Et spyd er et langt våpen med en spiss ende. Det har blitt brukt til jakt og krigføring i titusenvis av år over hele verden.
Noen spyd ble brukt som kastevåpen, mest i tidlig jakt, men også i kamp. Andre var lange og bruktes i krig til å holde fienden på avstand og stikke med.
Ofte hadde soldatene også et skjold til beskyttelse og et ekstra våpen. Dette kunne være et sverd, en øks eller en klubbe. Disse kunne brukes når fienden kom så nærme til at spydet ikke lenger var effektivt.
Historie
Spyd har vært brukt siden steinalderen. De første spydene var enkle trepinner med spiss. Senere brukte man stein-, bein-, bronse- og jernspisser.
Spyd har hatt stor betydning for både jakt og krigføring. De var lette å lage og effektive i kamp. Selv om spyd ikke lenger brukes i krig, finnes de fortsatt i idrett, som spydkast.
I antikken og middelalderen i Europa var spyd viktige våpen for soldater. Etter som skytevåpen ble mer vanlig, ble spyd mindre brukt.
Også i Asia og Afrika var spyd vanlige våpen.
Bruk
Spyd ble brukt av jegere, soldater og krigere over hele verden.
Jegere kunne bruke spyd i jakt og fiske ved å enten kaste dem eller stikke etter store byttedyr og fisk. Det var en fordel at man nå kunne angripe større dyr på avstand. Dette er fordi det da er lettere å angripe og man unngår å havne i nærkamp med et dyr som er mye større og sterkere enn seg selv.
I Antikke hellas hadde gjerne soldatene lange spyd på flere meter, og i kamp sto de på rekke og rad med spydene sine for å stikke og holde andre krigere på avstand. Dette ble kalt for en falanks.
Mange romerske fotsoldater var ofte utstyrt med korte kastespyd som de bruke i kamp. Disse ble kalt for pilum.
Riddere i middelalderen kunne være utstyrt med en type lange spyd de brukte fra hesteryggen. Disse bruktes for å kunne enklere bekjempe andre riddere eller stikke fotsoldater med en voldsom kraft. Denne typen spyd blir kalt for lanse.