aking – Lille norske leksikon

Aking er en idrett hvor det er om å gjøre å være raskest ned en isete bane på en kjelke. I konkurranser er aking en av tre akesporter, sammen med bob og skeleton. I alle akesportene handler det om å komme raskest ned islagte baner med mange svinger.

I aking ligger akeren på ryggen med beina først. I skeleton ligger man på magen med hodet først på en liten, flat kjelke. Bob er også en form for aking der utøverne sitter i en delvis overbygd kjelke.

Aking med kjelke eller akebrett er også en populær fritidsaktivitet om vinteren.

Utstyr

Det brukes ulike typer kjelker i aking. Farten kan bli veldig høy, og i konkurranser er det målt hastigheter på over 150 kilometer i timen.

I OL og store konkurranser brukes det vanligvis en kjelke som heter rodel. I aking ligger man på ryggen med føttene først på en lav og lett kjelke.

Kjelkene har ikke bremser og veier opp til 40 kilo. For at kjelken skal gli raskt på isen, har den meier av stål under.

Utøvere bruker tettsittende drakter for å minske luftmotstand. De har hjelmer med skjerm for å beskytte hodet og ansiktet. Akerne bruker også piggsko og pigghansker til å skyve fra i starten. De kan også styre kjelkene gjennom svingene med skoene og hanskene. Aking er den eneste av de tre akesportene som man starter sittende på kjelken. I skeleton og bob løper man bak kjelken i starten for å få stor fart.

Bane

I aking brukes baner som er laget av både kunstis og naturis. Kunstisbaner brukes oftest i konkurranser og er 1000–1300 meter lange. Banene har høye sidevegger og bratte og skrå svinger. Norges eneste kunstisbane for aking ligger ved Hunderfossen i Lillehammer.

Naturisbaner er laget i terrenget, vanligvis på veier stengt for trafikk. Banene er 800–1200 meter lange, men har ikke bratte og skrå svinger. Den mest kjente naturisbanen i Norge er Korketrekkeren i Oslo.

Konkurranser

Aking, skeleton og bob er alle med i vinter-OL. I aking konkurrer man enten alene eller med to personer på kjelken (dobbel).

Det er ingen øvre grense for hvor mye en utøver kan veie. Akerne kan bruke blyplater som ekstra vekt hvis de veier under 90 kg (menn) eller 75 kg (kvinner). Etter at akeren har kommet i mål sjekker man vekten på både kjelken og utøveren.

Historie

Kjelker har i mange hundre år vært brukt til å frakte varer og mennesker om vinteren. På slutten av 1800-tallet ble den første konkurransen i aking arrangert. Bob var med fra første vinter-OL i 1924. I 1964 ble aking også en del av OL, både for kvinner og menn.

I Norge er idretten organisert under Norges Ake-, Bob- og Skeletonforbund, som har rundt 1000 medlemmer.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jørn Sundby