Foto fra utstilling. Figurer av mennesker som rir på kameler står på en rekke foran et stort kart med enkle tegninger av veier, bygninger og kameler. På høyre side av kartet er det noen store kinesiske skrifttegn.
Mange som reiste på Silkeveien brukte tamme kameler til å frakte både folk og varer. Bildet er fra en utstilling som handler om Silkeveien. Kartet i bakgrunnen viser veinettet og stoppesteder langs Silkeveien.
Fra en utstilling om Silkeveien i Gansu-provinsen i Kina i 2024
Av /Shutterstock.

Silkeveien var en handelsvei mellom Asia og Europa. En av varene som ble fraktet på denne veien var silke, derfor ble den kalt Silkeveien. Silkeveien var viktig for handelen fra 400-tallet til 700-tallet, og på 1200- og 1300-tallet. Handelen langs Silkeveien betydde mye for spredning av kunnskap og idéer mellom Asia og Europa.

Silkeveien var egentlig ikke én vei, men et nettverk av veier. Den var delt opp i mange deler og ulike ruter. Den startet i Xi’an i Kina i øst og gikk til Middelhavet i vest. Det er omtrent 6500 kilometer.

Oppstart av Silkeveien

Handelen mellom øst og vest startet mens områdene rundt Middelhavet tilhørte Romerriket og Kina ble styrt av Han-dynastiet (ca. år 200 fvt. til 200 evt.). Det ble fraktet varer begge veier langs det som etter hvert ble til Silkeveien.

Disse varene fra Asia var populære i Europa:

Fra Europa fraktet man varer som særlig ble solgt i Kina:

I Kina var det også populært med hester fra det som i dag er Iran. Disse hestene kom til Kina langs Silkeveien.

Reisemåter

Tegning av en rekke med dyr og mennesker. Forrest går noen kameler med noen mennesker bak. Bak der igjen er det noen mennesker som rir på hester. Det er også tegnet inn noen bygninger spredt ut som på et kart, og noen streker ut fra et midtpunkt.

Karavane på Silkeveien, tegning fra rundt 1375.

Av .

Varene ble som oftest fraktet med dyr, for eksempel kameler. Mennesker styrte dyrene og solgte varene. De reiste som oftest i grupper med både mennesker og dyr. Gruppene kalles karavaner.

Silkeveien gikk gjennom ørkener og over fjell. Ofte tok en handelsreise flere måneder. De fleste reiste ikke hele veien mellom Kina og Middelhavet. Ulike grupper møttes et sted på veien og handlet med varer som de tok med tilbake til sitt område.

Reisene kunne være farlige. Noen ganger måtte menneskene slåss mot kriminelle som ville rane karavanen og stjele varer og dyr. I tillegg var de langt unna andre folk hvis de ble skadet eller syke.

Deling av kultur og ideer

Tegning av en bymur med tårn og en port hvor det står noen mennesker i åpningen. Utenfor står noen og en kamel. På vannet rett ved ligger en båt med en kamel, en hest, en elefant og en mann oppi.
Marco Polo reiste på Silkeveien på 1270-tallet. En kunstner har tegnet hvordan det kan ha sett ut da han kom handelsbyen Hormuz ved Persiabukta. Tegningen er fra 1400-tallet.

Silkeveien var ikke bare en vei for handel, men også for utveksling av kultur og teknologi. Religioner som buddhisme, islam og kristendom spredte seg mellom landene. Teknologi, som hvordan man laget silke eller papir, trykking og kompasset ble delt fra Kina til andre steder.

Mellom 700-tallet og 1200-tallet var det ikke like mye handel på Silkeveien, men under Mongolriket startet den opp igjen.

Oppdageren Marco Polo reiste hele Silkeveien fra vest til øst på 1270-tallet. Han skrev om reisen i Marco Polos reiser. Boken gjorde Silkeveien veldig kjent i Europa.

Avslutning

På slutten av 1400-tallet ble Silkeveien brukt mindre. Det ble vanligere å reise over havet med store skip, i stedet for å gå eller ri over land. Da flyttet også handelen mellom øst og vest seg til havene, særlig Indiahavet.

Silkeveien i dag

Foto
Et kart som viser rutene i Silkeveien malt på en vegg i Usbekistan. Langs veien står navn på forskjellige byer og møtesteder langs veien. På kartet ser man også mennesker som bruker forskjellige dyr til å frakte varer, blant annet hest, kamel og elefant. Over kartet står det The Silk Road Project som betyr Silkeveien-prosjektet på norsk.
Kart over Silkeveien på en vegg i Uzbekistan
Av /Shutterstock.

Selv om den ikke brukes på samme måte som før, er deler av Silkeveien tatt vare på. Noen steder og bygninger regnes som veldig spesielle og er beskyttet som verdensarvsteder av FN-organisasjonen UNESCO.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Eivind Heldaas Seland
Professor i historie, Universitetet i Bergen