinosaurene.

• dinosaurer
• fossiler i Norge