Forrett er den første delen av et måltid, når måltidet består av flere retter. For eksempel kan et måltid bestå av forrett, hovedrett og dessert. Dette kalles en treretters middag. Forrett blir mest brukt som del av en middag.
Det finnes mange typer forretter. Forretten pleier å være liten, for det er ikke meningen at man skal bli mett av den.
Det finnes veldig mange forskjellige forretter. De kan være kalde eller varme. Supper og salater er ganske vanlige som forretter.
Noen kalde forretter:
Noen varme forretter:
Noen supper som ofte serveres som forrett:
Små retter som kan spises i én eller få biter kan serveres som forrett. Det kan også kalles fingermat. På bildet er en toast med svart oliven og grønnsaker (bruschetta), et halvt egg med litt gressløk og kjøtt på (deviled egg), og en ostebit, litt pølse og en grønn oliven festet sammen med en pinne.
I Norge er det ikke så vanlig å spise forrett hjemme på en vanlig hverdag. Det er vanligere på restaurant, og når man spiser festmiddag. I andre land kan det være annerledes. Noen steder spiser man forrett til middag hver dag, for eksempel en liten grønnsaksuppe.
På menyen til en restaurant kan man ofte velge mellom flere forretter. Hvis det er en middag med flere enn tre matretter, er det vanlig med flere forretter etter hverandre.
På ekstra fine restauranter får man av og til mini-forretter i tillegg. De kalles for amuse-bouche, som er fransk og betyr 'munnglede'. Slik kan restauranten vise gjestene hvor flinke kokkene er, slik at de gleder seg til resten av måltidet.
I noen land er det vanlig å servere mange små retter samtidig. Da er de ikke forretter, men blir til sammen et helt måltid. På spansk heter dette tapas, og på tyrkisk heter det meze.
I Italia ble det i middelalderen vanlig å servere litt mat ved starten av et måltid, for eksempel ost, oliven og skinke. Dette kalte man for antipasti. Skikken spredte seg til Frankrike på 1700-tallet, der forretter ble kalt entrées og hors d’oevres. Disse navnene blir ofte brukt på menyer fremdeles.
Mange i Europa mente at fransk mat og franske tradisjoner var best, så skikken med forretter spredte seg til andre land. I Norge ble det populært å ha forretter til store middager på 1800-tallet.
