Christian 4.

Christian var sønn av kong Frederik 2. og dronning Sofie av Mecklenburg-Schwerin.

Allerede som barn ble det bestemt at han skulle bli konge. Christian var bare elleve år gammel da faren døde. Riksrådet styrte for ham til han ble gammel nok til å styre selv. Han tok over som konge da han var 19 år gammel.

Christian 4. hadde grunnlag til å bli en god konge. Han hadde god utdanning, var god i språk og var full av ideer.

Christian 4. satte i gang mange store byggeprosjekter både i Danmark og i Norge. Han var mest opptatt av å bygge i hovedstaten København i Danmark, hvor han bodde. På denne tiden var København hovedstad både i Danmark og Norge, fordi Danmark og Norge var ett land.

Han ønsket også et sterkt forsvar og å gjøre økonomien i riket bedre. Han sørget for penger til en større hær og krigsflåte, utvidet festninger og grunnla flere nye byer.

Christian 4. ønsket å gjøre Danmark-Norge til en stormakt i Norden og rundt Østersjøen. Derfor gikk han inn i flere kriger. Han deltok blant annet i Kalmarkrigen og Torstenssonkrigen mot Sverige. Men krigene gikk dårlig, og han tapte både land og penger.

Under krigene ble bøndene tvunget til å betale mye skatt og stille som soldater. Det gjorde kongen upopulær blant mange.

Christian 4. var egenrådig og ville ikke høre på råd fra adelen og riksrådet. Det førte etter hvert til at de også ble misfornøyde med kongen.

Christian 4. var opptatt av Norge, og han besøkte landet oftere enn noen annen dansk-norsk konge.

Han grunnla to byer: Kristiansand og Kongsberg. Han bygget også opp Oslo etter en stor brann i 1624 og kalte den Christiania, etter seg selv.

Han sørget også for at den norske landsloven fra 1274 ble oversatt til dansk og utgitt som «Christian 4.s Norske Lov» i 1604.

Han satte i gang gruvedrift. Flere gruver ble bygd ut, særlig sølvgruvene på Kongsberg.

Problemet for Norge var at Christian 4. var i mange kriger og krevde mye skatt. Da ble norsk økonomi dårligere. Særlig bøndene fikk høye skatter, og mange måtte delta i krig. Ressurser og inntekter gikk til Danmark, men ikke Norge.

Mot slutten av livet var kongen syk og sliten. Økonomien i riket var dårlig. Han måtte til og med pantsette kronen sin.

Etter hans død ble sønnen Frederik 3. ny konge.

• Danmark-Norge
• konge